Dagens episode er sponset av kokker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en klasse for seg med kokkelaget.

De sauser lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnerens matkast seg selv på kokkeløren dott NO.

O.

Hei og velkommen til takk for maten.

Mitt navn, det er Kristoffer torheim, og jeg jobber for å øke kunnskapen rundt og for Norsk mat.

Det gjør jeg gjennom denne podcasten, og så gjør jeg gjennom å holde en rekke foredrag rundt om i landet.

Jeg vil gjerne be deg om hjelp det 2 ting før vi starter i ukens episode.

Det første er å følge podcasten der du hører podcast, altså på Spotify og Apple podcast eller andre tjenester, og det andre er å gi den en rating.

Det gjør at podcasten kommer på liste og 7 av 10 de finner nye podcaster på sånne lister i disse tjenestene, så det tar 20 sekunder, og det hjelper meg og oss å spre kunnskap og budskapet rundt Norsk mat.

Da er vi klar for ukens episode.

God fornøyelse.

Nei, men så hyggelig lenge vi fikk til dette.

Ja veldig veldig hyggelig å være her med.

Ja, men det helhetlige fokuset ditt som da vi har snakket om så er det sånn ok ganske sånn spesifikt på mat og aldrings brems som vi skal være i dag, så det er spent på hvordan vi sammen kan løfte.

Det opp på en måte å se sammenhengene med andre ting da hvor er det er noen tangeringspunkter?

Absolutt.

Så er det noen som kanskje hadde litt utenfor det jeg bruker å dekke, men jeg synes jo også det henger veldig mye sammen.

For mye av det du snakker om i boken din.

Det er jo om at.

Det er hovedvekt på på mat.

Men også andre ting som vi skal dekke ja, men starter først med å bli litt kjent med deg.

Jeg synes jo alltid det er gøy å spørre om gjestene sine på en måte sett i forhold til mat.

Så hva er ditt forhold til?

Mat.

Det er altså, det er jo veldig det vitenskapelige som styrer meg også II hverdagen at jeg synes det er gøy å stå på kjøkkenet og vite hva denne måten kan gjøre med kroppen min.

Så det er en del av matgleden for meg.

Men jeg sier og så, og så er det jo det med generelt med matglede og det å samles rundt et måltid da at det det er noe av det beste jeg gjør og samles med venner og spise mat.

Det er jo noe som det for de fleste er veldig mye god følelser rundt.

Har vi hatt med oss gjennom hele evolusjonshistorien når vi har sikret fangsten, og vi sitter rundt bålet og skal spises, så er det sånn.

Det er noe trygghet og noe bra forbundet med det.

Det er sånn da OK, nå, nå gikk det bra.

I dag også vi har fått mat, så så jeg tror det er noe som ligger veldig i oss mennesker.

At vi har positive følelser rundt mat og at det henger sammen med det sosiale også.

Er du god legge mat da?

Jeg har noen sånne par signaturretter som jeg synes blir ganske greie, så jeg er sånn midt på treet.

Ja enn Norsk mat da for den.

Nå snakker vi kanskje mat generelt.

Har du noe?

Hva er ditt forhold til Norsk mat og Norsk landbruk?

Jeg har jobbet i økologisk Norge da nei del år ja så så da har jeg jo fått innblikk i landbrukspolitikk og og hvordan bønder i Norge har det og så.

Og når det gjelder helse da og helseeffekter av Norsk mat, så så er det jo sånn at man har hørt om middelhavsdietten.

Ja, det skal liksom være det beste, hevdes det av visse forskere og og og mange som kanskje har et inntrykk av at ja det her eller middelhavsdietten det er.

Det er kanskje det beste, men, men det da har man ikke.

Sett den ene opp på på en måte.

Hva er det egentlig middelhavsdietten handler om, og og jeg tror at det handler like så mye om at du spiser den lokale maten der du er, og at det er lite prosessert, mat, ultraprosessert mat og at du kan få i deg minst like mye bra stoffer på en nordisk diett for å kalle det.

Det er jo også et konsept som finnes.

Den nordic diet sånn at.

Du tror det viktigste blir at man spiser da mat som er.

Inneholder både kjøtt og fisk og grønnsaker, og ja, er og ikke er så altfor prosessert da.

Jeg bruker jo, det er jo en av de tingene jeg prøver å gjøre med poden.

Det er også løfte fram de fantastiske råvarene, for vi har jo høy kvalitet på de ren natur reint vann.

Ja, et veldig bra utgangspunkt.

Ja, men em boka di aldrings brems hvis du på en måte prøve å forklare den med med 2 3 setninger jeg kanskje gitt det 2 3 setninger, men men korte hva?

Hva er det?

Hva er den boken?

Jo den kom som en naturlig følge.

Kan man si av den forrige boka som jeg skrev som handlet om faste 5 dagers nullstilling som gjorde om faste imiterende det altså en annen måte å gjennomføre flerdagers faste på en annen måte enn vannfaste.

At du da spiser noe mens du faster, men skal få faste effekter likevel da.

Og når jeg da jobbet med den boka og holdt kurs i faste imiterende diett, så var det veldig ofte at det dukket opp forskning på hvordan faste kan forlenge livet til forsøksdyr.

Da og da ble jeg bare mer og mer interessert i det jeg var for noe annet er det som kan man faktisk gjøre noe med med aldringen til mennesker og å bremse den og for noe annet er det man kan gjøre enn å faste så så da var det et stort.

E felt da så mye av dykke ned inni og så spurte forlaget om jeg har lyst til å skrive en ny bok og da da da bare skjedde det.

Altså er det et ny ord, for det finnes det.

Det er vel kanskje jeg som har funnet det på det er.

Det tenkt litt på det før vi skulle spille den, men det forklarende og fint så.

Jeg prøvde å finne et ord, altså det jeg egentlig ville tenkte.

Jeg skulle altså langeby han på engelsk.

Ja så det er et Norsk ord for det, selv om det rommer noe litt annet da så så det er litt sånn.

Ja, hva betyr egentlig det?

Er det noe som da bare gamle folk skal drive med så?

Men det er jo da det å på å prøve å gjøre noe med aldringen i nesten helt fra aldringen starter, og det kan man jo si er i det man blir født for så vidt, men det har nok ikke så mye å si eller at det funker så bra så.

Eller at vi skal snakke om aldersgrense, før man har fylt 20.

For eksempel så.

For hva hvis du skulle prøve å definere aldring?

Hva er hva er aldring?

Det er det da som jeg skriver om i det første kapitlene i boka, at det er kanskje noe annet enn det mange kan tenke, eller som man har en vag oppfatning om at det meste blir jo slitt etter hvert og så og så etter hvert.

Så blir det så slitt at man at kroppen funker så dårlig at man bare dør, men det er nok mye mer nyansert enn som så da, og at det er liksom ikke delene dine som blir slitt at det er kneet på en måte altså.

Det er mer hva som at det er cellene dine og oppskriften på hvordan cellene skal fungere, at det er det som blir slitt, ser det ut som at det er der selve aldringen ligger så oppskrift.

På altså grunnen til at du har en hudcelle nå tar øyceller at du har forskjellige celler.

Det er jo ikke genene dine i seg selv.

Det er hvordan genene blir brukt, så er det som ligger oppå genene dine hvordan genene uttrykkes, så altså det som heter epigenomet eller man kan kalle id kortet da til de spesialiserte cellene dine.

Så med tiden da, eller når du blir eldre, så blir denne oppskriften på de ulike cellene dine.

Blir da slitt sånn at et dine øye celler.

De blir ikke 100 % øyeleger.

Kanskje blir på en måte litt hudceller og eller at det bare er litt kaos der da for å si det sånn gjør ikke helt det som som den eller den gjorde når du var 20 år gammel da, men så går det bra en god stund, men så blir det da bare mer og mer feil, og så får du funksjonsnedsettelse.

Etter hvert, og at det er det vi da kjenner igjen som aldring da.

For du du nevnte, men det var noe vi snakket sammen før innspilling eller om det står i boken kan det også være både og, men at evolusjonen har ikke tenkt på aldring stemme det.

Ja evolusjonen har ikke brydd seg om.

Noe som allerede.

Er å gi deg en god alderdom, så det evolusjonen bryr seg om det er at du skal overleve og at du skal formere deg.

Så hvis du har overlevd lenge nok til å formere deg til å til og med få barnebarn, så holder da det er kanskje.

Så det er nok da det er på en måte jobben gjort, kan man si kanskje det er en fordel å bli oldefar og sånn også, men da kan på en måte dine barn bare ta over og så og så sørge for at genene dine blir ført videre gjennom de barna du har produsert da så.

Hmmm.

Og så vet vi da at det er mange ting som da går nede.

Over, altså av stoffer i kroppen.

Mitokondriene fungerer dårligere.

Du får lavere nivå av et molekyl som heter nåd, sånn at den prøver ikke å kompensere for det, altså.

Det er den.

Har ikke noe sånn fordel egentlig av at du skal opprettholde nivåene og funksjonen av kroppen din, så helt til du dør, så det er.

Det er noe med mindsettet der som kanskje kan gjøre at man da blir mer interessert i å gjøre noe med aldring enn fordi at aldring er på en måte.

Naturlig.

Men det er ikke dermed sagt, at det er det som eller at det er.

Det er bare nå skal naturen gå sin gang at den at det må være sånn.

Det kan også være sånn at eller du kan heller tenke det at ja, men det er faktisk egentlig ingen.

