Dagens episode er sponset av kokker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en klasse for seg med kokkelaget.

De sauser lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnerens matkast seg selv på kokkeløren dott NO.

O.

Yes hei og velkommen til takk for måten.

Jeg kan jo kanskje starte med å si at alle episodene spiller inn.

Nå var det på en måte i studio i Oslo, men også eksternt.

Er med video eller før jeg skal gjøre alt for at det det blir tilfelle så du kan se er denne podcasten enten på Spotify eller på youtube, eller så kan du bare høre den sånn som det alltid har gjort.

Det var litt informasjon så i ukens episode så har du besøkt av Thomas cottis Thomas han er.

Nå må jeg faktisk se på manus mette her, men Thomas har universitetslektor i landbruk og klimakunnskap ved Universitetet i Innlandet som ligger rett ved Hamar, og i tillegg så har vært økologisk bonde i.

For 30 år som henger på og vært aktiv i den offentlige debatten og samtalen rundt Norsk matproduksjon og klima enn debatter en sak som jeg synes er veldig spennende, men også litt vanskelig som en av grunnene til at jeg inviterte Thomas inn til en prat så episoden så snakker vi om hvordan han ser på Norsk jordbruk.

Hva er utfordringene vi snakker om kostholdsrådene og gevinsten vi som samfunnet kan få hvis alle følger dem.

Vi snakker om matsystemet som en helhet vi gjennom alle de flotte mulighetene som finnes.

Innenfor Norsk mat, som for eksempel det å øke Norsk frukt og grønt produksjon.

Veldig veldig mye, mye interessante refleksjoner og diskusjoner.

Etter innspilling så snakker vi om om at vi ikke fikk poengtert nok den fantastiske jobben norske bønder og matprodusenter å gjøre, så det vil jeg gjøre noe da på vegne av Thomas og meg og de utfordringene vi snakker om er jo mer på et systemnivå, og det gjelder jo forsåvidt alle episoder er spilleren.

Jeg får jo flere meldinger som folk, jo flere som hører så jo flere reaksjoner kan jeg få, men det handler om på en måte systemet og utfordrer det og en siste siste ting 7 av 10.

Lyttere finn nye podcaster på de sånn listen på Spotify, Apple podcast eller andre podcast tjenester og en av de viktigste parameterne er på denne listingen.

Er rating som du liker.

Det gjør den episoden.

Det er en podcasten setter veldig pris på om du kan gi podcasten min rating, følge den, men kanskje best av alt å dele den med i alle fall 2 venner.

Nå er nok skravling fra meg, da går vi over til episoden.

God fornøyelse.

Vi har masse å snakke om.

Ja, vi har det.

Ja, det var jo veldig hyggelig at du tok deg tid til å komme inn før jeg kunne jo dratt.

Ut har ikke begynt.

Nå i den går hele tiden.

OK.

OK, så vi har begynt.

Jeg er innspillingen startet for for 4 5 minutter siden, men så redigerer jo bare starten.

Ok ut ifra samtalen våres.

Da er jeg klar.

Ja det da er vi i gang.

Ja.

Ja ikke sant masse å snakke om, har vi sagt.

Masse gøy å snakke om ja litt vanskelig kanskje også ja ikke OK.

Men jeg så jo at det var hyggelig at du tok deg tid til å komme inn før du holdt jo vanligvis til på Hamar.

Ja Hamar.

Løten mellom jeg bor der, men så jobber jeg ved universitetsinstitutt.

Utfør jordbruksfag som ligger litt utenfor Hamar.

Hvordan nøyaktig.

Ja 3 km øst for Hamar passerer vang kirke og så opp på toppen også.

Det er Venstre.

Hva det er slags universitet er det stort på landbruk jordbruk.

Nei, det er bare vårt institutt for jordbruksfag som steller med landbruk.

Så har vi skogbruk som er et eget institutt på evenstad.

Ja.

Vi skal snakke om Norsk landbruk vi skal, og vi skal snakke om litt sånn klima fram i tid.

Og hva er det robust Norsk landbruk er?

Vi skal gjennom kostholdsrådene, så skal vi prøve å sy alt sammen til den til en bra prat.

Ja og det er jo det er jo en herlig.

Helhet ja det er en herlig.

Helg så det går det an å si allerede nå?

Ja at det jeg skal prøve å svare det på i dag.

Det er en helhet hvor alle de gode ting går jo puss.

Wow.

Ja det er jo det er litt wow, men hvis vi starter jeg å bli litt kjent med deg når vi snakker sammen.

Det er jo kanskje et par måneder, så er vi hadde den teams praten fra å bli enige om tema disposisjon du bor på gård eller?

Nei altså.

Hvor du bor her, kan du bommer på første spørsmål.

Nei, altså det er slik at.

At når jeg var ferdig på Norges landbrukshøyskole.

Så var jeg sivilarbeider og så fant min kjære Kjersti og jeg ut at vi skulle kjøpe oss et småbruk.

Og det fikk vi kjøpt i Løten, og det bruket har vi drevet og bygget opp og utvidet.

Til vi får 6 år siden var så heldig at datter og svigersønn og reelle datter og svigersønn gjerne ville ta over den gården og drive den videre.

Og da skal ikke vi stå i veien, og det var vi veldig glad for, så dem driver nå gården og vi hadde da kjøpt en naboeiendom.

De som har lite grann i jord og og da flytter vi dit.

Og og så laget jeg en gangvei fra det lille bruket 250 meter over til gården fordi Solveig Øyvind datter og svigersønn har jo laget 2 barnebarn allerede.

Så da er det 250 meter veldig lykkelig over på gården, og der kan vi bidra så mye vi vil, og det er veldig hyggelig.

Og så har jeg da.

Når du har vært gårdbruker i 30 år, så blir jo det og så bare ha fulltidsjobb i.

Universitetet i Innlandet, det som da var høyskolen.

Det ble litt lite da, så da dro jeg på for å finne ut litt mer om grønnsaker.

Hva går egentlig vårt område?

Så da lager jeg en markedshage på snobby 2 dekar, så da har jeg det som hobby.

På denne litt på den nye går ja OK ja 2 dekker med grønnsaker hvordan har det gått?

Og det går styggelig bra.

Ja, jeg produserte en verdi av cirka 100 000 kr og selger for 80 000, og resten er selvforsyning og gaver til venner og familie.

Sant?

Det er artig.

Så det er mulig.

Hvor stygg bra.

Selv om landbrukspolitikken er jo lagt opp, sånn at i området der vi bor der skal liksom bare være gras.

Men jeg dyrket mais, sier jeg det gjør det.

Ja, kalle kålvekster og.

Grønn kål og kålrot og spis kål og brokkoli og grønnkål.

Jeg nevnte jeg alle kakeslag da gul løk og rødløk og purre rødbeter og gulbeter og gulrot selvfølgelig og så blomster i år ble litt blomster for det eldste barnebarnet.

Jeg er 6 år.

Kjempeflinke jenter.

Hun var interessert i at vi skulle dyrke blomster, så da lager vi 2 senger med blomster og så har vi solgt.

Hmmm i snitt hvis ikke vi selger vipps butikk ja ikke sant.

Og da når hun kom på banen med hadde med salget da så vart vi enige om at buketten skulle koste 30 kr.

Men halvparten av pengene skal gå til Redd Barna.

Ja.

Så det går verdier?

Ja.

Ja så altså barna er det happy?

Så bra.

Ikke sant?

Så vi skal jo da har det jo godt grunnlag for å snakke om norske landbruk og det å tenke litt annerledes.

Du har allerede nevnt at du driver jo en går litt annerledes og jeg hadde revet.

Ja, vi drev i økologisk, men vi driver med mjølk og kjøttproduksjon.

Det var.

Det og datter og svigersønn gjør det fortsatt, for det er jo det og 85 % av alle tilskudd gå ut og mjølk og kjøtt, så på den ene siden går det an å se at OK det er det er det som det er grunnlag for økonomisk.

Hvis du ikke driver småskala med grønnsaker.

Men samtidig er det riktig og nødvendig at flere av oss innser og jobbe for å endre matpolitikken i Norge.

Endre matsystemet i retning av et sunnere kosthold og dermed betydelig økt matproduksjon.

Det skal vi komme innom etter hvert.

Etter altså.

Jeg har jo prøvd å lese meg litt opp.

Ikke alt for mye om bakgrunnen du har vært ganske aktiv II nasjonen i det siste så skrev jeg litt meningen ytring.

Hva er det du har du brenner mest for i disse dager?

Ja, jeg har jobbet med klimasaken i 40 år og.

Ja jeg jeg startet jo med som femtenåring.

Da ble jeg med i Framtiden i våre hender på i vestre toten.

Ja, ja, jeg hadde et stort lag der med mange ungdommer og og da skjønte jeg det her med rettferdig fordeling og ta vare på natur.

For da må jo fremtiden i våre hender vært ganske ny er det feirer de 50 år, gjør de ikke det?

Jo, nå er vi jo gått ut på syttitallet da jeg er født i enogseksti, så så da da ble jeg veldig ansvarliggjort.

Det er historie, helheten.

Og så når jeg begynte på.

Norges landbrukshøyskole, som det het den gang så var det jo da økologisk landbruk, og som jeg skjønte det her, vi må jo utvikle landbruket.

Og da var økologisk landbruk en en kjempemulighet og å gå inn i.

Synes jeg ikke for å rive ned i konvensjonelle, men forbedre det konvensjonelle, for det er vi helt nødt til.

Og så utover på slutten på åttitallet så skjønte jeg at jaha ja, økologisk er bra og viktig, men klimaet er altoverskyggende mye, mye viktigere.

Så da begynte jeg å engasjere meg på det, og jeg er så heldig å ha.

Jeg er den eneste universitetslektor i landbruk og klimakunnskap i Norge.

Så så da i tillegg til å engasjere meg generelt II klima og og finne alternativer til olje og og alt det der, så er jo fagfeltet mitt er kombinasjonen av landbruk og klima.

Det er det jeg underviser i, samtidig som jeg har ansvaret for Nordens mest populære høyere utdanning i landbruk i Agder meg, og det er økologisk landbruk nettstudie en årsenhet ved vårt institutt.

Ja.

Så går tok vi opp vi vi sendte ut ja til tohundreogtjue.

Det er mye, det er mye du starta 180.

Det er mye.

Ja, men det er et årsstudium da.

Det er en årsenheter.

Ja digitalt eller det også samlingsbasert?

Hel digitalt.

Det er helt digitalt digitalt, kan ikke gå igjennom da dere lærer bort kortversjonen.

Ja først så er det en innføring da altså all undervisning må jo starte der studentene er, og vi har mange som kommer som har liten landbruks bakgrunn.

Så da er det en innføringsår innføring hvor vi går igjennom på en måte hele bildet.

