Dagens episode er sponset av kokker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en klasse for seg med kokkelaget.

De sauser lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnerens matkast seg selv på kokkeløren dott NOO hei og velkommen til takk for maten.

Mitt navn, det er Kristoffer torheim, og jeg jobber for å øke kunnskapen rundt og for Norsk mat.

Det gjør jeg gjennom denne podcasten, og så gjør jeg gjennom å holde en rekke foredrag rundt om i landet.

Jeg vil gjerne be deg om hjelp det 2 ting før vi starter i ukens episode.

Det første er å følge podcasten der du hører podcast, altså på Spotify og Apple podcast eller andre tjenester, og det andre er å gi den en rating.

Det gjør at podcasten kommer på liste og 7 av 10 de finner nye podcaster på sånne lister i disse tjenestene, så det tar 20 sekunder, og det hjelper meg og oss å spre kunnskap og budskapet rundt Norsk mat.

Da er vi klar for ukens episode.

God fornøyelse.

Når de ser ut vinduet er dag, så er det.

Jo, det blåser jo at ville si, så er det jo mye hav er jo kanskje ja, det er faktisk steinkast unna.

Det er at steinkast.

Unna ja altså noe fjell bak tåken tåken fint her.

Absolutt sa vi i smørøyet av Vesterålen da på sørsiden hasseløya.

Ligger rett ved fergeleiet.

På den måte melbu data.

Målmøte da ja.

Også her i gården.

Den ja offisielt, eller vet jeg ikke om det er?

Men vi kan i hvert fall bare haugar haugar, så stedsnavnet er her.

Vi er nå på litt uformell bud, og det er ikke hodet.

Ja.

Så her har du vokst?

Opp eller vokst opp ja, født og oppvokst.

Jeg har vært i dette huset eller i.

Nabohuset nei, det er nabohuset der vokste jeg opp før det ble bygd sånn ett eller 2 år før jeg ble født av.

Men mine stemmer.

Så veldig åttitallet var det?

Du sa men mine storesøsken da har vokst opp i dette huset da før vi flytter over til nabohuset.

3 søsken.

3 søsken har ei tvillingsøster og 2 2 eldre søsken.

Ja altså det er 4 ja, ikke sant.

Altså du som ønsker å ta over her.

Ja, det var sånn ligant år i hvert fall.

Det er det de andre har ikke akkurat funnet de ønsket og om å drive i primærnæringer så.

Det hadde jo egentlig er i utgangspunktet, men med alderen så kom det tilbake.

Jeg kan ikke fortelle litt om det før du er til vanlig.

Er du pilot i videre?

Ja det er jo.

Jeg vet ikke om det er deltidsjobben eller om det er det jobben lenger.

Så godt spørsmål, det er jo det.

Nei, hva vokst opp her var det ikke noe plan for hva skal vi gjøre brukt videregående på å sette i kjelleren og gammel worcraft du også?

Så da jakter jeg på epics da i bra mange år.

Så den er ferdig da med videregående er mot alle odds vet å si, og så var det videre dårlig forsvaret og så bestemmer hva jeg skulle gjøre.

Og da han bodde i broren min i Tyskland, så da flytta han ned dit flytta inn der hos han lærte meg tysk og så.

Går vi ute på på våren, der faktisk også egentlig relasjon til jordbruket da og lete etter asparges på våren.

OK, så spraglete at i Tyskland da jeg var en sånn ordentlig happening.

Da ja det er jo litt sånn jordbær for nordmenn.

Er jo inntrykket av det egentlig da, så da var vi ute og leter etter sånne gårdsbruk, så restauranter og gårdsbrann da som sendte asparges kjørte forbi en liten flyplass.

Og så er det f kanskje man skulle prøve å lære seg å fly.

Og så OK med i minnet og.

Og bare på, så så blir man en trafikkflyger til slutt.

Ja så 2 timer du har lyst i Tyskland jobbet litt par år i Tyskland som flyinstruktør og pilot for det øl, og så var det tilbake til Norge II tjueatten og begynte videre da.

Vi fikk hvordan er det du må bygge opp timer eller det?

For jeg henger en.

Ja altså du kommer jo.

Også en solid pilot nå, hvis det er lenge som jeg snakket med han.

Ja, han er vel tida, snakka han jo egentlig litt det samme som deg.

Det at først var han structor en del år, og så gikk han i cargo.

Han er vel fortsatt i cargo?

Ja.

Ja ja ja, det er ikke dumt.

Em nei ja både og i dag kommer du inn egentlig ganske få timer før det som etterspørsel etter folk, men på den tiden da så man måtte bygge opp litt erfaring da med flyinstruktør og fly og våkning flyvninger i Nordsjøen og teltet kobbe og fugler rundt vindmølleparker og på strandlinja og så langs kysten av Nederland.

Og så ble det tilfeldigvis litt inni det ol da tror jeg et beinhardt 2 dagers opptak med på tysk og nå opptaksprøver og nå 2 3 psykologer og representanter fra selskapet da som bare har prøvd å sette meg fast, så det var passe ubehagelig.

Men Dagen etter ringte de og på en fredag da og spurte om jeg kunne begynne å jobbe på mandag, så da da gikk det ganske bra og så var der i nesten 2 år og så til videre da de åpnet for ansettelser igjen og må jeg ha det de timene de trengte da?

Så det var der nå i snart 8 år ja.

Altså du jobber du som du sier til før vi begynte i spilling 7 dager på 7 dager.

Fra 200 nå ja ut ifra bodø, så det er jo ikke på ei uka.

Så reiser du herifra da?

Derfor er flyplass rett utenfor Stokmarknes.

Skagen ja så det er jo sånn flyplassen videre flykte da, så det er ganske greit å komme seg på jobb.

20 minutters flytur unna, så det passer på det kjempefint.

Da begynner arbeidsuka å avslutte arbeidsuka i bodø så det ute på tur da jeg et par dager da rundt omkring i Norge.

Hva var det du begynte å bli aktiv på gården av?

Det var i.

Eller egentlig alltid vært aktiv da, så jeg har det fra.

Ja vokst opp begynte å kjøre traktor og gjorde det som egentlig nesten tallsslottet.

Altså jeg var 13, 14 år da egentlig, og det har egentlig gjort hvert år, selv om jeg bodde i utlandet da, så det begynner å bli noen år.

Nå kommer hjem til sommeren, liksom.

Ja få det gjort, og i takt med mer og mer moderne maskiner, så var det bare jeg stakk mer kontroll på det da.

Men så kom hjem til Norge så hadde liksom planer om å begynne med så kjørte jeg jo noe.

Det begynte først i videregående i Tromsø, og så skal jeg kjøre hjem midt på på sommeren, og så kjørte jeg gjennom indre Troms da og da la jeg meg ikke dårlige potetåkrene jeg hadde der.

Så begynte jeg bare å gjøre research på å finne hva det her egentlig var for noe, og da ble det litt på seg.

Men interessen eller også for en annen vekst enn bare gress produksjonen som jeg synes er litt spennende.

Hva slags?

Hva er det slags kar du har vokst opp?

Da er det foreldrene dine du drev et.

Vi hadde melkeproduksjonen først også på starten av totusen, så var det la vi om til fjell ammekuproduksjon med full oppføring, altså kjøttproduksjon.

Og så hadde du det da til å legge fikk tull tak og begynte med gresaker i tjuetjue som var første sesongen våres med grønnsaker igjen.

Ja, men det var jo på syttitallet, så hadde vi også potetproduksjonen da får.

Du eller dine besteforeldre og.

Kanskje det med han pappa så drev da så da han da han han tok vel over på starten av 70 og så hadde de noe grønnsaksproduksjon da, men så ble det mer regulerte.

Vanskelig å mestre litt markedstilgang, så da blir det ned og satset kun på mark.

Ja hva er, hva far din jeg har sagt, er det de litt sånn det.

Du har ikke fått tulltak.

Nei, det var vel nettopp det altså også.

Det var der.

Det gikk ikke an.

Det kunne ikke bry meg noe og, men jeg ble litt mer positivt.

Veldig etter hvert.

Da synes jeg også veldig morsom da med poteter og og gulrota og ta opp det der igjen da den produksjonen så han er nå i hvert fall med på å sortering og en del jobber da, men det er jo mye spesialmaskiner på det her nå, og de her selvkjøringen på traktorene og.

Slå på lys liksom du han ikke har orket eller har interesse av seg inn i.

Du så håndterer?

Ja.

Det var også litt derfor jeg synes det var artig med potetproduksjon.

Jeg vise masse spennende nye maskiner.

Ikke nok med fly flygemaskinen.

Nei det er det knapper og lys og lyd det det morsomt så.

Så i dag da, så kan du fortelle litt om hva slags produksjon dere her i dag.

Ja, vi har ennå ammeku produksjon og oppføring, og også da med eskalerte litt mer ned nå enn hva det var før for å bruke arealer på på grønnsaker.

Er dere?

Hva det betyr, hvor mange dyr er dere her sånn i?

Nå har vi vel snitt lån og 30 totalt stort og smått.

Men er det nrf eller en egen annen kjøttraser?

Det er en egen chatra altså, så er denne blandingen.

Det er noe kanskje noe limosin blanding og noe annen rus så god gatemiks som ikke sier ja så litt av hvert her sa.

Men jeg har nå vært der vi har nå hatt en.

Ja oppgir noen og 30 og med 20 på messe da, men nå er det en del varer mindre nå så.

Godt overløp av bruke arealet på på grønnsaker.

Da så man man hadde vel ja noen av knapt 90 dekar i år med med potet og gulrot og testet noe rødbeter og kålrot også.

90 dekker, det er vel kanskje en ganske liten grønnsakar hvis man skal absolutt snittet.

Ja stort her stort her ja ja det er det jo, men snittet i Norge ja, det tror jeg faktisk var på noen 80 nå er det det ja, det var.

Men der er jo selvfølgelig da det var en god del små produsenter da, men de fleste er jo ganske stor da og det er jo lett er utfordringen også ser nå da den produksjonen til vanlig grossist med så lite blir utfordrende.