Eller kroppen bryr seg ikke om meg på en måte.

Det er bare evolusjonen og overlevelse som har hatt noe å si så.

Synes det høres jo litt sånn, nesten litt kynisk ut, men det er jo sant.

Ja, men nettopp det at at man kan kanskje lulle seg inn i det at ja nei, men ja, det er så naturlig og så og så.

Hmmm, men det kan være at man kan tenke at man bør ta litt mer grep da.

Tenk da for vi skal snakke mer konkret om tenkt sånn hva er det vi vet og hva er hype?

Hvis du kan prøve å forklare forskjeller, sånn som vi snakker jo og om det her for noen uker siden så det med levealder og gode leveår.

Det handler jo også en del med aldring og aldring og sykdom, for det er jo i Norge da våres.

Prøve å sette litt kontekst, så snakker man jo ofte om gjennomsnittsalder, men det betyr ikke noe om en god alderdom.

Du kan jo, du kan jo leve til du nyttig altså de siste 10 årene, så har man det på en måte ganske kjipt.

Ja mange som har det kjipt i flere tiår også og ja.

En forskjell på det da?

Så var det.

Det var litt uvant spørsmål, men men jeg sa sånn ja levealder og gode leveår med tanke på aldring.

Ja, det man ser i hvert fall i studier, er at når det er noe som ja tiltak som forlenger livet, så ser man også at de friske elevene blir flere.

Sånn at når jeg snakker om det, at ja det og det stoffet eller det er det tiltaket for lenger livet, så betyr ikke det at da får du bare enda flere år bare med med med kjipe år.

Nei, men at det da gjør noe med helsa også samtidig da ja og og når du ikke sant det er.

Den viktigste risikofaktoren for kreft.

Det er jo alder.

Ja.

Ja sånn at hvis du gjør noe med det fundamentale for mange sykdommer at du da kan gjøre noe med aldringen, så vil du også kunne få mindre av ulike sykdommer.

Så da går du mere til til rotårsaken da så.

Det er.

Hmmm det er ja det var en sånn som jeg skriver i boka at nordmenn er blant de folkeslagene som lever lengst med dårlig helse.

Så så der det er et stort potensial da hvis man faktisk kan gjøre noe med aldringen at det er mange i Norge som kan få et få bedre.

Et bedre liv i siste halvdel av livet da.

Nei, for det var jo sånn vi møttes første gang på på Stortinget når Marit kolby hadde et innlegg, og det var jo flere andre, blant annet om oh Cathrine fra fra matprat hvor dem snakker jo hvor vi snakket jo nettopp om akkurat dette.

Hva er det som skjer liksom de siste siste årene?

Og hvis det medisinbruk og hvis det er også til livsstilssykdommer som.

Og så vel at vi har en folkehelsekrise.

Ja.

Ja nei, det er jo vi også flere flere eldre i forhold til yngre II Norge også.

Så det er jo den eldrebølgen.

Og hvis de skal være da ekstra syke i tillegg, så så er jo er jo det ikke bare bare altså går det helsebudsjettet opp i det hele tatt.

Etter hvert har vi nok mannen til å ta vare på alle med demens, for eksempel da.

Hvis vi er, hvem snakker om?

Hmmm sånn som er meget da jeg nærmer meg 40 år.

Hva er hva?

Hva burde jeg begynne å tenke på?

Det er jo altså det jeg skrev bok om er det som kommer på toppen av en sunn livsstil, så det vil si at du bør jo ha det basale på plass først, og det vil si søvn, stress, sosiale relasjoner at du holder deg grei nok form og at du får i deg de næringsstoffene som er essensielle og at du har et kosthold som er generelt sunt da og hvis du har noe utslag på blodprøver allerede eller du har noe litt ekstra midjefett nå, har ikke jeg studert det.

Samme.

Kan.

Det hende at det er noe eller kan se helt, helt fint ut, så det er noen få litt oversikt hvor hvor står du egentlig nå når det gjelder alt det du du kan måle og og det du vet om hvordan du lever da og hvordan du føler deg så, så hvis du er du har masse energi.

Du er ganske happy og alle blodprøvene er er fine så.

Så så er du på en måte klar for neste steg, og så se på det da og da er vi inne på det med periodisk livsstil.

Ja, og det å også prøve å stresse kroppen i litt signaler til kroppen din.

Det fysiske miljøet rundt deg om at det er ikke bare å slappe av her.

Nei, nå må du.

Nå må du skjerpe deg i kropp, fordi nå må vi prøve å overleve her.

Og for eksempel da kalde bad badstue, varme, bad det og faste oksygenmangel.

Altså det å være oppe i høyden noen dager i året.

Kanskje også?

At det er ulik.

Det er stress da for kroppen som gjør at den tenker for å si det sånn at nå når man skjerper seg.

Veldig positiv stress de.

Det er nettopp det, og så kan det jo bli for mye av det også sånn at hvis du trener masse og badstue og kaller bad og faster, og så kommer du til et punkt hvor det ikke vil være fordelaktig lenger da.

Så så så men en linken da mellom det også utfordre på denne måten her, og det lever lenger er kanskje ikke supertydelig, men hvis du tar faste som eksempel da, så er det sånn at.

Og hvis du er en hjernecelle en encellet organisme.

Og du ikke får noe særlig mat eller ikke mat i det hele tatt, så gjelder det å overleve lenge nok til at det kommer mat, så den gjærceller da faktisk gjør det er også å investere energi for å beskytte seg selv mot utfordring.

Den kan bli drept av.

Hmmm og da slå på gener som at den lever lengre da og det er en sammenheng mellom det og det beskytter seg og lever lenger også.

Så da lever du lengre og så kommer det mat, og da kan de formere seg igjen, så det er en veldig smart strategi sånn sett og disse samme eller lignende genene har vi mennesker også i oss som også responderer på matmangel og andre ting.

Da og da kan man tenke seg at man kanskje det er en sammenheng med det å leve lenge for mennesker også når man utsetter seg for blant annet faste og andre ting da.

Så hvis vi snakker videre om akkurat dette, hva er det man?

Hva er det man veit vitenskapelig og hva er hype for?

Det kan jo også for meg hvis man går på sosiale medier, så kan man bli påvirka av.

Veldig masse helsefordeler, og dette skal være bra for oss og men men hva er det?

Hva er det man vet og hva er det vi ikke vet?

Ja når det gjelder.

Håndball regna?

Ja ja.

Når det gjelder faste for eksempel, så så er det jo sånn og på mennesker så er det sånn OK, hva ser man på som god nok dokumentasjon, og da har vi ikke disse 5 10 årsstudiene hvor folk har fastet flere ganger hvert år og ser hvor mange som dør i den ene gruppa hver sånne gruppa så de studiene er jo rett og slett ikke gjort så, så det er jo sånn den.

Ordentlig harde dokumentasjonen den.

Vil noen si at man ikke helt har da?

Men så er det jo sånn at faste for eksempel handler om masse annet også.

Føler deg bra på grunn av det altså.

Har du en sykdom?

Vi vet at det gjør noe fundamentalt med kroppen på mange ulike måter som burde, i hvert fall da ha en forebyggende effekt på mange forskjellige ting.

Det øker autofagi gi bedre, mitokondriefunksjon, altså det er.

Det er ganske mange bra ting som skjer i kroppen da.

Og så det leste jeg om på morgenen i dag, altså når det gjelder hype kan nevne 2 ting da det ene er trening rett og slett kanskje litt sånn overraskende, men men også nådd ting som har du hørt om nådd?

Kanskje ikke alle lytterne hørt om?

Nei og nei, det tror jeg ikke hvis vi skal intonere i kortene.

Sønad det er energimolekyler kan man si i kroppen som jeg må jo vært i masse prosesser.

Altså hvis du bare sånn plutselig ikke hadde nådd i kroppen, så vil du ha dødd innen 10 sekunder og da med immunsystemet å gjøre ta vare på.

Dette er epigenomet som vi snakket om, og så faller da nådet litt med med alderen så.

Så da er det sånn at det finnes ulike stoffer som kan øke nådd nivåene i kroppen.

Du kan ta tilskudd av ender eller ende med en for eksempel.

Hmmm og da sa jeg da på morgenen i dag på en stor studie som ser på Haukeland sykehus i Bergen, hvor da eldre over 75 år skal få 2000 mikrogram.

Nei milligram med NR da som som har til hensikt å øke nådd.

Og så de satte i gang med denne studien her.

I hvert fall rekrutterte pasienter.

Jeg var i startet i fjor, og så kom det en studie på mus nå i mai i år, som gjør at jeg kanskje de begynner å lure på om de har gjort noe som de ikke burde gjøre her.

Fordi i denne musestudien her så fikk disse musene da.

Litt bitte litt mindre, nesten like mye som altså av enda r som de bruker i denne studien.

Her og da fikk de økt mengde med plakk i årene.

Så det som er som også du er en del inne på i din podcast.

Det er det med helheten, så her går man da inn med et stoff og tenker at nå skal vi fikse et eller annet.

Men hvordan passer dette her inn i helheten i kroppen så er det relativt store doser, og så ser man det at det er nedbrytningsprodukter av NR som ikke nødvendigvis er så bra.

Og hvis du for mye så kan også føre til at hos eldre så kan det føre til at en del av dette enda er molekylet går da til.

Immunsystemet at nad går til immunsystemet og skaper informasjon.

Og er det noe eldre har litt for mye av, så er det informasjon en sånn kronisk lagre informasjon, så da kan det kanskje bidra til å få mer av noe de ikke trenger.