Den som kan lite fra før, har mye å gjøre det emnet, så er det så er det jorda økologi hvor vi underviser alt om jord og gjødsel og så videre jordstruktur og og alt og.

Og så kommer økologisk husdyrhold.

Og jeg har det første emnet innføring i økologisk landbruk, og så har jeg også det siste som er økologisk plantekultur.

Og vi liksom samler alt i en kraftpakke på 15 studiepoeng til slutt, så dette er gøy.

Er det noen typiske profiler som søker på det?

Er mulig mennesker.

Jon almås er jo en av våre profiler.

Vi har også andre.

Ja, ikke sant så gøy.

Han har vel sagt det, så jeg kan si det her.

Men vi forholder oss profesjonelle.

Ja ja ok nei, men bra Thomas har blitt litt bedre kjent med deg.

Det er jo alltids, ikke sant?

Hvis du starter med å sette en helhet, så det er jo på en måte å prøve å bryte litt opp og så gjøre det litt forståelig og bygge det opp i episoden.

Så det er det vi har tenkt.

Jeg synes alltid det er fint å starte med et åpent spørsmål til sånne fagpersoner, sånn at jeg selv liksom, og det er hva er de tolkning?

Hvordan opplever du at Norsk landbruk er i dag?

Hvis du skulle ha beskrevet det?

OK som produksjonsmessig, så har vi et veldig husdyr basert landbruk.

Det er produksjonsmessig tankemessig, så har vi.

Et landbruksmiljø.

Dessverre så er veldig opphengt i å si at landbruket er perfekt, sånn som det er.

Og dermed så går man glipp av motstemmer og nye tanker til at ting.

Kanskje kan gjøres annerledes.

Landbruket er veldig flinke til å ta imot ta i bruk ny teknologi, altså effektivisering av at en gårdbruker kan drive flere galer, kjøpe nye ting, nye traktorer, nye datasystemer og sånn melkeroboter.

Altså det der er man opptatt av, men å å være med på at kanskje er det ikke så smart det vi nå gjør.

Ja.

Kanskje hva landbruket ganske brukbart perfekt for 50 år siden.

Gitt den ressursbruken man hadde da og den produksjonen, men så har man bare kjørt på i alle kanaler.

Og vi er i en verdenssituasjon nå.

Hvor hvor det vi har drevet med ikke lenger er perfekt.

Det er den største utfordringen og og i den situasjonen så bruker landbruket da mere krefter på å så prøve å sable ned sånne som meg da.

Hmmm 1 1 1 prøve enn en bruker på å prøve å lytte og det er synd det er veldig.

Koffert tror du det er sånn?

Jeg tror det har med kultur å gjøre og og så, og så er det kanskje lett for gårdbruker.

Liksom næringa å gå inn i en slags offerrolle, altså.

Det har jo vært dårlig inntekt man liksom kan føle seg nederst på rangstigen og kjemper mot makta og byfolka, og så videre og så videre.

Og da er.

Det er også åpne for at ja, men kanskje er det ikke helt bra.

En del av det vi driver med?

Det betyr da at du liksom.

Gjør deg selv sårbar da jeg jeg vet ikke, men det det ligger en del kultur inn i dette her, tror jeg.

Det jeg synes det er veldig interessant, og jeg er jo til dels enig med deg fordi jeg har jo møtt mange.

Kanskje det vil kalle for motstemmer som sier kanskje akkurat akkurat det samme, men i hvert fall i samme nyanser da meg som handler om hvem er det som på en måte ønsker eller som kontrollerer narrativet i det og det du nevner jo at Norsk matproduksjon det er så bra, så da da skal man ikke endre det noe.

Jeg ser kanskje ikke man ønsker ikke å få inn nye impulser og sikkert masse egeninteresser.

Det er en del satt organisasjoner.

Jeg hadde karen lykke fra Universitetet i Oslo som snakket om jern jerntriangelet.

Ja, ja, ja, ja, på en måte.

Hvem er det som styrer narrativet?

Og det er ikke for å bli konspiratorisk på noen måte, men men jeg tror jo at det går litt tilbake til det oss mennesker.

Vi liker jo ikke endringer som en gang hadde.

Det skal gjøres noe nytt, og du skal rulle ut, så er det krevende.

Og så er du også det at man vet hva man har, men ikke hva man får hvis man gjør større endringer da sånn som i landbruket.

Ja enig uenig.

Ja ja helt enig ja ja ja ja.

Men hva er det du synes er bra da i dag med norske landbruk?

Vi har mange dyktige gårdbrukere.

Jeg ser at det er en positiv rekruttering.

Det ser jeg i området, der jeg selv bor en del ungdom som tar over, og det er veldig positivt.

Hmmm.

Og så vil jeg nok gå videre til å peke på mulighetene.

Altså mest positive ligger i alle mulighetene vi har til å produsere mer mat.

På en mer bærekraftig måte.

Der ligger gullet.

Det må vi snakke om det.

Ja OK.

Ja, for hva er disse mulighetene da?

Som.

Det er kanskje riktig også starte litt med utfordringen.

Da vel gjerne ja OK.

Absolutt ikke sant?

Utfordringene våre er at Norges matsystem.

Punkt en gir oss mindre enn 40 %, selvforsyning.

Mer enn 60 % av det vi spiser er importert.

Det er utfordring nummer en, ikke sant?

Og så selv om.

Selv om flyreiser og og bruk av bensin og diesel i mye i samfunnet pluss oljenæringen i sum gir mye, mye mye større utslipp enn landbruket.

Så er landbro.

Uslipp 12 14 % av det totale når du tar med de sektorene som landbruket påvirker.

Hmmm og den største delen av jordbrukets utslipp på klimasiden.

Det det er jo da metan i fra drøvtyggerne så liksom det.

Det er utfordringer så altså for lite mat mer enn 40 % selvforsyning klima og så ja vi blir det blir jo brukt kanskje.

Vanskelig å dokumentere, men sprøytemiddelbruken har trolig, og jeg tror at det sprøytemiddelbruken i landbruket kanskje verre i andre land.

Skader natur mye.

Mer enn vi liker å vite, og da tenker jeg særlig på pollinerende insekter.

Du ser tror fordi det er på en måte ikke vitenskapelig bevist.

Eller.

Ja jeg jeg synes det der er litt vanskelig, sånn helt dokumentert fordi at du har du har noen sier det igjen og noen sier det andre så liksom den konsensusen på den forskningen synes jeg er.

Litt uklar litt for uklar da til at jeg liksom sier sånn er det.

Det er jo tross alt.

Faglig ansatt.

I universitetet og så det vi vet litt mer om eller mye mer om.

Det er at landbrukets tilførsel av nitrogen og bruken og forvaltningen av nitrogen er gir en kjempetid tilførsel av nitrogen inn II, natur og og vann og luft.

Som vi.

Som ikke er bra hverken for natur eller helsa for folk og dyr.

Og det tenner deg gjennom kunstgjødsel antar jeg at det er gjennom kunstgjødsel denne Dagen i all hovedsak.

Det er kunstgjødsel og tilfører nitrogen inn i systemet.

Så OK, det er utfordringene.

4 er det gitt skrevet ned lav selvforsyning klimautslepp, sprøytemiddelbruk og nitrogen.

Ja, og så har vi en utfordring i tillegg da å ta få med alle, og det er at vi bruker selvfølgelig.

I det konvensjonelle jordbruket vi er og avhengig av det i økologisk.

Og det er fosfor ok, som er et et ikke fornybart mineral som må hentes ifra noen gruver som det ikke er så mange av.

Det er lite fosfor på kloden.

Fra tilstrekkelig rent råstoff og og det der kan gi oss geopolitiske utfordringer i framtiden.

Og da snakker vi de neste 30 årene.

Fosfor hva det brukes til igjen?

Det er et av makronæringsstoffene II gjødsling, det er nitrogen, fosfor og kalium.

Det er de 3 viktigste i mengde da som blir brukt.

Og skal du ja så sa det.

Økologisk landbruk er er litt flinke på det her.

Det er at vi er litt flinkere til å husholdere, kan vi si.

Og så prøve å ta vare på og prøve å hindre tap.

Redusere behovet for tilførsel av fosfor, og det må alle gjøre.

Og det er mange sektorer som søler med fosfor, så det.

Men så ja, hva er spørsmålet?

Nei, jeg tror at du du selv, så satt jeg på dette var utfordringen.

Ja, vi skal snakke om utfordringer eller du?

Ja ville gå igjennom det før vi snakket om muligheter.

Ja.

Nå har vi tatt utfordringene.

Men før vi skal vi snakke om muligheter og det du tenkte for, for jeg har noen videre spørsmål til.

Ikke sant når du nevnte 4 da 4,5 ting?

Jeg ser at det sitter.

Vi snakker jo på en måte tidligere om narrative, og at det er ikke et altså det norske jordbruk er på et sats.

Spør det hadde sorte en person her.

Som er veldig opptatt av og tror på at det settes sporet, og du hadde gått igjennom disse 4 tingene.

Tror du vedkommende har vært enig i disse utfordringene?

Nei.

Nei altså altså.

Hvorfor ikke?

De fleste talspersoner for det etablerte landbruket som elsker det sånn som det er, vil si at nei.

Veldig lite klimautslipp.

Det er ikke noe problem, og det her med metan, det er jo.

Det er jo bare en regnefeil.

Metan er ikke noe klimaproblem.

Det er jo biologiske utslipp så så det er ikke noe problem og og det med fosfor?

Nei, det tror jeg ikke er noe problem, og det med nitrogen?

Nei, det har vi ikke sett noe problem i det hele tatt.

Ja, kanskje er det noe i noe vassdrag og sånn, men det der har vi styring på, og så må vi jo prioritere matproduksjon.

Så så da blir det litt nitrogenforurensning og sprøytemidler, det er det.

Er det så god kontroll på at det er ikke noe problem?

Og siste da selvforsyningsgraden.

Ja det er jo liksom.

Er man enig om det, kanskje for det er jo på en måte et fåtall og.

Ja og det som er så rart er at selv om selvforsyningsgraden vår er under 40 %.

Så bruker landbruket inkludert Bjørn gimming og tor jacob Solberg, lederen i faglagene bruker jo nettopp nettopp matforsyning.

Og beredskap det er liksom kronargumentet.

Men.

Og og selvforsyning men men når når den beviselige er så lav, så er jo ikke det noe særlig.

Det er ikke noe særlig å skryte av da når matsystemet vårt gir så lite mat til befolkningen.

Ja, det er jo hovedsakelig basert på utenlandske ressurser i som.

I tillegg, ikke sant?

Så?

Men men men da får jeg kjeft da når jeg rekker opp på noe altså også gjør det enkle regnestykket, så bare summerer opp den cirka en million tonn.

