Dagens episode er sponset av koker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en klasse for seg med kokkelaget i sauser, lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnende matkast seg selv på kokkeløren dott NO.

O.

Hei og velkommen til takk for maten.

Mitt navn, det er Kristoffer torheim, og jeg jobber for å øke kunnskapen rundt og for Norsk mat.

Det gjør jeg gjennom denne podcasten, og så gjør jeg gjennom å holde en rekke foredrag rundt om i landet.

Jeg vil gjerne be deg om hjelp det 2 ting før vi starter i ukens episode.

Det første er å følge podcasten der du hører podcast, altså på Spotify og Apple podcast eller andre tjenester, og det andre er å gi den en rating.

Det gjør at podkasten kommer på liste og 7 av 10 de finner nye podcaster på sånne liste i disse tjenestene, så det tar 20 sekunder og det hjelper meg og oss å spre kunnskap og budskapet rundt Norsk mat.

Da er vi klar for ukens episode.

God fornøyelse.

Nå taster hun seg opp på 4 enheter.

Du verden altså ja skal man bare passe på kona si.

Tror jeg går helt fint for noen rammer for Dagens prat.

Ja fy søren det er godt å være med havet.

Er det så skal vi forklare litt om hvor vi sitter når du lyst til å gjøre det.

Det kan jeg godt gjøre.

Ja, nå er vi i Lofoten på ballstad selveste ballstad største aktive fiskeværet i Lofoten.

Ja.

Og holdt på å si enda mer i detalj, så er vi i hattvika på hattvika lodge, så vi har fått lånt en av deres storbyer til å å sette her og prate i lag i dag.

Ja, vi må gi dem litt kredd og gjerne litt kredd ja, for det er fantastisk service for god morgen kaffe, og vi fikk sett oss ned og rigger oss til og for en utsikt.

Det er helt nydelig.

Jeg glemmer jo av det, så jeg bor jo i Oslo nå så.

Men selv om jeg ofte så ofte som jeg kan være nordpå, så glemmer å fint det liksom hvor rolig blir da havet?

Det er helt magisk, rett og slett jeg er.

Jeg bor jo i Lofoten og sjøl sånn at jeg.

Jeg har jo ikke den her kontakten med havet jeg heller, så jeg er veldig glad for det når jeg kan når jeg kan få lov til.

Det jeg burde ikke med havet nå, eller?

Men det spørs jo hva man altså.

Jeg har jo ikke tatt det inn på.

Det er jo ikke jeg kan ikke se ut vinduet rett ned på havet, sånn som jeg gjør her jeg.

Er på hytta.

Skulle gjøre litt research i går på deg, så googlet googlet navnet du kom det opp en artikkel litt sånn Lofotposten om huset ditt, men jeg fikk jo altså den for å så betalmur hva.

Hva er det?

For noe historien bak huset du vi vi flyttet tilbake til Lofoten i tjueseksten, jeg og min mann og våre 2 unger.

Og skulle absolutt ikke ha et oppussingsobjekt, men det var akkurat det vi gjorde, så vi kjøpte et hus i fra nittenfemtito som vi har pusset opp fra innerst til ytterst.

Så det var en periode som jeg egentlig ikke husker så mye ut av fordi jeg hadde 2 små unger og full jobb og full oppussing.

Vi bodde heldigvis et annet sted da, men det var ganske mye å holde hendene i.

Det var jeg prosjektleder der og.

Det kan jeg tenke meg, ja, men har dere ferdig og alt det?

Nå ja altså, det er jo fortsatt ting som skal gjøres, men.

Men det er ikke noe som plager oss når vi bor der.

Det er med i det statiske.

Du satte jo det bodde eller du flytta heim igjen er det opprinnelig herfra da.

Jeg er fra leknes her for her på Vestvågøy.

Hvor dere kom fra da har dere bodd i sørpå.

Ja altså jeg har bodd borte i 20 år.

Jeg flytta i seksognitti studerte i Tromsø, som er opprinnelig bioingeniørutdanning.

Og begynte å jobbe som det er på Bærum sykehus i 99 em.

Nå begynner jeg å rope gammel leger, vet du?

Nei, ingen hindring.

Kjempespennende utdannelse, ikke noe som jeg synes var så veldig spennende å jobbe med, fordi det var veldig mye rutiner å krysse av på en liste og og viktig at du gjør ting likt hele tiden.

Og mamma og søstera mi er Bjørn skjønner.

Tulla det nei søstra mi er også bilen.

Ja ja da så det jeg tok på meg ekstra ansvar og ble verneombud og du vet, men det ble ikke.

Det er ikke det jeg rett og slett.

Ja.

Så da havnet jeg inn i legemiddelbransjen OK og var der i 5,5 år jobbet med psykiatri.

Medisin er i forhold til psykiatri kjempespennende tema, ekstremt utfordrende yrke, og det er veldig rart å tenke på at jeg har vært i den bransjen nå der jeg er der.

Jeg er ja em og så via det så havner jeg på tilfeldigvis inn i mediebransjen, jobba i radio én i Oslo og med og lanserte Spotify Norge og veldig radio Norge jobber i reklameavdelingen der jobber som salgssjef i en cateringbedrift og.

Jobber med opplæring og salg av hjertestarter av har gjort veldig masse forskjellig.

Forskjellige hva er det som driver valgene i det der?

Interesse, altså noe som trigger meg noe som inspirerer meg, noe som høres spennende ut?

Ja, det har ikke gjort før, så det har jeg lyst til å prøve, eller så jeg hadde en sånn historie egentlig med at når jeg var ferdig opplært, så begynte jeg å kjede meg eller begynte å se etter nye utfordringer.

Så jeg tok jo holdt på å si flere tilleggsutdannelse i voksen alder, fordi jeg fikk.

Stor interesse for kosthold?

Ja, så jeg utdannet meg som ernæringsterapeut på tunsberg medisinske og ta den personlige trenerutdannelse, en lp coachutdannelse.

Det gjorde parallelt, og så var jeg med på å starte en liten bedrift som heter sunt hjem hvor vi skulle revolusjonere kostholdet II de norske hjem.

Store, det var store byer.

Store, vi har store ambisjoner, så da fikk jeg prøvd meg på gründerlivet littegrann.

Vi var nok litt tidlig ute etter deg og ha det litt feil tilnærming, men em, det var faktisk.

Jeg vet ikke om du kjente helt om jeg nå siv hauge som driv kraft.

Superkraft jeg hatt gleden av å møte om, men jeg jeg måtte sett opp på sosiale medier og hørte om vi er via, ikke sant?

Håper det her er på lista.

Det er mange i det og den regionen da ja.

Veldig mange flinke folk i regionen der så ja så det å bare si det var liksom der mat og.

Og kost altså kostholdet var inngangen til min matinteresse ja mm.

Så det handler mye om ren og og naturlig mat.

Og så når jeg da og flytta tilbake til Lofoten, så hadde jeg veldig lyst til å jobbe med det em.

Så da maser jeg meg egentlig inn.

Jeg var jo mammapermisjon når vi flytta nordover og hadde ikke noe jobb, og så maser jeg meg inn til en jobb som de egentlig ikke hadde da.

Ok med de.

Da det var den gang Lofoten matpark eller det som nå er til overutvikling re de hadde en ansatt som har jobba med lokalmatsatsing siden 2000.

7 som heter Lofoten mat og jeg hadde kjempelyst til å jobbe med hun så de laga ei 30 husker ikke noe 30 eller 40 % stilling tror jeg det var og hvor jeg skulle hjelpe til å skrive en søknad og fikk full opplæring og endte opp med å få 100 % stilling i løpet av det året, og det var tilbake i 2017 og.

Ja og nå har vi i tjuetjuefem.

Hvis noen som hører på litt seinere.

Ja det er ikke er 25 så det det ordner seg.

Det gikk ifra den 40 % stillingen til 100 %.

I løpet av det året.

Kunne dele med lytterne liksom love utvikling.

Hvis du fortalte jo meg det før du spilte inn liksom forskjellen og litt litt som vi skjønner organisasjonen, for vi skal jo snakke om Lofoten og Vesterålen som matregionen og hvordan dere organiserer og jobber med lokalmat.

Så fin setting for littegrann.

Og ja det er ikke så veldig lett å forstå.

Det er ganske sånn fragmentert, eller det er ikke så mange som som reflekterer over hvordan det er inndelt.

Men i Lofoten matpark er det som nå er lovet utvikling, så er vi.

Ja 5 personer som jobber med.

Bærekraft med reiseliv og med lokal mat og.

Og nå er vi faktisk størst på lokalmat, altså innad II organisasjonen.

Da kan du se via.

Vi er 3 personer som jobber med det.

