Dagens episode er sponset av cocker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en kasse for skjegg med kokken lagde sauser, lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnerens matkassen selv på kokkeløren dott NO.

O.

Noe av det mest tidkrevende og kostnads fulle med beitedrift.

Det er gjerdet oppsett og drift av gjerdet mobil de lager og selger en norskprodusert liten gps klave, så beitedyrene har rundt halsen.

Og gjør at dyrene vet akkurat hvor de kan gå an og hvor de ikke kan gå som bonde.

Så kan de da flytte vei til rett fra mobilen, enten du så på fjellet du sitter på traktoren eller du er på farten.

Jeg har sett mobil i bruk hos flere bønder de siste årene, og samtidig ser at det er enkelte bruker.

Dyrene forstår raskt systemet.

Det gjør hverdagen mye enklere i beitesesongen, og det er norskprodusert om du vil vite mer om hvordan virtuelle gjøre kan endre beitesesongen din på en smart måte.

Les.

Mer på mobil dot com.

Denne podcasten er sponset av folium som selvstendig næringsdrivende leter jeg alltid etter måter å jobbe smartere og bruke mindre tid på kjedelige ting som administrasjon og regnskap og folio hjelper meg nettopp med det folio.

Det er en smartere banktjeneste for bedrifter levert i samarbeid med sparebanken Norge folio, og det gir meg en superenkel nettbank som gir meg full kontroll på regnskapet.

De har også en veldig bra app som jeg bruker hver eneste gang jeg på besøk hos.

Spennende og kokke som gjør at jeg enkelt kan legge inn bilder av kvitteringer, men jeg har også følge med på kontoen når jeg er på farten.

I tillegg har de en fantastisk kundeservice med ekte mennesker og ikke chatbots som gjør at jeg får lynraske hjelp som et svar.

Hvis vi trenger summen av alt dette gjør at jeg har full kontroll på bedriftskontoen min og regnskapet.

Men viktigst av alt er at det sparer et titalls timer hver eneste måned med kjedelig jobb med regnskapet.

Har du en bedrift?

Da må du skaffe deg folio.

Halloen og velkommen til takk for måten jeg er på dag 4 av min lille turne i Rogaland og i ukens episode så møtte vi Camilla fra ullandhaug økologiske gård da jeg spurte mine følgere på sosiale medier om tips til hvem jeg burde ta en prat med hva det er ullanhaug som jeg ble tipset om flest ganger, så det er åpenbart en kjent gårde for alle dem som bor i og rundt Stavanger.

Da er jeg ankom gården, så var det første jeg spurte Camilla om om jeg og kunne få jobbe der fordi.

Det var altså så fantastisk sted, og det var et eller annet med energien med en gang jeg kom dit gården.

Den ligger nydelig til på en landlig haug med en fantastisk utsikt og det første man møter det er hønet og et gammelt fjøs.

Camilla tok over som daglig leder tidlig i tjuetjuefem og har et voldsomt engasjement både for gården, mat og ikke minst arbeidsinkludering og det de kaller for grønn omsorg.

Så i ukens episode så får jeg høre om Camilla blir bedre kjent med ho.

Hvordan hun endte opp der vi snakker om gården og historien bak.

Hvorfor gården er så kjent?

Hvorfor de er så opptatt av arbeidsinkludering og dette grønn omsorg?

Hvordan de jobber med skolehager og hvorfor det er så viktig og en hel del andre ting, men nok snakk god fornøyelse.

Det er jo hyggelig å være i Stavanger Rogaland, og så møtte nordlending ja sånn.

Så klar sprer og så bra.

Det er viktig.

Hvor lenge har du bodd her da?

Jeg har bodd her nå i 20 år.

Oi ja.

Og holder fortsatt så godt på dialekten.

Ja eller den skiftet nok mer enn jeg liker å tro, så det kommer litt an på hvem man snakker til så men.

Legger du an legger du over til liksom stavangers?

Nei, men jeg får litt sånne ord som ikke er nordnorske.

Det er kjekt.

Det er kjekt å være her så.

Ja, det er ikke noe vi bruker.

Nei det.

Og så mistet jeg sånn han og hun foran foran ting.

Ja sant, det hun reiser bort der er det sånn at straff lise i dag.

Så kjedelig ja.

Så det er godt å være med nordlendinger.

Det hjelper på eller ja, ring til en av vennene mine fra nord, så liksom blir det kommer det tilbake.

For det er jo lenger litt igjen, hvor hvor du er fra opprinnelig igjen.

Jeg har vokst opp i bodø.

Men er ikke der du har bodd i.

De siste årene, så er den tingen de 20 årene, men du flytter ned hit da og studerer, eller?

Flytta egentlig først eller jeg bodde i Thailand fordi at målet mitt var vel egentlig å ha sand mellom tærne hele livet.

Og så var det det året som sunami igjen skjedde, og da var jeg på den trygge siden av Thailand.

All ingen visste jo hva en sunami var, men da.

Etter det da i etterdønningen av det så var det sa pappa at det nå kommer du hjem, eller så blir du arveløs.

Ja, det var da.

Nå er det nå slutt kom hjem, så da hadde mamma flyttet til Stavanger i mellomtida, og så da var det hjemme til hun og litt sånn begynne på nytt, og da begynte jeg å studere her og likte kysten veldig godt.

Den er jo fantastisk fint.

Ja så da ble det Stavanger ja.

Fra Thailand til Stavanger.

Fra Thailand til Stavanger.

Nå ser vi da på ullandhaug økologiske gård.

Ja.

Som ligger på altså.

Det er så vidt jeg skjønte jeg ikke så kjent her, men det er et område som heter ullandhaug.

Det er et område ja, og det er et altså fra gammelt av så var det jo veldig lite bebyggelse her.

Dette er jo en gård som eide alt av jord så langt du kan se alle veier så ligger de på en topp, så du har god utsikt.

Det er nydelig.

Utsikt, så det er nok pleier å liksom tenke på hvordan det var her før det var vei og bebyggelse og trær.

Det var jo ingen trær heller.

Det er jo planter.

På grunn av vind antar jeg.

Ja og fordi at Stavanger har lenge hatt en strategi om å ha, altså, det var jo mye Stein i jorda her, så det har ikke vært gode forhold for så kystlandskapet har ikke vært naturlig trebebyggelse.

Men så har det jo vært behov for grøntareal etter hvert som det ble bygget i hus, så har du etter hvert blitt grønnere og sånn, så når vi ser gamle bilder herfra, så ser det ganske så godt ut.

Men nå er det jo litt trær og faktisk, men jeg kan jo forstå at at det ikke er så lett for trær å vokse her, naturlig.

Nei, så du sier jo at unnskyld, bannerne her har jo hatt god utsikt på været.

Sånn for yr, så kunne du se hva som kommer inn i hvert fall, så det er sikkert, sa det gamle våningshuset som står her.

Det har jo utsikt alle veier, sånn at du ser både hvem som kommer rekende og hva vær som kommer inn.

Skal snakke litt mer om gården etter hvert, men du blir litt litt kjent med deg først før du starter her i tidligere år i januar.

Var ikke.

Feil ja.

Rykende fersk.

Rykende ferske ja litt tid da.

Ja da det blir jo nærmeste da men ja.

Men i det å drive gård, så tenker jeg at.

Hvis du ikke har det gjennom generasjoner i genene dine, så er du fersk ganske så lenge.

Så hvordan så hvordan endte du opp her da sånn daglig leder?

Ja det er jo et godt spørsmål jeg har i.

En del år jobber med ideelle organisasjoner så har vært gründerstøtte og rådgiver for for selskap som ønsker å løse samfunnsutfordringer og interessert meg veldig for det som kalles for sosialt entreprenørskap.

At du både skal bli økonomisk bærekraftig samtidig som du gjør mye av det som er liksom samfunnsbygg.