Med soya og mais og mais, gluten og diverse korn.

Som ble importert til for hvis du hvis du gjør det enkle regnestykket å se på mengde mat og energi i det.

Så er det altså mer mat energi idet vi importerer til dyrefor i Norsk jordbruk enn det vi får igjen i alt mjølk og kjøtt.

Altså det er negativt egentlig.

Det snakkes jo ikke så mye om, men det ser vi ikke noe om, men det er.

Jo for å si det.

Det er jo sett.

Det er jo også en del av den totaliteten, men også kompleksiteten i akkurat dette vi importerer for å få ord for å fore dyrene vi har i Norge.

Og så skal dem gi et utbytte i form av melk eller kjøtt i all hovedsak.

Ja.

Og det så det som da er er basisen.

E for narrativet om at Norsk landbruk er perfekt som det er.

Det er jo da.

At.

Selv om tallene viser at vi importerer, men det er mer måten energi, det vi importerer og gir til dyra enn det som kommer igjen i melk og kjøtt.

Så da klinger man klynger man seg til at ja med det vi importerer.

Det er jo ikke egnet til mat.

Og det der er løgn.

Med noen få unntak, altså ålreit.

Ja hvis du har dyrket rap da som er en oljevekst og så presser du den den rapsen og og og du tar ut rapsolje og da sitter du igjen med en såkalt press rest som inneholder mye protein.

Ja noen bioteknologer kan nok lage mat av det, men greit nok at det går til dyrefor.

Men det aller meste av det vi putter i dyret.

Det er jo soya og mais gluten og hvete og havre og så videre og så videre.

Og dette er hentet i fra land lenger sør i fra USAI fra Brasil, i fra sør Europa og og alle aker hvor det er mulig å dyrke soya eller hvete eller havre eller mais til fôr.

De åkrene det er kan du dyrke soya og hvete og mais til mat.

Så men systemet vårt er innrettet på at vi skal kjøre det gjennom dyrene, og da mister vi minst 90 % av all mat energien.

Hvordan endte vi det her?

Det er jo og et stort.

Spørs hvordan vi endrer?

Det nei hvordan vi endte opp der at vi setter et sånt system.

Hvert fall med tanke på det at man importerer råd eller var eller råvarer da som brukes kun til dyr.

Og så blir man mister man jo koblinger til.

Det norske ressursgrunnlaget.

Ja det er det er riktig.

For vi har jeg vil jo tippe eller ikke sjekka antall fôrenheter som ligger i utmarka og norske fjell og skoger, men det er jo en betydelig andel, så det vært interessant om jeg vet ikke om det finnes noe forskning på det.

Det gjør det kanskje fra nibio om hvor masse av norske forespørsel kunne dekket måtte utenlandske ressurser om du skjønner spørsmålet?

Men det, det kan jeg svare deg.

På ja, ikke sant?

For eksempel hvis du tar storfekjøttproduksjon i dag da?

Enten oksen kommer ifra mjølkeku eller ammeku.

Så går det cirka 6 kilo kraftfor.

Per kilo spisbart kjøtt, og så går det snaue 3.

Kilo.

Per kilo spisbart kylling eller gris.

Ich.

Og så.

Er.

Det er jo litt forskjell på hva de forskjellige husdyrene spiser av type kraftfôr, men det er mjølkeku og kylling som spiser mest av de importerte.

Men hvis vi allikevel gjør det litt enkelt da.

Og så sier at halvparten av kraftfôret er importert.

Også det som det som storfe får.

Sånn i snitt?

Ja da da har du også til 6 kilo.

Har du gitt til kua eller oksen per kilo kjøtt?

3 kilo er importert 3 kilo er norskprodusert bygg havre og for vete i tillegg.

Kommer alt gras og beite.

Ja OK.

Så det som var verdt da den uheldige utviklingen etter min vurdering sett i et ressursperspektiv.

Det er at.

Det man så for.

30 år siden at ja det.

Vi vil kjøre på som vi har gjort med å dyrke grønn før.

Nepe kålrot det er kraftform for for drøvtyggere.

Men dette begynner å bli litt arbeidsomt.

Og arbeidskraft koster.

Så så man på slutten av forrige årtusen.

Utover nittitallet at ja, det er kraftforet er det ganske billig og vi kan få kjøpt det billig og dermed så har mengde importert kraftfôr økt.

Og så bruker man subsidier over jordbruksavtalen til å prisnedskriving som hadde kalles, sånn at prisen på kraftfôr blir lav og for bonden så er det nå.

Det er ikke lønnsomt lenger å dyrke eget flott kraftfôr som nedpå kålrot her.

Det som lønner seg er å kjøpe kraftfor, og det er det som øker.

Så plutselig har vi kommet dit at det som vi fortsatt elsker å tenke.

At drøvtyggerne går og spiser gras og beite.

Det er ikke lenger sant.

Nei, dem eter mere kan.

Og soya en per kilo kjøtt, altså dobbelt så mye som det kyllingen gjør og grisen gjør, og de trenger ikke gras og beite.

Gjelder det også småfe sau og gris?

Nei, sauer og geiter.

Beklager.

Småfugl ligger rundt 4 kilo, men der er det store variasjoner.

Noen er noen gårdbrukere er flinke med å produsere godt grovfôr og ha lang beitesesong.

Den bruker lite kraftfôr til sau, men så har du det med kort beitesesong og som ikke er så flinke til å lage god kvalitet på grovfôret sitt.

Den bruker mye kraft før.

Og så har du slaktet regler og sånn som vil ha lam som ser ut som ganske runde og slikt.

Da gjør det ikke noe bedre.

Mm.

Det det det er nødt til å knekke det der.

Det virker jo litt som vi har malt oss.

Ja inn i et hjørne er vel det beste uttrykket er grei.

Jeg skulle egentlig ha noe sterkere, men hvis målingen et hjørne.

Det er riktig.

Vi er inne i et hjørne, og da er det ett positivt bevis.

På noe som kan hjelpe jordbruket og beviset.

Det kom sommer og høst tjueatten.

Da hadde vi tidenes verste tørkesommer i Norge på Østlandet.

Husker den.

Aldri vært verre.

Da hadde vi da var det Jon Georg Dale fra Fremskrittspartiet, partiet som skal kutte jordbruksoverføringene.

Han var minister, og det var han som sørget for at det ble laget tidenes erstatningsordning.

Med rask utbetaling til norske bønder i østlandsområdet og på Vestlandet.

Det var vel over 2,5 milliard som ble utbetalt i løpet av få måneder.

Erstatning for tapte avlinger.

Altså for å hindre at norske bønder gikk konkurs.

Og.

Det mener jeg er et bevis på at det.

Alle politikere ønsker et Norsk landbruk og alle politikere vil hjelpe jordbruket med omstilling.

Hvis det er.

Nødvendig.

Med hjelp og.

Det som er det store cluet, og så vil jeg helt avhengig av.

Skal vi klare å få verdens befolkning og ikke minst den norske framover?

Så er det at vi har den fine muligheten som ligger i at folk sagt og jevnt og forutsigbart.

Endre kostholdet fra å spise så mye kjøtt som vi gjør i dag til og ned på halvparten.

Og så da kan da blir det frigjort mye areal i kornområdene.

Hvor vi da kan med omstillingsmidler.

Intensivere produksjonen av norske matråvarer fra matvettet til mathavre.

Hotell, poteter og grønnsaker.

Og her trengs det en helhetlig klok politikk.

Hmmm hvor også da jordbruket hjelpes ved omstilling, selvfølgelig.

Vi har jo nå fått mange gårder i kornområdene.

Både i lottene jeg bor og i Ringsaker på beste kornjord hvor du kan dyrke hvete sørover, Akershus, Vestfold, Østfold.

Hvor det nå er gårder som har bygget seg opp med ammeku dyrker gras på 1000 dekar.

Det er veldig feil, og det er klart det har gjort en stor investering.

Det må da ha få hjelp for en omstilling, men nøkkelen ligger i at det befolkningen endrer sin etterspørsel.

Og jeg har håper å oppfordrer norske folk til å å etterspørre norske råvarer.

Spiser det følge kostrådene.

Og vips, så får vi bedre folkehelse.

Og det er altså.

Jeg og en del kjøtt før jeg og jeg spiser kjøtt fortsatt, men ikke så mye, og jeg har lært meg så mye fantastiske nye oppskrifter er så mye god smak og man kan lage med grønnsaker og liksom grønnsaker til middag 3 dager i uka og så kjøtt på søndag.

Supert men med og det er bra for helsa.

Det er lettere å holde vekk da vet du.

Ja det er det sikkert.

Og og så og så og så blir du mett og så ja og så går det noen timer og så kan det være godt av et år litt til og det kan du gjøre med god samvittighet før du fikk ei som var det.

Det var ikke så mye kalorier i den.

Nå at.

Ja, nå blir det litt ivrig, men det er så mye.

Bra, det er bra dette området.

Og det er jo ikke mye så mye kule kokebøker på mer plantebasert kost, så ja bringiton og da når folket endrer kosthold sakte og forsiktig.

Da kan og bør og må jordbruket endre, og vi har jo allerede mange dyktige gårdbrukere på grønnsaker og matkorn, og det er masse muligheter.

Masse muligheter.

Det er jo mange lyttere mine som er bønder.

Hmmm jeg tror hva tror du det?

Den jeg hva tror du de tenker når du nevner det?

Å halvere kjøttproduksjonen?

Det går jo tilbake til det vi snakka om alle EI starten liksom der den narrative det med å en ting er narrativ, men også kossen man har rigget.

Det er jo på en måte vi vi produserer mye kjøtt i Norge hvis man skal halvere, så jeg vil jo det bety i drastisk endring i.

I en ting er å selge produksjon, men også alt av infrastruktur rundt.

Sånn som våre venner fra Nortura, for eksempel.

Ja, dem får mindre å gjøre.

Ja.

Og det målet om tale.

Ja.

Og så har vi kan si at ja oi det der virket jo veldig skummelt.

Vi må til og med endre på ting.

Nortura får mindre å gjøre.

Galer må må gå i gå over til å produsere matvekster.

I hvert fall redusere, ja.

Men.

Da har vi.

Vi har på en måte hoppet litt over, liksom de store utfordringene vi står overfor.

Men en ting er at jeg nevnte landbrukets utfordringer, men matsystemet.

Står overfor det.

At i løpet av 10 år.

Så kommer klimaendringene som allerede gir størst problemer i land fra og med Spania i nord.

Vi har hele hele tropiske områder da til Sør Afrika i sør, hele beltet.

Der bor du 4 5 milliarder mennesker.

Det belte hvor vi også henter mye av foret vårt ifra.