Så alt vi gjør prosjektledelse vi skriver søknader ja, altså jobber med finansiering f på vegne av næringa sjøl da, så vi har ikke noe statlig finansiering eller støtte ifra sånne næringsutviklingsfond.

Eller sånn så vi finansieres 100 % av de oppdragene som vi får ifra våre kunder.

Det er vel ikke så uvanlig så vidt jeg har.

Skjønt nei, det er ikke uvanlig.

Du har jo der si hva programmet som som gjør at du kan subsidiere prisene for gründerne som er en kjempestor fordel da.

Si da for de som ikke kjenner til deg.

Ja, det er jo egentlig en statlig ordning, fordi at hvor de har samlet alle næringshager og inkubatorer, da som jobber med spesifikke tema.

Så men hos oss, så så er det jo fullpris som gjelder og da har vi m prøvd å funnet ordninger som gjør at det blir gjennomførbart for våre medlemmer og gjøre kompetansehevingstiltak og den type ting.

Og da er det jo bedriftsnettverk midler fra Innovasjon Norge som har vært vårt store greier da hvor vi.

Hvor vi har muligheten til å søke om de midlene som gir våres små gründere.

Muligheten til å gjøre ting de ellers aldri vil jeg fortelle aleine.

Nei, men når du ser bare små gründere da er det typisk produsent der er.

Det typisk produsenter, og det kan være folk som starter opp overnattingssteder eller spisesteder som er i en tidlig fase og som har.

Dårlig likviditet em ja så vi vm.

Vi prøver å organisere opp hva jeg skal si prosjektene for de og være en forlenget arm for de for det er jo særlig det her med nettverk som vi har jobbet veldig mye med innafor både reiseliv og og mat.

Ja skal bare gjøre en kort liten ting bjørgelien sånn der er tilbake, men vi tenker på love, mat eller love food.

Hvordan?

Tenker en på en måte en del av.

Altså love utvikling er jo min arbeidsplass, og der har jeg mine kolleger.

Der får jeg utbetalt midlene, og så leies vi ut til å hjelpe ulike nettverk og bedrifter forsåvidt til å gjøre konkrete ting som for eksempel min kollega og karine statle som er nevnt som starta Lofoten mat og som har gitt meg hele min opplæring i lokalmat hun.

Er sekretariat for tørrfisk fra Lofoten ja, sa hun ja send ut sakspapirer forbindelse med styremøter og kaller inn til årsmøte og generalforsamlinger.

Og ja, hjelper de med forfalne ting og utviklingsrettet arbeid sammen med en kollega som hun har i Italia.

Ja, så det blir jo en slags sånn leie administrasjon da, og det samme skal jeg gjøre for lofotlam nå.

Ja så.

Du sitter i styret stemmer?

Det nei, men jeg skal ta.

Jeg tar over som daglig leder etter en gustav Karlsen som har drevet det siden totusenogto.

Så der blir det egentlig samme opplegget at man man gjør utviklingstiltak.

Søker om prosjektmidler gjennomføre styremøter, årsmøter og så videre og hjelpe medlemmene med det de trenger.

Ja, og så har vi eksempelvis sånn som love food, og det er der det blir forvirrende, for vi har en bedrift som heter love utvikling som er ansatt i.

Og så har vi et prosjekt som heter lovet fud og løvefolk er et bedriftsnettverk bestående av bedrifter fra Lofoten og Vesterålen både.

Produsenter primærprodusenter og småskalaprodusenter.

Vi har coop nord, altså ekstra butikkene IL på leknes og i Svolvær me, og vi har hotell reiseliv, altså spisested meg.

Du har prøvd å samle alle som på en eller annen måte å jobber med.

I befatning med.

Mat er fra regionen?

Ja.

Og oppfatning det var fint i befolkningen.

Em og det er jo litt det det handler om, og en av de tingene som jeg kj altså som motiverer meg veldig da.

Det er jo å samle folk som kan se på er problemstillinger fra ulike em.

Retninger da altså.

Se på det med med litt ulike briller, for det er klart at man man har noen behov hvis man er en restaurant eller et stort hotellkjøkken som produsentene ikke nødvendigvis forstår uten å ha snakka med de kjøkkensjefene, så det å samle folk II ett og samme rom og og og løfte opp sånn at man kan ha et overordnet mål i lag.

Det har ofte veldig stor effekt em, så det har vært litt greia av av lofo lofo.

Det er jo egentlig en videreføring av lofotmat, og det er jo det er jo der det.

Det begynner å bli litt komplisert når jeg skal prøve å forklare det her uten å tegne og fortelle, men eller tegn jeg skal fortelle, men Lofoten mat pleier jo stifta i totusenogsju, og der har man jo jobbet med markedsføring og det å bygge opp, altså lokalmatsatsingen generelt sett i Lofoten, og det var jo et initiativ som kom jo fra landbruksmiljøet her her i Lofoten.

Da hadde man etablert lofotlam i totusenogto og sett resultatet av det.

Og så var det et ønske om meg meg i strukturert satsing som også tok med seg de andre elementene, og da var det både landbruk.

Det var sjømat og det var reiseliv inne i samme nettverket.

Der er det over 100 andelshavere, og det har vært drevet II.

Mange år eksisterer.

Det eksisterer fortsatt.

Men litt sånn som ofte skjer rundt omkring, så kommer du så langt at du har oppnådd de målene du har satt deg, og så har du hatt en veldig sterk driver gjennom mone karine statle som jeg tror er en av de i Norge som kanskje har jobba lengst med en strukturert satsing på lokal mat og som virkelig har.

Har gjort masse for å både søke midler og få tenkt til å skje, altså for 10 år siden.

Så så matbildet i Lofoten helt annerledes ut.

Kanskje hvis vi ser 15 da så var det biffsnadder og kinamat og.

Og helt sånn generiske tegn.

Du kunne ikke si at du kom til Lofoten egentlig.

Når du gikk inn på restauranten spisested for at vi trodde at det er folk ville ha det, var det de fikk alle andre plasser, så det er jo en ting som man har jobbet veldig strukturert med at vi må være stolt av råvarene våre, og at menyen skal bestå av ting som er fra fra regionen da, så der har man jobbet med med nyutvikling, men har jobba med samarbeidet mellom reiselivet og lokalmatprodusentene og og prøver å på en måte øke anerkjennelsen da til mat i fra Lofoten.

Og det har man jo virkelig lyktes med.

Dette kjenner sikkert du veldig godt til deg også.

Kanskje blir du flyttet ut og komme tilbake og stedet den utviklingen?

Men jeg synes det er veldig interessant.

Det med hvordan man organiserer seg regionalt, for skal prøve å dra de store linjene.

Så jeg spilte inn en episode med eivind Haaland som er kategorisjef i Norgesgruppen, og han tok jo meg og littegranne gjennom at det politiske landskapet og hvordan altså politiske vedtak hvor viktig det var vært noen.

Han snakker jo at liksom det har vært 2030 40 år hvor man skal standardisere og alt skal se likt ut og smaker likt.

Og så har det vært en del grep som blir gjort på starten av totusentallet, blant annet at man fikk lov til å bade, altså selge altså yste overskytende melk selv som har vært med på gårdssmør melk eller gårdsysteri, revolusjonen og også den sider.

Men jeg tror jo akkurat der du snakker om nå er det jo veldig mange regioner når jeg er ute og møter bønder og og så kokker og matinteresserte som ok, hvordan kan vi fremheve det som er unikt med vår region?

Og det er en så utrolig viktig jobb.

For ja, løftet så man alt jeg blir mot sentralisert og standardisert, ta det tilbake, så det er en viktig jobb.

Ja, det er en viktig jobb, og organiseringen kan jo være så mangt egentlig.

Det finnes mange måter man kan organisere arbeidet på.

Det som er utfordringen er jo ofte at det er ikke penger til å gjøre jobben.

Og da er du prisgitt at du har ekstremt engasjerte.

Enten produsenter eller ressurspersoner i bunn som gjør et arbeid på vegne av mange uten å kreve så mye igjen for.

Det dugnad.

Dugnad ja.

På enhver måte?

Og det får man til enkelte plasser, men som sagt da er det jo helt prisgitt de folkene du har, altså rørosmat er jo et kjempegodt eksempel på en ressursperson som virkelig har.

Ja herregud husker pluss ikke navnet hans og en gulf galaen ja er det ikke det han heter?

Jo, det kan godt si det kjenner faktisk hotellet jeg kjenner godt til rørosmat der det er for de som ikke kjenner til det lyttere.

Det er et samvirke i Røros som har samlet Røros produsenter, og de har jo lykkes stort.

De har likhet ja absolutt, og det vil jeg si i stor grad altså.

Det er selvfølgelig mange ting som har vært knyttet til til deres suksess, men det at du har noen som over så mange år har.