For en littegrann og forsåvidt meg selv skal ikke bruke littegrann til.

Skylling var for meg da altså nyttig der hvor masse potetgull nøtter dere får fatt i år, da det kan vi bruke som et eksempel.

Nå er det jo testet på gulrøde da, så det var ikke mer enn 10 tonn med gulrot og så plastmøbler 170 180 tonn med potet.

Det er ganske mye.

Ja, det blir jo litt og omsatt.

Ja men spennende.

Det har sikkert vært en liten reise der og og kommer tilbake og.

Absolutt altså.

Har jo ikke noe agronomisk forkunnskaper.

Noe skulle ikke tatt det når landbruksskole eller kurs ved siden av.

Nei.

Gode gamle allmennfag etter reform 97 da subspesialisering og så.

Ja, så fikk han alltid fly utdannelsen, og så er det rikelig med Google.

Ja og rapport.

Ja og dokumentet der, og så bruker jeg jo under der altså Norsk landbruksrådgivning ganske aktiv da i få informasjon og å bidra til produksjon.

Hvor aktiv er den her i regionen?

De er ganske aktive og enkel i regionen ja og i Troms også da så var det jo også en god del gode rådgivere da på potetproduksjon.

Så de har vært veldig gode bidragsytere og følger godt opp og arnhild og forsøksfelter også med jevne mellomrom, så i hvert fall en veldig god da.

Hva var det som fascinerte det mest med med grønnsaker?

Hvorfor vil du begynne med det?

Så bare ganske interessant å liksom.

Jeg går mye.

Du egentlig kunne prøve å få opp her dekar som jeg synes er en artig målestokk da prøve å få så god avling som mulig.

Hva du tiltak du kan gjøre for å få bedre vekst du kan påvirke, skalv kvaliteten og størrelse på det å.

Og forskjellige løsningstyper da du får liksom i løpet av en sesong ganske raskt svar på om det du har gjort egentlig fungerer altså året etter år prøver å utvikle deg og bli bedre og få bedre resultater.

Alt ifra ugress kontroll til eller skallkvalitet og.

Forskjellige sorter og hvordan de responderer på forskjellige skadegjører, da virus i bakken eller tørker jorden og så videre, så du kan følge ganske mye man kan gjøre der egentlig for å påvirke resultatet mer enn jeg for meg kan gjøre med det var gresseng.

Ja det hvis du bedre enn meg.

Ja så er det jo litt også dette med.

Det er fascinasjonen eller interessen da også for lokalmaten å prøve å ja skape en bedrift også ikke bare gårdsbruk, men også en bedrift.

Må prøve å bygge opp et marked.

For det.

Men synes det blir litt sånn kjedelig å gå i butikker i dag, hvor alt er veldig standardisert og veldig lite variasjon alt litt da bare se hvor vanskelig det er å være med.

Også nevnt her tidligere og få tak i bare lokal fisker.

Og det var jo ikke noe lokale grønnsaker i butikker her fører heller altså prøver å være en bidragsyter til det da vi ja, Lofoten og Vesterålen og storregionen her.

Da det er en del folk her.

Absolutt.

Jeg lurer på om vi noen av f mellom 40 og 50 000 her i Vesterålen.

Er det såpass?

Ja.

Men siterer meg ikke på, men i nærheten?

Ja, det vet jeg.

De er litt større i folketall i Lofoten, så der har vi jo en liten seier da.

Dere for dere med, altså frukt og grøntproduksjon i nord.

Det er jo så ei trist lesning hvis man ser liksom historisk på.

Det er jo ikke mange gårder som gjør det.

Du og dere.

Gjør, men det blir jo stadig færre, altså antall gårder blir det jo stadig færre antall produsenter.

Da har jeg ikke så sikker på, men det legges og jo ned det også.

Det er jo vanskelig å holde masse arealene i drift også.

Det er jo energi og tidkrevende prosess, men mye som skal gjøres ordentlig da.

Og så er det jo vanskelig å få det her leveringsavtalen og.

Å få markedstilgang.

Ja det det må vi snarest.

Det er vi bare har planlagt å snakke om.

For når dere startet med grønnsaker for 5 år siden?

Hvordan kommer man inn i markedet da?

For jeg har snakket med andre om at man i realiteten så har man jo 2 alternativ hvis man har litt volum, kanskje 3 da det ene er jo gartnerhallen som er dette samvirket som er knyttet til bama som nordgrønt som er til coop.

Jeg kan jo være for littegrann.

Det siste er jo det vi snakker om på tirsdag.

Mørke parkeringsplasser gjennom rekoringen ja eller sånn lokal salg da grovt oppsummert stemmer det.

Det er jo ganske korrekt da.

Ja, og så blir det jo litt smalere vindu når du produserer i Nord Norge, for det er nordligste pakkeriet for nordgrønt er vel på frosta.

Og det blir feil 17 timer biler.

Det er langt.

Det er en det er en god reise, og da blir det ganske dyre transportkostnader, og da var han vel egentlig gartnerhallen.

Eneste alternativet da med pakkeri dal også i indre tromsdal der hvor jeg egentlig begynte, begynte ferd mot grønnsaksproduksjon.

Så noe startet opp i for 5 år siden, så hadde dere ikke de sånn denne tilgangen?

Nei.

Så hvordan hva dere gjorde for å få det.

Nei da sagt om han om å bli produsent i gartnerhallen da, ja, det gjorde man på høsten i tjuenitten da og da begynte man å planlegge, så da man begynte å kjøpe inn maskiner og.

Gjort klart areal som skulle bli til grønnsaksjord.

Ja, og så var det ut på vårparten, egentlig mennene og settepoteten kom i hus og kom det vel et avslag i fra gartnerhallen da på at ikke de trengte flere produsenter II Nord Norge da, men da hadde de.

Gode representanter da hvordan du ser lokalt da i kartnålen systemet og kartnålen nord og tromspotet som.

Ja sa ifra sentralt at jo da vi trenger nok flere produsenter II nord.

Vet du hvor mange det er i nord som produserer potet?

Nei.

Det kan ikke være så mange vi møtte møtte jo deg og Elisabeth på på tirsdag, og så har vi vært på steget hos fond høland.

Så er det jo sikkert noen imellom, men det.

Er, der er jo hvert fall noen i grane.

Det er vel akkurat i Nordland eller Mosjøen.

Så tror jeg det er et par der, og så er det en god del produsenter da i industri Romsdal.

Men det er jo ikke.

Det er jo ikke snakk om flere titalls, det er jo ikke 30 50.

Nei det er ikke.

Det er vel sikkert en.

Ja skal ikke spekulere, men det er kanskje 20 pluss minus snakka.

Ja, så vi er jo ikke så mange da nei.

Så det blir jo lang tid, men da mellom utstyret som jeg har noe havarier eller noe problemer da, så det er ikke bare å gå til naboen da med spesialmaskiner da.

Men da fikk man jo innpasset hvert fall da fikk begynt å levere, så da var det mat poteter og industripotet.

Og så har det blitt gradvis mer og mer industripotet.

Takk for at jeg.

Kan være krevende å få god avlinger på på matpotet.

Kunne du fortelle dele liksom forskjellen?

Hva er hva er matpotet og hva er industripotet?

Matpotet er det da som blir i vanlige butikkhyller da i enten i pose eller i løsvekt.

Det er en del forskjellige sorter der og.

Industripotet som brukes til chips bomfrie så vidt produkter og ganske mye med storkjøkken da.

Og hva er når du snakker om kvalitetsforskjell?

Hva er liksom forskjellen på det?

Ja forskjellen er jo at skal kvaliteten nødvendigvis ikke trenger å være like god før de blir skrellet.

Og når ja du må spørre er det tykkelsen eller er det altså?

Hva er det defineres kalt kvaliteten?

Egentlig ganske stor grad estetisk, egentlig, og så at det ikke er noe.

Skorve eller andre skader sykdommer på det her da som gjør at kvaliteten forringes.

Så det er egentlig hovedsakelig skal kvaliteten og og så har som regel enn kysse poteten eller industri poteten.

En del egenskaper da som at han for eksempel kan friteres at den tåler og de tåler så vidt kokingen at de har de egenskapene som kreves for sånn produksjoner.

For du kan jo bli gift i vesterfjell sort friteres da.

Ja kan jo det ja så ikke ok?

Så ikke alle potetsorter kan bruke i stedet frittering.

Men da dyrket dere en egen poteter til industri da som ja selges på den linja.

Og så er en del det som blir utsortert der oppe av matpotet kan også brukes til industripotet.

Men OK, så da lander en avtale med med gartnerhallen, og da leverer dere da til Midt Troms.

Til midt, Troms og Finnsnes på.

Pakkeriet der ja i all hovedsak industripotet, men også matpotet.

Der er vel.

Syttitretti inndeling eller åttitjue inndeling da på industri matpotet sånn cirka.

Hva har vært inne i største overraskelse og læringen de første 5 årene?

Ja, det var litt tidlig å være for tørt i Nord Norge.

Egentlig så vil jo ha den 2 3 av de her sesongen har det jo vært altfor gode sommerhår.

Hvis det er lov å si hvor grønnsakene ikke har fått nok fuktighet og det.

Da kan du utvikle del sykdommer og skal problemer.

Og så er det egentlig vært litt overraskende hvor mye som blir utsortert og hvor mye sving det er egentlig.

Totalt er vi har jo heldigvis dyrt, altså det vi sorterer ut på gården da av for stort besatt eller andre skavanker.

Det kan vi jo bruke til mat dyrene i hvert fall ja.

Men det er jo også en del som var rett og slett blir dumpa da som blir full masse.

Særlig ikke altså.

Altså dere blogger det ned eller brød?

Ja.

Ja, det er egentlig det jeg må kjøre og tømmeplass for å bli kvitt meg da.

Får du noen estimater hvor masse som forsvinner?

Det er jo matsvinn du egentlig snakker om.

Ja i fjor må det jo vært, altså.