Dem kommer til å få mer og mer problemer i sin produksjon på grunn av klimaendringene.

Så det første vi kommer til å møte på, og så blir kjempetrøbbel for Dagens matsystem i Norge.

Det er at.

Det vi importerer av for de en million tonn.

Det kommer til å bli stadig dyrere og dyrere.

Og etter en stund med dyrere og dyrere, så blir det bli vanskelig å få importert.

Og dette er den billige kraftforet du snakket om.

Tidligere det kommer du til å bli slutt på.

I løpet av hvert fall 10 år, og så kommer vi til å ha noen år hvor det blir stadig dyrere og dyrere og vanskeligere og vanskeligere å få importert kraft for å vare.

Og utover i den perioden da kanskje rundt tjueførti kanskje før.

Så begynner det å bli vanskelig å få importert matvarene, altså de 60 % pluss.

Som importerer og spiser det meste av matkornet vårt, for eksempel.

Det kunne vært selvforsynt med matvett i Norge hvis vi ville og og og da vil det være sånn hvis vi ikke nå starter pent og forsiktig og utvikle kosthold og landbruket i takt over på et mer plantebasert kosthold og produksjon, så kommer vi til å sitte en gang rundt tjuetrettifem og måtte gjøre en kjempe omstilling.

I løpet av kort tid.

Fordi vi ikke får importert?

Og da da sliter vi.

Turde altså.

Prøv å tenke de som ja politikere har lyst til å sette med beslutningsmakt til det den gang jerntriangel har det samme bildet, så det jeg er.

Det er på en måte hvor hvor.

Hvor vitenskapelig bevist er det disse fremtidige endringene i disse landene er det man kan jo aldri si at det er 2 streker under svaret, for ting endrer seg, men det jeg vil jo anta det er ganske masse rapporter som viser til det da ja.

Og.

Hmmm det var jo FOF ns matvareprogram.

Dem har jo gitt sånn prognoser framover i mange, mange år.

Og en av dem nå kom med en rapport som kommer i tjuetolv, som mange ministre ynder og drar fram.

Det er at verden som matproduksjon så sier de skal økes med 70 % for å fø verden i tjuefemti.

Ja.

Men så har de ikke lest det som står under.

Små tekst.

Ja som står II teksten i det hele.

Tatt.

For der står det at.

Verdens matproduksjon må økes med 70 % dersom utviklingen av kosthold.

Og utviklingen av levestandard fortsetter sånn som man har vært fra nittennitti til tjuetolv.

Men sier de.

Det er ingenting som tyder på at det er mulig.

På grunn av klimaendringene på grunn av at mye matjord allerede er er ødelagt med både sprøytemidler og, men særlig da salinitet, altså saltinntrenging.

Og og salt som resultat av av vanning og vanning med med med grunnvann.

Så så så summen her.

Ender med at matsystemet vårt ikke vil klare å å sørge oss.

Om få år.

Og og derfor trengs det omstilling.

Tror du det kommer ned i omstillingen da?

Jeg frykter at.

At det blir en sånn crash omstilling om 10 10 12 år.

Det er ikke tjent med.

Det er mye bedre.

At vi kan ta tak i det som er bevist.

At hvis befolkningen følger kostrådene, så blir vi slankere og kjekkere og lykkeligere, og staten sparer mellom 250 og 300 milliarder per år i helsebudsjettet.

Det er enormt.

Det er jo ikke så mange som følger her kostholdsrådene i Norge.

Nei.

Er det det?

Jeg vil.

Ikke vært mye nedsnakking da, og jeg jeg synes det er helt utrolig den den nedsnakkingen som har vært og fortsatt er særlig om et lancet.

Før den kommer nå dro jo 14.

Oktober.

Den kom forrige uke.

Det er.

Det ja da kom 2 0 og så fikk vi en første var første kom i tjuenitten.

Og og og nye kostrådene.

Og jeg er veldig skuffet over landbruket som ikke ser sitt ansvar i at vi produserer mat.

Vi produserer ikke bønder.

Poenget er målet vårt med landbruket er ikke å ha flest mulig bønder som som liksom skal produsere mat som om det skulle være en menneskerett.

Nei, vi vi skal produsere det befolkningen har behov for.

Og så er det helt riktig.

Man bør ikke legge om jordbruket for folk.

Etterspør noe annet, men den gang da så så må man være positiv, og da er det veldig dårlig gjort og og å nedsnakke kunnskap om nye muligheter og for eksempel i et lancet da altså.

Det er jo helt utrolig at til og med nibio forsker.

Kan kan skrive og og la oss intervjue og si at i et lancet kommisjonens rapport 30 av verdens beste fremste forskere som publiserer.

Gjennomarbeidet rapport i verdens beste og mest tillitsfulle helse tidsskrift sånn sett, ikke sant?

Der kommer da liksom landbrukets representanter og og sier at det der er bare tull.

Dette er dårlig forskning, og nå sist var det jo birger svihus professor ved nmbu.

Kjære birger det der er ikke bra og så snakke ned.

Verdens beste forskning går ikke an.

Hmmm, det er ingen tvil om at Dagens matsystem har mange sykdommer.

Og når noen da viser medisin?

Som kan kurere alle landbrukets alle mats systemets sykdommer i verden.

Da bør jo egentlig være glad for det.

Jeg tenker at den viser at det er mulig å fø 10 milliarder mennesker i tjuefemti med lavere utslipp.

Men er også med en matproduksjon innunder naturens tålegrenser.

Allerede i dag er jo matsystemet over naturens tålegrenser.

For mange måter har ikke sjanse til å levere mat til 10 milliarder mennesker i tjuefemti.

Etter fascinert god, for det er så kontroversielt.

Jeg må endre meg.

Jeg har ikke hatt anledning enda til å lese igjennom mitt lenset 2 0, men det har jeg en ambisjon om å gjøre.

Jeg har lest litt overskrift og sånt, men.

Overordnet altså det det å produsere mat på jordas på en måte innenfor jordas begrensninger og spises unna det er det burde jo være bedre for alle.

Ja det er jo det ja.

Det er jo det, så er det rart at det blir så kontroversielt, men jeg tror enda det kommer til det vi startet.

Samtalen med dette narrativet som er et godt poeng, er at vi liksom en nordmenn her er langt oppe i nord skal sitte og klage og bli sur på noen av verdensledende forskere.

Det er jo litt.

Det er litt rart.

Men ja, men men en ting er også liksom som er.

Jeg har diskutert og jeg tenker det er jo handler ikke også liksom utgangspunktet vårt i Norge.

Hva er det vi faktisk kan produsere?

Det er jo en gassnasjon, det snakkes vi ofte har 3 til 3,5 % av jorda i Norge er dyrkbar, og så har vi jo store mengder med med gras II form av utmarksbeite og i fjell og vidde og så videre.

Ja, det handler ikke også om hva er det vi faktisk kan produsere.

Vi kan ikke produsere nødvendigvis å besinne de er varme vekstene da enda enda men men hva du tenker i forhold til det.

Altså der er det der er det sånn at man.

Dem som liker narrative da dem sier at ja, vi kan bare dyrke vi.

Vi må ha gras på 2 tredeler 70 %.

Nei, det er det vi har i dag.

På dette de sånn 3 til 3,5 %.

Som vi har 10 millioner dekar da og dermed så dyrker vi gras på is 7 millioner dekar, og så har vi 3 millioner dekar til korn og poteter og grønnsaker.

Men obs obs.

2 av de 3 millioner dekar som vi i dag bruker til korn og poteter og grønnsaker.

Mer enn 2 millioner det går til å produsere dyrefôr det, og for det er jo havre og bygg som går til dyrefor kunne veldig gjerne ha spist mye av dette.

Her er vi, men det her har vi en matvareindustri da som ikke er med i det hele tatt etter min vurdering og lage gode matretter av den maten vi produserer i Norge der der bor nofima som er forskningsinstitutt på mat.

Den bør bli mye flinkere og og næringsmiddelindustrien i det hele tatt.

Hmmm bør bli mye flinkere på å utnytte mulighetene, og det som da er virkeligheten da det er at ja vi har 10 millioner dekar 10 10 yes nå, så så dyrker vi da mat matvekster og og korn på 3.

Men hva er nytt?

Hva er mulig å dyrke matvekster på?

Jo det er 5.

Godt dokumentert allerede i tjuefjorten, fortsatt gjeldende rapport som.

Som alle landbruks.

Intelligens ja Norge sto bak.

Beviser veldig tydelig at 5 millioner dekar er egnet til matvekster, frukt og bær, grønnsaker, poteter, matkorn, mathavre, matbygg og ikke minst mathvete.

Og hvis man utnytter det.

Ja da er det mulig for Norge å være opp imot 80 % selvforsynt.

Tom ja ja ja.

Men det er jo dessverre eller faktuelt ingen vits i å endre jordbruket til det.

For da befolkningen ønsker å spise den maten.

Så derfor så er den her det utvalget som nå Bent Høie leder.

Bærekraftig matsystem.

Netto.

Det blir særdeles viktig.

Og der håper jeg inderlig at ikke landbrukets behold landbruket som det er lobbyister vinner fram.

Slik dom i altfor stor grad gjorde med klimautvalget 2050.

Ja, når var det?

Ja den kom for et par år siden.

Så så mulighetene er svære.

Ja og nøkkelen ligger i kosthold.

Det det var det er veldig interessant.

Thomas og mange ting å ta tak i.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte hen, men jeg synes jo det er jo veldig interessant.

Det du dem vi snakker om Norsk landbruk og så nevner du Norsk mat system eller det sikkert også det store matsystemet og de 2 tingene henger jo sammen, så det tenkte jeg skulle følge litt opp, men først dette med altså kosthold det vi spiser.

Det er jo litt sånn høna og egget vi ser at Norsk landbruk kan ikke endre produksjonen før.

Du og jeg spiser det de produserer, men hvordan kommer vi oss dit?

For hvis folk på en måte følger jo ikke nødvendigvis kostholdsrådene?

Folk, altså butikkene er jo overrasket av ultraprosessert.

Jeg tror det siste leste nasjonen som har vel 60 % av produkter i butikk, på en måte det vi har matbutikk lenger.

Det er jo en en vare butikk hos 60, 70 % er ultraprosessert.

Det handler veldig mye om kunnskap du stråler, og jeg gleder når du snakker om oppskrifter, og det er jo liksom vanskelig.

Hvordan er det man?

Kan dele denne matgleden, denne nysgjerrigheten og få folk til å å lage vegetarretter.

Jeg vet jo i min nære familie når jeg hører lager en rett som vegetar, så får du ofte spørsmål om hvor jeg er det ikke noe ekstra kjøtt eller noe sånt.

Det er jo sånn.

Det er jo utrolig satt i kulturen vår.

Altså det skal være.