Gjort en ekstra innsats og vært det bindeleddet mellom både produsentene og reiseliv og og det salgsapparatet som etter hvert har utviklet seg har har jo vært ekstremt viktig.

Så ingulf gallaen har jo vært styreleder gjennom masse masse år, og det er klart at nå nå er jo rørosregionen stor i geografisk et stort geografisk område med noen store produsenter, så de har jo laget et salgsapparat som gjør et en jobb inn imot dagligvarekjedene og reker.

Største der er vel rørosmeieriet.

Yes yes.

Ja.

Og da da gir det litt mening, for da har du noen store som kan bære litt av vekta holdt jeg på å si for de små som eventuelt kommer inn em mens i Lofoten mat så har man jo egentlig jobbet mer med utviklingstiltak og det å.

Kjører kompetanseheving for de små, og ikke hadde egentlig så veldig mye inntektsgivende arbeid og det du avhengig av prosjektfinansiering for å få ting til å gå, så organiseringen kan gjøres på så mange måter.

Men ofte så er det finansieringen som er utfordringen at du har masse ting som du vet vil funke og som du vet er smart å gjøre.

Men du har ikke finansieringen i bunnen til å få gjennomført det, så det var jo derfor at vi endte opp i love food fordi at man har kommet til et sted i Lofoten mat hvor vi så at oi, men nå har vi oppnådd ganske mye.

Det var en liten kje.

Gjerne av.

Hva skal jeg si?

Aktive andelshavere som fortsatt hadde utviklingsbehov og var langt fremme i skogen og hadde lyst til å få til ting.

Det er jo så vi tok med oss en del ut av de og spurte samtidig aktører i Vesterålen om de hadde lyst til å være med oss på en satsing.

For da tenker vi at det geografiske nedslagsfeltet burde utvides.

At vi ikke bare skal snakke om mat i fra Lofoten, men at vi kan dele litt av det vi har lært gjennom de årene vi har holdt på i Lofoten.

Det deler det med Vesterålen, og samtidig bruk den gnisten og gløden som vi fant hos de i Vesterålen til å ja byggelag.

For når det gjelder tematikken som vi særlig ser på i love food, så handler jo det om.

Distribusjon i veldig stor grad, og da gir det ikke mening at vi kun skal jobbe med Lofoten som det er slagfelt em, så vi inviterte meg.

De ble med og vi sendte inn en søknad om bedriftsutgave, bedriftsnettverk, midler fra Innovasjon Norge.

Og fikk tilslag på det i 2023, og etter det så la vi ned aktiviteten i Lofoten mat i en periode i påvente av at vi fikk opp.

Nettverksarbeidet i love food for å se litt hvordan hvordan retning det tok før det er nå altså det der med organiseringene nå det.

Det er litt sånn oppi det bla.

Littegrann.

Hva er det egentlig regionene våre trenger?

Hva er det medlemmene våre ønsker?

Hva er det vi skal samle oss om?

Og det er egentlig mye det det handler om.

I Dagens arbeid holdt jeg på å si II alle nettverkene våre, egentlig.

Snakk om regioner hva det innebærer at du er Lofoten Vesterålen er det også ofoten eller hvor er det grensa går?

Det, jeg er jo litt grenseløs, egentlig i min tilnærming til jobben.

Jeg synes jo at vi skal jobbe i de geografiske områdene hvor det gir mening i forhold til hva det vi holder på med.

Så du kan si at de bedriftsnettverk midlene som vi har fått det er jo telle love food hvor det er Lofoten og Vesterålen som jobber i lag.

Kommunene i Lofoten og Vesterålen.

Det var på en måte det akkurat.

Sagt det er det vi har søkt midler til, men så har det hele tiden ligget som.

Ett av utviklingstiltakene for år 3 at vi skulle strekke ut hendene til ofoten og holde Rogaland, altså Narvik, Harstad og omegn.

For at egentlig alle de hubbene vi har for distribusjon.

Det går jo gjennom der nord sør trafikk går jo fra sønn Narvik Harstad området.

Og du har en del store aktører, der med tine meieri som ligger i Harstad.

Du har kurer og som ligger i Narvik og em som materialstrømmer.

Aktør.

Stor støtteaktør.

Sånn at logisk sett når man snakker om distribusjon og materialstrømmer altså hvor hvor er det råvarene våre går hen, så er det veldig lurt å ha med seg hele området i det vi kan kalle 68 grader nord ja.

Ja prøv å når vi snakker om da regionen deres husker jo prøve å beskrive den som matregionen.

Ja du kan si at det er sånn tradisjonelt sett altså.

Det er det som har det sterkeste historiske perspektivet.

Det er jo selvfølgelig tørrfisken.

Ja og det henger jo tett sammen med Lofoten, navnet og lofotfisket og verdens største tradisjonelle torskefiske.

Rett og slett.

Så det er jo helt klart en råvare som som vei tung på på vekta i regionen.

Det er mye historiefortelling som ligger ligger til grunn for det i forhold til ja, helt tilbake til vikingtid egentlig i forhold til hvordan råvarene ble brukt og hvordan råvaren har vært med på å bygge opp landet rett og slett og store byer i Europa.

Så du må først liksom går inn i den historien, så er det nesten ikke til å tro nei altså det.

Jeg skal ikke fortelle den historien, for det er ikke jeg som kan den best, men.

Men det er litt.

Det er ganske mange som ikke vet det, altså i hvor stor grad tørrfisken har vært med på å å bygge de strukturene som som landet våres ja består?

Av stusser jo med du sette meg i kontakt med Jonas og husker ikke etternavnet, men museum nord.

Jonas valsø takk ja.

Så vi skal spille.

En skal du snakke med jakob?

Bra bra så da skal jeg da skal jeg grave om tørrfisken.

Ja da skal du bare.

Da kommer du til å få få høre alt.

Ja, det er kjempebra.

Men tilbake til master regionen og er én ting er da fisk.

Ja, og så har du jo land hvor sauehold og og lamme produksjonen nå II dagskalenderen.

Det er jo ingen som vil kjøpe sau i dag, men lammet produksjonen.

Den har jo lange tradisjoner for de som drev fiske.

De hadde jo også.

Det var jo fiskarbonde da, så de hadde jo både gård og og drev fiske, og så både tørrfisk fra Lofoten og lofotlam er jo de tyngste merkevarene vi har.

Hvor begge har geografisk beskyttet betegnelse og hatt det i mange år, og begge 2.

Har den europeiske varianten også med en PGI.

Og det er dette som er med for eksempel parmesanen.

Sånn parmesan som champagne parmaskinke er litt kul.

Det er kjempekult, sa av de 3 matvarene som har penger i Norge så sett 2 av de i Lofoten og det vi er veldig.

Stolt av lofotlam da og.

Lofotlam og tofoten ja så det er klart at sau og.

Tørrfisk er jo klart de som har det tyngste preget på matkulturen men.

Men det er jo selvfølgelig mye mer med både fersk fisk og før så var det jo sånn at det var.

Det var fisk alle dager i uka bortsett fra søndagene.

Kanskje hvor du kunne få deg i en bette kjøtt.

Nå har jo kulturen endret seg voldsomt, så jeg er.

Jo veldig produksjon.

Av matproduksjonen også uten tvil.

Så det er vanskelig å si hvor altså akkurat hvor endringer har skjedd, men det var mye som ble gjort på åttitallet som ikke tror så bra, altså.

Det var da sentraliseringen starta, og det var da man gikk over fra potetland til gressplenen og ja, hvor ting endret seg veldig da, men heldigvis så er det noen som fortsatt jobber med.

Lokal matproduksjon og og de heltene.

De må vi fortsette å ta vare på og.

Er det noe spesielt da med tanke på sånn så da lofotlam der landa herifra?

Hva er det som er ekstra ekstraordinært med det er?

Så.

Vant til andre produksjoner eller områder?

Beita i Lofoten er jo helt sinnssykt rikt.

Ja, det er ikke så veldig mange andre områder i Norge som har så stor variasjon av urter og gresstyper som em som lammene beiter på.

Så forholdene for beita her er jo helt enormt god, i tillegg til at det er jo lyst hele døgnet når lammene er ute, sånn at de kan jo spise 24 timer i døgnet hvis de vil.

Det er ekstremt lite rovdyr.

Så det er lite problematikk rundt rundt at land blir blir borte utover det som ørnen og eventuelt tar eller de landene som turistene skremmer på hav.

Men det kan vi kanskje komme tilbake til.

Et punkt om turistene har vi tatt?

Kan ta det etterpå.

Så så det er jo beite forholdene og det at du faktisk går og beiter i så bratte fjell.

Det gjør jo noe med utviklingen av muskulaturen og kjøttfylde den, og du får i maritim marmorering av fettet som.