Bedrifter da som kanskje er ofte har ligget til det offentlige, eller man tenker at velferdsstaten skal løse, men som vi vet, kan ikke den løse alt og ikke skaden det heller.

Og gjennom det så ble jeg har jo blitt kjent med veldig mange i regionen som jobbet for både støtteapparatet for sosialentreprenører og ideelle grundere og de forskjellige bedriftene som er rundt og en av de som aktørene som støtter gården her finansielt og med rådgivning heter samfunnssyn trålen og de.

Tok kontakt med meg da når de var på jakt etter en ny daglig leder her som med både har interesse og ja skal ikke skryte på meg så fryktelig mye kunnskap og om dyrking.

Men kunnskap om å drive ideelle selskap så ullandhaug økologiske gård er jo en stiftelse.

Og har vært det i 30 år og trenger vel en litt s stake ut en ny retning for de neste 30 årene, så det.

Ble spurt om å få komme på intervju hva her tenkte jeg ja et intervju skader jo ikke med alltid se hva som beveger seg, men etter intervjuet så var det jo tenkte at hvis jeg sier nei til det her, eller hvis jeg får jobben og jeg sier nei, så har jeg jo et identitetsproblem.

For dette har jo alle elementene.

Hva interesserer meg for å brenne for så så heldigvis spurte de, fikk jeg tilbudet og måtte takke ja.

Her legger jeg hvordan du nevner jo kartet, men hvordan forhold har du til mat og jordbruket?

Ja, så jeg var veldig tidlig i livet, så ble jeg jo veldig opptatt av matproduksjon og hvor maten kommer fra.

Ble vegetarianer og veganer i sin tid.

Fordi at ja, det var jo nå mange år siden, men ble veldig veldig opptatt av dyrevelferd.

Det er jo fortsetter.

Men ja, nysgjerrig på og interessert i hvor mat faktisk kommer fra, hvordan bearbeides den og ja veien til matfatet, så har jeg tidligere jobbet i helsekost, altså.

Jeg jobbet i sunn kost ja fra.

Opp hovedmotivasjonen var jo først for å få litt billigere vegetarmat, fordi.

Dette må jo vært vet hvor lenge det er siden, men det er jo bare de siste 5 årene at det på en måte.

Kommer altså dette er jo femogtyve år siden og 20 år siden jeg begynte når jeg flytta hit, så begynte jeg helsekostbutikk.

Så ble jeg butikksjef for regionsjef i samme selskap.

Så gikk veien videre til den første veganske restauranten i Stavanger som heter resept da.

Da møtte jeg jo folk som virkelig var lidenskapelig opptatt av gode råvarer, og som lagde jo helt fantastisk mat basert på lokale grønnsaker.

Og ja, jobbet der en stund så gikk veien videre til skolebenken og litt mer utdanning.

Og da jobber med grunderselskap etter det, men ja så fra tidligere har vært opptatt av mat jeg ikke er god til å lage mat, og du er ikke nei, men jeg har veldig respekt for og veldig glad i de som er det.

Så han som dreiv resept i den tid driver jo bellis.

Så dem har du hørt om?

De blir faktisk tipset om i går.

Jeg var spilt inn episode med ola klepp fra restaurant konto.

Så det har jo Øystein som driver bellis har jo vært en pioner her i regionen for lokalmat og vegetarmat av vegansk mat og vise at du kan lage fantastisk mat uten kjøtter.

Det er litt interessant der før jeg spiser kjøtt, men jeg spiser veldig lite da, men er bare heller en diskusjon om det vegetar eller ikke hadde vært interessant om man har bare fjernet det og så ikke bare bare her.

Har du en god.

Middag mat ser på gode råvarer.

Og ja.

Det er jo utrolig masse god mat som lages uten.

Kjøtt, nå spiser jeg og kjøtt i dag altså.

Bare så det er ikke noe skal.

Du skal ikke klemme at jeg fortsetter er vegetarianer.

Men veldig opptatt av hvor maten kommer fra ja, og fortsette opptatt av gode råvarer uansett om det er kjøtt, fisk eller grønnsaker.

Veldig bra bakgrunn tenker jeg da til å komme hit.

Det vil sikkert andre du jobber mer som jobber her da som kan ta ansvaret for det agronomiske.

Og det gjør det, så det er jo at min jobb er jo å sørge for at vi har flinke folk i arbeid ute i åkeren og med dyrene og sier det hele sammen så.

Og lytte til de at de skal ha sin kunnskap, og så bidrar jeg med min kompetanse.

Og så er du også aktiv politisk lokalt kan jeg nevne.

Kort så det.

Vi skal ikke snakke.

Snakke så mye om det er viktig, sikkert en viktig.

Del av både erfaringen din og engasjementet.

Der ja og det er jo litt sånn.

Jeg hadde aldri vist noen sa til meg for 5 år siden at jeg skulle bli politiker, så hadde jeg jo fliret, var aldri min drøm eller plan, men det er litt sånn igjen da du blir spurt.

Og tenke at når jeg blir invitert til en plass rundt bordet, så må enten ta den, eller så må jeg jo slutte å mene så mye i hytt og pine, så jeg ble spurt om å stå på lista til Høyre før kommunevalget for 2 år siden, og først sa jeg nei, så gikk jeg noen runder med meg sjøl og snakka med litt folk.

Og så sa jeg ja, og nå sitter jeg i bystyret og i utvalg for helse og velferd.

Og.

Prøver i hvert fall å være en lyttende, og ja bidragsyter til at et perspektiv eller kommer frem.

Hvordan jeg kombinerer det.

Det er ikke.

Jeg kjenner ikke så godt til liksom det sitter i kommunestyret er det er du i møter ukentlig, eller hvordan er det funker?

Hvordan kombinerer?

Totalt sett så blir det jo ukentlig noe, men det er jo.

Ja det er jo en kabal som skal opp ga opp da i livet, men det går stort sett greit.

Møtene er jo lagt tiden som gjør at man skal kunne være i jobb og være politiker samtidig.

I tillegg så har det jo bringt meg til et.

Jeg har jo et styrelederverv.

Må se på hendene mine.

Ja, takk deg.

Så har en i bakhånd og ja, så jeg er jo styreleder i et selskap som politiker og som er jo.

Som.

Politiker i et kommunalt eid selskap.

Som heter.

Åttende.

Det som er åttende?

Ja ja, det skal vi snakke litt om etterpå, tenkte jeg.

Så det er jo masse jobb og med en kjempespennende og givende, og det er jo litt sånn når du gjør ting du brenner for å synes er viktig, så gir det jo mer bensin på bålet, men det er klart man må balansere ting ut og i livet, ja.

Kanskje vi kan snakke litt om gården utlandet økologiske gård kan du dele med oss?

Hva måte, hva?

Hva er gården i dag?

Altså?

Kanskje snakke litt om historien?

Ja, hva som er her?

Ja gården forvalter sånn cirka 24 mål med landbruksjord på vegne av Stavanger kommuner, så kommunen eier jorda og så eier da stiftelsen byggene som er her de ble si til da gitt til stiftelsen av kommunen.

Så da er det en avtale mellom Stavanger kommune og gården om å drive dette området som en kunnskapsaktør.

En besøks eller et et sted hvor privatpersoner og kan komme hva tid de vil og bruk områdene til rekreasjon eller hva enn det er.

Og så driver vi med kunnskapsformidling knyttet til jordbruk, tradisjonelt jordbruk, så det betyr at vi har stort sett maskiner eller utstyr som er fra før krigen.

Altså det, men vi har en traktor.

Ja ja som vi får freser litt mer innimellom, men mesteparten av arbeidet her gjøres på lik.

Ja, vi har ikke hester, men resten er håndredskaper, så på jorda her så dyrket vi grønnsaker og blomster.

Mye rettet mot besøk, sånn at vi har med oss barnehager og skoler ut i åkeren.

Sånn at flere kan se hvor maten kommer fra.

Ja også har vi dyr em ja kan jo ramse opp hva dyr vi har?