Det var jo et dårlig år med en god del.

Det skal kvalitet som blir utsortert og noe vekst skader og en andel med små poteter.

Og da man har vært tett på 30 tonn bare jeg kvitter meg her på gården.

Ja på en avling på hundreogti.

100 og det var mye sommer i fjor at vi var på rundt 180 totalt, så jeg tror at det er som ble produsert på fjoråret, og det vi tok opp så var ikke omsetningen på mer enn hundreogti.

10 tonn kanskje?

Det er ganske sykt noe.

Det er jo hvert fag 40 %.

Det var ganske stor andel som forsvant i fjor, og det blir nok det samme i år og frykter.

Men hvor er det det forsvinner hen da.

Eller en ting på en måte utsortering med størrelse, men du sier skal skallkvalitet.

Ja det er jo altså.

Jeg skulle gjerne hatt vanning, men jeg skal jo ha råd til å investere i behandlingen, så jeg.

Sikkert ikke så billig med et anlegg.

Nei det er ikke det altså.

Har vi ikke så god tilgang på store mengder vann her nå, så kan ikke hente ifra havet akkurat uten å kjøpe svindyre filtreringssystem, så vil jeg ta etter andre løsninger, så vi har prøvd med droppe behandling i året da som krever mye mindre volum, så det skal vi prøve med litt større skala enn neste år da.

For å se om vi klarer å gjenvinne fuktighet da når det er så tørt så det ja bare fordi de kritiske fasene.

Så der har det jo vært en del altså.

Det var hovedsakelig vanninger som har gjort og så vært.

Litt sånn skeptisk før de ikke har noen god vekstavslutning i Nord Norge er ganske vanskelig da så.

Hva det betyr.

Å få de til å sette skall ja, for det er jo også de vokse og vokse, og så skal de begynne å gå en avvenningsfase da når høsten høsten nærmer seg, og da setter de skall.

Og så for å klare å ha tørrstoff nokså data til bare bli veldig vassen poteter hvis man gjerne kan bli ved sånn ikke begynn å avslutte veksten sin og.

Da er det her med å jazze ekstra.

Var ganske sånn kritisk.

Hvis vi begynner ved gjødsel og føler mye ekstra på om det ikke er lang nok vekstsesong, så kan man jo få litt vel mye vann poteter, og så begynner han å ikke å anmode heller.

Så der har vi hatt en del utfordringer da på på den opp.

Egentlig da med litt høy småpotetene der fordi at vi har tort å å jazze nå, og så har vi ikke hatt noe utstyr heller for å avslutte veksten.

Vi kunne selvfølgelig gjort det kjemisk da, men det skal ha merketid og.

Det skal du rekke å gå ut i et fristende før vi begynner å ta det opp, og man vet jo aldri hvor god hesten er.

Før høst har vært ganske våt, er ikke de siste.

År siste årene har vært, så var det vanskelig å estimere om vi kommer utpå på jorda nå.

Ja for det er vanskelig å kjøre utpå med stort tungt utstyr når det er veldig vått.

Det er ikke bra.

Nei, det er ikke.

Bra, det fungerer ikke utstyret heller, så da pakker det seg i opptaks organet blir veldig mye ekstra jord på poteten, inn på lager og fuktig poteter.

Vanskelig å lage det også, så den er.

Det var lang tørketid før vi kan sette inn på lager for å unngå lagdommer.

Ja, og så har vi jo sikkert kunne ha kjørt noen mekanisk vekstavslutning da som en såkalt risknuser da hvor du slår sunn gresser på toppen, men det er jo heller ikke noe utstyr vi har fått tak i enda.

Også eget utstyr.

Ja, jeg regner med det vanskelig å gjøre det for han.

Jeg prøvde i år, men jeg slet med noe tidlig, begynte opp med sånn motor og områder.

Ja, så han kan ikke løpe.

Ja, det skal jeg ikke gjøre igjen.

Det var en veldig tidkrevende prosess.

Men OK så mat matsvinn kan man jo egentlig si da, men utsortering av vært en læring er det andre ting du har vært.

Overrasket over å komme deg inn II, frukt og grønt.

Ja det å egentlig markedstilgangen synes jeg var ganske krevende da ja og så.

Er det jo også, når vi takt med inflasjonen da så er jo alt da reparasjonskostnader og dele kostnader blitt ganske mye dyrere enn man egentlig hadde sett før.

Så da også til dels også prisene da eller i aller høyeste grad også prisene også.

Og det har jo vært en litt overrasking, altså.

Jeg hadde jo egentlig aldri tror jeg at jordbruket var så kapitalkrevende som det egentlig er da å få en god cashflow i jordbruket med som er i stor grad så tilbudsstyrt med ei utbetaling av året.

Det.

Det har ikke vært enkelt å holde, holde summen inn da man måtte ha kjøpt det og investert såpass mye II produksjonen da.

Du er ser for meg.

Du må holde tunga rett i munnen så du ikke.

Du har vel sikkert en del penger på bok i når du får utbetalt fra forrige år.

Da må man jo på en måte en tydelig plan for hva man skal bruke, og det er jo det jeg har hørt og veldig mange bønder sier at måte inntekt er planstyrt, mens utgiftene markedsstyrt ser at det er utrolig vanskelig å planlegge for at.

Absolutt.

Jeg plutselig går gjødsel eller diesel eller noe øker betydelig.

Ja den prisen er jo som du sier der og da den øker jo med en gang, og du får jo ikke noen dekning for det før med et ganske stort etterslep og det tar jo halvt år til år nesten før du kan begynne å hente inn i de tapte der og.

Vi har dekket den differansen her, og det er jo krevende å ha da med med leveranser som ikke går i gjennom hele året da.

Og når man egentlig ikke helt vet hvor mye man ender opp med å få omsatt eller til hvordan pris?

Men er ikke det styrt av avtalene, eller er det?

Er regionen målpriser da det gjør det jo, men så er det jo med utsortering og så videre.

Så du vet egentlig aldri hvor mye det hver tid, hvor hvor stor andel du egentlig får betalt for?

For hvordan funker det med å utfordringen du vi var ute og sa?

Lagre i stad der hadde du en del kasse, er det sånn at dere sorterer her for dere sender det til pakkeriet eller sender dere alt, og så får dere ting i retur.

Hvordan fungerer det?

Vi sorterer først her, så vi har på størrelsesmål, som de vil ha fra oss, så vi tar ut det som er under og det som er over det størrelsesmålene, og så plukker vi ut det som.

Er dårlig da altså.

Hvis er det store vekstsprekk eller at de most eller har noe andre skader blir liksom er opptak eller mekanisk skade eller hva det måtte være for noe, så du tar vi ut som ikke som mulig her da, for det er jo også da for å gjøre sorteringen her så god som mulig før altså prøver man å dele transportkassene man har at det er alt man leser oppover.

Da er faktisk noe som betaler seg, for det er dyrt å sende oppover dit til enda en utsortering da.

Sende ut 3 paller som kastes, så er det penger ut av vinduet.

Ja, og så kjører vi det i sommer big bucks på 1000 kilo da som vi satt på pallo kjørte på bil.

Så sendes du på ditt til til Tromsø, og det er en kostnad vi også på dekk da.

Det tar det grav.

Vi kan fortsette å snakke litt om økonomi.

Jeg tenkte over det vi må innom markedstilgangen dykke litt mer i det, men økonomien.

Du har jo nevnt til meg tidligere, men kan du ikke si litt om det regnestykket deres med tanke på hvor man så dere får per kilo?

Det er industripotet.

Prisen er synes blir jo lettere sjokkert av.

Det er jo så vidt jeg skjønner enig om målpris bare rundt 63 for industri poteter men.

Altså 3,60 kr.

Per kilo.

Eks moms ex moms per kilo da som blir benyttet der oppe da, så det tror jeg ikke er en.

Det er det som de utstyr selv da.

Ikke sant?

Det er jo heller ikke ta hensyn.

Så kan det jo være diverse trekk også på det i tillegg.

Ja, og så er det jo transportene som en på en måte.

Transporten så er jo generelt av utgifter som jeg har gjennom sesongen må jo også dekkes inn.

Det er kiloprisen da.

Og da har det vel vært noe det siste året, så har du trodd at 2 62 70 var det beste, og så husker jeg ikke noe i 36 eller ei 16 på det dårligeste.

Som var dårlige skole.

Det var ikke så nøye om det var 36 eller det.

Var i 20 årene, ikke det så veldig masse.

Nei.

Og det ut i butikk så er det jo bra mye dyrere.

Ja for det er ikke.

Så fint poteten, for eksempel?

For hva den koste?

Nei det er jo siste.

Er så varm du 74 eller noe per kilo da med moms da sånn at det rundet ned til kanskje 65 kr.

Da kommer jo si at på det de det som jeg får betalt for da det kan jo være de har et svinn på kanskje 20 % pluss minus på grunn av skrelling da, men fortsatt altså da er det jo legge noen par årer på den prisen da per kilo råvarer de bruker det.

Det er fortsatt en heftig prisforskjeller, så er det jo også selvsagt.

Det er jo noe som gjøres med den i form av.

Arbeidskraft og maskinkostnader, men det er jo en heftig merpris.

Ja.

Absolutt, så den forsvinner dere II verdikjedene her som ikke går til verdiskapning hos produsent.

Så du nevnte tidlig hvis du husker riktig rundt 70 % kort til industripotet?

Sport er og når vi var ute den industripotet.

Jeg forstår jo at det brukes til å lage pomfri og og så vidt.

Men det er jo å kunne vært også brukt til matpotet som vi vi spiser for.

Hva er prisen på matpoteten i snitt?

Det kommer vel an.

Til butikk da.

Nei til deg eller dere?

Er, den er jo ganske godt regulert av gjennom.

De avtalene målprisene, og da er vi vel oppe i en.

7 kr pluss minus 1 kr egentlig og når sesongen da?

Ja.

Og selvfølgelig matpoteten eller ny poteten.