Og så får man da plakk II årene, så så jeg litt sånn ganske spent på den studien der og og kanskje det da til og med kan ha noen negative effekter så og så har man gjort en del andre studier også på isolert tilskudd av dette stoffet her og.

Det har vært litt sånn blandede resultater, og kanskje det har vært fordi at dosen har vært for høy og og at man ikke da tar vare på helheten her at det er andre ting i dette systemet her som har nådd å gjøre det med nedbrytning og oppbygging.

Og og at det da.

Du får 1 1 1 ubalanse i systemet kan man si og det er også det jeg snakker om i boka at du kan påvirke ulike enzymer som er involvert i denne syklusen her sånn at du får en mer balanse i dette systemet her.

Da og da er det gjort en studie som ligner på det som jeg anbefaler i boken hvor man ser at biologisk alder går ned når man gjør det på den måten.

Men her er det masse detaljer, ulike doser.

Det er ganske sånn tidlig forskningen på dette her, men den sesongen.

Likevel, men, men når du nevner hytta, er det det konkrete stoffet.

Nad er altså det tilsetninger er det generelt.

Når du snakker da tenker jeg det med tilskuddet av det altså.

Du tar et isolert tilskudd som har til hensikt å øke nådd eller nad, pluss at det da altså.

Det er jo på en måte det er forskning.

Det er ordentlig saker, så det er jo litt mye å kalle det hype, men i hvert fall en del oppmerksomhet og håp rundt det som som kanskje ikke vil funke så bra som mange tror.

Da er min hunch på det der.

Det jeg vil jo se for meg uten at det er noe form for.

Nærings faglig bakgrunn er at det er sånn at sånne quickfix.

Det finnes jo ikke.

Nei, det er noe med det man ser det igjen at bare det ser kjempe lovende ut, og så setter man det i gang og så nei, det funket ikke helt likevel, så så det er det jeg prøver å formidle II aldrings brems boka da at.

At inntil vi vet mer, gjør det som på en måte er sunt uansett eller nesten uansett, altså det også få i seg mer av ulike stoffer som kan virke inn på denne nådd syklusen, eller det å prøve å øke nad.

Ta heller bruk stoffer i mat enn å ta masse kosttilskudd i konsentrerte doser og for da disse matvarene er på en måte sunne uansett.

Så nå snakker vi om kosttilskudd også i boka, men så er det noe med, ikke sant?

Hvor at du går litt mer forsiktig fram at dosen ikke er så høye og så videre inntil videre.

Du har lagt opp til sånn 3 profil eller 3 ulykker ved personer du har beskrevet om livsstil og behov og ønsker hvor det er noen som er er veldig sånn du skal lage alt fra bunnen av altså den ser litt mer travel og ja.

Ja da er det julie tonje og lars ja småbarnsmor og en en singel hektisk person og en.

En litt eldre familiefar som og familiefaren da han er bare han gjør skal gjøre alt, så da er det en kombo av.

Periodisk livsstil med masse forskjellige matvarer og og noen kosttilskudd da fordi at det er ikke alle stoffene du kan få i deg gjennom mat, men som likevel selges som kosttilskudd, så så så det er så det er litt sånn man må finne ut.

Hva er det man selv ønsker å bruke penger på?

Hva er det man har tro på også og så det?

Var det som passer livsstil?

Så det er.

Det kan jo kanskje være litt overveldende å lese boka, men men da prøver jeg å oppsummere litt å tenke ja, men OK ikke bry deg om hvis du synes det blir masse sånne tåler å gå inn i, så er det noe med å ok får du utfordret i kroppen din fysisk på noen måter i løpet av en uke, enten det er fast eller det er i spading eller det er trening eller hva det er.

Og har du da et bredt inntak av matvarer som er ekstra rike på såkalte faste imiterende stoffer eller calorie restriction memetrics som det også kan hete.

Sånn at du på en måte pusher kroppen på den måte måten også at du.

På en måte etterlignende, faste, men også da gir et signal til kroppen om at miljøet er litt sånn utfordrende her nå, og kanskje gå rett opp på det med en gang da at hvorfor er plantemat bra for oss og da kan man noen vil da si at ja, men planter med at det er jo planter vil ikke bli spist.

De har jo forsvarsverk mot oss, men det er nettopp derfor vi også skal spise dem fordi at de er et sånt lite gifs gift signal til oss som at ja dette her må vi forsvare oss mot, og så blir kroppen sterkere av det, og så kanskje man da.

Lever lengre av den grunn da.

Det er det som heter fyto.

Fytokjemikalier.

Ja, jeg, jeg hadde ikke hørt om det før jeg leste boka, og jeg synes jo altså det er jo logisk med tanke på at plantene skal bekjempe mot det en ekstern trussel.

Men hva er det som skjer med kroppen og konkret?

Da må vi inn på det.

Med hormese er mange nye ord.

Kanskje er men, men og da er det sånn at.

Kroppen den har ulike avgiftnings mekanismer.

Den kan bli sterkere på en måte generelt at den bare altså de tingene man kan da beskytter seg med, altså.

Og for eksempel hvis du tar da badstue, så kan du få mer av det som heter varmesjokkproteiner.

Ja, og så kan du da gå til sendes signaler om at nå må du bare beskytte genene dine bedre eller epigenomet ditt bedre, så generelt sett bare en beskyttelse av av kroppen at det formidles da.

Hmmm via disse stoffene, men at også er en grense for hvor mye beskyttelse kroppen setter i verk for.

Hvis du da blir utsatt for mange av disse giftstoffene, så kan det hende at noen tenker kroppen.

Det er helt krise og at all energien på en måte går mot det å beskytte seg, men da får du ikke brukt energi på andre ting, så så typisk sånn at du får en at kurven går litt, sånn at du du får en en god effekt sånn i starten, og så blir det litt sånn nøytral effekt altså.

Det øker ikke noe mer, og så får du negativ effekt.

Etter hvert igjen, da det er det som ligger i hormese.

Begrepet at et lite push, noe som er litt gift og så at det ikke blir for mye og også ta pause fra det, så på kroppen henter seg inn igjen på en måte også, og gjort det som den trenger å å gjøre.

Da men når du snakker om fytokjemikalier altså hvor masse er det snakk om det ikke sånn at folk skal være som hører på blir redd for å spise brokkoli antar jeg det er jo ikke noe.

Nei, altså absolutt ikke.

Så nettopp det at gjennom vanlig mat så skal det veldig mye til at det blir for mye.

Det er helt klart.

Men så har man da ikke sant kosttilskudd.

Du får ganske mye hvis du konsentrerer ting inn i en kapsel da.

Så hvis du har brokkolispirer så er det ganske mye virkestoff du får inn i en en kapsel der av det virkestoffet sulforafan så så la oss si du tar 10 sånne kapsler per dag pluss mye annet så så kan det bli for mye og kanskje mindre enn det også.

Men hvis vi fortsetter rundt rundt mat og aldring da, hva er liksom hoved?

Trekkene da til de som aldri ser bra hvis man kan si det er sånn med tanke på mat.

Hmmm og tanker rundt.

Det.

De sto og jeg skriver litt om det i boka at de studiene som er gjort har ikke fokusert på eller malt ting på en så god måte at vi kan trekke så tydelige konklusjoner.

Så men det.

Er vanskelig, også fra et vitenskapelig perspektiv før man.

Vi kan jo ikke sette 2 grupper med.

Mennesker må sitte 10 år, og det er derfor det er så interessant med næringslag også.

Det kan jo diskutere det her i en evighet, ikke sant?

Og så kan du finne en studie som tyder på det og nå, og så er ikke sånn bare kan plukke ut hva som helst det, men men det det gjør at det.

Det er mye rom for tolkning, og så kan man ikke si at den ene tolkningen der er helt håpløs for det er noe i mange hypoteser.

På en måte så så det er jo så de får ikke gjort de der lange studiene der hvor det er noen som får et helt bestemt kosthold i 20 år og så noen andre får et annet kosthold som kanskje til og med.

Man vet ikke helt optimalt.

Det er jo ikke etisk å gjennomføre det heller, så det jeg konkluderer forsiktig med boka er det at et et kosthold med både.

Altså animalske ting og og og plantemat og som er lite liten grad ultra prosessert at det er noe som jeg vil anbefale hvert fall da, og så er ikke de helt harde dataene på på det til stede når det gjelder aldring.

Da når du snakker om ultraprosessert, må jeg bare spørre, hva er det et standpunkt på?

Hvor er du i den debatten med tanke på ultraprosessert og.

Nei for å være litt tydelig, så kan jeg si det at jeg tenker at myndighetene allerede i dag burde ha satt i gang arbeidet med å utarbeide en ordning ordning og et krav til industri.

La merke ultraprosessert mat.

Så og i dag så er det en sånn svær lanset Serie som ble introdusert.

I dag 19.

November.

Ja så med sak i Aftenposten i dag, som beskriver da det som er konklusjonene II.

De rapportene da med uttalelse fra Helsedirektoratet også, så så.

Det er det er ikke noe tvil om at hvordan maten prosesseres, at det har fysiologiske effekter på oss.

Bare ta det med om du spiser bygg kunne bare koke, bygg korn og spiser det, eller om du lager byggbrød av bygg mel, så så vil du få en helt annen blodsukkerstigning, for eksempel i den grad det er så viktig da, men ikke sant.