Ja veldig gjerne ha ja det er vi har 3 ullgriser vi har kaniner vi høna kalkun ender så hadde vi inntil nylig sau, men de har gått videre livet eller ja for sine evige jaktmarker fordi ja ja på vei til marker fordi at vi skal legge om til å få geiter er plan.

Så og i tillegg så har vi hatt hastet her, og vi prøver å ha dyr som.

Et til nytte for gården sånn at man de er de er på jobb de også selv om de ikke er.

Vi har ikke dyr til slakt, men det er besøks dyr, men vi har valgt ut og skal fortsette å velge dyr som viser hva en tradisjonell går, gjerne har av dyr og hva de kan brukes til.

Hvorfor er de nyttige?

Det er interessant.

Ja, for jeg henger vel også sammen med det at det går ned økologisk.

Ja, det stemmer så her er det jo ingen sprøytemidler.

Bruker vi lager egen kompost, tilfører noe jord, men vi prøver å være mest mulig selvforsynt med det utenom frøene da, men.

Ja å drive økologisk.

Og sånt er jo ikke hverken gartner eller bonde så, men det er jeg nå har lært av de 9 månedene jeg har vært der er at det er jo krevende så all ære til de som driver denne type landbruk og skal leve av det.

Ja den er meg da tenker du på det litt sånn den litt hva man skal kalle deg.

Eldre måte å drive på det.

Eller men og det å drive økologisk landbruk og være.

At du er økonomisk avhengig av at du får solgt det du produserer hele veien til at det skal gå rundt.

Vi selger jo grønnsaker her, men det er jo ikke en.

Går jo ikke i pluss for å si det sånn, men det er en gårdsbutikk her.

Den drives av et eget selskap, så det er ikke oss, men vi selger jo i dag grønnsaken gjennom gjennom butikken, og de tar jo også inn fra andre økologiske produsenter da.

I regionen i all hovedsak da.

Men og lenger vekk ifra, fordi at det kan alltid.

For å ha et bredt utvalg til å være en aktuell butikk, så så kreves det til tider at du importerer fra andre steder og da.

Jeg har jo har jo vært her noen dager, og ullandhaug har blitt nevnt av flere er både snakket med og sånn som ola da klepp.

Han hadde et nett forhold og vært her mye når jeg la ut på Instagram til følgeren min at jeg skulle hit noe tips og fikk jeg sikkert 30 40 tips om dere.

Har du noen tanker?

Hvorfor ullandhaug økologiske gård i så kjente eller så nær for folk i regionen?

Først og fremst veldig kjekt å høre.

Våres mål er jo at folk skal føle at den er gården er litt sin, og at at man får ta del i og være en del av gården gjennom at.

Ja vær her på områdene kjøp produkten vær med som frivillig eller ja.

Vi har jo hatt veldig mange besøkende opp gjennom årene.

Er det mange som er naboer her som sier at dette er jo den forlenget delen av Hagen?

Deler ja, og det synes vi var ikke veldig fint.

Ja, og sånn som k 2 og enkelte andre restauranter og har jo vært eller er jo kunder av oss spesielt rabarbra har jo gården her produsert i veldig mange år og og selge da til restauranter i sesong og til safteriet.

Og det er jo noen selskap som starter her på gården.

Og det er vi også veldig stolt av, så safteriet som produserer saft begynte jo her.

Ja, produserte det herifra, så de har vi jo fortsatt veldig nært forhold til og levere så mye rabarbra som vi klarer å produsere til safteriet som de lager safter.

Jakob bro som er en baker i Stavanger.

Han begynte også her, og etter hvert som at det ble stort og sånn så flytta han jo produksjonen vekk herfra.

Men han leverer fortsatt brød til til gårdsbutikken, og vi får det som ikke blir solgt, går til dyrene.

Så det det at mange vet om oss kommer noe av at mange har vært her på besøk gjennom skolen eller barnehagen eller helg og kveldstid.

Vi har jo laget en veldig fin lekeplass med gapahuk.

Vi har tursti gjennom hele området, og vi vil jo at folk skal kunne komme tett på dyrene, ikke gå inn til de, men nært de og ja.

Vi lager markeder og e familiedager har aktiviteter for barn og unge.

Som som.

Vi vil jo at det skal være folk her hver gang jeg drar hit på en ettermiddag eller en helg og ser at det er folk på lekeplassen eller er og hilse på grisene, så er jo det bare en sånn yes klar.

Så så det betyr jo at det skal være fint her.

Gress skal være klipp.

Det skal være dyrket overalt blomster og ja busker grønnsaker og gi folk muligheten til å være tett på.

Liksom det som er liksom en av de viktigste delene vi har i livet, er matproduksjonen det.

Er maten når den ned ja her for alle de aller aller fleste du far.

Hvordan har dere organisert liksom?

Vi snakker jo litt om det at dere dere er jo team som som jobber med hvordan?

Hvor mange er det som er jobber i løpet av vei?

Skal vi si uke kanskje?

Em ja på en.

Ja altså for altså.

Vi har jo må jo begynne at gården har jo historisk sett også vært drevet gjennom ulike arbeidsi inkluderingstiltak, så vi sier at fra gammelt av så.

Hva det et sånn guttehjem nede i en ikke så langt herifra som da alle som bodde der de kom opp her og jobba, og så gikk dro de ned igjen hjemme for lunsj, og så kom de opp her hadde en ok til og så etter det så har det jo vært ulike arbeidstrening og språk, opplæring og og fungerte meg som en tiltaksbedrift.

Så ble jo reglene i nav gjort det om.

Sånt mindre aktører ikke kunne ha direkteavtaler med nav på det som i dag heter VTA, altså varig tilrettelagt arbeid.

Og det krevde en litt annen rigg enn det denne gården hadde.

Og det er da ble det jo gjort litt om på hvordan det er, men fortsatt så er jo grønn omsorg og arbeidsinkludering en viktig del.

Ja grunnmuren til gården, så det betyr jo at vi har.

Forskjellige type tiltak for å inkludere flest mulig i jobb sier at nå har vi 5 som ansatte som har en sånn såkalt varig tilrettelagt i organisasjon vet ja o som det heter på fagspråket, at det betyr at de har en uføretrygd i bånd, og så får de en timelønn av oss, og så får vi noe støtte av nav for å ha det i arbeid.

Så har vi en avtale som går på arbeidsutprøving, det vil si at de som er et stykke ut leif altså vekk fra arbeidsliv.

De får komme her og jobbe seg opp en arbeidskompetanse.

Ja, og det betyr alltid fra det å komme på tiden.

Si ifra når man er syk v vær med på arbeidsoppgaver lunsj.

Ha på riktig klær i forhold til vær, altså de tingene som man kanskje ta for gitt at alle vet og alle kan, men som til tider kan være vanskelig og så kartlegger man kapasitet og hva type arbeid som kan være passende videre da.

Og da går det ofte veien videre fra oss til en arbeidspraksis et sted hvor det er sjanse for at de blir ansatt, men.

Men det å være på en gård få en anledning til å prøve ut mye forskjellig type oppgaver.

Vi har jo lang erfaring med å møte folk med ulike utfordringer som gjør at kanskje terskelen er litt lavere, at det er stort rom for enkeltindivider, så har vi i tillegg avtale med en skole som har da en såkalt stolt avdeling så tilrettelagt ungdomsskole.

Som er her 2 dager i uka med lærer.

Og de.

Har da praktisk skolehverdag hos oss.

Og lære det, som de også skal lære på skolebenken, men i et mer praktisk miljø.

Kjenner hils stolt er det er jo nasjonalt, vet du det, eller er det?

Jeg er litt usikker på om det er nasjonalt eller bare her at man kaller det.

Det, men det kan jo være ja, men konseptet er.

Veldig lik sant er at hvis du ikke fungerer i en vanlig klasse, så kommer noen som er kaffetørste høyt.