Kjøtt og eller fisk til ethvert måltid, så sånn skal det være, sa det.

Det er mange, mange får sette spørsmål, men det er liksom.

Har du noen tanker om hvordan vi skal komme dit?

For det er jo lett for oss å sitte her og si at befolkningen må endre spisemønster.

Men hvordan gjør man det i praksis?

Det er jo utrolig krevende, vil jeg påstå.

Ja, dette er jo utenfor mitt fagfelt.

Så det er altså.

Noe handler om psykologi, men men jeg tror at.

Det er jo vår godeste helseminister vestre som egentlig har ansvar for dette her.

Og han må på banen.

Fordi det er så viktig for folkehelsa.

Hmmm.

Og og fordi det er så viktig å.

Omstille jordbruket sånn at vi kan produsere i hvert fall over 60 70 % av maten vår selv om 10 års tid.

For det kommer vi til å måtte.

Hmmm.

Igjen, ja, må da tar det litt av egen erfaring i forhold til hva som funker, og jeg synes bare det også tørre å åpne åpne.

Ja gud du bare googler oppskrift blomkål eller Google oppskrift purreløk.

Fordi du fikk kjøpt det billig for butikken?

Ja da, da får du jo 100 oppskrifter og da er det bare å ta en av dem, og så får du fantastisk deilig mat, ikke sant?

Hvis du er veldig tradisjonell og mener at kjøttkaker er det eneste som som funker potet og kjøttkaker og brun saus og OK da kan du jo istedenfor å ta 4 kjøttkaker da, så kan du gå ned på 2.

Eller én.

Eller én eller enda kulere.

Du skal bare å lage kjøttkaker selv, ikke sant?

Ikke sant?

Og når du da steker kjøttkaker så så kan du ta ta kjøttkaker det igjen akkurat som den er og steke steken direkte men.

Du kan hvis du har hvis du har du skal lage middag til 4 så har du 400 g kjøttdeig så kan du ta 400 g gulrot og så river du det.

Bare rivjern, og så blander du dette sammen.

Krydder på vanlig måte har vanlig brune sausen av topp ingen merker forskjellen i det hele tatt, og du har fått i deg mye mindre metallet og du har fått en mye mindre kalorier.

Det der er kjempesunt og godt.

Vinn vinn det er kjempeenkelt ja.

Så det det er.

Det er så mye muligheter og jeg jeg synes det er veldig merkelig i den her debatten.

Hvor er selvfølgelig helseminister og vestre?

Men hvor er legene?

Tord er liksom er noen redd for markedet sitt at det skal bli færre kunder på legekontoret.

Eller hvorfor i huleste?

Er ikke den på banen nå og sier hipp hurra.

Nå må vi få en en skikkelig informasjonskampanje, sånn at folk flest blir glad og happy og og reduserer myoko kjøttforbruket følge kostrådene.

Det blir sunnere befolkning.

Ja hvor er legene jeg hvor?

Er den.

Ja nå nå, hverken av oss leger, så dette blir ei synsing på en annen måte.

Men jeg husker jeg møtte en legestudent som var det siste året som var i praksis em på en sosial tilsetning for noen år siden.

Og da spurte han hvor masse lære om at ingenting sånn?

Det kan godt hende at det er endret seg da nå da, men vi snakker om liksom kosthold, for han snakker om han hadde noen pasienter som kom inn og ikke fikk sove.

Så begynte vi å snakke om at jeg ok, hva er det, spurte?

Jeg har diskutert og han spiste og hva han drakk eller siden drikker dem redbull klokka 10.00 rett før anleggs.

Nei, det har han ikke spurt om, så det er ikke det på en måte er ikke det kan hende at det dårlige, jeg skal ikke, jeg skal ikke putte alle i der, men men jeg har hatt mange leger som på en måte ikke spør meg om kostholdet kan man spise, og det er jo.

Ja ja jeg er litt på tynn is her, og det er vel gjort.

Det har gjort tydelig, men uansett.

Kosthold, og det er utrolig viktig hvis vi går tilbake til matproduksjonen.

For det er jo det det og det du er er god på.

Frukt og grønt ja, har vi jo liten produksjon av i Norge?

Hmmm og så synes jeg det er interessant at du nevner med matsystem og Norsk matproduksjon.

Jeg vil jo påstå komme med en påstand at vi er ikke rigget for å ta imot mer grønnsaker og det frukt og grønt og det handler om at måten man har på en måte rigget frukt og grøntproduksjon eller mottak i dag.

Det er jo 2 aktører som styrer det meste.

Det er gartnerhallen og det er nordgrønt gartner.

Han leverer jo inn til bama som da leverer til Reitan og Norgesgruppen nordgrønt levert til coop og så har du noen små aktører som driver i litt mindre volum.

Men jeg har jo møtt flere produsenter som leverte i gartnerhallen som ikke vil ut med ut med navn fordi den er redd for å miste kontrakter.

Men gartneren for eksempel.

De åpner ikke opp for mindre produsenter, og min oppfatning er at de er ikke interessert i å ha masse småprodusenter av potet eller et variert en variert produksjon her og der.

De vil jo samle og sentralisere produksjonen av potet, som for eksempel hva er det førtifemti prosent av Norsk potetproduksjon er mellom Kongsvinger og flisa.

Ja noe sånt, og så samler de alt rundt et stort pakkeri og så dundrer det dem på.

Og det er selvfølgelig nyanser, men det er liksom.

Det er for å utnytte disse 5 millionene, så vil jo jeg tenkte umiddelbart at da handler det om å utnytte alle alle flekker, at de som også vil dyrke 2 dekar og selge for 8200 1000, så er det faktisk mulig.

Hva du tenker?

Hva er dine refleksjoner om det er liksom?

Det er muligheten til å øke produksjonen av grønt, men vi har på en måte ikke det er min post min påstand er.

Vi har ikke systemet til å ta imot mer.

Hmmm.

Jeg la jeg får si jeg tror for da kan jeg.

Da kan jeg snakke litt friere ja.

Ja.

Jeg tror at dagligvarekjedene er såre fornøyd.

Med at de da tegner kontrakt med store produsenter langs e 6 for å gjøre det litt enkelt, veldig sentralt da, ikke sant?

Hmmm og så tegner dem såpass lite kontrakter at når det er tomt liksom.

Da går jo prisen opp, og da er 12.

Systemet i Norge innrettet slik at når prisene går opp da utløser det 12 restriksjon eller et nedsatt 12.

Så du kan importere?

Og da kan du importere og da det tjener du må jo minst like mye på for enn så lenge.

Så går det an å importere både både grove grønnsaker og særlig finere grønnsaker ferskt i fra Spania.

Denne importen kommer det til å bli slutt på i løpet av veldig få år.

Når du ser hvilke problemer for eksempel Spania har med klimaendringene, tørke og og flommer og greier.

Så det er nå det?

Der har vi beskrevet systemet.

Dagligvarekjeden er delvis tjent med at det er sånn som det er når vi da skal få folk til å produsere mer når vi skal utnytte.

Nei, vi skal.

Vi skal få folk til å spise mer grønt.

Og mer frukt altså 800 g om Dagen er kjempedeilig.

Det som er utfordringen i hverdagen for oss.

Det er altså når du da pleier å ha 2 brødskiver på jobben og du da tar med deg 4 gulrøtter?

Ja da skal du ha med deg bare en brødskive.

Da går det da sammen vet du.

Ja det er så sunt.

Det er veldig godt ok, men men altså vi skal altså vi endre kosthold rent og pent.

Vi blir sunnere og sprekere og får penere tenner og så.

Når vi da gjør det, så må produksjonen også følge med, og da er du inne på cluet.

For å utnytte de gode mulighetene som ligger i de 5 millioner dekar, så er det ikke alle av de 5 millioner dekar hvor som er egnet for rasjonell produksjon av blomkål.

Når du ser rasjonelle litt sånn stor hundrevis av mål.

Noenlunde mekanisk og altså vi snakker minst 10 dekar da ja, men men altså 10 dekar er også en ressurs.

50 dekar er også Dagens grøntprodusenter har 1000 kanskje mer.

Og da må.

Helseminister må sette seg sammen med matminister.

Hmmm og og bli enige om en ordning som gjør det mulig for produsenter med mindre arealer å få levert det.

Og.

Ja, jeg har brukt en eksamensoppgave til studenter noen ganger.

Jeg kan ikke bruke den mer nå.

Men, hva gir du med et eksempel av av av et ungt ektepar som kjøper seg inn går like ved Åndalsnes?

Ja, det er jo fake dette her da en fortelling og går i samme og de skal drive økologisk og og starter da i samarbeid med 1 1 1 økologisk utstyrsprodusent med mjølkeku.

Og så blir de enige om å ha et felles vekstskifte.

På da 500 dekar til sammen, og det unge ekteparet har 250 dekar da som det vi ønsker å produsere grønnsaker og poteter på og dem gjør avtale med 1 1, 1 grønt utsalg i Åndalsnes sentrum.

Og da er det veldig lett å regne ut at at med en en grei fastpris på i gjennomsnittet 10 12 kr kiloen.

Så vil den den den den gården har gått over 2 millioner i inntekt, altså den grønn produsenten.

Du har antar du et viss antall.

Kilo ja ja, så det ligger noen regning her men men greia er å peke på de de kjempestore mulighetene for landbruket.

Og når vi snakker om muligheter for landbruket da altså, det er jo helt utrolig.

Du må huske mikrofonen engasjert.

Følgende er helt utrolig, hvis hvis hvis en en fabrikk som produserer spiker.

Har 10 % av markedet, og så kommer du også sier til den fabrikken her til hør her gjør sånn og sånn så får dere 20 % markedsandel.

Alle den blir kjempeglad, ikke sant?

Du?

Du får champagne og dyr klokken og bla.

Bla.

Sånne ting jeg bryr mann.

Ja du men, men i landbruket når noen sier at dere kan jo ikke matproduksjon dere kan du øke markedsandelen til oppimot 80 %.

Hvis dere er litt blide med kostråd og og og ser at det er mulig å endre på flisa her.

Men nei nei landbruket skal ikke endre noen ting.

Kostrådene er ikke bra, og du blir syk av det og bla bla altså.

Jeg ser på mulighetene.

Det er fin analogi det, men det det er mange.

Muligheter, de små arealer og der må myndighetene.

Inn 100 %.

Vi har et eksempel på litt sånn motkrefter til kjedene, og det er lærdal grønt.

Ja lærdal og sogn jeg tror han har byttet navn og.

Etter det er det den lille butikken det er.

Det er det det pakkeriet.

Grossist pakkeriet, ja, stemmer det så sant det ikke det dem tar imot poteter og grønnsaker og bær frukt ifra produsenter med ned til 10 dekar med potet.