Så det er bare ett eksempel på at ja, men strukturen på maten har noe å si, så struktur er en ting som hvert fall indirekte går inn i det multiplisert maktbegrepet.

Og så har du tilsetningsstoffer.

Og så har du reklamen innpakning hvor lett tilgjengelig.

Det er mange ting med ultraprosessert mat som som gjør at det kan ha en god del forskjellige effekter på som også da i denne lancet serien at det er det er oppsummerer dette her, og de konkluderer med at det er for mange forskjellige sykdommer, så så er det ganske så god dokumentasjon for at det har.

Har noe å si, så skal vi i hvert fall jeg skulle si om.

Det med.

Ultraprosessert mat ja nei nei.

Kan godt hende vi kommer inn på det igjen.

Hva med en annen debatt som pågår og det?

Jeg tror ikke så vidt jeg husker ikke lest boka di perm til perm da, men så vidt jeg husker så står det ikke noe om det, men men konvensjonelt versus psykologisk.

Hva er dine tanker om deg?

For det er jo og en debatt som foregår i visse visse kretser, og det har jo vært en ja.

Både landbruksmiljøet, men også blant på en måte innfører helsenæringa.

Hva er dine tanker rundt det kommer skilter som.

Kan inneholde mer sprøytemidler og reststoffer da fra fra plantegift.

Jo det.

Gjennom min tid i økologisk Norge, så så har jeg jo har vi jo sett da at stadig flere sprøytemidler som har vært godkjent det har blitt forbudt, så da kan man jo konkludere med minst én av 2 ting, og det er det at ja, men da fungerer reguleringen disse sprøytemidlene man passer på og følger med, og så hvis ser man at nei, det var ikke var visst ikke så bra likevel og så og så fjerner man det.

Men jeg vil heller si det at denne uttestingen av disse sprøytemidlene at den er altfor dårlig.

Hmmm og og at det nettopp at det er såpass mange spredning som har tatt av markedet igjen, peker på at det er gjort en for dårlig jobb da.

Og f og når vi ser på hvordan disse studiene er gjort både for ett og et sprøytemidler, men også for å vurdere samlede effekten av det, så så tenker jeg at det er gjort altfor dårlig.

Og det er ikke helt.

Det er ikke i tråd med for eksempel da det også teste på tarmfloraen, altså.

Det gjøres jo fortsatt ikke.

Og så vet vi da at det veldig viktig for hvordan da?

Eller det kan ha noe å si for hvordan eller spiller påvirker oss da.

Men, så det er ikke noe du har ikke vært borti noen studier sånn ser på det med tanke på det man spiser og tarmflora og konvensjonelt finnes.

Det jo det, men ikke så mye som man vet.

Egentlig ikke, men men så så jeg tenker at grunnen til å bruke eller produsere på en økologisk måte er altså historien viser at oss at det er det tryggeste fordi at den uttestingen ikke på langt nær så bra som den bør være da.

Og og disse beregningene av samvirkning effekter av ulike stoffer altså.

Det gjøres veldig overfladisk da, og det er jo ikke.

Det veldig vanskelig å konkludere med et eller annet.

Jo, men man kunne jo hvert fall hatt da, ikke sant?

Og gjort noen flere studier hvor man da ser på 5 sprøytemidler av gangen eller 10 i doser som ikke er så høye og i forsøksvis så har man jo gjort noe av dette her og så ser man at ja, men det er det er hvertfall en sammenlikning effekt og i noen tilfeller en potensiering effekt også.

Med tanke på når vi snakker om mat.

Det er jo første gang jeg drikker kaffe uten gurkemeie og pepper og vanilje.

Første gang.

Uten ja i alle fall jeg har i hvert fall i 2 uker jeg drukket en kopp om.

Morgenen du har gått all inn i boka.

Ja.

Du nevner jo vel 10 mat varer eller kategorier.

Nei, det er vel matvarer stemmer ikke.

Det sånn 10 på topp liste og så er det 5 kategorier av aldrings bremses stoffer.

Hva husker du de de 10.

I hvert fall sjekke, men altså vi kan jo trekke fram noen som veldig sånn billig og greit å bruke for de fleste vet ikke.

Hm, det er da ikke hvetekli, men hvetekim er da egentlig den beste kilden til stoffet spermien som man da ser kan øke autofagi eller søppeltømming inn i cellen da som har en sentral sammenheng med med det å å å bremse aldring, for eksempel den medisinen som har vist seg å forlenge livet lengst.

Den virker først og fremst gjennom det å.

Øke autofagi eller søppeltømmingen da så har du et stoff i mat som gjør da selv om det ikke er like potent, så så gjør det da det samme som denne medisinen da.

Og så koster jo nesten ingenting.

Det her er ikke funnet for å skrive, og det er noen må innom helsekostbutikk.

Nei, du må ikke det nødvendigvis.

Min lokale meny har det alltid, så det er det, men jeg hører det er mange som og det.

Og etter at denne listen har kommet til Avisa og folk har kjøpt boka for noe, så er det sånn at det hørt flere som eller i hvert fall noen som sa at hun kassadamen da.

Hadde du sagt når du spurte jeg har dere hvetekim altså, hva er det med hvetekim nå for tida?

Nei, det er bare sånn.

Det er så mange som spør om det så da så er det utsolgt overalt, så så det er vel en sånn aldringsmalt bremse effekt eller at det har vært omtale det det siste da som bølge liten bølge der, så det er en matvare og så har du rødløk som da er en veldig god kilde til helseteam, som altså da ser at du har mange forskjellige helseeffekter.

Som da er med på denne nådd syklusen som jeg nevnte da og så få den til å gå litt.

Litt mer sånn bor.

Og så er det jo lever.

Ja.

Også en god kilde til til spendin, sant?

Det er lagt leverpostei og kjøpte jeg for å si en er jakter jo så hadde rådyr lever ja, og så har jeg kjøpt storfelever på butikken ja.

Altså lever bør trekkes fram, og det er mange som kan ha nytte av det, ikke sant?

Du har kobber jern.

Som da er noe som er hvert fall kvinner da kan slite med og så få i seg for lite jern.

Så ja, en liten dose lever hver uke.

Det er ikke så mye som skal til, så får du deg før du sikret deg en flere næringsstoffer som man kan fort få litt lite av det.

Og så er det jo i disse dyrt tider, så er det faktisk en ganske billig råvare å kjøpe.

Ja, det er jo litt vanskelig å få tak i.

Du må jo innom en sånn et supermarked eller en slakter.

Ja det er jo de større butikkene.

Jeg har jo gjerne noe noe frossen lever ja.

Og derfor det kan jo faktisk være at det de har frosten.

Det er faktisk det.

Og så har jeg drevet og spist sånne brokkolispirer.

Ja ja ja ja som er rikt på sult fra faen da som kanskje først og fremst virker hør metrisk at det bare er da en sånn litt sånn gift for kroppen, og så skjerper kroppen.

Har du noen sånne matvarer du alltid kjøper?

Jeg har ganske mye kapers hjemme er sjelden jeg ikke har det jeg med, som også er rikt på kalsium team og rutin, så vet ikke jeg alltid alltid med pepper persille gurkemeie.

Gurkemeie det var faktisk.

Det er faktisk ganske det det går i kaffen.

For det er noe med hvis du det er ikke alle den der som vi synes at det smaker bra til, og det er noe med dosen og også eller hvor mye man hopper så, men det funker for.

Deg, du fikk litt sånn julestemning, egentlig ikke?

Jul.

Jul er kaffe på en rabatt der?

Ja.

Ok men faste du har jeg vet du har vært innom og snakket i flere podder om faste, men tror jo det kanskje ikke alle som ja mine lyttere som som kjenner til det kan ikke du altså paste kan du gjøre en sånn kort intro, så kan vi snakke litt mer om med tanke på aldrings brems.

Ja, det er litt merke til siste året, eller ja er at det er en del som snakker om faste som da lang nattfaste og det er det sier jeg ikke at det er feil.

Samme natt.

Faste at du har et lite spisevindu, men det tenker jeg på som tidsbegrenset spising, at det for å skille fra da flerdagers faster og at det er når jeg snakker om faste, så tenker jeg først og fremst på paradise faster, så både lang nattfaste eller tidsbegrenset spising spiller på mange av de samme mekanismene, men så er det noen forskjeller også.

Så og så er det jo det med døgnrytme.

Sånn at hvis du har et kort spisevindu, så blir det naturlig for mange å ikke spise rett før man legger seg.

Ja, fordi at ja man.

Det er veldig greit å å å å forkorte spisevindu i begge ender.

På en måte at du kanskje ikke spiser frokost, men at du da spiser kanskje 3 4 timer før du legger da til kan ha noe med saken å gjøre også da ikke bare hvor lenge du går uten mat.

Så da skjer disse tingene altså på natta, så så er det et annet program som skal kjøres.

Da er det ikke fordøying av mat, da er det mer at man rydder opp II kroppen og man vet at det er veldig mange gener som blir påvirket av mat.

Så hvis du spiser på helt feil tidspunkt så er det så mye som 70 % av de genene som lar seg påvirke som ikke er ganske stabile i kroppen din.

Så får du trenger en del stabile gener også sånn at ja det øyet ikke glemmer å være et øye for eksempel så så så da er det veldig mange gener som uttrykkes på en annen måte, og da kan man.

Tenke seg at det ikke er helt er så bra da og og når da forsøksdyr spiser på helt feil tidspunkt, altså rett før de legger seg sover, så så lever de faktisk klart kortere.