Som er veldig gunstig.

Nå er det jo mye mer avgjørende lammene som etter hvert har gjort at du du avla bort den fettkaffe for det vil ikke det.

Vil ikke folk ha når de kjøper det på butikken.

Hvor kan vi gjerne ha det?

Fett kapper det er det som ligger på yttersia.

Og våres land, de er topptrent, så de har ikke særlig stor feltknapper, så for for kokkene så kan den nesten gå i litt feil retning i forhold til hvordan avlen har utviklet seg.

Så vi må også huske på avl for kokkene, ikke bare for de som handler på.

Butikken så fascinerende spiller når du snakker om nå er ikke.

Jeg er jo ikke noe ernæringsfysiolog, men kanskje du hjelpe meg litt da?

Men det har jo vært på en måte hysteri i opplever jeg med masse sånn som fett da, men det gir jo så masse smak og jeg hørt samme historie om.

Gris at kokker synes det er enkelt tilfelle av den blir altfor mager.

For magert ja.

Du får du får man ikke den smaksetningen.

Det er jo det beste eksempelet er kanskje på storfekjøtt.

Enkelte er altså hvor du kan se på en måte fettet innimellom, og det er veldig mange kokker jeg har møtt som altså drømmekunde eller storfekjøttet.

Det er jo ei 6 år gammel melkeku ja, men det er vil jo sikkert ikke den vanlige forbrukere det skal være borte.

Med 15 ja, og det er klart at det er jo ikke bare.

At vi at vi avla oss bort ifra kokkane og hva de vil ha, men det er jo hva som er best for dyr og altså det har jo med melketennene.

Og altså hvordan er det mordyrene har det når de utvikler seg til å skal bli voksen sau og skal bli mødre, og de har så lite fett kappe at de nesten ikke har noe å gå på i forhold til melkeproduksjonen.

Så det handler jo både om hva jeg skal si forbrukermakten og hva kunden vil ha, men også om dyrehelse.

Rett og slett at vi må.

Vi må være opptatt av hvordan dyrene har det fremst av alt.

Så vi snakker om da fisk ja altså lam andre ting.

Ja da må vi ta Pedersen ja pedesen.

Ja det er gode forhold for grønnsaksproduksjonen egentlig i Lofoten.

Det er ikke så mange som har gjort det, og det er jo det som er litt greia her i Lofoten.

Det er jo at.

Det er ikke geografisk mulig med storproduksjon.

Det er jo veldig lite.

Det er jo masse altså.

Folk har jo sett bilder av Lofoten, det er masse fjell.

Ja, og så har vi noen kommuner sånn som her i Vestvågøy som har ganske masse flatmark, så her i Vestvågøy er det en del produksjoner, både potet og og litt grønnsaker, men i altfor liten grad.

Vi burde ha mye mer, for det er ganske godt jordsmonn som går langt tilbake til istid, og og alt det som ble dratt på landet i forhold til næringsrike.

Jord, så vi har forhold for det, men men det blir ikke stor produksjon, og da blir det heller ikke den beste økonomien av det sånn som man kan ha lenger sør på hvor man har større jorder og litt enklere driftsforhold.

Rett og slett fordi at du skal jo kjøpe masse maskiner til å gjøre det her.

Og hvis du da og ikke kan svare dem med med nok mark, så så blir det utfordrende.

Men det er jo gitte måtte ramme noe systemet nå skal ikke gå alt for Teknisk, men det burde jeg tenker jo kanskje du og enig, det burde jo være mulig å ha liksom 10 mål eller et mindre enn jordlapp.

Hvor man selv er lokalt og ikke nødvendigvis ja må levere til det store systemet.

Ja, det er en av de tingene som vi har jobbet med i love food for å se om vi klarer å få opp noen flere som er som er ikke helt små, men men har litt størrelse.

Sånn at du faktisk kan levere på på grønnsaker, men på potet så har vi faktisk til dels storproduksjon, ikke sammenlignet med de største, men men hvor det er type tohundreogførti tonn potet på ett år på en gård.

Og det begynner jo å.

Og bli noe.

Da kan du jo føre flere kommuner med med nok potetskrellende årlig forbruk, så poteten har stått sterkt absolutt, og det gjør det fortsatt.

Og så har vi jo noen fantastisk flinke ystere utover det.

Så Lofoten gårdsysteri på saupstad og og langgård er jo de her i Lofoten som har har vært i fremst II skogen.

Og så har du gimstad går på i bø i Vesterålen som også har laget fantastisk.

Jeg finner ikke til.

Oss da snorre kvitnes gård har de laget i mange år.

Ja da.

Er kvitnes har for de som ikke kjenner det.

Det er jo restauranten og destinasjonen til halvar Ellingsen.

En gjengens ligger Vesterålen.

Du nevner jo du tror du brukte 15 år siden?

Som var ting litt annerledes, skulle prøve å dra dit de store linjene.

Hva vil du si er de største endringene som har skjedd da med tanke på matregionen?

Det tror jeg uten tvil er at vi vi nå er stolt av det vi produserer i forhold til før.

Altså.

Jeg tror ikke folk tidligere når det gryende reiselivet var på gang og og restaurantene starta, så tenkte man jo ikke at det var noe folk vil ha, så jeg tror jo at det har vært et skifte, ikke bare i Lofoten, men sånn generelt sett hvor.

Man har blitt klar over egentlig hva?

Hva slags betydning måten kan ha for opplevelsen du har når du besøker et sted og det som vi har jobba med i Lofoten, mat og og forsåvidt også i love food, men mest i Lofoten mat fordi at altså den anerkjennelsen som reiselivet hadde av maten hvor det har gått i fra å være noe sånn ja ja, eller må hun spise når de ja, det er klart.

Det er klart, maten er viktig til at det blir sånn.

Ja, ok, nå kan vi kanskje begynne å få folk hit på grunn av maten, og at de kommer for å oppleve matkulturen, og så ser de på den flotte naturen samtidig og ikke motsatt.

Det er jo det som har vært vårt mål at at maten skal bli en såkalt reason 2.

Go men er det der opplever jeg at i min boble dem nattblå, så får du jo meg opp mer og mer både aktører og ja, dyktige kokker og produsenter.

Uten tvil.

Så det, det har jo med kunnskap å gjøre, og det har med med de som har gått foran og gjør også for det er helt klart at det er noen av de store aktørene II Lofoten som som har vist vei på mange måter som for eksempel erik taraldsen på på thon hotell Lofoten fra det ble startet i totusenogni så har jo han virkelig gått i bresjen egentlig for å bruke hotellet sammen med et utstillingsvindu for lokale matprodusenter?

Og ikke minst tatt kampen internt i kjeden i forhold til hva han får lov å kjøpe og ikke så det skal han virkelig ha ha kudos for, for det er mange altså se på på ysteriene våres.

Jeg tror ikke at de hadde vært eller fått en veksten som de fikk på det tidspunktet uten uten thon hotell Lofoten.

Er sjokola du sier det fordi at et jeg sov jo på thon hotell Svolvær inn det snakket og jeg skrevet meldingen.

Det ble litt forsinket før frokosten var så bra.

Det er selvfølgelig.

Kjent.

Problemstilling, men den var virkelig bra for en venn av meg, Johan laursen, som jobber sentralt i tone og som du må dra.

Du må dra innom når det er veldig bra tenkt sånn ja ja, men det var faktisk veldig bra, og det er jo veldig gøy å se store aktører ta sin del av ansvaret, og jeg kan jo av og til være litt kritisk til det store og tenke at alt så stort er dårlig, men absolutt ikke.

Og så er det jo også det at det er så gøy å høre om ildsjeler som måtte tar den kampen, og det tror jeg er så viktig.

Det er kjempeviktig.

Det er helt avgjørende faktisk.

Fordi at uansett hvordan vi snur og vender på det, så kan vi like at tenge smått og at det er nært og alt det der.

Men men det er jo de store som gir oss volumet nok til å faktisk holde det flytende for de små produsentene.

Så sa de derre ildsjelene der nå er jo han han erik han er jo utdanna kokk i bunnen, så han har jo det koker hjertet med seg i alt han gjør.

Så det de har gjort også i forhold til oppbygging av opplevelsesrom.

Hva jeg skal si arrangementene julebordene og når de har store konferanser og og tiltrekke seg gjester, altså store bedrifter som kommer for å feire store anledninger, så jobber de jo helt spesifikt med de lokale, den lokale matkulturen og viser frem den særlig da lofotlam og og tørrfisk fra Lofoten som de løftet frem i sin historiefortelling.

Rett og slett.

Så det er ikke bare det at de kjøpte dem, men de de.

De lever og ånder det er littegrann, og han formidler det videre i sin organisasjon og det.