Da har du jo vesentlig bedre omsetning på, men den kaken får ikke vi så veldig stor andel av i og med at vi er litt sein inn i ny potetmel markedet.

Så det mest betalingsvillighet i starten av så ja.

Når endelig Norsk potet kom på markedet og og så er det litt høyere for mandelpotet igjen, men det har ikke produsert nok å ta annet enn lokalsak.

Går det rundt da konomisk.

Det er sånn akkurat det er ikke sånn at jeg hentet ut så mye.

Han sa, nei, jeg driver.

Det er jo på dugnad.

Ja, du gjør det.

Så det å gå din endel egne midler i det her for å holde flytende og investere i nye maskiner, så det vi kommer.

Nordisk avkastninger fra bedriften da som.

Kjøpe nye maskiner, eller?

Vil ikke holde maskinene, eller?

Jeg husker fascinerende, synes det.

Du er ikke den første som forteller den historien, men jeg blir jo like overrasket hver gang.

For hvis du tenker liksom om fremtiden.

Hvis du skulle på en måte satse.

5 10 år hva kan du fortsette med med det?

Kan dere fortsette med det?

Nei, altså, det står jo egentlig allerede ved en korsvei.

Ja mm.

Hvor altså.

Hvis jeg skulle fortsette med leveranser da til.

Til.

Skal vi se grossist da så måtte jeg egentlig ha 3 4 ganger av arealet.

Har du følt deg for å kunne klare å ha nok for en maskinparken, noe jeg har like mye som jeg har nå å bare alle eller om jeg har 4 ganger så mye, så det er ikke stor differanse på maskinparken da, så er det kostnadene er jo ganske høy nå da.

Og det jeg kan gjøre noe med når vi ikke har tilgang til som ikke har all det er jo.

Prøv å lage nye produkter eller lage markedsadgangen selv.

Da ja ta den større delen av på en måte verdikjeden.

Ja egentlig bli hele verdikjeden rett og slett, så det er jo egentlig det som.

Som er planen nå da?

Ja det er det.

Ja, hvor man skal nå i løpet av neste høst være operativ da med egen.

Egen fordelingen da med vasking og polering, og forhåpentligvis også og så vidt pakking og potet selv.

Og når man begynner å jobbe inn mot både reker og forskjell litt i mot dagligvare da og prøve å få omsatt større andeler selv.

Og selvreligioner alt.

Regionalt da for å få det i området her.

Da for vi det skal vi.

Det skal vi drille litt mer i, men før vi går litt av du snakket med sånn som gartner, havner eller pakkeriet om disse utfordringene.

Ja, det er jo et tema som har gått på luft i bransjen altså ja, det er ikke en unik situasjon man er.

Selv, nei, nei, det er sant, men hva kan de si?

Nei det er jo.

De ser jo på det de følger jo med og observerer situasjonen skal sette meg i kommisjonen og se hva de har funnet ut liksom.

Det er det det synes.

Svaret ja altså, overordnet er det jo egentlig det da, men det er jo det gjenspeiler vel egentlig bare generelt mye av det politiske landskapet i Norge da vi ønsket om å ha Norsk matproduksjon da?

Så det drar på vei ned på insentiver for å få det til å gå rundt og hvordan markedssyn.

Konsentrasjonen egentlig er i det norske markedet da ja, så har jo vist en produsenter utrolig lite påvirkningskraft selv om.

De 3 vestlige da avhengig av råvarene våres, men vi.

Det er jo som jeg sier som vi er vm.

Det er jo suksess gå til streik å holde igjen råvarene om det er melk, kjøtt eller grønnsaker, altså.

Det har man ikke økonomi til å gjøre, så det må man jo gå med litt på akkordene med sine egne ønsker litt sånn som egentlig er mulig for å overleve.

Man har ikke noe valg.

Nei, egentlig ikke.

Etter, jeg blir like fascinert av å tenke over at det det er jo gambling for det.

Jeg ser jo for meg da la oss si at du du ikke hadde hatt verken måttet energien eller kapitalen til å gjøre den satsingen som vi skal snakke mer om etterpå.

Du har jo alternativet å bare få deg en vanlig jobb og slutte, og det er jo ikke bare å komme tilbake om 5 år og si OK, nå starter jeg opp igjen.

Nei, det er ikke det.

Nei, det er veldig vanskelig å starte opp igjen.

Skulle være dyrehald, selvfølgelig ta lang tid før du kan få avkastning på på hvis du kjøper.

Begynn med å vokse alle begynn med sjø.

Da tar det jo fort 12 måneder liksom før du får fort opp en okse da og hvis du skal ha i hus er det og 36 er 48 før du får.

Du har noe som vi har penger da.

En annen gang, du tenker sånn hva i fader er det holder på med.

Veldig mange ganger.

Når du sjekker noe aksjekurser hvis jeg heller putter inn så mye penger i om det var en video eller bitcoin ikke tjuetjue eller det er tjuenitten og eller eiendommer kan måtte være for noe så.

Er det jo en differanse i avkastning for å si det?

Sånn ja, men det tror jeg er lurt å ikke gjøre det.

Men det er jo altså hvis det er sikkert derfor så mange fortsetter med det her egentlig på tross av at.

At økonomien er litt dårlig.

Det er jo for sånn og sånn fascinerende og ja interessant å holde på med det her da, så det er jo noe morsomt med det, og så er det jo drivkrefter.

Vi minner det jo også.

Det med å prøve å skape en bedrift og prøve å skape lønnsomhet mot ja alle, hva skal jeg?

Si litt dårlig, og det ser.

Dessverre man har jo mesteparten av faktorer i mot seg egentlig for å kunne klare å gjøre det.

Så det blir.

Det er ikke noe grunn til at man lykkes spørsmål, prøver noe annet enn å heller, men det er jo litt sånn.

Det står jo litt i melodi.

Det og eller bare kapitulerer og gjør noe annet.

Ja.

Går litt sakte mot stupet, så vidt jeg er tolker deg hvis du ikke gjør noe.

Ja egentlig så må bare sitte i ro, og så gjør du ikke noe.

Og det er ikke artig å bare stått i sko.

Nei det er jo også sant.

Det er jo gøy å utfordre litt, men det er en plan.

Ja.

Kan du dele litt hva?

Hva tanken er og hva du ser for deg?

Det gjør jo egentlig da inne og foredla potetene selv og grønnsaker da så da gulrot også i tillegg da og forhåpentligvis flere da så markedet vil ha da.

Og så er det jo også da å gi markedet i området.

Vi har jo stor kjøkken og så da litt tilgang eller muligheten for lokale produkter også da vi er jo en region med ganske mye turisme også da og absolutt, og det å ha muligheten til å.

Økonoms et lokale råvarer er jo populært.

Ja, uansett hvor det er en nesten i verden da.

Ja, og det er jo kanskje litt bedre og med hotell og restauranter i Lofoten og Vesterålen som kanskje får potetene sine lokalt istedenfor at de kommer ifra.

Frankrike eller sør Europa, eller.

Ja, hvor inneholder eller røssland?

Ja forsåvidt det også.

Da det er jo helt teit å sende det på en måte lei langs land og Strand og det det er her.

Det er godt bare reist både at han med grønnsaker når de kommer frem, så det er jo da inn mot bærekraftsperspektiv også nå at det faktisk er lokalt orker, og det er det ikke mange av.

Ikke mange kilometerne i fra åkeren til der det blir servert.

Så det er jo et håp man har om at de vil, eller man har jo fått signaler om at dette er noe de ønsker altså.

Hva som skal til deg for ja, hva som skal til for at du dere lykkes, tenker du?

Nei, det er jo at folk får eller disse potensielle kjøperne faktisk.

Ønsker jo ikke at de produktene sånn som de gir signaler om at de ønsker også at vi.

Klar å øke kvaliteten på avlingen nå da ja, at det faktisk blir godt nok skål, for det blir jo der mer enn nesten ren matpotet omsetningen da små poteter, bakt potet eller generelt bak matpoteter, så da må vi kvaliteten opp, men det må jo også omsetning av okey da, så vi kan jo gå en liten ned på volumet egentlig på produksjonsvolumet da, men heller øke kvaliteten.

Forhåpentligvis kvaliteten på produktene det også blir du jo få omsatte én.

Større andel av avlinger nå hvis vi kan bruke både små poteter og den seg for stor, og hvis de har noe dårlig skall, så kan vi skrelle oss da og bruke det eventuelt.

For eksempel så vi produktet da til stor kjøkken.

Ja for det er jo for meg.

Det er ganske store investeringer eller litt juks full.

Du fortalte jo meg hva det koster for en sånn vask vaskemaskiner.

Så er det selvfølgelig de ulike alternativ.

Det er jo veldig mye å veldig, veldig da, men det er jo finne noe som eskalerte til vårt produksjoner da de fleste linjene er jo da bygd for en vesentlig større kapasitet enn vi har.

Og.

Det er ikke noe vits infisert så stort, så har jo håpet jo at man har klart å finne hva utstyret altså.

Passet våres produksjon litt bedre da nå at jeg ikke er for stort å ikke for dyrt, og at det er enkelt nok til å operere så det ikke blir noe nedetid hvis man har noe av faste leveranser.

For det er jo også en risiko da.

Altså, hvis du har bundet deg til mest da du skal levere da og da, og så klarer du ikke det.

Da får du stå med oppvaskkosten og hageslangen.

Da er det bare å finne frem gummihanskene.

På men OK, så tanken produserer hovedsakelig matpoteter ordner.

Og så sorteringen, gjør dere jo allerede her, og så er det da å ordne en eller annen vasker apparater og et anslag mm.

Så er det da potensielt en eller annen solid maskin, og så er det distribusjon da som dere og må levere.

På med det, og logistikken er jo selvfølgelig å se utfordring, men så lenge det har gjort nå da når jeg har levert rundt omkring, så er det bare kjørte du selv med varebil da og.

Det kan jo fort være at det er det den oppnå at man har fortsetter med å distribuere det selv, for jeg synes var litt plassering da i.