Det er jo det merker jeg og de gangene jeg spiser sein middag eller ja av ulike grunner å spise seint.

Jeg sover jo masse dårligere.

Ja ja.

Det er mange som som opplever det, kanskje ikke når du er 20 år gammel, men så blir det.

Er det noe med alderen så bare fungerer ting litt dårligere og så får bli konsekvensen enda større.

Da.

Hmmm.

Men for jeg føler jo jeg tar på en måte minne helse med veldig matreise hatt selvfølgelig at før for 3 4 år siden så snakket veldig mange om faste og det det det blir liksom mer kanskje mer vanlig, men nå opplever kanskje at det er ikke alle fortsatt som vet om det.

Hva du stemmer det eller er det jeg som?

Jeg vet ikke noe, kanskje at jeg beveger meg et spesielt miljø stort sett, men, men det er ikke mange jeg møter som ikke har noe som helst forhold til faste at de vet jeg bør ikke spises så seint, eller det kan jo være bra med pause fra mat.

De fleste tenker det.

Jeg har inntrykk av at det er ikke alle som gjør noe med det.

Så, men det er jo nettopp det som kanskje særlig med Marit kolby da og alt som hun har satt på kartet på en måte og og kanskje litt meg også med boka etter hvert, og at at det er noe med pauser fra med at det er noe så bra som skjer når vi ikke spiser også.

Og det er noe som da liksom ikke vært på radaren.

Det har ikke.

Det er ikke noe man har forholdt seg til egentlig i ernæringsforskningen.

Sånn fra næringen ernæringsforskningen startet og og fram til nå for da på en måte handlet om andre ting det handlet om ok, hvordan fungerer det så vitaminene, mineralene folk må få i seg nok mat.

Det var mye underernæring for og og og og så hadde man mer enn tradisjonell måte å spise på.

Det var kanskje bare 3 måltider per dag.

Det var ikke så stor grunn til å fokusere på faste kan man si, men nå som vi spiser på en annen måte og det er kiosk kiosker overalt, og det er.

De mer tilgjengelighet og det er en ma mat, altså en matkultur og et matmiljø som gjør at det er lettere å spise hele tiden da og et og et liv vi lever hvor det er sånn du stresser rundt, og så har du ikke planlagt mat, og så blir du sulten og så bare stopper et eller annet tid.

Så det er mye mer grunn til at dette her påvirker oss mer.

Det at når vi at vi naturlig fastet mer for og så så så det er jo, men det er interessant også at det liksom det er sånn.

At man har nesten ikke vært innom i det hele tatt at det er noe positivt som skjer når vi ikke spiser, og da har du da.

Også det med den børste bilen i tarmen at det er ting som skal ut av tynntarmen det er en ting, og det får du gjort i mindre grad da og nesten i det hele tatt.

Hvis du da stadig kommer mat inni i tarmen da.

Nå har jo de fleste spiser jo eller så spiser i løpet av natta så du du har jo den gode pausen der, men det ser ut til at du trenger mere enn enn det da.

Så.

Det er veldig fascinerende hvordan man har havnet der, for det er jo som du sier at det man skal ikke så mange generasjoner tilbake hvor det ikke var vanlig.

Det husker jeg faktisk.

Det var spilt inn i episode vet.

Jo, du har jo sånn faste retries på oppaker og stjerne vil vel Kjersti sa jo at det er ikke sånn at deres forfedre gikk ut med liksom inn en litt sånn energibar på innerlomma når han skulle sanke sauer eller utsette dyrene.

Det er det man man gikk jo bare og spiste frokost, og så venter man til lunsjen, nemlig det er det matmiljøet som du snakker om.

Det er jo utrolig krevende for oss å være.

Ja ja ja nei og og så er det sånn.

Hvis vi genene våre er jo har jo blitt til det.

De er gjennom millioner av år med evolusjon og og det som var vanlig og som genene våre kan si er tilpasset fortsatt i stor grad.

Det er jo det at det ikke var stabil mattilgang hele tiden, og hvis man ser på hvordan urbefolkningen som har levd på gamle måten helt fram til i dag og hvordan de spiser, så er jo måltidsmønster.

Et helt annet sånn at.

Da har kroppen vært vant til at, men det er pauser fra mat og at det også da det har kroppen lært seg å utnytte det til noe fordelaktig også ser ut som da sånn at når vi ikke får disse pausene, så så kan det gå litt gærent da.

Det er jo testet også faste.

Jeg har holdt på med faste ganske lenge, men etter å lese boka så tenkte ok, nå skal jeg prøve å gå inn i det.

Hvis vi kan prøve å hvis du kan hjelpe oss å forstå forskjellen på.

Du nevner jo altså tidsbestemt spisevindu.

Tidsbegrenset spising eller redusert spisevindu?

Så det har jo på en måte gjort hele tiden.

Har spiser veldig frokost.

Det er jo den ene, og de andre er jo lengre fasting.

Så kan man går flere dager uten, så det er lenge.

Så gikk det over 2 dager da, så fikk jeg litt knekken.

Hva hadde du bestemt deg på forhånd?

Hvor lenge du skulle?

Jeg hadde egentlig 3 ja OK, men det er begynt å bli litt sånn blurry og det.

Det var litt vanskelig, og da drakk jeg faktisk av en kraft.

Et par ganger bare for å liksom få inn det viktigste.

Men hva er liksom den største forskjellen om de 2 måtene å faste på?

For du nevner jo også om det i boken at så vidt jeg husker det må liksom gå 3 dager.

Det er da en del av de største helsefordelene kommer.

Så jeg kan i hvert fall 2 ting, og det er først er det at det er noen klinikker rundt om i Europa som driver med 3 ukers faste hvor du da har litt kraft eller altså 2 300 kcal per dag i 2 3 uker da på det lengste.

Og de gjør jo det de holdt på i over 100 år og har masse data på hvordan det går med de som gjennomfører på den måten her og og de hevder at det er en grunn til å gjøre det såpass lenge, men det har ikke vært gjort noe sammenlignende studier som kan si det at hvis du faster i løpet av et år så faster du 3 uker sammenhengende, eller du faster 5 ganger, hvor mye blir det 5 x 4 dager?

At da at det da får du de samme effektene, altså det det vet vi ikke helt, men men de er i hvert fall det sånn at.

Det å virkelig grave litt dypere da altså.

Det skjer ting med immunsystemet.

Altså hvis du har en dette er jo primært for de som ikke er friske da som skal faste de 3 ukene på sånn klinikk.

At du da at det er autoimmune sykdommer med handler om at det er ting som har med immunsystemet å gjøre, og at det da får du på en måte en reset.

Da kan man si immunsystem at unødvendig informasjon at det slås av, og så kan du få mere, eller at det blir en riktig immunrespons da kanskje kan være en av mekanismene som kan se for seg.

Men det det vet man ikke helt så.

Og så var det en studien du nevnte var jo som også jeg beskriver i boken at det var en Norsk studie som kom da det var vel det var vel tidligere i år?

At den kom hvor man da hadde sett på litt flere parametre enn vanlig, for man vet at når man faster så kan man få økning i et ketonlegemer.

Insulinet faller blodsukkeret faller så det har man visst lenge.

Så det man så på denne studien her var, hva skjer med proteinene dine i blod?

På hvilke typer proteiner er det som finnes der?

Og da var det 3000 ulike proteiner, tror jeg de der screene som da man tidligere har funnet ut dette her er noen av de viktigste proteinene og se på når dere handler om sykdom eller hvordan kroppen generelt fungerer da og og da så man da at det tok noen dager før disse forskjellene til endringene i proteinene da kom, og det var jo endring.

Statistisk signifikante forskjeller i en tredel av proteinene 1000 proteiner da som som ble endret på og men det skjedde først.

Etter 3 dager ja, ja, det var da det først og fremst kom.

Det var jo litt endring, litt økning for det, men men det var da det ble tydelige forskjeller, og så gikk det litt ned i en sånn de neste dagene.

For da holdt de på i 7 dager med vannfaste riktignok.

Men at de fleste tingene holdt seg da relativt høyt eller redusert da det ble en en reduksjon protein, noen proteiner, og da var det proteiner som da diskuterte var det med revmatisme proteiner som har noe relevans for revmatisme, som da ble beveget seg en fordelaktig retning.

Da var en av de tingene de trakk fram, så så så alle disse proteinene som da svømmer rundt i blodet det.

Det sier jo noe tydelig om at nå er kroppen inne i en annen.

Modus så så men igjen, hva betyr dette her på sikt?

Det vet vi ikke så mye om.

Det nei, men så er det og hvor du har nevnt det tidligere, liksom hvordan er det man føler seg underveis og det må jeg si når de 2 dagene er fastet.

Det er altså mye mer fokusert.

Du får jo aldri den dippen II 20.

land, så jeg tror kanskje ikke har vært så produktiv jobbmessig seg.

Men det ble mye tanker om mat da som gjorde at du da.

Ja både ja og nei.

Du hadde på en måte bestemt meg.

Jeg var så tydelig fram til liksom.

Nå begynner å nærme meg 40 timer da, og begynte det å liksom, da merker jeg at.

Ja, det ble litt sånn tunge.

Jeg ble litt sånn blurry og.

Ja så den kognitive effekten forsvant litt egentlig da først bra bedre og så dårligere.

Ja nei det det.

Det skjer jo en del med med hjernen når man faster også da det når det gjelder smerte at du får mer kan få litt mer endorfiner så sånn at du noen som kan føle seg litt sånn euforisk da under den faste, så det er veldig forskjellig.