Kjempeflink og synkroniserer lagre avtaler sånn at den samlet sett klarer å levere nok til å serve dagligvarekjedene.

Dette her bør vi ha mer av.

Tenk så gøy.

Ja absolutt og det du nevner i denne eksamensoppgaven om et lokalt utsalg IIII altså medium store eller små byer sånn som alsnes og større.

Det burde jo absolutt være mulig.

Det burde jo være.

Interesse og stort nok marked for alle byer over.

5 10 000 altså jeg har vært ute hos venner som har gårdsutsalg.

Nord for Namsos tour de hadde jo så episoden og husker ikke akkurat, men det var flere under 1000 da man hadde i måneden i omsetning bare på liksom deres produkter.

Og så tok dem inn litt et egg og litt kjøtt og litt sånn småtteri, så det burde jo absolutt være mulig.

Men hvem det er myndigheter som skal på banen, men det handler om matsystemet ikke bruker jo ofte å si jeg holder en del foredrag og å snakke om regionale og korte verdikjeder.

Skal vi se at Dagens matsystem er jo laget for sentraliserte og lange verdikjeder?

Og det blir jo bare verre og verre.

Ja ja, så hvordan kan man bygge opp mindre robuste verdikjeder som er desentralisert eller regionale da sånn at matprodusenter rundt Åndalsnes er i dette eksempelet kan levere eller matprodusenter rundt Elverum og Hamar kan levere inn.

Når vi får dette litt på gang da, så sitter jo da egentlig er at helseministeren sitter da på 250 til 300 milliarder sparte penger som et mål per år.

Så vestre bør jo bruke litt penger inn på dette her.

Landbruksministeren.

Sitter på 30 milliarder per år i jordbruks overføringer.

Og hvor nå 85 % i dag går altså til å gjøre kjøtt og mjølk billigere.

For forbrukeren.

Altså det nå helt riktig som joakim lund i Aftenposten kommenterte etter dagsnytt 18, hvor jeg hadde diskutert med gimming.

Så sier han at det som funker er jo å gjøre den.

Usunne maten dyrere og den sunne maten billigere.

På produsentsiden så sitter jo da landbruksministeren med pengene.

Til å vri landbruket.

Og så er det helseministeren som sitter da med innsparingspotensialet opp mot 300 milliarder per år, ikke sant?

Som kan brukes til å å gjøre den sunne maten billig og med fristende.

Ja mer og mer tilgjengelig.

I det hele tatt tilgjengelig?

Ja.

Ja sikkert det samme som.

Er som muligheter.

Veldig gøy når man sier ja, for ikke sant muligheter.

Det var jo.

Det var jo egentlig det vi skulle snakke om for en stund tilbake, og så begynte vi å snakke om utfordringer.

Men du har kanskje, og så har vi bare oss inne II masse andre ting.

Men du har vært innom masse muligheter underveis.

Ja jeg vil si.

Det.

Er det andre ting vi skulle ha snakket om rundt akkurat dette, for jeg tenker håper videre.

Nei.

Nå er nå er det bra nok.

Alle har skjønt at uten at vi gjør noe med kosthold og matproduksjonen vår, så får vi skikkelig trøbbel i løpet av få år.

Det er det alvorlige bakteppet.

Ja og ting som legger til, og det her er jo nevnt i ganske mange episoder, men det er jo at det er offentlige må på banen.

De må kjøpe mer.

Helt klart ja så det det, men det opplever jeg at det er et fokus på.

Går det fint.

Vil du ha en liten pause, eller skal vi fortsette?

Ja, vi tar det litt av pause.

Nå har vi fått strekt oss retten litt kaffe pusta litt.

Vi har jo vært innom veldig mye interessant, Thomas, men er ikke helt ferdig med.

Med liksom det å øke Norsk selvforsyning for en ting vi snakker om i pausen.

Det er jo korn og bygg og havre.

Der har vi jo et bra utgangspunkt, men i dag så er jo altså Norsk matkorn altså.

Så vidt jeg husker metallene rundt 30 % av Norsk matkorn er fra Norge og resten er importert.

Og da snakker vi hvete.

Da snakker vi kanskje bare hvete?

Ja ja er det riktig?

Det varierer jo selvsagt fra år til år, men det er noe sånn.

Ish det varierer ja varierer fra år til år.

Av hvordan sesongen har vært, men.

Med det bakteppet vi har snakket om med klimaendringene som allerede gir oss problemer og som har gitt betydelige problemer for matproduksjon samtidig som det blir bra i et enkelt år.

Altså den norske korn systemet har ennå ikke skjønt at vi må jo begynne å lagre fra år til år.

2022 knallår masse mathvete.

Vi kunne vært 80 % selvforsynt og mere med det vi hadde produsert av mathvete i tjuetjueto.

Men så er systemet sånn at ja når det nærmer seg 2023.

Da må man bli kvitt må tømme lagrene, så da ble det brukt statlige penger til å prisnedskriving igjen.

Sånn at den mattheten ble nedskrevet?

Nedklassifisert fra matvettet til fôrhvete og staten betaler penger, for og da kunne kraftfôrpris.

Prosentene bruke den matretten inn i kraftforet.

Så kommer 2023.

Og da hadde vi det var jo en vanskelig vanskelig sommer lav produksjon, særlig for mathvete mathvete er det som er mest utsatt for klimaendringene.

Og vips, så hadde vi 20 % avling.

20 % produksjon av normal.

Hadde vi da hatt?

Det som vi må over på, nemlig at vi lagrer mellom år, så så hadde vi klart 50 % i begge år.

Men det er ikke rett han vet hadde at det skal være kornsilo og.

Ja.

Det er ikke så voldsomt.

Det er noe noen få måneder lagring og det.

Det har ikke blitt bygd noen nye lagre.

Så det er egentlig litt sånn.

Ja, jeg har ikke skjedd egentlig noe særlig.

Og så hele det norske mottakssystemet.

Snakker vi korn korn?

Det er jo sånn at hvis du produserer mathavre da i området rundt oss økologisk mathavre, ja, da får du ikke levert det.

Da må du kjøre langt med lastebil.

Hmmm Kongsvinger mølla som tar imot konvensjonell konvensjonell korn.

Tar ikke imot mathvete.

Kvalitet så så og så hele systemet er er ikke rigget for å øke selvforsyningen.

Jeg pratet om en en kar på som er leder på holli mølle som tar imot økologisk og og han sa at nå har det med investert i maskin som gjør det mulig å størrelses sortere korn og bare ved å gjøre det.

Så kan partier som ikke når disse veldig kunstige kvalitetskravene komme opp på dem.

Vi har bare størrelsesvurdering.

Når jeg var for 20 år siden, så var vel kvalitetskravet det viktigste på matvettet var var 10,5 % protein.

Nå er det 12,5 % protein.

Og det proteinet som da er mye gluten.

Det er ikke noe b er jo ikke noe bedre for helsa di.

Nei han gikk det om heving.

Fordi ja jeg er vel litt raskere og litt mer, men det der er litt overdrevet så så vi er nok nødt til å justere ned på det her.

Og så har det kommet masse eller flere veldig gode nye sorter.

På mathvete, som vi bør ta i bruk.

Og en ting er at det er veldig interessant.

Thomas er helt enig.

Én én ting er mat vet de, men det er jo andre ting som vi har dyrket i Norge i tusenvis av år.

Bygg for eksempel.

Ja og og der er det jo dessverre sånn at det eneste vi eter noe særlig grad unntatt i Gudbrandsdalen.

Gudbrandsdølen har dem jo egen sjokk eller sjokolade.

Ja, det blir så.

Flinke til å lage mat med byggmjøl.

Ja.

Og det er jo kjempefint til til.

Ja selvfølgelig all verdens type grøt da, men mye annet stuinger om hva som du kan bruke byggmjøl i og du kan blande de vanlige brøddeig selvfølgelig.

Hmmm.

Og så havrå det er jo du ernæringsmessig beste kornet vi har.

Det er jo veldig interessant at vi i hvert fall tine norske meierier har klart å lage gryr havredrikk 2 typer er kjempebra.

Og det er Norsk havre nå da i første årene så var det finsk havre.

Og så var det et visst press til at det skulle brukes Norsk, og da ble det det.

Så her er det masse muligheter og og bare for å ta det med havredrikk, altså.

Det er de aller fleste av oss.

Trenger jo ikke helt med melk eller lett melk på frokostblandingen.

Så så det er og en del av kosthold kostholdsrådene ta en havredrikk på frokostblandingen om morgenen da.

Men det er ikke.

Det er ofte et såkalt ultraprosessert produkter.

Ja, hva er det?

Og hva er det ikke liksom?

Det er noe presset og kokt litt havre da.

Kjenner ikke.

Til prosessering og overdrive den der diskusjonen der.

Å?

Nei, nei, nei.

Nei.

Kanskje vi ikke skal inn i denne før det og i en egen diskusjon.

Her, det er en egen diskusjon, men i et land sett er jo veldig i et land sett 2 0 som kommer nå er veldig tydelig på at generelt innen kosthold innen mat, så bør vi styre unna den her ultraprosesserte maten men men da er det jo særlig den som har.

Alt fett, mye fett, mye sukker og mye salt.

Og det sier jo også de norske kostrådene, men så vil det ikke dem pinpoint ultraprosessert som veldig direkte, og det har jo sin årsak, blant annet i at hvis du er glutenallergiker.

Så da har du og du liker å ha noe som ligner brød så det det du kan få kjøpt som ligner mjøl da det er jo ultraprosessert før du har begynt å bake, ikke sant?

Og vanlige brød du får kjøpt i butikken er utifra definisjonen også ultraprosessert, men alternativet til til brød i butikken er for de fleste dessverre litt uoppnåelig, men jeg anbefaler alle og bake brød.

Fantastisk.

Det er gull.

Både smaken, men ikke minst det lukter som rører seg og.

Brer seg.

Er det du som baker?

Brød bakt jeg var 18 år alt av brød.

Ja nå er jeg så heldig da at nå.

Nå baker jeg sånn annenhver tredjehver uke, og da har jeg avtale med med dattera på som bor på gården da at jeg kommer med brøddeigen femogtjue kilo brøddeig kommer jeg bort til venner.

Sånn i firetida, og så er barnebarna med da og så baker vi brød og så dem lager noen rundstykker, og så har vi ferskt til kveldsmaten, så vi har alltid har hatt på.

Nydelig.

Det er så lenge vi da 20 pro i fryseren.

Ja, er du så stor produksjon?

Ja ja, men.

Plutselig en stykker.

Ja, ikke sant, men det gjør jo at du har en skikkelig batch når du først bake.

Og da er jo delen at at halvparten av brødene legger jo igjen.

Da, ikke sant?

Så jeg låner jo kjøkkenet?