Altså du ser på han hvor mye det betyr for han hvor stolt han er av kokkene sine og nei det jeg får gåsehud når jeg snakker om det.

Så det er kjempeviktig, sa thon hotell har vært utrolig viktig, og det er også hurtigruta tenker jeg som en annen stor aktør.

Så glad du nevner.

Dem ja som har jobbet spesifikt med meg og og løftet frem den lokale matkulturen langs tid løypa.

Da ja for å ha vært borte i flere produsenter langs kysten som leverer til ruta.

Det har de jobbet tett og og godt med.

Både hva skal jeg si?

De som jobber spesifikt med formidling av matkultur, men også det å være en en god kunde av.

Av de så det er den vi vi trenger, de store og særlig de store som som har et hjerte for det de for det de gjør, så det er ikke sånn at ølbad nei.

Ikke sant?

Ølbad helt enig og så vil jo og se at man trenger også de små og det er litt sånn hjertesukk fra meg.

For nå har jeg de siste 3 årene har jeg vært sommer, så kjører jeg hjem i Oslo.

Altså nå skal jeg du nå tar jo alle under en kam da, men det er ganske altså.

Det er ganske kjipt det matbilde man ser med alle de små altså alle enten så er det jo burger og fest food og de får på en måte lokale små plassene som ikke er en del av en kjede.

Det er jo på en måte avokadotoast å nå et eller annet, altså ikke Norsk, så det noe hva som er jo kanskje en liten brannfakkel, men altså de mindre og utrolig viktig for og de kan jo bli inspirert av de store.

Uten tvil.

Ja.

Og så handler det jo litt om, for det er klart at.

Altså man kan jo forstå.

Hva skal jeg si forklarings grunnlaget bak det og ikke bruke lokal mat.

Og det er jo at det koster mer og.

Det gjør det alltid i sted.

Da ikke alltid nei, men bunnlinja til en restaurant er jo altså.

De har små marginer i utgangspunktet.

Det er ikke det samme som å leie ut overnatting til folk.

Det er litt et litt annet bilde i forhold til økonomi, men det er mange ting du kan gjøre som ikke koster nødvendigvis mer så altså om du ikke har råd til å ha de dyreste produktene spesialproduktene på menyen, så kan du i hvert fall kjøpe.

Potet og du kan kjøpe kjøtt som og fisk som ikke nødvendigvis koster noe mer enn det.

Det gjør også en grossist.

Så det handler litt om hvordan tilnærming man har til det.

Så ja, og det er jo også noe som jeg tenker at restaurantene i mange tilfeller trenger hjelp til og finne ut av hvordan de kan bruke lokal mat uten at det nødvendigvis blir så mye dyrere enn det ville ha vært.

Hvis du hadde handlet, trenger å.

Sist så har hørt om kaka som endrer litt på menyen og sammensetninger på ja.

Så det.

Det handler litt om om den der.

Hva skal vi si den kapasiteten du har til å drive det utviklingsarbeidet og den?

De innspillene du kan få fra folk rundt deg og det å feire andreplasser og finne inspirasjon, altså bare se på hvordan man man tilrettelegger en konferansemeny en dagpakker med frukt og.

Altså.

Du har jo nesten ingen ting på den menyen som er fra Europa en gang altså der er det der er det tropiske frukter og det ene med det andre.

Hvordan kan man snu litt på det for å gjøre det annerledes?

Kan det være mulig å ha gulrøtter i stedet for den frukten, og kan det være mulig å ja stramme det inn littegrann og og.

Og så og så redusere utvalget du trenger kanskje ikke 7 ulike?

Hmmm.

Gjennom turismen du nevnte jo litt av sånn der sidehistorier om det lam og turisme.

Men hvis vi starter et overordnet, hvordan hvis du skulle prøve å beskrive hvordan turismen på på påvirket matproduksjonen og lokalmaten her II regionen?

Altså i negativ grad.

Så er det vel kun de som har dyr i utmark som merker f som ikke til det.

For det er klart at vi har både lokalbefolkning, men også masse besøkende som har lyst til å besøke den samme utmarka som dyrene våres går i.

Jeg nevnte jo at lofotlam med sine.

Sine lam og sauer de de går i fjellet, og det er jo en stor grunn til at mange kommer til Lofoten.

De har lyst til å gå i fjellet, og det er ikke bestandig at landskapet tilpasser på en sånn måte at det er forenelig at begge deler kan gå i samme landskap.

Så det der har det vært utfordringer, kan ikke se at det har vært en begrensning for den øvrige matproduksjonen på samme vis.

Vi har jo selvfølgelig historie om at turister har tatt seg inn på fiskebruk og plutselig dukker opp med kamera og skal ta bilder av folk som står II full mundur og tar imot fisk og.

Og det har de ikke lov til.

Det er jo Mattilsynet veldig streng på så, men det har liksom ikke vært til begrensning for produksjonen.

Det er ganske lett å gjøre noen ting med meg, akkurat det med med utfordringen i utmarka det.

Det er en ting som som vi jobber spesifikt med og og se om vi finner løsninger på, og det har jo litt mer hvordan man utvikla.

Destinasjonen altså hva slags turstier skal man bygge opp under?

Trenger vi å legge til rette for ferdsel i områder hvor vi vet at det er utrolig bratt og hvor vi vet at det er liten, for det er jo ofte sånn at det altså se at du har en turgåer som kommer med en hund, og så skal du passere en sau med 2 lam så kan det ofte være sånn at hunden ikke angriper men sauen angrep hunden fordi han føler seg truet eller at lammene skal bli truet på en avis.

Em og og når det da er ikke en område hvor sauen eller lammet han kan trekke seg vekk på.

Det er for smal passasje, så kan det føre til em hendelser som ikke er bra hvor enten lar man blir skremt på havet eller at de ramler utenfor en fjellskrent eller ja, så det er de områdene vi ser på hvordan vi skal få til en bedre samhandling, eller kanskje faktisk telle meg også.

Noen ganger holder folk utenfor de områdene hvor det er mest sårbart.

Det er jo særlig en gitt periode mellom mai og oktober hvor langt man er ute.

Og det er jo også da folk har lyst til å gå i fjellet.

Og det er jo sikkert også det er mest turist det.

Her det er det.

Ja, men det er jo på en måte de negative sidene jeg vil anta.

Det er ganske positiv effekt av det og.

Det er det veldig masse positive effekter er det, og særlig da for de som har spesialprodukter og og sånn som for Lofoten, gårdsysteri og for aaland gård, så har de jo både dyr i utmark som beita der turistene går og samtidig turister på gården som kjøper produktene sine.

Sånn at det er jo.

Du både gjøre og får med samme hånd omtrent mm.

Så den absolutt fordeler det er man hva jeg skal si.

Det er jo kanskje vært det som har vært frustrasjonen til oss som jobber med det her.

Det er jo at at.

Lokalmaten blir.

Nærmest degradert til å være slags pynt på reiselivska.

Ja, men vi skal ikke undervurdere effekten av reiselivet for de som produserer mat, det skal vi absolutt ikke.

Nei hun ser for meg altså det er jo.

Det er jo det klassiske eksemplene i media hvor du har tyske bobilturister som kommer med bilene følge.

Men det er jo på en måte de verste eksemplene.

Det er litt usikkert.

Tyske bobilturister som kommer hit og bruker en del penger, og så har man jo alt i mellom, så det det må jo være masse turister som.

Rein i området gårdsbutikk, men også kjøpe ting i lokale butikken.

Ja.

Men det har jo litt av altså hvordan ikke du har ikke litt.

Det har masse med å gjøre hvordan vi utvikler reiselivet i regionen, også fordi at det er jo ingen her som er interessert i masseturisme, og så fremstår det som om at både destinasjonsselskapet og andre reiselivsaktører i regionen, at det er det man jobber for.

Det er jo ikke det vi jobber masse med hvordan vi skal tiltrekke oss de rette gjestene de som kommer hit for å.

Og smak på maten og for å fortsette mer og matkulturen og og er genuint interessert i å legge igjen.

Penger for de opplevelsene som de får være med på, så det er jo det er helt spesifikt man jobber for at de rette gjestene kommer og at de kommer.

Til andre tider av året, hvor vi har masse plass.

Ja, og det gir jo et grunnlag for produsentene og for restaurantene og kan være åpen hele året.

Da kan du ha helårsansatte i mye større grad.

Det gir en helt annen kvalitet, og da kan vi begynne å snakke om at vi er en sterk matregion, altså gå fra å være en sterk matregion til å bli en en sterk mat destinasjon.

Så det her er jo ting som.

Som vi har jobbet lenge med i Lofoten som vi nå har dratt videre inn i Vesterålen, og som vi tenker at det er veldig hensiktsmessig at vi jobber med II, Lofoten og og landsområdet også som har store tegn som skal skje de neste årene.