Det er viktig med påfyll.

Ellers så fungerer ikke Dagen.

Så ja så da er det i en klasse sammen med andre med ulike utfordringer, og så har de en tettere oppfølging, altså høyere lærertetthet på de elevene, men det er for å kunne gi et godt ungdomsskole tilbud for for barn da med ulike vansker utfordringer.

Så utrolig.

Bra, det er det kjempeviktig.

Jeg tenker jo det.

Det må jo være at du nevner.

Dette er en del av kulturen, og det har vært sånn fra fra dag en sånn som jeg hører det alle fall, men.

Tenker jo at det det å komme hit og få være ute og være i nærheten og dyr jobber med hendene i jorda bokstavelig talt.

Det må igjen enorm mestring.

Det gir mestring, og så ser du at du er viktig.

Det er viktig at du kommer og bidrar.

For hvis ikke så blir det ikke jobben gjort og at du du kan.

Og så er det jo terapeutisk for oss alle å være ute, og som du sier fingrene i jorda og det å produsere mat og og være dyr som er oppriktig overlykkelig for at du kommer er jo, ja, det er kjempefint.

Vi har jo og en del frivillige på gården, som av ulike årsaker har både behov for.

Og et ønske om å bidra på en plass som dette.

Så noen har i et avklarings løp og ikke ha altså hvem har gått å bare sitte hjemme med seg selv?

Nei, prøvd det noen ganger.

Det gøy, nei.

Jeg er helt enig.

Og så er det noen som er pensjonert, og som liker å være her.

Og så er det har vi jo et hagelag, så de har fått en egen flekk her av dyrket mark som de driver som en egen forening hvor de.

Ja jobber, og så får de produsere grønnsaker som de tar med seg hjem, så det er liksom et et slags sosialt kollektiv på gården da?

Ja så så jeg løpet av en uke, så er det veldig mange forskjellige individer innom, men vi er på det jevne 4 faste årsverk.

For det det var.

Oppfølgingsspørsmål er jo digresjon som mester.

Ja.

Det er en viktig.

Digresjon for det er jo en viktig del av gården.

Ja, så det er jo.

Det er derfor at gården kunne sikkert vært drevet av 2 årsverk, men da hadde vi ikke hatt kapasitet og mulighet til å følge opp.

De forskjellige individene som trengs støtte og hjelp i arbeidet da for det er noe med å kunne gå litt skulder til skulder med noen og og bli fulgt opp og få den mestringskursene da som vi er på jakt etter, og da trenger vi ansatte med både kunnskap om det vi driver med, men og pedagogiske, altså sosialfaglige egenskaper og kompetanse.

Kommer du litt i forkjøpet der, for det er egentlig neste spørsmål er hvordan organiserer dere på en måte gården og arbeidet rundt for å få dette?

Så går opp.

Ja ja altså vi har jo 2 sånne hovedgrener da selv om de flettet litt i hverandre.

Men du har jo gartneren med sine hjelpere som driver opp.

Fotball og har liksom dyrkings ansvaret.

Og så har vi bonden som vi kaller han.

De som kjører traktor er og fiksa mye ute på åkeren.

Men og en del generelt vedlikehold altså en gammel gård.

Det er jo kontinuerlig noe som går sunt og som trengs å repareres noe kan vi fikk selv, og noe må vi og koordinere med fagfolk da.

Og så har vi jo som jeg sa i stad, at vi selger grønnsaker gjennom butikken.

Det krever jo at det høstes å vaskes og pakkes og leveres, så da er det et team som er på det, så har vi jo da gårds besøkende.

Så da er det litt sånn timeout fra hva en eller annen man gjør, og så er det gartneren.

Så har de på en runde og så er det bonden.

Så tar de rundt bønder også ansvar for dyrene da som har de rundt på det da.

Så vi.

Prøver jo å bade å følge, altså ha en inndeling fra en til sesong at vi må ha en path periode, og så må vi ha noen måneder der det er av.

Selv om det aldri er helt av, så er det likevel en lav sesong hvor vi ikke har mye besøk og sånn.

Når er den av og på sesongen for dere?

Nei november til mars er litt sånn avtale.

Da er det neva vask vedlikehold, sortering, rydding.

Planlegge neste sesong.

Ikke sant?

For det er jo en stor del av.

Ja det er jo det.

Han nå legger vi jo om en del.

Det vil si at vi skal avsette et ganske stort areal til det vi kaller for.

Barnas andelsgård og det er samarbeid med de som driver til andelslandbruk.

Her setter book.

Ja, det har du hørt om?

Ja.

Det er bioq er jo en urban andelsgård som leier 3 mål med jord her og så gjennom oss, og som skal nå utvide det har blitt kjempepopulært.

De har vel det er veldig 100 stykker på venteliste for å bli andelseier.

Wow.

Ja så gøy.

Ja ja det er kjempegøy, så vi ser jo at folk vil tettere på maten de spiser og det har jo vi lyst til å ta på alvor og og virkelig bidra til så barnas andelsgård er da et forsøk på å løse den utfordringen som mange skoler har med å drive egen skolehage for et område som skal dyrkes på krever jo vedlikehold hele veien.

Og da ser vi jo at skolene er prisgitt ildsjeler i lærerene som bruker kvelder og helger og ferier på å holde dette vedlike, sånn at skolene kan bruke kjøkkenhage eller dyrk der.

Det tenker jeg og vi at kanskje ikke alltid er like bærekraftig, slutta den læreren eller ikke orker mer eller ja, det blir for mye.

Så er det mange skolehager omkring som står litt brakk.

Er det masse skolehager her i regionen, vet du?

Det alt for få eller ja, det er jo det at det har vært prøvd en del, og så fungerer det ikke.

Og så ser vi jo nå at det er en økende trend og det økende ønsker igjen.

Men jeg tror nok at på Østlandet så har den kulturen og.

Den tradisjonen vært sterkere over tid?

Ja, det kan jo ikke stemme.

Jeg kjenner ikke til på en måte alt i detalj, men jeg har jo snakket med flere både gjester og forskere.

Og så er vi så heldige å ha kontorlokaler hos økologisk Norge, så der har dem en skolehage gjeng.

Men på et tidspunkt så var det jo veldig masse skolehager i, spesielt da i Oslo, men det er jo nesten helt forsvunnet.

Ja, så jeg vet ikke helt stående nå, liksom på hvis man snakker om Østlandet sin helhet.

Men jeg tror ikke det er altså du ikke.

Det er helt vilt.

Og ser jo at jeg ser det har vært mer støtteordninger til skolehagen på Østlandet enn det har vært det hele stedet.

Men det betyr jo ikke at det er florerer av det heller, og jeg forstår det godt.

Det er kjempemye arbeid å holde en skolehage eller hva en, og så er det jo mye arbeid i de månedene hvor skolene er stengt så.

Og da er det jo typisk ferie.

Det er ferie.

Da skal alle få lov å slappe av og hente styrke til nye.

Et skoleår og det er ikke alle som henter de kreftene av å stå og luke i skolehagen.

Nei, det blir man gjerne på hytta eller på ferie.

Eller hva er veldig morsomt eller er hadde til sånn terrassekafé i leiligheter med i Oslo, og da har jeg tenkt sånn.

Ja, jeg kan jo bare så litt, og så drar jeg på ferie så kommer tilbake.

Funker ikke?

Nei nei.

Nei ja prøvd det samme â â kålorm anmarsj hele Hagen ja.

Akkurat det som skjedde.

Ja da blir det fritt vilt, så derfor så tenker vi at hvis vi kan.

Sammen med byhytta gjør all den jobben som er med vedlikehold, og sørg for at det skjøttes når skolene ikke har anledning til å være her, så kan skolene få gjøre det som de kan best og la gode pedagogiske opplegg og ta de med ut i åkeren og for å være med på det gøye som å så og høste og ta med seg mat hjem igjen og lage noe godt ut av det, så så det har vi jo kjempetrua på.