Er det surre eller er det er?

Det jeg bruker vanlig gjær jeg.

Bruker jeg vanlig?

Ja.

Men det går.

60 % hydrow gro grovmalt ja veldig ja.

Lokaltogene antar jeg korn helt korn fra ja butikken ja, men brød er jo og jeg har jo spilt inn i en episode med en av Norges beste bakere, andré løvaas fra åpent bakeri.

Da snakker vi og veldig mye om baking, men drar oss litt inn tilbake til en annen ting vi snakket om i pausen.

Det er jo matsvinn i dette.

Vi snakker om Norsk matproduksjon og landbruk, men også matsystemet, og da er jo vert.

Eg har jo vært veldig opptatt å nevnte flere ganger, spesielt innenfor frukt og grønt.

Det er at.

Veldig store mengder kastes.

Ja.

Og jeg har tall fra bønder meg om 30 til 60 %, og det tenker jeg og at det må love regler til det kommer en matsvinn sløv nå i januar i år.

Så må på en måte det veldig positivt.

Men det er jo oppfordringen og anmodning og ingen lover og regler som gjør at du ikke industrien.

Hverken industrien eller dagligvarekjedene blir å gjøre noe med det.

Ja, jeg kan ikke så mye om systemene, men at vi dessverre har et altfor stort matsvinn og at mye av det skjer på grunn av.

Hmmm jeg vil kalle det jålete kvalitetskrav i butikk.

Det det er trist.

Altså gulrota som er litt skakk, er akkurat like god.

Jeg får komme selv om at finner du på de 2 dekkene dine.

Ja, det er nede på noen få prosent, for jeg hater matsvinn når jeg først har gjort jobben med, produserer jeg så da selger jeg billig og pakker i egne pakninger, og så har jeg sånn halv pris fdisk da eller kasse, så alt som da har ligger kanskje blitt litt mindre ferskt enn jeg liker det.

Det går i den halvpris.

Altså, og det går unna.

Og stikker veldig bra kvalitet lell som.

Man skal ha bedre enn i butikken, altså halve prisen min er bedre enn det som får i butikk.

Jaggu meg.

Vi må innrømme også.

Det er mange ting fortsatt på lista.

Thomas, jeg vet ikke om vi kommer oss igjennom alt, men økologisk landbruk eller ville jeg gjerne hatt dine refleksjoner rundt det har vært mye skriverier de siste.

For måneden, kanskje spesielt da med.

Almas som har stukket hodet fram og.

Ja framsnakket og også utfordret den gjensatte narrativet.

Så har vi vært noen motstemmer fra.

Fra det konvensjonelle landbruket som har tatt til motmæle.

Hva er dine refleksjoner rundt akkurat den?

En ting er den konflikt, men jeg opplever jo at det er jo bare en videreføring av sånn som jeg har sett i de årene jeg har vært aktiv.

Det er jo på en måte litt sånn skyttegrav og.

Du er hva du tenker om det?

Ja altså innrammingen her er jo da at.

Sesong én på john blir bonde.

Da fikk jo jon almaas bondelagets hederspris.

Utdelt på bondelagets årsmøte bondetinget og det var da takk for framsnakk prisen het den.

Hmmm og så tar almas på et et godt faglig grunnlag og stiller spørsmålstegn da blant annet med sprøytemidlene som brukes i det konvensjonelle og da går liksom alarmen og og da er da har man altså tråkket over den her lille streken.

Sånn at man begynner å stille litt spørsmål ved det bestående.

Og da er det sånn helt typisk, da er det da er det Øystein heggdal og birger svihus og og slike som er.

Hva var det?

Ja valeries hva kan man kalle det?

Hmmm og og igjen så så får vi altså så så blir det innspill ikke tatt konstruktivt.

Fordi det er nødvendig at noen stiller spørsmål ting ved alle svakhetene.

Jeg vil kalle det sykdomstegnene som Dagens matsystem har.

Så så det mener jeg om den.

Men.

Så så kunne jeg tenke meg å løfte det opp igjen, liksom se litt helhet her.

Og altså, hva er økologisk landbruk en?

Ting er at det da er et landbruk som har et eget regelverk.

Kontroll av alle galer ikke kunstgjødsel, ikke sprøytemidler, en del gode dyrevelferdstiltak som er pålagt.

Kortversjonen, ikke sant?

Og og det som er målet med økologisk landbruk.

Det er jo.

Et så ekte bærekraftig matsystem som mulig, og vi har altså klart å lage et et system fullt kjede da i fra produsent og helt ut til at du og jeg og alle kan kjøpe økologiske produkter i butikk.

Og da synes jeg, at forvaltningen av det der fine eksemplet det utviklingsprosjektet som det er.

Det.

Er dessverre ikke underlagt.

Miljøverndepartementet.

Det ligger under under landbruks og matdepartementet.

Hvorfor skulle det vært under miljødepartementet?

Hvor miljøverndepartementet kunne ha hentet så mye nyttig kunnskap.

Om hva som skjer når man.

Kjører en hel kjede fra primærproduksjon og helt ut i butikk.

Hvilke utfordringer man møter på når man prøver å gjøre ting bærekraftig?

Inkludert II.

Hva som er tillatt av tilsetningsstoffer II maten, og det er jo regelverk på det.

Så det er veldig bra, og her kunne miljøverndepartement.

Lært masse.

Og så tror jeg at miljøverndepartementet kunne ha vært mye flinkere enn mat og landbruksdepartementet, som er veldig fornøyd med tingenes tilstand.

Altså jeg ser ikke forskjellen mellom Norges Bondelag og landbruksdepartementet?

Nei, det gjør ikke det.

Nei hva man mener.

Om en er det så rart egentlig?

Det er veldig.

Tett vår tid i vår tid med de utfordringene vi står overfor, så mener jeg det er kjempealvorlig.

At landbruks og matdepartementet ikke ser at nå er det en ny tid som krever en utvikling av landbruket.

At ja.

Så det så der er det muligheter og miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet eller miljødepartementet?

Ja, det er mildt klima og miljødepartementet.

Hvis vi skal være helt nei prøvd å ta korte versjonen der, men nå kommer gullet her at.

Jeg har beskrevet hva økologisk landbruk er.

Men så vil jeg si at i øyeblikket så er økologisk landbruk.

Det er en.

Et forsøk et stort prosjekt.

For å utvikle alternativer bærekraftige alternative dyrkingsmetoder i landbruket.

Og det brukes forsvinnende lite penger til å hjelpe bøndene nettopp med det.

Og her tror jeg at et klima og miljødepartement, miljøverndepartement.

Kundene har pushet på mye mer for å virkelig få fram et godt avlsarbeid på plantesorter, for eksempel for ordentlig tørråteresistent potet.

Hmmm kornsorter som er mer resistent mot plantesykdommer.

Og så videre og så videre som er nyttig for økologisk landbruk.

Hele gjødslings situasjonen hvordan utnytte mer organisk gjødsel?

Hvordan utvikle?

Resirkulering i fra storsamfunnet.

Til å gi bli god gjødsel og ikke bare rett og ordne et avfall, og så er det masse ting.

Som kunne vært.

Et kjempegode for alt landbruk.

Hvis for eksempel miljøverndepartementet da hadde ansvaret og løftet fram utvikling av økologisk landbruk.

Økologisk landbruk er bare i starten av utviklingen.

Det er igjen masse, så at noen da kritiserer økologisk landbruk for Dagens praksis, at det ikke er nok effektivt.

I dag synes jeg er veldig det.

Det er sånn.

Det det blir feil fordi.

Vi er bare så vidt startet på en utvikling med økologisk.

Ja for.

Var det at det du visste da det er jo det det det klassiske argumentet om at økologisk landbruk produserer for lite mat, og at det er avlinger går ned tredje i 40 50 % som gjør at man ikke dekker behovet til.

En ting jeg mennesker, men også nordmenn er at man reduserer den selvforsyningsgraden.

Ja, det er riktig.

Ja det det er det er en grei grave ja og her har også igjen en utfordring til det økologiske landbruket av i dag, fordi det som har utviklet seg er jo at det også det økologiske gjør det som jeg gjorde.

Nemlig å kjøre mjølk og kjøtt.

Så det er der pengene ligger.

Men det økologiske landbruket.

Bør nå løfter øynene litt litt og se at vi må også.

Bli bedre på planteproduksjon.

Og da er det jo helt klart at om så en økologisk mat ekorn og grønt produserende går om den har halv avling.

Av nabogården som driver konvensjonelt med det samme.

50 % ned.

Så er det allikevel på den økologiske gården mye mere mat.

Enn i fra den andre nabogården.

Som driver med mjølk og kjøtt på ku eller sau.

Jeg er på på grunn av da.

Fordi den gården produserer jo allerede bare 1/10.

Altså du har den konvensjonelle gården som driver med hvete og grønnsaker, produserer 100 % økologisk.

Vi produserer 15 50 % av det.

Samme produksjon gir samme produksjon.

Ja, og så har du nabogården bortenfor som er liksom hyllet som den store norske produsenten, men det er da mjølk og kjøtt og produserer da bare 10 %.

Ja det må du.

Av den konvensjonelle altså da produserer den.

Økologiske gården med matvett og grønnsaker 5 ganger så mye.

Som den konvensjonelle.

Men jeg følte ikke helt.

Hva jeg skal kjøpe?

Resonnementet da med den den 10 % handler det om energi inn og ut.

Ja mat energi ja ok ja det var jo det som var utgangsspørsmål, ikke sant?

Ja noen sier at økologisk landbruk produserer for lite.

Men også der er det viktigste.

Hva er det?

Den økologiske gården produserer?

Ja, du tenker du i forhold til råvarer da ja eller type produksjon?

Ja ja.

Så et økologisk landbruk som nå utvikler seg og server et endret kosthold vil da selvfølgelig kunne produsere langt mer mat.

Enn det.

Husdyr gården gjør.

Ja selv en konvensjonell.

Ja, og det er derfor å sette de klart taxi littegrann.

Det er det og for så vidt med selv.

Og det er jo fordi at man importerer så store mengder for å drive denne.

Tradisjonelle konvensjonelle gården, mens en økolog ikke nei er det misforståing.

Det var ikke det var ikke importen.

Nå er det ren produksjon.

Ok altså, gjør det helt enkelt en gang til da, men du må kutte i dette.

Her.

Altså den den konvensjonelle gården med mathvete og grønnsaker produserer 101 100 kilo.

Ja.

La oss si 100.

Kalorier, ja vi gjør det så enkelt.

100 kalorier ja, det er dustete tall, men sånn er det OK.

Den økologiske produserer matvett og grønnsaker, og om han og grønngjødsling og er flink til å bruke biorest for eksempel, og vi produserer da.

50, kalorier.