Noen føler seg bedre og noen føler seg at de man blir slapp av at det bare blir dårligere på en måte under hele fasten, så noen som får det litt tøft og så så kommer de over en kneik og så blir det plutselig mye bedre på dag 4 for eksempel.

Ja, men er det noen liksom med tanke på at det blir farlig og ikke?

Det er jo du nevner.

Jo vannfaste, da drikker man jo, men er det.

Er det noe man ikke skal gjøre det?

Det er jo da hvis du gjennomfører vannfaste på egenhånd, så er det litt mer å tenke på.

Da bør du nok snakke med helsepersonell, i hvert fall hvis du fortsetter en god.

Altså hvis du har da 2 dager uten mat, altså det.

Det går jo helt fint, men når det begynner å bli 4 5 dager og enda lengre så så så for de aller aller fleste så går det fint uansett.

Men du har noe som heter reading syndrom, så hvis du starter kanskje du har ikke spist så bra helsa det er ikke helt topp.

Og så går du rett på en lang vannfaste og uten å få noen oppfølging og så etter fasten så kaster det over mat, så så kan du dø av det, men.

Kan altså det er veldig liten sjanse.

Det er mer sånn at man ser da noen som har vært i fangeleir II lang tid totalt damage, tatt dårlig mat, den måten de de fikk og så spiser mye mye karbohydrater særlig så så så er det flere som har dødd av det.

Ja, men det er jo ekstremt tilfelle.

Da så det er litt sånn.

Det er sånn.

Det er nesten ikke trenger å nevne på en måte at det kan gå gærent for at de i praksis for en gjennomsnittsperson så så så går det ikke galt men men det går det hvertfall ikke galt.

Kan man si da når man gjennomfører faste imiterende diett fordi da?

Er det cirka 1/3 av det du vanligvis spiser, litt avhengig av kroppsstørrelse da, men som du spiser i løpet av fasten, og da blir det ikke den store overgangen uansett da?

Nei, i hvert fall.

Hvis du er har spist deg mett og som på på forhånd og er i er i ganske godt hold.

Jeg har noen venner, så jeg prøvde den faste imiterende dietten følte liksom oppskrifter som den første boka di, men jeg har ikke gjort det enda, men jeg ser for meg det er det er så.

For meg blir enda mer sulten av det for å spise man litt, men det er.

Nettopp det, og for noen så er det jo sånn du får, ikke sant?

Hvorfor heter det appetizer, ikke sant?

Man får.

Det blir litt mer sulten av det.

Ja, men det kan nok også være sånn at du blir litt mer sulten der og da, og så går det en halvtime og så så så har du egentlig bedre enn det du ville hatt på hatt på vannfaste for noen, men det er absolutt sånn at for noen så er det sånn at det er best å bare ikke spise noe i det hele tatt.

Det er bare det som føles best, men.

Da, da spørs det hva som faktisk er best sånn hva var?

Hva får du mest ut av helsemessig og at nettopp noe av sultfølelsen, altså noe av effekten, kan være formidlet via sultfølelsen også sånn at hvis du bare har det helt fint.

Det er ikke sulten nesten i det hele tatt, så går du kanskje glipp av noen effekter også ser det ut som da så igjen det at kroppen når den oppfatter at det er litt krise, det er da den skjerper seg hvis du går rundt og har det superbra og er ikke sulten, så så blir det litt mindre krise og kanskje mindre effekt.

Da.

Synes du det var vanskelig å tolke?

Hva er ordentlig, sultfølelse og hva er vaner som skal hvis man spiser kan hver dag klokka 12.00, så så da følte jeg ok, nå var det et eller annet som skjer med kroppen.

Som nå skal jeg ha mat, og så jeg ekte sulten eller jeg er det.

Varmt det som også er hvis man snakker om at ja, men hva er det faste skal gjøre for deg?

Og hvor er de kliniske studiene på sånn og sånn sykdom så er det sånn.

Det er jo så mange forskjellige aspekter ved faste som gjør at det kan være bra for deg.

Nettopp det med forholdet ditt til mat.

Er du sulten nå er du tørst nå spiser du av vane spiser på grunn av følelser at du blir mer klar over det når du har en litt lengre faste, og hvordan velger du å løse?

Det du tror skal løses best med mat.

Kanskje det er noe annet som skal til for å løse det?

Kanskje det er din innstilling til ting?

Kanskje du var trøtt at du skulle gå og legge deg?

Jeg var i en hektisk hverdag, så og hvor ting går i hverandre og du drikker litt her og spiser litt der og så så blir det veldig.

Og så er det noe kjipt som skjer, og så så blir det vanskelig å skille på hva som er hva og så.

Og hvis da du egentlig trenger å drikke når du egentlig da eller tror du er sulten for eksempel.

Eller du trenger og så løse et problem eller du bare sitte med med ting og så spiser du istedenfor, så så får du ikke helt løst de problemene du trenger å løse.

Og så kan også bli litt sånn kaos i maskineriet til kroppen også da den får noe som egentlig ikke trenger.

Hva gjør det med med kroppen da?

Hva er det du hva du gjør med tanke på faste?

Jeg tenkte kanskje at jeg skulle starte med en sånn fast mandags fast at jeg ikke spiser noe i det hele tatt på på mandager.

Jeg hadde en på onsdag ble det da nå forrige uke ikke spist noe i det hele tatt.

S men det er å spise stort sett 2 mål i det per dag.

Ja at det er veldig sjelden spiser noe til, men det skjer egentlig aldri nei.

Og at det blir gjerne klokken 10.00 eller bortimot 12 før jeg spiser første måltid, og så er det middag sånn mellom 4 og 6.

Og det er de 2 måltidene du holder til.

Men, det betyr ikke at jeg gjør det hver eneste dag.

Noen ganger er det sånn kanskje trent litt mer eller det bare.

Hva er det som skjer nå nå?

Bare trenger jeg masse mat.

Det går ganske i perioder så, og hvis det er mye som skjer da og jeg bare tenker at nå.

Når forstyrrer det fokuset mitt er at jeg er sulten.

Det er ikke det jeg trenger nå, så tar jeg et mellommåltid for å si det sånn eller tar 2 middager på en måte.

Men men en lengre fast å gjøre det.

Det er i løpet av et år.

Ja da blir det stort sett bare når jeg er på guthries på pakker som arrangerer det selv, og det er da 2 ganger i året da så da da faster jeg hver gang når jeg er der ikke nødvendigvis fulle 5 dager.

Det kommer litt an på hvordan jeg føler meg og så skal jeg jo jobbe mens jeg er der også, og så har jeg sånn avslutningsforedrag siste dag, så da har jeg jo da kan jeg røpe det at jeg har da spist litt mere til den frokosten på den siste Dagen da.

Ja, det har jeg gjort.

Jeg tenkte jo, sånn jeg snakket med Kristian og teknikeren vårt hva kanskje jeg skulle ha fast at 3 dager liksom før jeg kom hit med deg enn at jeg er sånn?

Nei, det, det tar jeg faktisk ikke sjansen på for at man må være litt skip.

Ja, men det kan også bli når du faktisk er midt oppi det, så blir det litt mer levende enda mer levende podcast.

Og kanskje ja, kanskje.

Hvordan går det?

Skal vi ta en liten pause hvor det er fint?

Hun godt ta en bitte liten pause.

Ja hvem pause.

Da har vi fått strekt oss litt, inge yes yes, en ting vi er ikke bare glemte riktig, men vi er ikke snakk om det å trening og aldring.

Hvor viktig er det?

Kan vi snakke litt rundt det?

Ja, vi var inne på hva som er hypet når det gjelder det å bremse aldring og da det blir jo tabloid og si da, men da tror jeg det er litt sånn inntrykk.

Jeg har at altså det inntrykket folk har av hvor viktig trening er for å bremse aldring, at det er ikke fullt så stort som de tror da.

Og at trening er viktig for helsa.

Det man skal ha bevegelse.

Man skal ha en funksjonell kropp hvis du da har liten muskelmasse og dårlig balanse og så videre.

Og så er du 78 år gammel, og så kan jeg lettere å Brekke lårhalsen for eksempel.

Og så så er ikke det bra.

Da går det fort nedover bakke med deg, så det er mye som er bra med trening som har med aldring å gjøre, men og hva man vet også det at hvis du jo høyere vo 2 maks du har altså maksimalt oksygenopptak jo lengre.

Lever du du gjør det, men det betyr ikke da at det også trener.

Og hvis du lever bra på alle mulige andre måter.

Og så skal du trene noe mer enn det som gjør at du har en grei muskelmasse og at du kan og er litt sånn rimelig god form at det har nok lite med aldring å gjøre selve sånn.

Så det er det med bremser det selve aldringen det du gjør eller sånn at treningen bare gjør at du er i god form og at du føler deg bra.

Altså, det er jo selvfølgelig en en bra greie, men når vi snakker om det å bremse selve aldringen, så ser det ikke ut til at det har så mye å si da.

Det er så trener ganske mye eller prøve å få ved automatene til å bli så bra som mulig.

Før har man sett da i rotter at når man trener disse rottene og så har en gruppe som ikke blir trent og de røttene er sånn rimelig friske utgangspunktet.

Så lever ikke lenger eller ihvertfall minimalt lenge.

Da kanskje en jeg husker ikke helt, men så sa ja så det at man har at ved å ta maks da er forbundet med å leve lenge.