Veldig kult prosjekt er det kun barn, altså grunnskolen eller barne og ungdomsskole og eller videregående.

Ja altså i dag har jo vi gårdsbesøk av alle barnehager og skoler.

Og barnehager glemte.

Jeg og videregående skole.

Det som vi prøver på nå.

Det er å rette oss mot mat og helse først og fremst og rundt sånn fjerde femteklasse.

Men alle skal få muligheten til å fortsette å ha gårdsbesøk, sånn som de har hatt, og at vi bruker de arealene som settes av i andelsgården, men at det gjerne er de klassene eller de trinnene da som er andelseiere som eier grønnsaken som er der.

Men så må vi ja, vi må teste og se hvordan det skal fungere best i praksis, og så gjør det sammen med skolene.

Det kan jo være at noen skoler har lyst til å gjøre på en måte og noen på en annen måte, og i og med at vi har så lang erfaring med å ha gårdsbesøk, så tror jeg vi kan tilrettelegge for de fleste.

Og at vi mener, at vi lager områder sånn at det det går fint an å altså at vi har stier der hvor du skal gå hen planter på en måte som gjør at det er lettere å høste uten at du vet hvor du skal tråkke og ikke og sånt i.

Vi planter jo veldig mye forskjellig rundt hverandre, sånn at de støtter planter til hverandre, og da er det ikke alltid du vet hva som er ugress og hva som kan bli noe så.

Ja, men med god skilting og stia og sånn så så blir det også et pedagogisk opplegg da så holder vi på å lage en sånn kunnskapsløypa oppe rundt her, sånn at vi kan legge inn informasjon og litt sånn vekke nysgjerrighet og stimulere til kunnskap gjennom sesongen, altså at så folk kan komme her hva tid de vil og lære noe å lese og utforske.

Sånn at det ikke er forbeholdt at du alltid skal være invitert avtalt kom og i et, men du kan også bruke områdene som du vil da i større grad.

Med tanke på finansiering er det noe folk må støtte liksom fra det offentlige du du skal sitte i kommunestyret?

At hadde jo trengt mye mere, så klart vi ja altså gården og har et sånn driftsstøtte fra Stavanger kommune som ligger i bunn, og jeg er jo avgjørende for å få støtte andre steder.

For gjerne er det jo sånn at.

Det det å få offentlig støtte inngangsbilletten til andre støtter det.

Ikke sant?

Så vi har.

Ja, så vi har penger derfra.

Ja, men det dekker jo.

Knapt ja, det dekker ikke en stilling en gang, så det er ikke nok til å leve av.

Nei, men denne unnskyld.

Barnas andelsgård søker vi jo midler av forskjellige aktører som stiftelser for å sette i gang, og det er jo fordi at det er kutt i kommuneøkonomien.

Anmarsj, det er vanskelig å finne rom til, selv om det er viktige ting, men det er utenfor klasserommet.

Så står det mellom å renovere råtten, gymsal eller eller følge elever får gå ut og dyrk.

Så er det gymsalen som prioriteres i kommunebudsjettet.

Men, vi har jo heldigvis andre som gir midler til bra ting for barn og unge II nærmiljøet sitt.

Så så vi håper jo at.

Det er ja at vi får gode støttespillere der da.

Hva tenker du er fordelene med en skolehage.

Nei altså det å få være ute og lære i et annet type miljø.

Er jo ikke bare bra, men jeg tror det er kjempeviktig, og i en tid hvor man det er flere og flere man sier som hverken lærer seg å lese og skriv og ikke sitte i ro og ikke lære gjennom den tradisjonelle skolen.

Er det det er?

Det er ikke sett på noen tall, men det er er det som skjer da at det er færre og færre barn som lærer seg å skrive.

Og ja ok, det er en utfordring lesing spesielt.

Ja og.

Og så vet man jo at barn eller voksne, og vi lærer jo på forskjellige måter.

Noen er veldig visuelle, noen trenger det taktilt, noen leser lærer kjempegodt av å sitte ned og bli fortalt noe.

Men vi ser jo for hør fra lærere og som har vært der for at det er liksom andre elever som skinner og er kjempedyktig og får til ting når man er ute og gjør praktiske ting enn kanskje de som er kjempegode på å sitte i ro.

Å rekke opp hånda og hørte alt du sa som lærer så det å bruke naturen samme en skoleklasse, altså som et klasserom, er jo en kjempemulighet, og i tillegg så er det jo spennende.

Det er å dra opp grønnsaker fra jorda og se hvordan en gulrot eller en agurk faktisk ser ut.

Så ja, var ikke alle liker og akkurat like tjukk og samme form.

Nei, noen er.

Farma som en u anon har 3 fingre og kan en og så ta det inn i læringen.

Og så er det jo klart tett knyttet opp til matlaging som også.

Kanskje undervurderes hvor mye læring det er II det da?

Helt enig.

Så er det jo de lange effektene, så er det vanskelig å sette på en måte en pris på.

Hva betyr det at man er tettere koblet til maten, eller at man husker at gulrøtter kan se annerledes ut eller har sett mer pris på å lage mat fra bunnen?

Av og at mat smaker mye bedre når du har liksom fulgt den hele veien.

Du får en helt annen sånn ja begeistring.

Ser du for det at alle skoler i nærområdet kan ha det til slutt, eller hva er liksom drømmen deres med tanke på akkurat dette?

Er helt klart, og så først begynner vi jo med de skolene som enkelt kommer seg hit, for vi vet jo at hvis du skal bruke.

3 kvarter i buss for å komme deg hit, så er det kanskje det noen andre som bør ha det tilbudet til de, men de som kan gå hit eller har en kort busstur hit, håper vi jo at vi vil bruke gården enda mer enn de har i dag.

Behandles med tanke på om arbeidsvinkel.

Læring.

Vi var jo inne innom i stad.

Det tenker og en utrolig interessant del med tanke på jordbruket og veldig mange i Norge som står utenfor arbeidet.

Nå husker vel ikke?

Jeg tror det er veldig.

Det er vel rundt 700 000 nordmenn som står utenfor arbeidslivet, og det har vi gjort de siste 10 12 årene.

I hvert fall de siste tallene sjekket på ssb.

Hmmm og det er jo sikkert mange grunner ut når vi skal grave i akkurat hvorfor, men det tror jeg en del av det er handler om.

Altså at man ikke har finner mening.

Nødvendigvis sier livet.

Og det å jobbe i jordbruket som vi snakker om vi så hendene i.

II bakken i jorda så er det jo sånn at vi tar inn enormt mange sesongarbeidere i Norge.

Jeg var på en et foredrag forrige uke.

Da ble det nevnt tredvetusen sesongarbeidere blitt tatt inn fra andre land.

Har du noen tanker på hvordan man kan altså andre andre jordbruk?

I kan også ta inne flere liksom jobber med arbeidsinkludering.

Altså.

Jeg tenker jo at det å jobbe på gård er en fantastisk mulighet, gitt at man har tid til å følge folk opp.

Og det er jo.

Altså vi er jo her.

Ydmyke i form av at vi vet jo jeg vet jo hvor mye hardt arbeid det er, gjerne på et enkeltindivid på mange gårder rundt om i Norge.

Du er sitter mange, mange timer i traktoren, og du har store områder som skal dekkes og at muligheten til å følge opp folk.

Er mindre da, men så har det jo flere liksom små gårder eller gårder der.

Det er i utgangspunktet er flere folk på.

Og det å åpne opp for eller se muligheten for å være en plattform eller en inngangsport for folk, samtidig som du får flere hender i arbeid, er jo en vinn vinn situasjon og.

Vi ser jo det at det å jobbe med veldig sånn fysiske konkrete ting, det bygger jo selvtillit.

Du får en sånn umiddelbar.

Respons i at jobben er ferdig eller du har.

Det var bedre etter at du har gjort noen det var når du kom.

Du så tydelig.