Relasjon til Lofoten Vesterålen er jo ganske grei da med absolutt logistikken, noe sjøl og ja og for å kjøre enda dit og en dag dit.

Beklager på begge veier, egentlig.

Og så er det greit utgangspunkt å ha da hvor du er i enda av noe veldig sånn midt i.

Altså det kan være greit, men det krever jo kjøretøy.

Det krever jo personell, og det er jo sånn som nå.

Så er det jo de som hjelper til.

Det er jo goodwill og dugnad.

Det er ikke noe land, så jeg tar ikke ut noe selv.

Det går heller motsatt vei, men det hadde jo håpet at man klarer du å skape lønnsomhet som faktisk kan ha folk ansatt da hun så på deltid.

Og.

Det er jo jævlig viktig del av det.

Tror den ting jeg måtte.

Ja at det på en måte sosial bærekraft i det også, ja.

Ja så er det jo det med å bare klare å holde verdiskapningen lokalt, for da blir det jo hvis vi klarer å bygge en bedrift, så vil det jo kunne ansette flere folk i området da og.

Henter bruke pengene i nærmiljøet da investerer mer og forhåpentligvis så får de verdiskapning i hos de som kjøpte jo også de onde ikke historiefortelling.

Hvert fall at det faktisk også er en god kvalitet, altså på det de serverer.

100 % men en ting vi ikke har snakket om det eller du har vel nevnt det altså salget for det er jo en av fordelene selv om dere får en lav pris, så får du i hvert fall avsetning på potetene eller mens det å gå lokalt altså.

Hvordan har du startet dialogen med noen?

Har du er det kontrakter i spill?

Hvordan skal du på en måte sikre at du får avsetning på?

Det er jo kontakter i hvert fall og dialoger da og samtaler med en del aktører da.

Og så har vi jo vært da.

Med den ja i mot matberedskap også, så er det signaler om at det jobbes litt med offentlige innkjøp også for å se om det er muligheter der både for om det er helse og omsorg eller forsvaret også da for å se hva som er mulig.

Det er å bygge opp at man også bygger opp, er med på å bli en bidragsyter til beredskapsevne også at man er på plass allerede når det noe skjer.

Man lever hva som skjer.

Ja, man er fører var.

Ja for du kan ikke by på.

Innebygde der oppnår nordal allerede er på.

Gang, det er vanskelig å få tak i på java vaskemaskiner når ting er knekt allerede.

Ja, det byr på noen utfordringer som man har en bygge opp en en beredskap allerede da eller allerede nå da som man kan være klar hvis noe som skjer.

Så det er jo samtale der da, og så er den jo allerede litt sånn i butikk til coop nord og coop Nordland da.

Ja det så jeg tok bilder potetene dine i går på hadde Svolvær ja.

Så det har.

Coop, ekstra Svolvær.

En stopp med seg og så sove, så var der i dag da.

Det hadde ikke vært enda.

Så der er det coop Nordland.

I har egentlig vært veldig fine å ha med å gjøre da fortellingene til butikkhyller i Lofoten, Vesterålen og mange.

Hyggelige og flinke kjøpmenn, og som også vil ha produktene i butikken.

Da kjører du sjøl da, ja, det gjør det.

Så distribuerer du alt selv da, så det blir jo litt kjøring.

Ja, det blir litt varm.

Det var jo du synes det ja.

Jeg vet.

Det er kort alt i alt så kort rett rundt hjørnet.

Jeg har jo også da i live ikke bare fly liksom jeg har jo begynte jo med traktor og bil, og så var det lastebil og vogntog og buss.

Så har jo du har gjort det meste.

Jeg har gjort det meste.

Jeg tror du skulle si drone nå?

Men jeg har en liten drøm.

Nå har sovna.

Hva skjedde dronelevering med Vesterålen?

Potet vi får se det ja om ikke får du ut med det også kan jeg sitte her og.

Fylla med liten bunker, så?

Men så er du optimist da når du tenker på det dere planlegger?

Men de signaler man har fått, og det som jeg tror vil være mulig å fortelle med vanning og anlegg, og.

Så har jeg troen ja det ville være dumt å ikke ha det.

Jo da ja truet så kan man være litt sånn.

Jo, men det er jo diesel når man man er føler meg egentlig får det fra samfunnet generelt da at det er et et ønske om.

Mai lokalt da egentlig og hva som var med på å skape nye beredskapsevne, at vi.

Sånn som situasjonen er nå generelt i Europa.

Verden som er ganske spent da at folk kanskje også ser litt mer verdien av det der altså.

Vi har jo heldigvis mye penger og kapital i Norge, men men hvis dere blir dårlige avlinger eller i krig der vi kjører potetene ifra, så slår den vel proteksjonismen også inn da så de må jo verne om sine egne.

Og kroner var jo ikke kjent for å være kjempesterk mot utenlandsk valuta heller da, så det kan altså bli informasjonsskrivet som maten blir utrolig dyr hvis vi skal kjøpe inn alt.

Så det er kanskje greit å ha noe også på Norsk sokkel allerede?

Jeg synes det er kjempegodt å se her og en ting er Norsk sokkel, men også i nord.

Absolutt.

Eller i alle distriktene egentlig, for det er jo sånn at det snakket vi om på det foredraget på det seminaret på forslag det.

Det er ikke så veldig god beredskap og at sentrallageret på Østlandet nå, men det her.

Og du ser jo også i forbindelse med med jobben i luftfarten da altså hvor grisgrendt er jo hvor vanskelig det egentlig kan være å komme seg mellom både dårlig vær og over lengre perioder da, så det er jo ofte at enkelte plasser på finnmarka, så det er nesten bare viser hvor frem og hurtigruta.

Ja, det var ganger stengt, og vi har jo bare begrensninger også vinner være hvor vi kan fly ja så.

Dere kan ikke ta med dere tid til med poteter i.

En dårlig laste.

Det er dårlig lasse én og den veien som du sa, men jeg tar en gang sporinger sør for Mo i Rana i fjor som både tok.

Tok jernbane og veien ja, og så var det dårlig vær.

Da kunne ikke vi land i Mo i Rana og fargene gikk ikke ut for dønna heller da så det var nå egentlig.

Nord Norge og Sør Norge delt i 2.

Eller hvor du er nesten ikke hatt noe mulighet for å komme hjem, eller du skal ikke fortsette gikk, men gjorde vel.

Kanskje det gjorde vel kanskje, men det er jo vanskelig å snu om på så kort tid, ja.

Så da de har litt mer.

Evne å.

Muligheter og produkter i Nord Norge begynner å bli essensielt.

Hva tror du kollegaene dine sier til dette?

Er de interessert i å være med og du snakker med dem om om det og trekker seg mot det du trengte jo litt ut av.

Samvirke.

Ja det er jo det liksom det er jo en liten bismak da liksom ønsker å være meldt seg i kake, men det føler jeg også at det kanskje kan være med en.

Kanskje kan gå og løyper følge flere og nesten gjøre det samme for og så med jeg kan ikke kapasitet eller å ta noe enorme markedsandeler, men i regionen så vil jeg jo håpe om at dere klarer å være noe.

Men er det er det å mele sin egen kake?

Er det ikke bare det å få spise kake altså?

Det er mest bra, så vi ville jo være det.

Virker jo litt sånn som du forklarer meg, så er det jo nesten litt sånn det vinn eller forsvinn.

Dere må gjøre noen grep, for hvis ikke så går det ikke i lengden.

Nei det er jo det er jo det er jo sant.

Jeg føler at det kan være litt sånn eller jeg kan, men det er jo.

Jeg bare tror også at hvis det er hvis man får det her opp og ga alt man også kan bruke andre lokale produsenter også da de kan hive seg med da og abe kan få flere produsenter i området og et større miljø da at for alle har, kan jo ikke ha råd til å investere i de her linjene også da man.

Kan være mer maskinparken.

Absolutt sånn at man kanskje blir flere produsenter, og det må jo også åpen for da at flere produserer.

For og så bare bruker man dette utgangspunktet da så distribusjonsledd, men at man da la oss si det sånn gjeldende rettferdig pris eller produktene som går ut.

Er ikke det?

Dette som var er på en måte målet til samvirkene.

Det er jo litt det er det ikke det da?

Ja.

Jeg skulle tro det, men de får alltid når jeg ser jo de bunnene større avtaler som gjør det vanskelig for de å betale nedover i systemet, men.

Ja bare føler at vi som opplevde var de største risikoen da kanskje skal bli litt mer belønnet for både å ha en kapasitet i det tilfelle noe skjer sånn som hvis vi har et uår, så har vi jo ikke noe muligheten for å hente noe inntekt, og det er ikke noe nødvendigvis noe god erstatningsordninger, eller hvis vi har fullstendig avlingssvikt.

Men de senere ledet da som du måtte ha innflytelse, og de har jo muligheten til å gå ut og handle da mens vi da sitter igjen med.

Der er ingenting.

Så godt poeng da dere tar jo egentlig all risiko da.

Jeg vil jo jeg vil jo si det da blir kanskje litt partisk, men.

Ja, jeg ble jo et argument hvis vi prøver å sette oss inn i deres, skulle de ta vel risiko for å ikke kunne selge varer.

Men det er jo sånn som du sier da at da kan de bare snuse rundt enten du kjøper andre plasser i Norge.

Og eller godt utlandet?

Veldig godt i utlandet da, for det så vi også viktig noe, så derfor vil også importvernet bort.

Ja så da de får jo tak i det.

Ja det de får til meg er ikke å tenke på noen andre argumenter.

Ikke glemmes.

Nei, ringer gartneren etterpå.

Nei.

Nei, jeg synes jo det er litt spennende, så det har jeg sagt flere ganger.

Liker jo hvis man tenker litt annerledes å prøve å utfordre litt, for det funker jo ikke det vi altså for meg så virker jo ikke helt, så det er det det funker for det.

Liksom hadde jeg hadde jeg skulle starte en potetgull på Senja det.

Det høres jo vanskelig ut.

Det er jo vanskelig, men det er bra miljø der oppe.