Det kan også ha med andre ting å gjøre at mitokondriene fungerer bra, og det er også viktig for andre ting som har med det også lever vi lenger å gjøre sånn at selv om det er en sammenheng der, så vil det ikke si at alle må prøve å komme opp til et veldig bra maksimalt oksygenopptak da gjennom trening.

Det, det tror jo kanskje de færreste hvert fall en påstand her.

De færreste tenker jo på akkurat det.

Jeg vil faktisk for min egen del så trener jeg for å holde meg i form, og så er det jo og.

Hmmm.

Jeg har jo litt tenkt på at trening er på en måte.

Det er en måte å bremse aldringen.

Det ble jo bare at man er så hvis man har funksjonable ledd og muskler at man greier å sykle en oppover bakke uten å bli ut.

Ja, det er kanskje det de fleste tenkt, men jeg selv leser litt, altså avisartikler og og hva journalisten da skriver så det dette er bra for å bremse aldringen kan det stå i en overskrift, så stemmer ikke det helt med det som jeg leser i selve artikkelen da at nei, dette handler om å unngå Brekke lårhalsen.

Dette handler om å være så funksjonell som mulig, som da har en viss sammenheng med det å bremse aldring kan ha men, men samtidig kan være helt separat da.

Og det hender vel også sikre ulike aldersgrupper.

Det er vel sånn som når du snakker om lårhalsen, så er det jo ja.

Da blir sikkert veldig positivt å trene litt styrke for eldre og.

Det er nettopp det, og da er det sånn det.

Det kan jo ikke bare være sånn at du det eneste det handler om når vi snakker om en god alderdom og det har god å leve lenge at da at det bare er det også bremse aldring på på cellenivå.

Det er jo ikke det det er.

Det er sånn at du skal ha god livskvalitet og ja.

Å gjøre det som funker for meg, og det er jo og mange ulike måter og trene på å holde seg aktiv.

Ja, det er absolutt så så du du kan absolutt være veldig fornøyd om du kanskje ikke får pulsen opp så ofte, men at du går en del turer om det er yoga at du og driver med bevegelsestrening og så videre at så lenge du gjør noe for for for kroppen så så er det ikke sånn at du må kjøre.

4 x 4 intervaller flere ganger i uka?

Nei nei.

Som er ganske tungt, det er sikkert for de fleste.

Ja, men det er selvfølgelig noe med hvor hardt å kjøre intervallene også at du vil absolutt si det, altså.

Det å få opp pulsen litt innimellom at det er sånn at du kommer litt over pratetempo og det det tenker jeg er smart da.

Du nevnte jo det liksom det det å være i form versus det og føler seg bra.

Det er og det er og en forskjell.

Ja og ikke sant det man for å si det veldig grovt da la oss si at du bygger mye muskler du du trener styrketrening og og du spiser på en måte mye for å så bygge disse musklene, så så er det litt motsatt av faste kan man si så du sender noen signaler om at nå bare bygger vi her og og og og at det ikke er noen sånne signaler om at det er krise på en annen altså kroppen kan jo tolke at ja, men nå trengs det virkelig at vi er sterke her og at det er et signal om at, men nå er det litt.

Litt utfordrende miljø på den på den måten, men det ser nok ut til å være litt forskjellig fra det å å få et kriseår gjennom faste da at du har du trenger å ha litt litt mindre trykk på den oppbyggingsfasen.

Det åpne oppbyggings maskineriet da innimellom.

Akkurat nå litt usikker på hvordan jeg skal ta ta det opp for det.

Det er jo.

Vi har jo nevnt, liksom med folkehelsa.

Det er jo jeg mener det var altså det har vært en del snakk om i media om om på en måte fedme blant nordmenn, vev en økende bmi i og det er jo og en synes jeg eller det vil høre din ernæringsfaglige tanker rundt, liksom det er vel trening versus inntak av mat og korsen det er på en måte påvirker en ting har aldringen, men generelt god elevar, for det er jo en del nordmenn som er blitt stor.

Sånn ser jeg.

Jeg trekker litt grove linje.

Ja og da er det det som har vært om kved det i lang tid.

At ja, skal du gå ned i vekt så må du trene mer og spise mindre.

Og så ser man at ja trening kan ha en viss effekt på det, men det er ikke veldig stor effekt og så det også da spise mindre, altså være på lavkalori diett for å gå ned i vekt og holde seg der der.

Det fungerer ikke spesielt bra, så hele den greia med tren mer.

Spis mindre, og at det skal være noe sånn hovedmåter å gå ned i vekt på at man starter der.

Det tenker jeg ikke er bra.

Nei, nei, da må man heller se på andre ting først som stress og og når man spiser og hva man spiser.

For å gå nedover, men dette er dette er noe du jobber med da sånn det er på en måte som er egentlig den vanlige arbeidshverdagen enn.

Ja pasienter da og og sa da er det overvekt er en del av bildet her.

Ja så så er det det er det.

Det er ikke så mye trening vi snakker om da.

Nei, og det er jo egentlig aldri noe råd om å spise mindre.

Nei, bortsett fra det når du faster da, men så skal du spise nok for du faster og nok etter fasten.

Da får man rundt det profesjonelle oppfølging av deg.

Så det er jo litt lettere sikkert.

Ja og det er med profesjonell altså det er det er mange som vet mye om hva de skal spise, men så er det sånn at folk har en historie med hvor de har hatt flere runder med lavkaloridietter for eksempel.

Og de har kanskje et så godt bilde av seg selv og at de har håpløst så mislykket som ikke får til det å gå ned i vekt.

Så det er noe med å å å finne ut av hvem hva slags person er det har foran meg.

Hvilken historie har denne personen her og og det er også.

Gå litt inn i de oppfatningene som vedkommende har da om hva som egentlig skal til for å gå ned i vekt, og da tar det ofte flere runder hvor pasienten gjentar det samme som jeg på en måte tenkte at vi, men dette her har vi jo har blitt enige om at dette her skal vi ikke tenke på lenger, og så sitter da den.

Lavkalori tankegangen i ryggmargen likevel da og så bare avkler vi det mer og mer da og så og får da prøve å få hverdagen til å å å funke at de kan se det at jeg spiser meg mett, og jeg går likevel ned i vekt at de får den opplevelsen, samtidig som de får oppfølging ganske hyppig, da sånn at de sånn at de tør å gjøre det.

Ja.

Absolutt hvis vi.

Litt sånn se på de store linjene.

Det andre snakker vi om overvekten er det andre ting du ser på en måte i folkehelsa som som er med til å ta gjøre aldring og verre for for den jevne nordmann.

Mm.

Altså, det er noe som ikke var så obs på 5 begynte å skrive på boka er det med luftforurensning?

Ja, så Folkehelseinstituttet står det ganske tydelig at altså også i Norge.

Ikke bare hvis man ser for seg en sånn forurensede storby at det er noe som tar.

Mange liv da så.

Det er ikke snakk om så.

Mye det er der merkelig lite snakk om og så har du du har utemiljøet ute forurensning og så inne også, ikke sant?

Sterinlys stekeos så ikke sant?

Hvor mye partikler og hvilken partikkel størrelse er det på det som da er rundt om i luften?

At det har mye å si og ikke så stor grad akkurat hvilke partikler det er?

Så så det er noe som man kan være obs på også som har her litt mer næring gjør da, men så selv så tok jeg en sånn biologisk alderstest hvor jeg også kunne se da altså en epigenetisk test før jeg kunne se på hvor gamle er de ulike organene mine i den grad det er så nøyaktig i hvert fall, men gir en pekepinn da, og da var det sånn at lungene mine var eldre enn alle de andre organene.

Da begynte jeg å tenke på OK, hva OKI utemiljøet eller lufta ute får ikke gjort så mye med.

Og så tenkte jeg, nå er det jo hjemme, og det er litt stearinlys, og så er det stekeos.

Jeg steker og gjennom altså siste 25 årene av livet, så er kanskje stekt mat 1,5 gang per dag, og så tok jeg den luftrenseren som jeg hjemme og satt den inn på kjøkkenet mens jeg stekte på vanlig måte, og da var det jo rett opp i helseskadelige nivåer med en gang da, så nå steker jeg maten på en helt annen måte, eller bruke mer ovn da og og lokk over når jeg steker.

Aldri tenkt på.

Nei så.

Så det.

Er vel også det det som er så vanskelig at det å jeg tror uttrykket er koker en frosk, altså man man påkjenning effekt med en gang du merker jo ikke det Dagen etterpå.

Det er ikke som å drikke 4 øl og våkner så du Roger liksom.

Nei, jeg har ikke merket noe problemer med lungene mine i det hele tatt, så så da kan sånn epigenetisk test som da kanskje en tidlig indikator på hvordan det står til.

Jeg synes det høres litt skummelt ut til en sånn test.

Ja men da skal du huske på at det er jo ikke en sånn.

Veldig sikker fasit heller, men la oss si at du får resultatet et resultat som er du er 5 år eldre enn din biologiske alder med enn din kronologiske alder, så føles det kanskje ikke så man bør være tenkende på forhånd.

Er du klar for å få et sånt resultat?

Men det det kan jo også være bra, for da må man jo nettopp det motiverende ja.

Men du må vite hva hva testen kan si og ikke si også da at du du kan ikke ta det som 100 % sannhet.

Da renner rett til snor.

Ja spennende e.