Ja, det er veldig tydelig for vår løken i jorda.

Nå er den oppe og det bærte opp på låven.

Ja, sant.

100 %.

Og det er jo veldig mange jobber hvor?

Jo fortere du jobber, jo mer kommer det jo bare eller at du har jobbet i space og det er liksom vises ingenting, så jeg tror jo det at hvis du ikke har hatt mye mestring på skolen.

Ikke har vært i et arbeidsliv hvor du har kjent på den at du er nyttig at du har møtt mye motbakke.

Så er jo dette en veldig fin arena for å bevise for deg selv at du kan.

Og og folk kan altså.

Alle har vi jo noen utfordringer eller skavanker som er som gjør at man enten blir slått ut eller har en dårlig dag eller noen synes det er lunsj.

Er det mest pyttene for da må du drive og snakke med folk, og du har ikke lyst til å snakke med folk.

Men med tilpasning små grep, så kan man inkludere veldig mange flere.

Det er jo sånn her i dette rommet, så har vi sitter så har vi jo 2 bord.

Når jeg begynte her, så var jeg sånn at alle må jo sitte i lag og det så koselig.

Og så var det jo en klokere person som jobbet så da, men det er noen som ikke har lyst til å snakke med noen i lunsjen.

Så ja, selvfølgelig er det jo det, så da må vi ha ett sosialt bord, og så har vi ett bord hvor du kan sette deg når du ikke har lyst til å snakke med noen, og det kan jo variere fra dag til dag, men alle vet liksom at dette snakket bordet og det andre bordet.

Er litt sånn spise og slappe av i fred bordet.

Det er det bak meg er ikke sant så?

Gøy og på den måten, og så kan man uten at man trenger å snakke om det, se hvor folk er hen da i den Dagen, og det trenger ikke å være en stor ting.

For av og til så er det sånn.

Man vil ikke gå på jobb fordi at man ikke orker å møte blikket til noen.

Så er det sånn OK, men det går an å tilrettelegge for at du kan si hei, men du trenger ikke å gjøre så mye mer enn det.

Og så jobber du, og så har du en bedre dag enn om du hadde sittet hjemme alene.

For det er ikke sikkert at Dagen etterpå hadde blitt så mye bedre.

Så jeg tror.

Ikke sant denne bransjen her og folk som driver mark?

Hager eller småe eller mindre produksjonsvilkårene er en kjempemulighet for å inkludere flere og å få flere hender i jobb uten at du liksom tipper økonomien.

Absolutt setter da tenker.

Jeg skulle kanskje ha sjekket det i forkant, men vet du om det er noen støtteordninger i landbruket til matte arbeidsinkludering i?

Nei, jeg har jo prøvd å.

Det som man blir er jo at du registrerer deg som en inn på tunet gård gjerne.

Det har jeg hørt om.

Det er småbruk å lage.

Jeg tror jeg.

Er Norsk landbruk annet lærere er det.

Ennå jeg liker tennis.

Jeg skal sjekke det laget introen.

Hvem er det som arrangør?

Ja.

Gratis kurs nettkurs som du går gjennom, og så er det en sånn sjekkliste for hva som skal være på plass på en gård, og så får du kan du bli registrert som en inn på tunet gård.

Og det gir deg også muligheten til å ha avtale med ulike deler av om det er nav eller det spesialisthelsetjeneste.

Eller barnehager og skoler og sånn, og at det gjerne er en økonomi i det.

Men direkte støtteordninger er det?

Litt sånn det det jeg har funnet i hvert fall noe prosjekt midler, men ikke noe sånn grunnstøtte andre enn da.

Sånn som vi får kommunal støtte på bakgrunn av et rivi driver med det.

Kan jo spørre littegrann.

Jeg får faktisk ofte innspill, så hvis jeg nå vet om noen, så send gjerne en mail til meg, så kan jeg videreformidle.

Jeg.

Ta direkte kontakt med Camilla finner jo kontaktinformasjon på nettsiden.

Deres skal være veldig lett å finne både post og telefonnummer.

Nei, men ikke sant, og jeg tror det er viktig og vi snakket jo litt.

Du nevnte jo det at så vidt husker liksom inn i skolen så kan du jo jeg ha unger barn som er på en måte dyktig akademisk som kommer det så får på en måte de som ikke er så dyktige at deres dem kanskje inne ute.

Det er det samme med voksne tenker jo det er viktig at det er sikkert veldig mange av de 700 000 som er utenfor arbeidslivet, så kan virkelig skinne av å jobbe i med hendene og få den mestringsfølelsen at det er ikke alltid du trenger på en måte.

Altså.

Det krever kanskje mer å få dem i gang og, men det kan jo også bli en kjemperessurs og solskinnshistorie.

Ja absolutt, og så er det jo ikke sant.

Gartneriet og den type bransje har jo også vanskelig for å finne folk, så man trenger rekruttering til den type bransje og og da har du aktører som er litt sånn det mellomleddet som gir folk litt arbeidserfaring og og klare og og bidra til at du kommer et steg videre.

Så er det fint dag at man får se at det er andre typer karriereveier enn de tradisjonelle kontorjobbene.

100 %.

Det går jo også til en samfunnsutvikling hvor det tenker jeg da i allefall at det blir jo mer og mer akademisert hvor man har litt.

Sånn mastergrad for å?

Gjøre klart, og det er utrolig synd, for jeg tror det er veldig mange, og det husker jeg og fra når jeg gikk både på en ting i grunnskolen, men spesielt videregående hvor?

Ja, det var flere rundt meg som falt ut og spesielt det guttene.

Det har jo vært et snakk om II samfunnsdebatten som måtte ikke føle mestring på grunn av det akademiske.

Og det er jo ikke sånn at alle trenger å sette tilbake den skolebenk, så det å komme ut tror jeg er kjempeviktig.

Og det har jo heldigvis vært snakket mer om det nå i de politiske debattene, og at vi trenger faktisk fagarbeidere innenfor fagbrev og og at det finnes mer praktiske videregående skoler.

Som har både landbruk og gårdsbruk sammen med der du får praktisk erfaring og og en utdanning på veien da.

100 % du nevnte du sitter med 18.

hva?

Hva er rollen til altså selskapet her?

For det er jo også et samarbeid så vidt jeg leste på nettsiden, stemmer det?

Altså tender er eid av de største kommunene på nord Jæren og er da nå slått sammen det 2 selskap som er fusjonert.

Den heter all service, det andre attender.

De har ulike typer tilrettelagte arbeidsplasser, så den største aktøren innen varig tilrettelagt arbeid hvor du.

Det hender.

Altså at hender ja som er ja mennesker med ulike.

Utfordringer som gjør at du ikke kan være i ordinært arbeid, men med tilrettelegging gjør ekte arbeid.

Ja, så de har jo ulike interne arbeidskrisa, altså avdelinger, alt ifra kantine til sveiser, til pakking av trykkeri har de ja hvor du da jobba tiltaks ansatte og ordinært ansatte.

Så er det har de i tillegg sånn arbeidsforberedende trening aft og arbeidsavklaring for minoritetsspråklige?

Ja ulike typer som mellomleddet mellom.

Nav og arbeidsliv, ja.

Så de oppdraget er jo på vegne av aller fleste, og så produserer man ekte verdiskaping i samfunnet så du de gjør har ulike typer oppdrag da både for offentlige og for det private sant.

Det er en inntjening der.

Også se på en måte et springbrett da.

Ja og noen jobber jo der hele livet så det du har du en tilrettelagt arbeidsplass, så har du både krav og rettighet til at du da er du ansatt i selskapet.

Og og da er det tendens sin oppgave å finne oppgaver som passer til ditt funksjonsnivå og dine ambisjoner og ferdigheter, og det kan jo utvikle seg over tid, sånn at men og mennesker med lav funksjonsgrad.

Her verdifulle oppgaver i selskapet, og da har du en jobb du går til.

Du har helg, og det er veldig viktig.