Hvordan jobber dere konkret der med å få de riktige typer turister eller gjestene hit?

Ja altså, det handler jo veldig mye om kommunikasjon, og nå skal ikke jeg begi meg inn på destinasjonsselskapet sitt sitt ansvar.

Nå sitter riktignok i styret der, men men, men det handler jo om de tiltakene som man velger å gjøre.

Det handler om de turoperatørene som man velge.

Av kommunikasjon med det handler om hvordan man utformer altså egen markedsføring og hvordan bedriftene sjølv markedsfører seg sjøl.

Så så det det handler litt om den der strategien som destinasjonsselskapene vel i forhold til hva slags type messer man er på, ja, hvordan kampanjen man kjører og så videre, så det forbi en prat med destinasjonssjef.

Det er godt svaret, så jeg skjønner at det er et eget fag og.

Men det er sikkert både spesifikt og mer sånn generelt enn man får vel alltid sånn uønsket.

Gjest ja, men du gjør det, og det er klart at det er jo gjerne destinasjonsselskapene som altså nå har de jo riktignok gjort en veldig god jobb med å bygge opp omdømme til til ofoten.

Sånn så sånn sett, så er det jo meg på på å få folk hit, men den spredningen av informasjon og det jeg ønsket som folk får om besøk i regionen.

Det kommer jo ikke bare fra destinasjonsselskapet.

Det kommer jo fra alle de som har vært her og hatt god opplevelse og som anbefaler det eller de bildene du har sett på insta.

Tema.

Ja, så det er jo veldig sammensatt.

Da uten tvil ja.

Vi har jo snakket om, altså organiseringer love food region.

Hva hvis du skulle prøve å sette ord på de største utfordringene dere har da som matregionen?

Hva dere liksom driver og planlegger for fremtiden?

Hva dere klarer dere i hodet før?

Nei, det er vi klarer å si hodet på.

Det er jo det her med distribusjon, distribusjon og logistikk og og bestillingsordninger, og for de som har jobbet med lokalmat i noen år så har vi jo sett en del bestillingsløsninger og transportløsninger.

Kom og gå.

Apper bestillings, plattformer og så videre.

Og den holdt på å si bestillingsløsninger er jo en ting, og så har du.

Har du selve transportbildet som er ganske komplekst, og det er ganske forskjell på å være produsent i.

Så altså stor osloregionen, hvor det er forholdsvis korte avstander til store kunder eller mange kunder, og det å være produsent i Lofoten, hvor du er langt ute i havet.

Basically så enten du skal ha osen din til nabokommunen eller til naboregionen, så er det ganske vanskelig å få til uten at det koster en del penger, eller du må sette opp din egen transport eller kjøre din egen bil.

Så hvis vi tar tonen hotell nå som du har vært og overnattet på en nok den store aktøren som bruker mest til lokalmat i både Lofoten og Vesterålen, så kan du si at han sier han på som kjøkkensjef sier at han bestiller fra 37 forskjellige lokalmatprodusenter som han ringt til eller send e post til og tar imot.

Frakt ifra.

Så blir det en ganske stor del av hennes jobb, og nå er det selvfølgelig en av de tingene som jeg vet at kokkene trives veldig godt med.

Men det er jo ikke alle som har det sånn, så jeg tror det at hadde det vært mer tilgjengelig.

Og hadde du hatt en bestillingsløsningen som var.

Som var et utstillingsvindu som visste hva du har tilgang på, så vil det både gi inspirasjon og det vil gi mulighet til kokkene for å tenke litt rundt med nyutvikling.

Og altså, det viser jo frem det det rikholdige utvalget som vi har både i Lofoten og Vesterålen på matside og drikke må vi ikke glemme selvfølgelig heller.

Så å få på plass et system som funker i praksis både for produsent og for kokk.

Kan gjøre ropte littegrann.

Det var jo egentlig sånn vi først snakket sammen for ganske mange år siden.

Ja, når jeg var i selskapet seg til Dagen, så vi var jo en av mange aktører som prøvde å løse dette digitalt, men også fysisk i Oslo, hvor vi hadde både på en måte vi bruker jo si at.

Altså distribusjon eller logistikk.

Det består av 3 ting.

Det ene er å fysisk flytte varer, andre er flyttet informasjon.

Hva er det som skal komme til hvilken tid?

Og det siste jeg flytter penger, må vi måtte få det, og den flytende informasjonen og slutten av penger er egentlig ganske lett å håndtere i dag, for det er jo digitalisert i stor grad enn det som er vanskelig.

Det er jo den fysiske flyten, og da du nevner jo det med distribusjon, altså hvordan du får våre fra.

Fra A til b.

Og den som er kunne ha løst det på et på en på en drama.

Ja på en fornuftig måte, for det er jo altså noe landet har jo på Evenes i går formiddag kjørt ned hit.

Det er jo 3 timer 3,5 time liksom så det er jo, og da er jeg ikke engang helt nede på av eller moskenes.

Det er på en måte det enorme distanser.

Cirka midt i Lofoten.

Ja, det er akkurat deg og du jeg tror du vil bli ganske forbauset over hvor mange aktører som driver en form for transport og logistikk.

Funksjon i Lofoten og Vesterålen og hvor lite de snakker i lag for.

Det er jo det som er.

Det er veldig fragmentert, så vi har brukt ganske mye midler egentlig på å få kartlagt det her, altså først få kartlagt.

Hva er det produsent han trenger?

Få kartlagt hva er det, hva kan trenge, hva er drømmescenarioet er deres og så har vi kartlagt og distribusjonslogikk digitale løsninger hva som finnes.

Og så har vi da prøvd basert på de ønskene som våres medlemmer eller aktører har og velge ut den løsningen som vi har mest tro på.

Og så er det jo selvfølgelig ulike utfordringer knyttet til det, uten at vi kanskje tenker å gå inn.

I de veldig Teknisk er for lite grann, men mm.

Nei det det er en stor.

Det går jo også tilbake til det jeg.

Jeg er så heldig skal være med på på konferansen.

Aksjer i morgen snakker om det vi gjør i prosjektet er prosjektleder for II Bærum, Asker, lier og Drammen.

Men men det er ikke bare her, det er jo overalt altså.

Det blir mer og mer sentralisert.

Alt skal innom de største sentralbankene før du skal ut igjen, og det gjør det jo vanskeligere for.

Regionale produsenter og det her og andre plasser og og få tilgang til sine lokale kunder.

Det er jo helt rart at vi har endt opp her på en måte alt skal sentraliseres i hjel.

Ja.

Men man trenger sånne prosjekter som det du er med på det prosjektet som er styrer.

Man trenger noen til å stille de spørsmålene for om de etablerte systemene er ok og stille spørsmål til hvorfor gjør vi det ikke annerledes?

Finnes det noe bedre løsninger?

Og det er jo som du sier at sånn her setter jo folk og holder på i hele landet.

Så kossen får vi informasjon altså hvis vi finner ut en kjempefin måte å gjøre det på, hvordan får vi denne informasjonen ut til noen andre som sitter i en annen del av landet og har de samme utfordringene fordi at det er jo ganske universelle problemstillinger, selv om aktørene vil være litt ulik ut fra plass til plass, så er det jo basically de samme tingene vi sitter og holder på med å prøve å finne ut.

Av, det er jo egentlig ikke noe revolusjonerende å kjøre.

Den varen fra A til b.

Det har man gjort i tusenvis av år, ja.

Skal vi ta en liten strekk på litt kaffe og ser at det blinker voldsomt radikal kameraene mine.

Jeg tror jeg er blitt varm.

Står vi i gang igjen?

Ja.

Se om jeg får klipt ut dette han.

Er en pausen.

Hmmm.

Dere skal jo arrangere konferanse i morgen, ikke du fortelle kort om hva dere ønsker å løfte for?

Det er jo litt sånn store tema egentlig.

Det er store tema absolutt og skal prøve å holde kort.

Tema er beredskap, altså matberedskap og helt spesifikt.

Og det var jo ikke sånn at vi laget det her nettverket og tenkte at nå skal vi jobbe med beredskap.

Det var jo egentlig ikke et tema som vi hadde på agendaen i det hele tatt.

Men det har blitt på agendaen rett og slett fordi at vi altså.

Vi ønsker å få opp relevansen for matproduksjonen.

Vi ønsker at at vi ønsker å få det sånn som vi vil.

Vi ønsker å påvirke at rammevilkårene bedre så endres, og etter hvert som vi har blitt mer og mer oppmerksom på hvordan systemene henger i hop eller egentlig ikke henger i hop, så ønsker vi å gjøre noe med det.