Gøy egentlig er det andre ting vi skal snakke om før vi prøver å gå litt inn for landing, for da er det noe sånn avsluttende spørsmål, men det er det andre ting vi skulle snakke om med tanke på.

Du er jo du som er inne på det med matproduksjon og ja hvordan han produserer maten så og helheten i det her så er det sånn at de økologisk mat.

Så har du litt mer av disse fytokjemikaliene og mange av de har da faste imiterende effekter.

Sånn at om du kjøper da en økologisk paprika eller en ikkeøkologisk, så vil det ikke da nødvendigvis bare være mindre sprøytemidler der, men at det da får deg mer av disse stoffene som kan ha en.

Aldrings bremsene effekt.

Da ja, det er faktisk forskjell på det ja.

I hvert fall ifølge en god del studier, så så er det litt sånn alltid noe tvil da.

Men ja, det er tendens til det og det.

Er også litt sånn når.

Planten da må forsvare seg selv mot miljøet.

Ja, så vil den i kanskje i større grad da lage disse beskyttelsesstoffer da?

Ja, ikke sant, for det er ikke alt man egentlig trenger å forske på.

Man kan jo også rasjonale dere tenke seg fram til.

Hva er årsaken til det?

Nemlig fått vann, men avsluttende liten runde her.

Hvis vi tar oss for oss 3 ulike aldersgrupper og gjøre dine beste aldringstegn.

Pepsi starter med jeg midten av 20 årene, hva hva?

Hva ville du ha tenkt på hvis du?

Og i den alderen.

Det er kanskje da man kan begynne å tenke på det at du.

Altså vil du ha en så best mulig alderdom?

Har du lyst til å følge deg best mulig når du er 40, 50 og så videre at du kan begynne å tenke litt på?

Er det noen tiltak du skal gjøre?

Og igjen så er det basale at det med generelt sunt kosthold og trene litt og så videre.

Men er det andre tiltak du kanskje skal starte med?

Altså hvis du er litt nysgjerrig på fast ting for eksempel er det noe poeng for deg å gjøre noe femogtjue absolutt altså prøv det en gang altså hvis det, men dette her likte det ja, men da får du kanskje en effekt av det allerede.

Men det kan også se ut som at de som det ser veldig forsiktig da at disse tiltakene for å prøve å bremse aldring, at det får du mest ut av.

Når du er over 35 kanskje 40 og og før du blir ordentlig gammel da at det er da det er er viktigst, men vil da si du begynner med aldrings brems tiltak når du er 50 så tenker jeg.

Det er litt seint da at det ikke er for sent, men at du burde ha startet litt tidligere, for det har begynt å skje en del ting da allerede som som gjør at du allerede har fått noe funksjonsnedsettelse, ikke sant?

Altså du har ikke den samme video tor maksen eller du har ikke like godt, syn gjerne ikke sant?

Som det du hadde da du var femogtjue så så da er det jo spennende å å og og og da vet vi ikke altså det kan være at det ikke er så mye hendt på de tingene jeg snakker om, men hvorfor tar sjansen da dette her er i utgangspunktet?

Det er ikke noe galt med det.

Det er også faste litt innimellom det å spise noe mer av denne plantematen, og når det gjelder potensialet da, så vet man jo.

At i mus er det mange forskjellige stoffer, enkeltstoffer som man ser da kan forlenge livet til forsøksdyr.

5 % og enda mer enn det.

Så jeg tror da altså lå, og når du da så vet man at hvis man tar flere stoffer samtidig som man sett noen få studier, at man har ikke forsket på det som gir at da kan det bli enda større effekt enn bare et stoff alene som kanskje er relativt naturlig.

Men man vet ikke helt kanskje det er en eller annen at det ikke er er så stor effekt da, så hvis man da tar flere stoffer samtidig kanskje 6 7 10 forskjellige stoffer som man får klart mer av og i tillegg driver med faste kalde bad badstue.

Så er det veldig spennende med tanke på.

Hva kan den samlede effekten av det være?

Ja.

Og jeg tenker at det kan være en relativt stor effekt.

Ja, det er forskjell på mus og mennesker, men er vi så forskjellige at alle de stoffene som virker på mus at det ikke virker i det hele tatt?

Mennesker?

Jeg tror ikke det.

Da men du nevner jo en neste aldersgruppe da 40 femogførti liksom hva hva?

Hva ville du ha gjort da i den når du liksom med tanke på aldrings bremser?

Du har kanskje vært innom litt?

Er det stor forskjell er.

Det det å gjøre mer?

Av det du også kan begynne å tenke på å gjøre som 25 åring at du kanskje ikke trenger å rydde opp så mye i kroppen med faste som tjuefemåring som en førtiåring.

Det får du faste la oss si du faster 5 ganger i året som tjuefemåring de 3 siste gangene du gjør det så er det sånn.

Det gir kanskje ikke noen tilleggseffekt mens at du får mer ut av det når du er eldre da at du har mer å reparere, så det handler om mye av det samme, men så er det sånn at noen av disse stoffene som jeg snakker om at.

De kanskje funker først og fremst fordi de kompenserer for det som har falt i nivåer II blodet da sånn at du kan fylle på med det som mangler litt.

Sånn at du bare sørger for at maskineriet fortsetter å å fungere i størst grad, sånn som det har fungert tidligere da, men at det ikke er en sånn direkte aldrings bremseeffekten effekt av det, men at du fyller på litt her og der for å kompensere for fallende nivåer.

Hva med siste er veldig sluppet for 65.

70.

Ja og hva?

Som man kan gjøre da.

Ja og da er det litt sånn at disse stoffene faster imiterende stoffene som jeg snakker om at de at hele systemet kan bli litt sånn.

Slappere og responderer også litt mindre på det.

Kan det se ut som sånn at.

Der kan jeg at du får litt mindre igjen for det, så det betyr ikke at det ikke skal gjøre noe, men da er vi jo mer over på.

Hvordan kan du sørge for at best mulig funksjonsevne da?

Og at la oss si at du har lange faster da med veldig lite proteiner, at det ikke er det beste når man blir kanskje enda eller en 70 da, men som blir 8 i 90 så er det sånn.

Skal du faste så lenge lang tid av gangen da?

Kanskje ikke nei og når du faster på faste imiterende, kanskje skal enda mer proteiner under fasten.

Og når det blir ordentlig gammel, så er det sånn ja, men bare spis alltid orker på en måte å OK greit ha en relativt lang nattfaste, men men ikke noe mer enn det.

Nå er det viktigste bare at du får i deg mat.

Ja.

En ting jeg glemte det var veldig bra for øvrig, men en ting jeg glemte å spørre om jeg nå, er det noen ting som akselererer aldring?

Ja da det er jo noe av det siste eller nest siste kapittel i boken vel at næringsmangler så igjen det basale man så det i en stor studie i Sverige som også vil hadde noen norske forskere med hvor man så på som hadde slått av flere ganger i media, hvor de da de hadde litt lavt selennivå i utgangspunktet, og så fikk de da tilskudd av selen og q 10, og så levde de da lengre, eller det var færre som døde da i løpet av de årene de holdt på.

Så da var det jo mindre hjerte og karsykdom.

Først og fremst tror jeg, men totalt så var det færre som som døde og og da kan man jo si at det er noe som akselererer aldringen da, men men kanskje først og fremst fordi at du får sykdommer da?

Ja så det er nettopp det skillet der.

Hva er reelle aldrings brems og og hva er det at du unngår sykdommer?

Så men du har mikroplast for eksempel.

Kanskje det er med på aksellerering?

Dette er ganske nytt tema at man virkelig har begynt å forske på det her, men det er det noen ting som tyder på at ja, men dette her virker inn på en måte så sannsynligvis vil bremse der vi øke aldringen da.

Og der er bare så du ser i startgropen og lest sånn studier.

Det var vel ledende artikkel i morgen ble hvor det var visste at vi hadde ei teskjei eller spiseskje med plassen.

Jeg var vel kanskje teskje med plass til.

Ja og da er det også sånn det er såpass tidlig i forskningen at noe av den forskningen som har blitt gjort, så har man brukt av sånne glatte runde plastkuler, og så ser man nå at det er forskjell på det, og som plass man kan finne en del av naturen som er mer sånn har er kantete, og det kan virke annerledes inn på kroppen da, så da er det sånn så ser man at den studien der så så det ut som plast hadde noe å si ja, men hvilken type plast var det altså man se på?

Ja fytti katta.

Det er det kompleks også når du tenker på sånn som luftforurensningen.

Det er ting som vi egentlig ikke har så mye kontroll på eller er på plass.

Tar man jo litt da, men det finnes jo sikkert overalt.

Ja, og så er det bare for noe annet.

Er de plastprodukter da, så det er jo ikke bare ren plast.

Det er altså andre forurensninger som finnes i plast så.

Det er mange ting å tenke på.

Ja for en verden vi har skapt.

Oss, jeg har tenkt det.

Men så er det jo også det med å ikke tenke at man skal gå ut rundt i verden og være redd for alt.

Kroppen er motstandsdyktig også, men nettopp fordi at det er mer å tenke på nå enn det var for 1000 år siden, så så er det noe med.

Hvordan kan du leve på en måte og ta valg som gjør at du blir mer motstandsdyktig?

Da og da kan det med periodisk livsstil, og det å så trigge kroppen med noen giftstoffer fra fra planter at det.

Kan være den en bedre type gift av en annen type gift.

Fin avslutning det er egentlig takk for en en veldig god interessant allergisk prat.

Takk skal du ha for for gode spørsmål.