Sant det er at.

Helga er jo bare for de som har først gjort noe i uka.

Ja så og ferie og så jobb er jo så sjukt mye mere enn å heve lønn på slutten av én måned.

Det er jo en grunnpilar i mennesket sin, og det å være nyttig å gjøre noe meningsfullt å bidra til samfunnet.

Så det er jo liksom summen av det jeg driver med er jo myntet på et engasjement innenfor det.

At det er og skal være plass til alle er viktige i samfunnet.

Og det handler bare om å finne en bedre match mellom folk og oppgaver.

Tenker og det vi har.

Vi snakket litt om samfunnsutvikling, men det er jo det der at man blir så utrolig spesialisert.

Altså det er utrolig nisjekompetanse der av oss spesielt, men de er på en måte generalistene og de som kan gjøre litt av alt tenker var utrolig.

Viktig, det er det vi trenger, poteter.

Vi trenger poteter er mulig for Stein med tanke på.

Du nevnte jo ikke om du har bakgrunn fra sosiale entreprenørskap.

Det skal løfte blikket litt og se fremover hvordan hva du tenker.

Din bakgrunn, hvordan blir det å forme ullandhaug?

Økologiske går i årene fremover og.

Ja, så måtte visjonen din.

Da nei det er ene er jo altså jeg jo gjøre den mer økonomisk stabil.

Altså begynn med det.

Trasige men viktige, viktige grunnleggende, så det er handler jo om å skape en forretningsmodell for fremtiden hvor man ikke belager seg kun på støttemidler, men har en god inntjening.

Altså, du må gjøre noe som du får tjene penger på, og så må du ha en langsiktig støtte fra noen aktører.

Dette kanskje utfordringer med å drive en gård er at du kan gjøre så mye som du har så mye areal, altså muligheter.

Så kan du gjøre litt av det og litt av det, og så blir det veldig mye.

Sprer energien og tiden på veldig mye forskjellige deler, så jeg er nok en sånn tenker at man skal teite litt inn.

Hva skal vi bli?

Veldig god på, fortsatt ganske mye forskjellige ting, men ikke helt sykt mye forskjellige ting.

Nei, men det synes jeg var litt sånn dere i en vel kanskje pose en litt spesiell situasjon da med både liksom historikken og som finansiert.

Men jeg tenker når man snakker om på en måte de vanlige gårdene i hendene, så burde jo egentlig de kunne produsere mat og og leve av det og ikke leie ut loven til bryllupsdans.

Og så kan man heller velge hvis man vil ha litt gjøre det, og man er ekstremt ekstrovert, så kan man gjøre det.

Men det hadde vært sykt fint.

Det hadde jo, men det er jo dessverre.

Fakta i dag og i nærmeste fremtid, at det går ikke.

For hvor stor andel av inntekten deres er fra salg av grønnsaker hvis vi tar.

Nei.

Jeg finner liten type.

Kjempeliten, vi taper jo penger i dag på å selge den saker.

Ja, dere gjør det.

Fordi at vi klarer ikke å produsere i et volum stort nok, og så har vi ikke en.

Profesjonelle måte å foredle det på, sånn at det er butikka klart så hele den prosessen fra det tas opp av våken til det i butikken.

Ta for mye tid.

Og sånn at, og så kan det jo være at denne gården pleier jo å så man dyrker grønnsaker for å ha arbeid til de som var her.

Og så må vi snu på det og si at de som er her skal jobbe med de tingene som er lønnsomt for gården, og samtidig gir verdi for de som jobber her.

Så det er liksom en vektstang som må byttes litt på.

Tenker du det er mulig?

Da ja det tenker jeg, og det er jo litt sånn som du prøver jo å nøle ut på hva andre småbønder gjør og hva og det har.

Men veldig fine episoder her.

Vi skal ikke kan hete mens du snakker om dette med at du trenger ikke å være kjempestor gård for å være lønnsom at det er ikke liksom nødvendigvis volumet som er en utfordring, men det er gjerne veien fra.

Ja fra du har dyrka deg til det er kjapt av noen og at jo flere ledd det er mellom der i de arbeidsprosessene som forsvinner det veldig mye fortjeneste.

Tror det er helt rett.

Jeg har jo møtt av gårde, så jeg tatt det så langt at sånn som touren går i Namsos da de melkeprodusent.

Dette er når silja einar tror jeg det dem heter.

Jeg tok over gården, så var det bare melk, men de bygde et ysteri for å redde gården, for da tok dem mer av verdiskapningen.

Sånn.

Ja, så det å være på en måte råvareprodusent, det er blitt veldig vanskelig, så jeg tror det er flere og flere som på en måte tar mer av verdikjeden.

Og og så er det jo.

Vi har jo en viktig del av vår inntjening i det å presse Apple for privatpersoner, ikke sant?

Og det er både et godt arbeid for oss, for de ansatte.

Det er verdi for de som har Apple hjemme, fordi veldig mye Apple ender jo bare som nedfallsfrukt, eller så er de for små til å egentlig og sure til å spises, men så blir de jo ypperlig eplemost når de presses.

Så vi tar jo imot store mengder med epler i løpet av eplesesongen, så det er jo selge tilbake igjen til privatpersoner, så det er viktig da at folk får sine egne apper, altså.

Det er et viktig system og logistikk knyttet til det, men det gir oss jo en kjempegod inntjening og et godt bein å stå på, som er i tillegg til at vi produserer grønnsaker.

Og det er jo og tenker liksom på et bærekraftsperspektiv.

Det er mindre matsvinn og det er bedre.

For.

Ja ja.

Så er lukta jo litt på.

Er det flere sånne ting vi trenger en til sånne eplepressing, aktivitet som skal ha noen tips.

Jeg tenker jo bare altså.

Apple er jo godt eksempel, men det er jo mange ting som bare er i Hagen.

Han ola nevnte det i går fra kato igjen da så han sa at han hadde han hadde vel snakket med en gjest om at han hadde plukket litt stikkelsbær eller rips eller noe sånt så plutselig Dagen etterpå.

Hun kommer med en sånn 30 liter.

Se så masse sånn bære ting som er i hagene til folk som ikke blir brukt til, tror jeg en sikkert en stor andel.

Så det er liksom ting som knyttet oss som privatmann, mennesker og Hagen og ikke sant, de ikke bøndene til å gi dem tilgang til både kunnskap og nyttiggjør seg av det man har rundt.

Vi skal jo og nå ha et samarbeid med universitetet om jordhelse.

Ja det er et.

Hvordan skal du som privatperson og skape bedre jordhelse i Hagen din?

Ikke spraye round up.

Ja, ikke sant?

Det finnes andre ting å gjøre enn det.

Og hva er nyttevekster?

Hva er ikke det?

Hva bør vi ha?

Hva liksom forbedre jorden din og ja, å bringe tilbake igjen den kunnskapen som kanskje våre besteforeldre hadde fordi at de hadde dyrket ting i Hagen sin eller naboen, men som har forsvunnet litt med.

Toro, generasjon.

Er det det du kaller?

Det ja der alt ble enkelt og kom i pose og kunne vispes ut.

OK, jeg tror generasjonen er de som er født etter krigen, da.

Ja, ikke sant, ja.

Det er det fordi da ble det jo et fokus på ting som var lettvint og skulle gå kjapt, og begge foreldrene var i arbeid og unger skulle i barnehage og liksom hamsterhjulet skulle gå rundt så er det mye bra med det.

Men det er også noe som har gått tapt, preservering og bevaring av mat.

Hvordan få det som du har?

Kjøpt i september til å vare til februar til vinteren og og hvordan du kan lage ting fra bunn av med råvarer og ja sylting og safting og det er samme besteforeldrene våre.

Gamle.

Tingene de gode gamle tingene, og det opplever i hvert fall jeg at det er en større interesse for, og det er en viktig kunnskap også i et beredskapsperspektiv og samfunnssikkerhet og sånn og kunne.