Og et av de viktigste verktøyene vi har da det er å snakke om at beredskap for det er noe som alle er opptatt av, noe som.

Ja, i hvert fall de som bor her kjenner at ja, vi bor jo sannelig ute på en masse øyer som er knyttet sammen av broer og tunneler, og vi er avhengig av båt og fly for å komme oss noen plasser og.

Og det blir jo enormt sårbart.

Så vi har invitert masse flinke folk til å komme og fortelle oss litt om status for mat og matberedskap i Nord Norge og og hvordan rolle Nord Norge spiller for matberedskapen for landet og for faktisk hele veien.

Er det i Europa når det kommer til sjømat, og så skal vi diskutere litt hva som kan gjøres i lag og hvordan effekt av vi kan få av å tenke litt større og åpne opp for at ja, hvis vi trekker lag i samme retning, så kan vi oppnå litt mer da.

Så det er vi kjempespent på.

Vi har aldri organisert en konferanse på den måten, og hvert fall ikke med den tematikken så.

Det er både mange ting å huske på og og mange ting å være veldig spent på, så jeg gleder meg veldig til det.

Så det er det gjør jeg, og jeg tror det er så viktig å løfte.

Jeg synes jo det.

Det er jo mange som snakker om det.

Det er jo litt sånn i riksmedia som kommer oljeberedskap, men føler det veldig få å gjøre noe med det uten at det er noe av egen.

Føler jeg ut i hele Norge, men jeg tror det.

Hvis man virkelig ser godt eksempel IE 6 i nord for Levanger.

Nei, nå for Trondheim Levanger.

På en måte veien raste ut.

Norge deles i 2.

Og det tror jeg jo på en måte det mest realistiske scenarioet.

Det er.

Mange er jo kanskje redd for krig og andre typer ting da, d men jeg tror liksom klima og sånne sånne typer hendelser er mer relevant.

Ja det kan du nok ha rett i, og det er klart at når det samtidig da skjer noe med transportlinjene i Sverige, så begynner jo til å bli veldig sårbart når det er på samme tidspunktet er vanskelig å komme seg frem, og så har det jo være som du sier forhold til hva klimaet har gjort meg.

Levere eller de naturlige fluktueringer, som man ser i.

I verden gjennom årtusenene em, så er det jo mange ting som kan skje som kan føre til at vareflyten ikke får gå sånn som den normalt sett gjør.

Og det er jo det det handler om.

Altså.

Hvordan kan vi gjøre noe med de lokale matsystemene som gjør at vi ikke bruker for lang tid på å finne ut av det når krisen oppstår enten han varer i ei uke eller om han varer i 3 år?

Så er det jo hensiktsmessig at at for eksempel forsyningslinjene til forsvaret går via nordnorske.

Systemer enn at de er avhengige av fraktutjamning fra før.

Man kan jo forstå det.

Der er grossist perspektivet og at det er enkelt og det er lettvint.

Og du har muligheten til å presse pris på en helt annen måte.

Men jeg tror en del av forsvaret vårt må være å beredskapen må vårt må være at vi faktisk har evne til å kan handle hos de som produserer maten i utkantene også, og at vi og at forsvaret blir 1 1 1 god kunde av bøndene og og fiskerne i.

Tilfreds rektor kunne grunnlaget.

Hvor bra beredskap er det at man har sentrallager ned på Østlandet?

Hallo.

Er akkurat det, og jeg tror det er ganske mange i forsvaret som ser som ser at det her ikke er bærekraftig på noen som helst slags måte hverken i forhold til miljøet eller i forhold til beredskap.

Og ønsker gjerne å henne lokalt, men de er styrt av lov om offentlig anskaffelse, og det er kjempesynd.

Så får vi se hva vi får gjort med det.

Tror jeg det er en ting, en ting å måtte starte samtalen, men det er jo en lang vei.

Det er en lang vei og et av de største problemene er jo egentlig at folk vet ikke hvem som har ansvar for hva.

Så det her er jo en sånn greie som havnet mellom alle de stolene vi har i et rom.

Omtrent statsforvalter har et ansvar.

Kommunene skal være utførende på et vis og så.

Er det fylkeskommunen, og så er det ja Heimevernet og så har du forsvar altså hvem hvem gjør hva og hva er det egentlig kommunene skal gjøre?

Hvem skal gjøre instruksene på det?

Så det skal vi snakke litt om på konferansen i morgen, og forhåpentligvis få frem en del informasjon som kan hjelpe de i å sette i gang, for det har jo vært en stor greie med å få opp lokale beredskapsråd II ulike kommuner.

Men tror du maten er meg der?

Nei.

Det er ikke det, det er mye strøm og.

Ja lager og transport og sånn, men måten det har de glemt littegrann av.

Fascinerer.

Han da det er fascinerende, og så er det selvfølgelig sikkert enkelte plasser, hvor det er helt på stell, men det tror jeg hører til sjeldenheter.

Da er det noe som er spesielt interessert.

Jeg tenker, vi ser masse om hvor for gitt vi tar maten man bare forventer at den skal være til stede.

Det er nettopp det som er.

Du er så vant til å bare gå inn på butikken og kan heller akkurat det du vil uten å tenke på noen ting som helst så.

Jeg hørte det var paret foredrag på matveien lier som et sånn matarrangement da regionalt der nede.

Nå har jeg sjekket dette i ettertid, så man får ta det egentlig på salt, men da var det hvertfall en foredragsholder som sa at vi har 3 dager med mat til Norsk befolkning hvis alt på en måte alle grensene stenges og og det er på en måte worst case scenario, så det er ikke gitt at det er realistisk, men det ser nok og hvor måtte det er en sånn vareflyt som går kontinuerlig, som er fullstendig avhengig av så det er et bra tema å.

Ta, det er kjempeviktig.

Jeg snakket med Sanchez kjøkkenet her det er, sier han.

Et stort kjøkken som produserer alt av mat som går til helse for mål her i her i kommunen, og de har lager og system som gjør at de de kan lage mat til sine i 3 uker.

Ja det vil jeg si er ganske bra, ganske bra, og det er jo egentlig uten at noen har fortalt de hvordan de skal gjøre det eller hva de skal gjøre eller.

Og så er det sånn ja, har du da nok drivstoff til aggregater?

Har du satt av?

Altså det er jo en del ting som de kanskje ikke har tenkt på, som også må på plass i fra tyske forlag det de trenger.

Men jeg får en Start til én Start når vi mailer litt sammen før vi skulle prate sammen, så var en av de punktene vi du skrev om det, og så er det store bildet sammen.

Ja kan du utdype kan du kan du kan du utdype det.

Ja eller jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal utdype det på en god måte, fordi at det her er ting som jeg tenker mye på om Dagen, og det handler jo litt om at.

Vi gikk fra å være.

En matsatsing for Lofoten for en regionen, og så gikk vi over til å være i matsatsing for 2 regioner bygg sammen 2 regioner sats i lag vi skal bygge sammen m kanskje med en tredje region sånn at det blir heile storregionen på lag.

Og så har du egentlig de samme behovene.

Du har litt ulike aktører, men du har egentlig de samme behovene innenfor de ulike regionene, og så har vi aktører som er fra landbruk, som er fra sjømat, som er fra havbruk.

Og så har du f på kundesiden du har forsvar, du har offentlige kjøkken, du har restauranter, store og små.

Og innenfor de ulike segmentene, så har du ulike interesseorganisasjoner, du har Bondelag og fiskarlag du har.

Ja, du har næringsforening.

Du har vist sitt selskap em og veldig mange av de her.

Hva jeg skal si, altså det.

Hvem er det som hever seg i fugleperspektivet og ser det hele ovenfra se på kommunene?

Hvor mange kommuner har vi innafor en regionen?

Hvor mange regioner har du innenfor en et større eller et mindre geografisk område?

Så det er så ekstremt fragmentert, og særlig når man da skal jobbe med en konkret problemstilling, og så skal du få forankret de i alle de kommunene i alle de regionene, og så må du snakke med fylke samtidig, og så har du noen nasjonale funksjoner som også må inn i bildet.

Hvem er det som skal ta de samtalene på vegne av alle de små?

Og hva er egeninteresse og hva er ta alle disse?

Ja og det det som ofte er utfordringen, og særlig vi som jobber såpass mye med nettverk, altså det å finne en felles sak som du kjempet littegrann før og det å være oppmerksom på at du ikke lar egeninteressen i.

En sak blir det som begrenser det totale bildet hvis du skjønner hvem.

Er det skjønner hvor?

For jeg tror ofte så blir det litt sånn.

Ja nei nei nei altså.

Det her er ikke i henhold til den lista som jeg har over saker som vi i den her organisasjonen skal være opptatt av.

Så det kan ikke vi være med på, eller det har ikke vi finansiering til eller?