Det er mange gode produsenter, det er sant.

Jeg har ikke en utfordring, så vi er jo.

Det er jo også litt av grunnen til at jeg fikk litt fascinasjon, for det er jo at på de breddegradene vi så er det jo ikke gitt at det skal mulig å produsere grønnsaker.

Altså i store deler av på kloden, så er det jo tohundre her på våre breddegrader.

Så det er jo litt morsomt da kun dyrker jeg grønnsaker da nord for polarsirkelen.

Men jeg er jo havet er jo veldig temperert her.

Absolutt, det ser jo veldig store lokale forskjeller, altså.

Nå må vi følge med deg.

Så føler jeg at klimaet vårt her ute da er litt sånn likt, egentlig Helgeland, og det er stor variasjon i fra oss, for eksempel ikke Harstad da at de snøen eller frosten går da.

Vi føler når vi snakker på telefonen, er vel noen uker siden.

Så hadde jeg hørt fra før min familie på Senja altså hadde lagt ut ny på 10 15 cent liksom.

Og da spurte jeg hvor de her og da trodde det var høst altså det.

Var det var vind og regn.

Ja, sånn er det alltid, men det er jo stor forskjell.

Bare la merke til også i lys av jobben og man viste man er sånn det året jeg hadde i Tromsø da det var sjokkert og vår.

Fordel at snu hold på godt nordnorsk.

Uten å tråkke noen på tærne, så vil.

Jeg.

Si at det det falt ganske mye snø der, så.

Jeg tror jeg tromsøværing også være enig.

Ja, det kommer en snøen kommer tidligere og det blir mørkt og snøen går seint.

Men jeg føler vi har jo.

Vi kommer jo ganske tidlig utpå da, men vi har ikke de ekstreme temperaturene på sommeren da, så det er litt balansert da, og så er det jo de hostene som var veldig utfordrende, så når du først blir bestevenner og lest så.

Så langt har jeg sto, så det blir metning da.

Ja, og da er det jo også inn mot drenering av markedet og passe på at det er økonomiske der er på plass og at man kan komme ut på det, selv om det har vært ganske mye regn.

Men det er jo en kostnad.

Ja det var ikke.

Før er jo også litt tid for å få det gjort.

Hvis det jeg hadde jobbet i gartnerhallen også tenkt sånn alt det du sier det skal bli gjort hvis du så hva skulle hva skal til for at dere hadde blitt værende i på en måte det systemet?

Hva?

Hva er de må endre?

Tenker du?

Nei, det er jo en produsentene du får noe mer.

Betalt.

Det kronrøret liksom.

Ja den fordelingen på.

I verdikjeden kanskje også gjenspeiler litt det vi gjør, altså det.

Det bekymrer ikke om det er noen arbeidsgrupper i Norge som arbeider noe særlig mye mer enn det bønder egentlig gjør, hvert fall sett med husdyr.

Det er 24 765, så hadde de i den jobben de gjør, så har det jo respekt da, så det er jo veldig trist at de legger så mye skinsnes og får såpass lite igjen egentlig.

Og det er helt enig.

Så vil det også slå et slag for.

Deres produserer og frukt og grønt, for det er og utrolig arbeidsintensivt.

Og så er det jo mye tettere på at det var en sesong som ganske kort, og da er det jo går det jo et sabla.

Kjør, da går det i hvert fall blir med vanning og sånn og så deg opp og si at utstyret fungerer selv møtte på nettet og ikke det går tomt eller at det er lekkasje, så det er nok ganske.

Det er ganske intensivt det også, men det er jeg vet ikke hva?

Som er prisene er ikke det satt av det her hadde en episode med grøntprodusentenes samarbeidsråd.

Det blir jo satt av sånne grupper hvor bønder er representert altså.

Er det uenighet innad blant bønder som potetbønder om prisingen?

Er ingen som er fornøyd med prisen er egentlig nei, men kan ikke tenke meg, men hvordan forhandlinger foregår eller hva de får som motargumenter hvis de ønsker høyere priser?

Det.

Det vet jeg ikke hadde vært interessant.

Vi egentlig vet det eller forstå hva det er som hva som gjør det da.

Men det er jo mange ledd.

Og når du skal transporteres land og Strand, så går det nå sånn noe kronerør i transport og klart det er selvfølgelig dyrt å drifte et anlegg, altså.

Der er full forståelse, for det ser jeg jo selv også arbeidsintensivt, men det er.

Det er en ansatt kommer godt med penger på grønnsakene i Norge.

Ja så.

Ja da uten tvil, men det er jo det er.

Det er jo på en måte hvis man ser for seg hele verdikjeden, så er på en måte på venstresiden er det jo råvarepris.

Nær produsentene å være produsentene på Høyre, så er det jo på en måte forbruker disse kjøpene.

Men i midten så er det jo en annen black box.

Man vet jo ikke helt hva som skjer eller hvor pengene går eller.

Nei, det er ganske mange selskaper.

Det er ganske mange.

Selskapstrukturen er ikke lett å finne ut.

Av det?

Nei nei, men.

Det er noe der altså.

Det er sånn som pakkeriene du får hvertfall vi som produserer her i her.

Vi er da så er det ganske langt transportvei da, så vi sliter litt med det.

Det tar jeg selvfølgelig også en del av det potensielle overskuddet at vi må få det ut.

Det er hva det er 6 timer til tilsendt 5 6.

Det bruker 5 6 så.

Det er jo nesten en arbeidsdag.

Ja det kan du ikke vil det selv da, men vi blir jo transportører, men du har jo kjørt det selv også i og med at vi har lastebilen selv.

Og, men hva du har lastebillappen?

Jeg har ikke timer i dag.

Ja, det er og en viktig del.

Ja ja det er jo hyggelig å ta sånn trodde kaffe og spise torbole altså det.

Nei altså det.

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å gi noe klart svar på det hvordan man kan.

Få.

Få det opp og gå bedre for samtlige i Norge da vi hadde jo opptatt de kanskje var litt mer fra med skolen da med for eksempel småpotet, produksjonen da at mye av det som ble utsortert som var for smått, altså at man hadde klart uten en marked der som har vært i ordboka i mange år.

Egentlig det at vi hadde klart å begynne med bakepotet og så tidligere at man hadde.

Sort da som var mer robust i diverse klima og m som ikke ble så fort grønn i butikk altså det n når man ser hva det eksisterer forskjellige potetsorter.

Hvis du trenger i Europa som har forskjellige.

Resistensegenskaper da så burde det jo, skal vi tro at det var.

Mulig å importere en del flere sorter i Norge, men det er jo et lite marked, altså.

Det er vanskelig å avle opp.

I Norge det er et lite marked i Norge.

Altså du får produsenter som jeg snakker om, så det å avle opp en hel masse sorter med så få produsenter.

Det blir noe vanskelig da, men det er noe genetikk, men kanskje vi har tatt inn da og og få bedre, så de har jo en del nye sorter som er på tur ut nå da, men som har blitt sterkere mot diverse sykdommer og virus og til dels også litt mer allsidig da så de kan brukes til.

Det er flere trenger da.

Sånn som egentlig prøver å finne en god sort som som kan brukes til ganske mye også, og så smaker godt da for potet er ikke bare.

Potet, men det det hadde vært bare en ting er tidligere, men også når vi var ute istad.

Ja, går det bra.

Jeg vil være en pause eller mer kaffe eller strekke det litt.

Går fint, det er jo opp til deg.

Nei, det går fint for min del, så bra er det andre ting vi skulle snakke med tanke på, liksom verdikjeden og.

Prosjektene deres.

Nei, jeg kommer ikke på noe sånn umiddelbart.

Nei, nei, det gjør jeg ikke.

Skal vi snakke litt om klima?

Ja.

Ja det er ikke det jeg har.

Jeg har lyst da skjønner du du har.

Det jeg har lyst?

Ja nei, det er jo sånn da inne på på dyrehold da altså at.

Du skal være nært nok.

Microa at kua i som har blitt jeg har store.

Synd er innenfor Norsk jordbrukspolitikk da eller generelt grunnlag, så globalt det egentlig at hun siden er ganske mye da med sitte metanutslipp.

Og det er jo sånn diskutert.

Er hvor?

Jeg synes det tar disse mye.

Det er ikke så bredt perspektiv da egentlig på den.

Det som det bare fokuserer kun på det utslippet i jo egentlig gjør, men men fotosyntesen og en essensiell egenskap for at gresset skal vokse er jo karbondioksid.

Og når bestander dyr i Norge det hvert fall er ganske konstant og nesten hele kostholdet da er.

Er gressbasert i Norge da så begynner jo gressavlingene da som avles i Norge da ganske mye av det co 2 en som egentlig er produsert av et nedbrytingen metanet da til kua.

Og dette er ikke ei klimaregnskapet, og sånn jeg.

Forstår det så vidt jeg har tolket det så er det jo ikke det.

Nei, så beste mannen spurte det her er ai.

Ja systemene på webene, så hvis det særlig hvis man tar med hvor mye tørrstoffer gress som produseres i Norge og hva hvor mye CO 2 det trengs for å produsere et kilo gress er jo.

Renser jo nesten storfe og disse drøvtyggerne litt co 2 ut av lufta da, men den produksjonen de har da, så da mente du egentlig min Google, men er at det egentlig.

Dette forhold på 2,8 da at det finnes ganske mye mer CO 2 og gress produksjonen i Norge da både på beite og.

Over generell engavlinga da sammenlignet med hvor mye som slippes ut da metangass direkte i fra drauger og nå lystgass gjennom jazzland.

Men det er også skogen.

Er vel ikke mer regnskapet da, så fordi bønder setter meg ganske mye skog altså.

Ja det er jo det som er landbruk.

Det er både på en måte jord, men også skog.

Ja.

Så er den produksjonen i Norge hvert fall på drøyt Høyre, som er så gressbasert.

Så tror jeg ikke vi er noe.

Nei, det tror jeg vi er produserer ganske klimavennlig for og klimavennlig kjøtt også da det er jo noe annet.