Hvertfall sørg for noe selv.

Trenger ikke alltid å kjøpe mango avokado fra andre siden av kloden for å ha noe godt på.

Tallerkenen, men det er ikke noe sånne særlig sånn der spesielle råvarer eller matte.

Ting som dere kunne ta det inn, og så prøve å tenke høyt med deg annet enn Apple.

Da har du sikkert du er sikkert grublet litt på det.

Ja så det er jo det jeg vet at folk har mye av det plommer og rips.

Det er jo ikke sant.

Plommer er jo så moden med en gang så blir de dårlig kjempekort etter så vi driver og plyndrer litt på hva vi kan gjøre med det.

Så ser vi og en veldig stor interesse for å plukke selv.

Ja det er selvsagt blokk.

Ja, så nå har vi jo startet med blomster i år og til neste år så vil vi nok prøve å legge det om sånn at flere kan bli med i åkeren og kjøpe grønnsakene sine.

Økologisk snittblomst produksjon, ikke sant?

Det er jo og veldig vinne, men det er jo vi snakker jo litt for begynte å spille inn hvor viktig det det er blomstrene i på en måte den tradisjonelle blomsterbutikken er jo i helse sprøyta.

Ja det er jo ikke kjekt og og hvor mye?

Vann, som går med i andre deler av verden, går vannet, knapphetsressurs, sant for mennesker og sånn som brukes til at vi her oppe i vesten skal ha fine blomster våre rundt.

Så det er jo en del superflinke blomstert produsenter rundt her på gjerden, og de har jo de vakreste dahlier og peoner og sånn.

Det skal ikke vi gjøre.

Vi har jo.

Mer sommerblomster og nyttet blomster til grønnsakene som vi dyrket, men de er og veldig veldig fine buketter og så prøver vi å gi kunnskap om hva blomstrer også kan brukes til om det å lage tv ut hav eller badesalt eller i kremer eller hva enn.

Ikke at vi lager det, for det har vi ikke lov til, men det er liksom bare å lære om at naturen har masse og gitt oss masse som har positiv innvirkning på livet våres så.

Så det er jo det at kunnskapen går hånd i hånd med en opplevelse, og samtidig er det godt for deg, så det er jo et kinderegg.

Ja ja absolutt, ja det er spennende.

Ja, så vi vil jo ha folk ut i åkeren og og få den opplevelsen at det er jo noe helt eget sant å kunne dra noe opp fra jorda, så ta det med hjem og så lag mat til å ta det.

Kanskje vi romantiserer nå, så i var jo en selvfølge for noen år sia, men det er ikke det lenger, og veldig mange bor i by og i blokk og leilighet, og flere skal det bli som bor på den måten og ikke har så mye dyrkingsareal så tenker vi at sånne aktører som oss kan være det dyrkearealet for folk, og jeg tror at.

Det gir så mye på så mange plan bare å få være i nærheten av og ta del i.

Det som er å få noe til å vokse og spire og gro.

Det å være nærmere.

Ja jeg er enig og litt sånn vi som mennesker da er blir en del av dette økosystemet.

Vi er ikke bare en rovdyr som utarmer og tar alt, men at vi er med på hele den syklusen av at.

Og legge til rette for at ting skal spire og gro, og liksom nordsjø ting litt sånn OK er du du planter du vil vi ikke ha, men du skal komme og så ja.

Altså vi har jo en ugressbekjempelse som krever mye jobb.

Ja.

Kjenner du til om det er andre lignende går rundt om i Norge?

Som oss.

Det er satt og tenkte på det.

Ja altså du har jo det er jo vi er jo kanskje litt mange ting da, men når det går på denne pedagogiske delen, så er vi jo veldig inspirert av geitmyra for eksempel som matkultursenter og som har dette pedagogiske matglede og.

Styrka og sånn.

De har jo næringer aspekter som er selve matlagingen, så det har ikke.

Dere, det har vi ikke i dag, men vi har jo da dette gamle huset på tunet her, som er et av stavangers eldste bygg.

Og det betyr jo også at det er supervenner.

Kan ikke være det er supert.

Ja, det er super verner, så det er jo.

Vi har jo en ambisjon om å få puste opp innvendig med et godkjent kjøkken.

Og med et undervisningsrom eller et selskapslokale.

Er greit med det her i Stavanger?

Nei, det er ikke.

Det, men vi har.

Jeg har snakket med de flere ganger og de har vært her og sondert.

Så håper jo at.

De kommer.

Her de gjør kjempemye bra, og vi trenger jo flere aktører som retter fokuset mot mot disse tingene.

100 % ja altså greit mere enn dere.

På en måte ser opp til eller ser litt på.

Er det andre så du kjenner til?

At du har så.

Dårlig på sånn bybåndet rundt omkring da, men det blir kanskje det blir jo litt av det samme, men også ikke.

Kanskje og bybanen i Bergen spesielt har veldig mange aktiviteter og.

Skrevet litt mer faktisk ja.

Og gjør kjempemye bra de også ser veldig til i forhold til det å ha veldig mye publikumsrettede aktiviteter hele veien knyttet til ulike temaer rundt.

Mat og dyrking og ja hva en så og Oslo og har jo hatt en del bybønder, satsing og urban dyrking.

Stemmer det ja altså barcode.

Jeg husker jo det heter i farta.

Ja ja stemmer ja, det er sikkert og i Trondheim og.

Har jo en bybonde ja så hun har ja har bodd jo fantastisk først.

Nei der er det jo en, så de har jo hatt midler både fra fylke og kommunen til en bybonde satsing, og de har jo da en.

Det vil en hybrid av både andelslandbruk og en sansehage.

Og ja, forskjellig måter å dyrke på litt sånn som vi gjør, så hadde en kjempegod prat med.

Hun heter også Camilla da som driver det når jeg begynte og veldig inspirert av det de gjør.

Deres fordel er jo at de da har en kommunalt ansatt som jobber for å koordinere og legge til rette for aktiviteter.

Ikke sant?

Som er veldig tett på de innbyggere drevne initiativene og som bygger opp rundt de og de hadde jo en stor festival.

Det har jeg også lyst til å ha en litt sånn dyrkingsfelt festival her oppe.

Så ja, nei, det er veldig mye vanskelig å si.

Ja, det er og og det å.

Ja snakk med hverandre og del av kunnskap og erfaringer måte å gjøre ting på.

Kjempeviktig.

Veldig spennende Camilla, så det er jo bare sikkert kommer en oppfordring å kontakte deg hvis det andre som er nysgjerrig og driver med lignende aktiviteter rundt om i Norge snakker jo om Bergen og Oslo.

Men det er jo mange andre plasser å sikkert som man ikke kjenner til, så det er viktig å legge til.

Det har vært veldig gøy å snakke med deg.

Camilla blir bedre kjent med både deg og villanda gård ulene økologiske gårder.

Hadde økologisk.

Det er litt langt navn.

Så er det veldig sikkert, og jeg kommer med oppfordring hvis man er som meg kommer utenfra bare stikke innom.

Vi er veldig glad i besøk vi har.

Ja vi liker del av det vi kan og liker lære av andre.

Og ja, hva med å hilse på grisene våres og dyr han?

Men det er kjempekjekt å prate med folk som er opptatt av de samme tingene og har lyst til å få til noe.

Og vi har jo lyst til å være en plattform for aktører som har lyst til å gjøre ting.

Vi har jo et hus eller det registrert som en gapahuk, men jeg vil si vi har gjort alt vi kan ut av den gapahuken til at det blir et selskapslokale.

OK, men hvor vi og leie å låne ut til at folk kan ha arrangement og og sånn så ja, målet er jo å være et knutepunkt i urbane Stavanger for dyrking, jordhelse og mat og matkultur.

Så jo flere jobber bedre.

Synes det er fin avslutning.

Det kamilla ja 1000 takk for en god prat og vi skal også følge med videre ja.