Ja.

Men den konvensjonelle gården bortenfor der igjen produserer bare 10 kalorier.

Men hva er produksjonen er?

Den produserer melk og kjøtt?

Ja.

Det som kommer ut i fra den gården.

Har vi jo kjøtt, og det er da 1/10.

Og det viktigste tallet du skal huske og lytterne skal huske fra Dagens sending.

Det er at man får 10 ganger så mye mat energi.

Per fra ett dekar jord.

Hvis du produserer matvekster som vi kan spise.

Enn om du produserer for som du dytter i dyret, og så spiser vi dyrene etterpå, altså minst 10 gangen.

Der ligger jo, og dette er hele nøkkelen da.

Til hvorfor?

Et mer plantebasert kosthold er nøkkelen både for helse og klima og selvforsyning.

Vet du tilbake til okko da du?

Du nevner jo forskjellen av.

Men hvorfor tror du har du noen tanker om hvorfor det er så hvorfor det blir så debattert økologisk produksjon liksom at hvorfor det er så stor motstand mot?

Hei, det er det samme som vi var inne på i innledningsvis at.

Så vi nå så med med jon almås så lenge han framsnakket hele Norsk landbruk, men sa at han driver økologisk, så var alt greit.

Men straks du begynner å peke på at det er noen svakheter i det konvensjonelle, da er det ut.

Og det er jo da landbruket det bestående landbruket mister.

Impulser for positiv endring når de er så kritiske med en gang og setter i gang hele kavaleriet, som du kalte det eller hva det nå er.

Tror det har vært annerledes hvis man ikke hadde kalt det for økologisk, bare vært noen prinsipper et eller annet så sur fordi det det oppleves fra fra metastasen med en gang.

Man nevner det, så blir det sånn å shit.

Nei, men det er jo ikke det.

Nei nei altså.

Kritikken kom med en gang jon almås pekte på.

Svakheter.

Ja, men den dimensjonelle den diskusjonen, sånn som jeg ser det det den har jo vært i mange år, og det vet du sikkert du kanskje enda bedre enn meg.

Det er jo ganske mange tiår denne måtte.

Konflikten hvis jeg kan kalle det der uten å gjøre opp om det da, men liksom den diskusjonen mellom konvensjonell og det er vel sikkert vært, så er du kjøpte det gården for 30 40 år siden.

Ja eller tar jeg feil?

Ei.

Eller er det første spørsmålet er det er det først de siste månedene at det har vært liksom en en offentlig mer større debatt rundt øko versus konvensjonelt?

Eller jeg har alltid vært sånn.

Nei hvorfor oi på 90 tallet når jeg var landbruksveileder i det som het forsøksringene nå Norsk landbruksrådgiving.

Da var det jo da var da var det ganske tøft å reise rundt og være veileder.

For å veilede ut på økologisk.

Jailed da økologiske gårder i Hedmark og Oppland og halve Akershus.

Det startet jobben med.

Hmmm og da var det jo sånn at det var så mye fordommer og den forventet da at at igjen og jeg skulle holde foredrag da rundt omkring at jeg skulle ha langt skjegg og veldig bustete.

Og så var det at jeg ikke var det hverken bustet eller hadde langt skjegg det.

Det gjorde at liksom å ja nei, men da da har vi ikke det argumentet nei, men det var det var mye verre før, men nå så er det sånn at så lenge økobønder ikke sier at det er noen svakheter ved det konvensjonelle, så går dette her fint.

Eller da er det ingen konflikt?

Nei, og.

Og og det er det samme som hvis man nå sier at det kan hende vi må være med på en en utvikling i tråd med nye kostråd.

Sier du det så settes i gang diverse?

Og det er jo 2 år siden, så så var det største faglaget såpass aktive inn mot mine sjefer at jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde lov til.

Og skrive og holde foredrag som den gang høgskolelektor i landbruk og klimakunnskap.

Oi, nei, jeg fikk ikke lov til å uttale meg om annet enn det jeg hadde egen forskning på.

Det høres jo ganske drøyt.

Ut, det var veldig drøyt og det gikk 2 måneder og jeg sa at dette her, så det var så var det koblet til litt av en annen sak som liksom det var veldig mye rota.

Men rektor kom inn og og og satte skapet på plass.

Ja til faglagene at du fikk lov til.

Å nei til mine sjefer.

Ja o.

K og hva dem sa til dette faglaget, vet ikke jeg.

Men etter det, så har jeg på en måte fått lov igjen da.

Er ikke så populær i et av de faglagene.

Da antar jeg.

Nei.

Tenk, det er folk som utfordrer og tenker nytt tenker.

Jeg synes det er for meg.

Det er likevel fall jeg.

Ja vi trenger jo nytenkning.

Jeg gjør det.

Hmmm bra Thomas jeg ser på lista over spørsmål.

Den er langt vondt år, og vi har jo ikke så lange gjennomstuderte hvis vi løfter blikket litt prøver å lande landet litt på en positiv måte.

Hva er liksom?

Hvis du fikk starte jordbrukspolitikken da på nytt nå i år.

Tenker litt tenk litt hardt og liker jo å se for litt sånn scenario som man ikke som ikke nødvendigvis trenger å være realisme, men men hva hva du ville gjort annerledes hvis du fikk starte litt fra scratch?

Og da er vi jo inne på det som Bent Høie utvalget nå bør ta tak i, og da da vil jeg si at at det første som vil være veldig nyttig, det er at landbrukspolitikken, myndighetspersoner setter skapet veldig på plass når det gjelder klimagassutslipp fra landbruket, og liksom fjerner denne dustete tvilen.

Hmmm for det er.

Ja, det er veldig uheldig at så mange innen landbruksnæringen.

Ikke tror at landbruket har et klimaproblem og ikke tror at landbruket har utslipp.

Og og, og det sier jeg nå separat, først og fremst nå, fordi det er ingen næring som er så utsatt for klimaskade som landbruket.

Og så må jeg sa tidligere de fleste av utslippene er jo ikke i Norge er jo fra andre næringer.

Så landbruket er altså avhengig av at alle andre kutter, altså transportnæringen skal kutte 50 %.

Landbruket skal kutte 7 % av utslippet fra tjuetjueen til tjuetretti.

Så så landbruket er avhengig av at andre kutter og bør da gå foran.

Men med oppfatningen av hvis jeg får utfordret litt, der er jo ikke et statistisk grunnlag, og det er jo bare basert på de besøkende har gjort.

Men jeg opplever at alle bøndene har vært, og så er jo ønsket å å bidra.

Men jeg tror det som skaper mest blest.

Det er jo denne metan hemmere.

Det er jo det som ofte er.

I hvert fall jeg har opplevd, har blitt liksom kritisert og det ofte et argument som kommer opp rundt det.

Det er jo på en måte helhetsbildet at.

Det er vel en bonde snakket med og var vel også på sosiale medier hvor hun satt og var med i et forskningsprosjekt på hvordan han skulle måle metanutslipp fra småfe mens de satt i Stavanger.

Equinor satt og diskuterte om de skulle ha Norsk produksjon av olje og gass ut tjueførtifem eller tjueenfemtifem, så måtte det er helhetsbildet blir liksom.

De synes vel at eller mange av de har møtt synes jo det.

Det er liksom det er drøvtyggerne som forskjeller for for alt av.

Klimautslipp man gjør.

Ja og og det der der er en en.

Hmmm, en veldig ufin måte å diskutere på.

Ja, det er jo ingen.

Det er jo ingen som sier at jordbruket av eller kua har skylden for alle utslipp.

Altså.

Alle vet jo at de største utslippene, det er transporthenting, industri og den største er er olje og gass.

Og særlig hvis du tar med utslippene som vår olje og gass ender med å gi, så er jo Norsk olje og gassproduksjon.

10 ganger større enn alle utslipp i fra hele Norge.

Ja ja så så så kua er bare en liten del.

2,5 millioner tonn per år.

Totalutslippene i Norge med olje, olje og gass og sånn som vi driver med.

550 millioner tonn, ikke sant?

Ja det med ok med og.

Lage du tar hvis du tar med det.

Det som det blir når vår olje og gass brennes.

Og telles ikke det i den norske regnskapet, og så er jeg ganske heldig der.

Heldig liksom?

Ok men men spørsmålet var.

Hmmm, hva bør vi gjøre na?

Ja tilbake?

Jeg tror ikke.

Det var det for det første, så så er det viktig at bønder får og næringen tar innover seg hva som er klimautfordringene for næringen, skjønne kunnskapen.

Og ja og så og så skjønne de utfordringer på de andre områdene vi har vært innom.

Hmmm.

Og og så er.

Positive til å være med på en en utvikling.

Som kan gi landbruket.

Mer selvforsyning.

Og sagt på en annen måte oppimot mellom 60 og 80 % markedsandel da eller selvforsyning og nøkkelen til det hele ligger jo da i det her med 10.

Gangen, og så kan du se på de andre.

Nei her funker dårlig her, men dere kan eventuelt bruke den i opptaket?

Hvor da.

Bare hvis du har ett dekar med med matjord og du kan enten dyrke mathvete der eller du kan ha i ammeku der, så får du altså 50 ganger så mye mat hvis du bruker mathvete.

Energi da målt i.

Energi energi.

Ja ja og det er denne grafen du har tatt med.

Ja hvis du ser på protein så er det for mathvete, så er det er det femogførti ganger så mye protein og og så har du havre og bygg og alle de mulighetene her så så som også gir 30 40 ganger så mye mat og tredobbelte firedobbelt av mjølkeproduksjon.

Så hvis det er så mye muligheter.

Det er fint å avslutte med deg.

Ja.

At, det er masse muligheter.

Ja ja skal du ha en sluttappell?

Da nei det nei, det var jo nei, det trenger ikke nødvendigvis.

Det var en fin slutt appellen er.

Nei, jeg bare reflekterer litt over det har vært med.

Det er mye.

Det er mye interessant Thomas og mange.

Det går jo tilbake til det helheten.

Så du egentlig starter med å snakke om så følger jo vi har dekket ganske mye, men så er det jo også veldig masse igjen.

Jeg har jo, vi har jo vært innom kosthold og helse og liksom politiske valg, men det det kunne man sikkert snakke mer om samme matsikkerhet og kostholdsråd, for det er jo veldig mye snakk om det, men det det får vi ta ved ved neste.

Neste anledning, Thomas.

Takk for en god og lærerik prat så.

Gleder meg til eventuelt den neste prater.

Ja ja.

Ja, jeg kommer gjerne hatt.

Det var veldig, veldig hyggelig.

Det er masse muligheter og til til alle som hører på kjøp Norsk, kjøp, norske råvarer.

Lær deg å lage mer plantebasert mat nyt livet er så fint.

For 17 dollar altså.