Hvis du setter seg på feedlots i usa, liksom så mye soya mais og diverse andre.

En helt annen type produksjon hadde 1000 titusenvis av dyr.

Sikkert pengar, ja.

Det er jo altså.

Det blir jo på en måte hensynta det hvis du tar det inn på grønn hydrogen som mais og den.

Produksjonen som ble gjort da imot biogass og og hydrogenproduksjonen, eller i hvert fall gassproduksjonen her, altså grønne grønne gass i usa da.

Hvis du dyrker med i stad med for den produksjonen da, så er vel det klimanøytralt.

Hvis du produserer mais til til matproduksjonen.

Så er det jo slapp.

Men.

Det er det er.

Det er jo måten det regnes.

På da er det jo, men det er jo samme veksten bare på 2 forskjellige brukslenke da som blir regnet på forskjellige.

Måte.

Men så da det det du ikke vet ikke om kritiserer blir riktig ord da, men at det manglende helhet i jeg.

Skulle se det manglende helhet, altså den beste delen.

Du er tenkt rettet med selvfølgelig.

Den kan ikke tenke meg.

Det er en unik tanke, men.

Du ikke først så sier?

Det det nei altså.

Det er jo ting som burde hensyntas da, og det kan jo også se hvis vi skal begynne med å se inn mot regenerativt jordbruk da også det med på.

Redusere utslippene og at vi får nå er det jo ikke noe klimafornektelse heller akkurat, men det er vi kan jo gjøre ting i jordbruket også da for å reduserer utslippene at man.

Ja minner tomgangskjøring eller bedre dekktrykk II maskinene da blir drenering og ber avling per arealenheter som må få produsert mer per.

Med ambisjoner samme innsatsfaktor da det er jo at man også kan gjøre da og forskjellige gjødselspredere utstyr.

Hvordan jobber dere med deg når du nevner regenerativt?

For det er jo og et ord jeg hører både på en måte isfiskeren rundt primærproduksjonen i landbruket, men også blant bøndene jeg er ute hos.

Det er veldig.

Det er jo ikke sånn hatord.

Når man jo driver med det grasproduksjonen.

Det er hvert fall her, så vet jeg ikke helt hvordan jeg gjør det annerledes, for da må man jo oppleve.

Hva skal ofte da?

Og da er det på grunn av ugress.

Ugress og så får du lysten opp i jordsmonnet da sånn at du får satt, men man kan jo.

Sånn pløye grunnen her da, så du ikke frigjør det like mye da at jeg får fortsette å begynne å trene mer formmessig jorden igjen og.

Tja, hvis det er fortsatt lite virus eller sykdom, gjorde at man rett og slett bare kjører i såkalte dressen da at man ikke pløyer så mye at man bare bruker det øverste jordlaget da.

For å lage snublet.

Ja bare rotet litt opp da, men det er sånn de trenger jo en del.

Dybde for å vokse opp da?

Ja, så de må ha litt plass så de kan sette innholdet, så det kan man gjøre det.

Og så er det jo enger da den.

5 til 7 års syklus da.

Så dere roterer på?

Ja så pleier jo oppnår de ja vekstskiftet og prøver jo også å få få inn at man også har hentet noe nitrogenfikserende at man bruker litt lover og og en del sorter da som også har store dype rotsystem og som også er med på å lage en eller.

Så kan jo nevnes da.

Er det fokus fra en lærer, altså Norsk landbruksrådgivning for de som ikke kjenner til det eller hvor du henter informasjonen og inspirasjon til det.

Nei det er jo sånn vann og man har sett på youtube og Google og leter etter trenger og hvordan man selv kan optimalisere produksjoner egentlig for å jeg tenker sånn økonomien i jordbruket er jo for meg egentlig å få mest mulig ut per arealenhet.

Så hvis du nå fortsatt bruker 3 timer per dekar på et eller annet arbeid, så er det bedre å få doblet avlinger enn bare.

Være fornøyd med den den avlinga som er.

Hvis du i hvert fall bruker like mye tid på det.

Ja og gitt at prisen er det samme ja.

Så det vil jo få med.

Altså det å få mer utbytte.

Det er jo det som må være målet å tenke.

Du er enklest ved å ikke få påvirke pris på det man selv.

Klar, men det er jo lettere det søker tar vel kjeden til dere selv, for da styrer dere jo både på en måte merkevaren og prissettingen, og i større grad i alle fall.

Mye.

Større i mye større grad.

Så det er jo at jeg må få mer uten at det paret har da det synes jeg er også for meg virker det logisk også i klimaperspektiv da også at man får produsert mer med samme innsatsfaktor.

Nei det er det her med.

Jeg synes jo klimaet er helhetssynet.

Det er og en.

Det er vanskelig, jo ikke noe forsker.

Nei.

Man leser jo, man hører jo spesielt alle bandene har vært ute.

Alle vil jo gjøre en innsats å snu det og bidra.

Men det er jo det blir litt sånn rare premisser sånn som det er metan hemmere.

Det er 2 siste ord er ikke?

Sagt, håper jeg ikke tror jeg burde forskes litt med også hva som skjer.

Men sent følge av mer.

Nå så jeg at det var noen som delte jeg.

Det her har jo ikke jeg gått og verifisert altså, men det var noen som delte på Instagram at det var noen kyr i Danmark, så hadde jeg visst nok dødd, og så var det hypoteser om at det var på veier som var kunne.

Vært så så samme.

Video du så det ja, ikke sant?

Så er hvert fall noe å gjøre, og så kan det jo være noen som ja.

Man vet jo aldri i dag egentlig nei hva som skjer men men altså at det at hvert fall den norske kuer er så.

Så vil jeg det, det vet jeg ikke.

Vi se altså Norge markedsfører seg jo egentlig bare kulturlandskap og at det kulturlandskapet er like vakkert uten beitedyrene.

Det har jeg ovenfra.

Tror det er helt.

Enig var vel det når port i fra agri analyse hvor de hadde gjort et eller annet i Sør Trøndelag et prosjekt hvor det er undersøkt av effekten av beitedyr, og så hvis fondene og beitet bare vokste over så mulig slippe ut mer potente drivhusgasser enn det gjør med metan da.

Og det gjør da.

Det er jo klart at vi er jo 1 1 1 ku og sauland, så det vil jo være alltid sterke krefter som drar i andre retninger som jeg mellom vi må ha det.

Men jeg tror jo at det er jo ikke enten eller.

Og så er det jo å tenke litt sånn.

Ja, så du nevnte det helhetlig ja.

Tror masse altså vi har jo den de forutsetningene vi har da med veldig lite dyrkbart areal, men det er knappe 3 % i Norge, så vi kan jo ikke bli stor på korn og grønnsaker i noe særlig da.

Men vet du hva?

Du skal ta vare på produsentene.

Nei da blir det over gråte, men det er jo fint med nye boligfelt.

Vet ikke om det hjelper.

Gjør ikke det, men da har vi jo enorme bit marialena, så mange kunne ha laget ganske prima vare.

Ja så du ser jo de pampas eller andre med glassed liksom at ikke vi klarer eller vi burde jo hatt muligheten til å lage en sånn eksklusiv vare II Norge og så skal man.

Tru god prosent, men så storsveen deres.

Det er hvor grasfora den.

Det er ganske stor andel altså de har i takt med de mer grønnsaksproduksjon som blir minecraft for da så og det jeg på over 95 % gress det er ganske sikker på at.

Jeg sitter jo og glassed.

Jeg vet ikke at definisjonen.

Rundt 91, noe grensa går så det er jo nesten all produksjon i Norge i snitt altså.

Ja med med kyr.

Mye av produksjonen i Norge?

Ja, utrolig har gress for.

Null for vi har ikke sjekket tallene på melkekyr.

Har hørt at det er høyere andel kraftfôr for at den er nok om å få ytelsen opp og.

Det er jo det, men det har vært mye fokus også på få bedre grovfôr de siste årene, så du går mer over på med grovfôr basert her også.

Så det er jo altså vi må fokus da på de avlingene av det man genererer og ikke har gjort det samme som har gjort i alle år, men at man.

Prøver en del andre ting da for da øker kvaliteten på det de produserer.

Ja, det er jo kostnadsbesparende.

Ja det er det.

Er det inntekt søkende eller både.

Og det kan være å se deg noe.

Ved norske bonden da.

Har du troen?

10 2030 år.

Egentlig ikke?

Nei, det har ikke det.

Nei, men altså.

Fader, skulle vi gå inn på positiv land?

Nei, hvis det fortsatt sånn som det gjør nå, så gjør jeg det vanskelig, så det er vanskelig å rekruttere selv om det er blitt flere unge bønder nå, men.

Jeg har det det i.

Jeg vet ikke.

I Troms og.

Finnmark det vet jeg ikke, men på.

Takk på nasjonalt plan har det vel blitt en god del som har tatt over.

Men mellom tidskravet der og ombyggingskostnader ja og dårlig lønnsomhet, altså en ting.

Selvfølgelig at du får begynne å få bare i Nord Norge da gode tenner definisjon Norge, men totalkostnad på å bygge ny melkefjøs i dag med skal vi si gjennomsnittlig kvote er jo helt til nå, og det er jo ikke gratis å låne penger i Norge heller.

Nei altså en ting er å altså det det.

Det er jo flott med et virkemiddelapparat så pent heter med sånne Innovasjon Norge, men det hjelper jo lite.

At du får tilskudd på én mill eller på noe penger for å bygge et eller annet.

Og som 15 år, så er det nedbrutt, og da har du altså at du har jo ikke tjent noe penger til å holde det vedlike, så da står du der med.

Om vi holder på nytt igjen.

Ja det synes den aksjen er sammenligningen din ja.

Ja det er jo helt klart altså du du sitter jo ikke hjemme mye annen del opplevelse med at du har drevet gårdsbruk fordi det er veldig vanskelig å hente ut i en pengene og lønnsomhet, altså.

I tillegg er det jo.

Ja hvert fall skal avløse tilskudd, så må du jo ha jordbruksforetak.

Jeg tenker mange foretak.

Ja.

Så da setter vi absolutt alle risikopersonene.

Det så hvis det går galt med med drift eller du går konkurs.

Så mister jo alt ja og det har de jo ingenting å ta med deg.

Videre må jeg også veldig bundet alt kapital II drift ja og da er det jo skummelt når man skal begynne å låne 2 sifret antall millioner.

Det er det nå noen bønder har en voldsom risikoappetitt.

Det er helt sikkert med det var arbeidsløs også, så det er.

Det er fascinerende å se egentlig hvor mange som egentlig står på er villig til å ta en risiko inn her og lese, og som gjør det med med glede.

Altså det er helt utrolig.

Jeg tror du mange tenker over det etter på en måte plutselig så er man bare der.

Det er litt som å.

Gå i fjæra, så plutselig står man fast II leiren.

Fint fjær så vet ikke om det er grunn til det her ser det på den måten jeg gjør når vi om at jeg kommer inn eller har jo vært i jordbruket eller tiden.

Man har jo aldri vært.

Opptatt av selve driften av økonomien i det før jeg kom tilbake og begynte å undersøke.

Jeg har jo ikke.

Jeg har ikke blitt påvirket av samvirke eller noen fagforeninger til å si på et tidlig stadium da.

Så har ikke vært noen noen fanboy så lik og si av det ene eller andre da og da har jeg vel kanskje hatt et litt annet syn på da jeg begynte å se på se litt annerledes på at når man kommer inn at jeg føler ikke alltid at jeg er på lag med bonden, selv om det blir blir sagt.

Men det er det er veldig bra å komme litt ut av det fra ja.

Hvordan ser du altså nå kommunikasjoner fra?

Enkelte vet du hva det samvirkelagene offentlige kontra det vi får internt når man stiller spørsmål eller.

Har noe mann vel påpeke så?

Jeg føler ikke man blir så godt ivaretatt eller hjulpet da egentlig så.

Men kan du si det?

Det er ulik kommunikasjon måte lokalt regionalt versus.

Nær så veldig generelt altså.

Det som går ut på om det er reklamekampanjer eller hva det er for noe av det.

Hvis man har noen bekymringer internt da, så.

Er det ikke?

Jeg føler ikke at kommunikasjonen er lik det.

Egentlig nei.

For offentlig blir det kommunisert at det blir gjort mye for oss, men jeg føler jo ikke at.

I realiteten, så føler jeg jo ikke nødvendigvis det, og at man er litt.

At man er litt for seg selv og må passe på seg selv egentlig?

Ja.

Og hvert fall noe med.

Ja det er inn mot koro kapitalkrevende.

Det kan være det kan være lang tid i fra mangler.

Ved varen til oppgjøret blir blir levert at man nesten sett som en kredittinstitusjon der for å bare legge ut penger til man får de tilbake.

Det tok jo lang tid før jeg lærte det og skjønte det, selv om jeg måtte jobba eller snakke med utrolig mange.

Det er jo sånne ting man sikkert bønder bare tar litt hvit og ikke tenke at det.

Det er jo helt sykt liksom det.

Du er jo nesten.

Du bærer jo en økonomisk risiko nesten et år før man får utbetalt penger.

Det er veldig lenge, og det merker man jo virkelig gått når gassprisen begynte å.

Og stiger, og vi fikk den varme gjødselprisene ja og kroner og så ramler, så hadde jo kjøpt noe utstyr i fra Nederland da på.

Jeg husker ikke hva det var for noe hvert fall før korona så da hun skrev kontrakt på det her og så skrev, fikk jeg det levert da når kroner med mye var på det svakeste jeg på en måned senere, og det var vel når tohundre 1000 dyr.

Så det var litt.

Kjedelig ja, det er litt kjedelig.

Det er liksom ikke noe man bare ha liga Simonsen.

Nei altså ikke noe man kan hente inn så lett på en taxi heller.

Det har gitt de sånn avtalene nå.

Ja, nei, du får jo kjent at den, og som du sier, så er det jo.

Det tar jo så lang tid før du får utbetalt oss.

Selv om jordbruksoppgjøret blir gjort i.

April mai da så får du det fortsatt ikke før februar neste år.

Og det er vanskelig da når systemet i Norge er bygd opp, at det er mye basert på det, må få et tilskudd og ikke på råvarepris.

Så må vi som har lyst til å drive som en bedrift da med markedsprinsipper så er det begynner å bli litt krevende sånn som det er bygd opp nå da.

Men hva du tenker skal til elvis for at flere satser.

I nord.

Bedre lønnsomhet og kanskje at man også får noe differensiering på produktene at vi kan.

Gå inn mot å ha noe produkt som er gressforet veldig klar og gjøre litt mer kvalitet ut av det, og så at jeg er ikke på grønnsakssuppa, så må det jo være at det blir noe mer foredlingsanlegg for at sånn som med distansene er nå så.

Blir det veldig vanskelig å skape lønnsomhet når man må transportere så langt.

Det gjør det ja.

Men det er vanskelig sånn som det systemet er bygd opp i dag med markedsadgang, så er det utrolig vanskelig å.

Og.

Å få han eller hun se en god ut, så det er det man håper jo at man kanskje kan klare til en viss grad og og se han null er mulig å bygge opp.

Ja skape sin egen.

Og skape sin egen da altså at det kanskje da inn mot halsør forsvar at man kan ha med på i et beredskapsperspektiv da og klima også på transportveier at maten faktisk ikke trenger å frakte England og Strand for at det kommer i.

I butikk og sånn i produserer seg her, men til det kommer i til coop eller rema, så har det jo vært på en norgesturné, og det er bare 1 km unna og det er jo.

Litt spesielt på det at det har blitt sånn.

Det er veldig rart.

Ja så tenker jeg.

Og du nevnte jo det.

Jeg har jo og nevnt flere ganger.

Det er offentlige.

Burde du ta en større rolle i det?

Altså sånn som kommunene og fylkessykehus, altså.

Det er jo noe av måltid hver hver dag hvert år så kunne ha brukt potetene deres, og for så vidt andre typer råvarer fra regionen.

Er vi så de de tallene som er der og på hvor mange vi er II regionen her og hvor vi ikke vi og de Lofoten produserer da så burde jo kunnet redusert en del da til.

Det er liksom boliger også da, og så du sier helse og kommune sykehjem sykehus som vi også har her nå at de som egentlig har skapt den velferden vi har i Norge nå som er på tur inn i pensjonisttilværelsen faktisk får noe av fornuftig mat eller noe istedet for noe vassent produkt i fra Israel, Egypt.

Det er jo ikke sånn.

Det er særlig mye verdig det da.

Ikke i det hele tatt å få spre litt matglede og masse historiefortelling.

Og ja med alle de tingene vi har snakket.

Om.

Jeg tror jo altså det er jo ikke sånn at hvis vi produserer selv at produktene blir noe nevneverdig dyrere.

Nei det tror jeg heller ikke.

Det er hva som trekker sånn som det med å ta mer av verdikjeden selv og et måtte lite vaskeri det.

Det er jo liksom.

Det er jo og en kostnad ved at alt blir så jævla stort, ikke sant?

Du skal ha svære større bygg mer anlegg med kjøling flere ansatte det skal være døgnåpent, altså det er klart at det det koster noe inni hampen, så kan man gjøre det litt mindre og litt.

Kanskje mer ubemannet er ikke helt ubemannet, men man tenker litt annet.

Press.

Absolutt, jeg tror jo det, og det er jo også sånn som litt med tilskuddssystemet i Norge.

Men de er telle datoene hvor du da ender opp med hver på kjøttet at du må ha dyr i mellom første til 15.

Oktober og det skaper utenom trøkk på slakterier og foredlingsanlegg og fryselager da hvor du plutselig får en enorm bustad med mengder inn som skal foredles da på et veldig kort tidsrom.

For det er på en måte med første til 15.

Oktober.

Hvis du da sender man inn til staten hvor man så dyr man har i det som er greia.

Ja og det legger grunnlaget for mye tilskuddet før, så da har vi gjort noen utredninger på det, men det må jo også være.

Skulle man tro at passe liv fordyrende ledd egentlig?

Men du må jo bygge opp kapasiteten til den matproduksjonen du har da, så det blir med sikkert flere.

Folk er enda større anlegg for å klare seg unna de enorme mengdene som kommer inn på helt frisk.

Jeg får 16.

Oktober, så bare renner det inn.

Først 2 1.

oktober.

Du trenger å ha hele perioden du må ha de 1.

Oktober i hvert.

Fall.

Så da er det ganske ganske greit.

Trakk på årsak.

Treneravklaring.

Du må vel ha større fryselager, og så man har det liggende.

Hvor dere sender dyrene deres, forresten, er det horn.

Horn.

Så det holdes også lokalt det.

Det årets lokalt her, så det har vi sikkert brukt i 20 femogtyve år, så de har vært god med, så det var derfor lokalkjøkken som også forteller meg starten hos eller mye ut av det hos kur og signalbruk.

Så der er det jo en fin verdikjede nakov.

Absolutt hvor det ble brukt i området.

I hvert fall mye regionalt, ja.

Er det andre ting vi skulle snakke om dag?

Er ikke, så kan jo fort.

Nei.

Nei, det tror jeg ikke.

Nei, vi har vært innom, har vært innom veldig mye, altså.

Men da tenker jeg takke for en god prat.

Sjøl.

Takk, det var veldig hyggelig og takk for formaten du produserer og jobben gjør og engasjementet.

Bare hyggelig.

Så blir det spennende å følge.

Vi blir å kontakte deg med et års tid da for å høre hvor det hvor det har gått.

Ja vi får jo håpe at en bedrift å følge opp det ikke det har gått helt.

Helt ikke du flyr rundt i rundt kysten.

Det gjør du kanskje uansett.

Fortsatt det regner jeg med.

Blir ja, det er ganske morsomt.

Men takk for praten.

Takk for det.