Og hvis mange nå holder på sånn, da får du mange grupper av folk som sitter i samme regionen og ikke får til noen ting.

Men det å liksom løfte alle de ressursene ut i en sånn felles overbygning som gjør at vi faktisk kan oppnå noe i lag og at landbruket kan stå skulder ved skulder med sjømat og havbruk, og at det er mat ifra nord eller mat ifra Norge.

Det handler om i stedet for at det er næring versus næring.

Så jeg tenker mye på det der om hvordan vi.

Hvordan vi skal klare å få til det der, og der føler jeg jo egentlig, at det her med matberedskap har vært.

Viktig fordi det er viktig for alle.

Det er noe som alle er tjent med og bygge opp under, og alle forstår effekten av verdien av det.

Det er noe vi alle har til felles, så det å finne det der felles overordnede målet som ikke handler om.

Små detaljer innenfor den ulike næringa.

Det tror jeg er kjempeviktig for at vi skal komme komme videre, og det å få forståelse for hverandre siden og da trenger vi sånne samme som holder på med sånne ting og tenke på det tankene.

Ja, hodet med et bare eksplodere meg for tida, men vi tenker for smått mange ganger at vi blir for opptatt av våre egne geografiske interesser innenfor en kommune eller innenfor en regionen og.

Og jeg tror at det kan være mye større begrensning enn det en styrke for det er klart at det å jobbe med merkevaren og og Lofoten har en veldig sterk merkevare.

Men, den er ingen ting verdt hvis vi ikke kan bruke den, altså.

Vi må bruke den til noe godt og og merkevaren er ikke viktigere enn.

Beredskapen for eksempel helt, men det er jo kjempe problemstilling, og jeg har ikke noe.

Jeg tror ikke vi løser den.

Dag.

I dag, men det er den balansegangen mellom det å kunne tenke regionalt, men også på en måte dele erfaringer og kunnskap og en ting vi snakker om tidligere og distribusjon.

Det er jo ikke noe unikt problemstilling i Lofoten.

Det har akkurat det samme stikker i Agder og på Vestlandet og i Finnmark.

Så hvordan er det man på en måte bruke engasjementet regionalt?

Altså deler det nasjonalt, og der tror jeg og.

Er du snakker om en del sånn store organisasjoner?

Jeg tror det satt en narrativ.

Sånn er det og sånn skal det være, og så tror jeg det handler mye om maktposisjoner, så de de store.

Hvis du snakker om de grossistene som er i det av dagligvarekjedene.

De har jo ingen insentiv eller interesse.

Jeg tror dille med noe ekstra hub og distribusjonen her eller der.

Det er bare Stein i skogen egentlig, så jeg tror jeg tror jo veldig på det offentlige.

Og det er sikkert om mange så tenker jeg møtt mange som snakker om at det er det private som må ta det ansvaret, men jeg tror ikke det blir å skje.

Jeg tror ikke heller det blir jo skje, og det er som jeg sa i sted at at vi må ikke.

Vi må ikke dit henne at at lokalmaten eller den den maten som produseres lokalt blir pynten på reiselivska.

Helt enig.

For det er klart at reiselivet er viktig, og det er en viktig kunde, men det må også det offentlige være så at alle må ta det ansvaret.

Alle er nødt til å legge til rette for at at de som produserer lokalt får selt varene sine.

Og det er også samtidig god beredskap.

Ja, absolutt det.

Tok ikke det andre?

Nei, jeg snakket med Heimevernet som sa det at at beredskap til costa altså.

Nå har vi ikke brukt penger på det i mange år, så nå er tiden inne for at vi faktisk er nødt til å bruke en del penger på å få satt systemene på stell.

Og det handler jo både om hva koster det å holde et beredskapslager?

Altså, hva koster det å bygge til lagrene?

Hva koster det for store konsern sånn som insular eller?

Kurås å holde en slags beredskap for oss å jobbe for at det skal de skal få lokale eller regionale mata, altså materialstrømmer.

Det er jo en del folk som må legge om systemene sine hvis vi skal få det til absolutt, og det må alle være med på også det offentlige.

Jeg hørte stemmer blant annet å gunn bratberg tror det var heter hun jobber i Trøndelag fylkeskommune sitt på mære.

Hun snakker om at spurte spørsmålet, hvorfor blir ikke mat liksom regulert på samme måte så kraft eller?

Vann altså at det er kritisk infrastruktur, og da er det på en måte en del andre regler som gjelder.

Kan ikke alt i detalj, men blant andre innkjøpsregler da skal gjøre det lettere, men sånn som de lokale dagligvarebutikkene her hvor masse regional mat er det man finner der du nevnte at dere jobber med coop blant annet.

Man er jo gjerne prisgitt i butikksjefene som er rundt omkring og i coop nord, altså nærmere bestemt deg ekstra, så har vi hatt en foregangsklubb, kjøpmann på ekstra på leknes som var pilot for lokalmat avdelingen til kjeden, så han startet med det arbeidet i tjuesytten og er veldig opptatt av de her tingene.

Men så er det jo en ting er jo det du får gjort lokalt, og det du kan styre din egen butikk og se det jo resten av hva du blir pålagt og hvordan systemer du har i din kjede.

Så jeg tror jo at at skal man gjøre noe på et dagligvare nivå, så må det gjøres ifra kjede hold.

Og så kan du selvfølgelig ha de lukta lokale aktørene som forteller hvor viktig de her tingene er, men på i ekstra butikkene på leknes og i Svolvær så er det veldig stort utvalg av lokale produkter.

Men de har jo mat ifra type donny i sør til Finnmark i nord og kaller det for lokalt.

Men det er hvertfall Nord Norge.

Det er sant.

Ja det er fint.

Ja, for det er jo en ting vi ikke har snakket om.

Hva er lokalmat du ikke er der er det jo.

Alle de definisjonene, det vet jeg ikke, og det er det som jeg sa i sted, jeg er litt grenseløs.

Jeg bryr meg ikke så mye om.

Akkurat hva slags kommunene er akkurat hva slags regionen det er nødvendigvis så lenge det gjør meningen at den måten havna, altså det havnet nordover i stedet for at alt skal havne sørover, og vi får ting sørfra og nordover.

Altså ja, det er ikke mening.

Nei jeg er helt enig.

Og så er det jo også noe den ser for meg at det er mye mer sårbart her og sikrer også andre litt sånn utsatt utsatte.

Grisgrendte strøk Nordmøre Vestlandet enkelte regioner hvor det er liksom er avkoblet, så det å holde det regionalt tror jeg er viktig.

Hvis ikke jeg skal prøve å nå, har vi jo snakke litt om utfordring.

Vi har jo så snakke litt om løsninger, men vi skal prøve å løfte litt blikk og se fremover.

Hmmm hva du tenker viktig liksom for å.

Hmmm forløsende en av de problemene vi har snakket om.

Ja nei hvis vi skal trekke sammen litt av de trådene som vi har prata om, så er jo den finansieringen kjempeviktig av sa at vi har midler som gjør at vi fortsatt kan jobbe med å løse utfordringen, og da er jo virkemiddelapparatet selvfølgelig kjempeviktig.

Så det er det ene at du har midlene og finansieringen på plass til å faktisk gjøre en jobb er.

Og så er det jo å fortsette å pushe på de systemene som ikke fungerer og prøve å trekke i trådene på.

Still de spørsmålene som ingen andre har stilt for i forhold til hvorfor gjør dere det?

På den her måten kan vi gjøre det litt annerledes.

Kan vi flytte litt av materialstrømmene deres i annen retning, kan vi begynne der?

Det har jeg veldig trua på, og så tror jeg veldig sterkt på det der med å bygge sammen fornuftige strukturer som ikke er basert på grunnlag av geografi og hva slags type næring du representerer, men at du faktisk kan du snakke på vegne av mange for det altså.

Det er utrolig mange vinklinger rundt mat.

Det ene er beredskapen, og det andre er jo det kommersielle salget altså.

Alt handler jo egentlig om at du skal du skal få sendt varene dine, men vi er alle sammen veldig kjent med at systemene bygges opp på en sånn måte som gjør at vi faktisk har tilgang på mat III fredstid.

Så jeg tror egentlig det handler i for oss i veldig stor grad om å fortsette å gjøre det vi har startet på.

Og og bare sørge for at vi har muligheten til og kan jobbe videre med det fordi vi er på vei et sted.

Jeg kjenner at det er det er et helt annet sug etter løsning enn det har vært før, og vi begynner å nærme oss noe og og det å knytte kontakt med andre som jobber på samme måte i andre deler av landet og lære ifra hverandre og.

Og slippe å gjøre de samme feilene som andre allerede har gjort, og det har vært flink å dele på løsningen fordi at jeg er vel så interessert i at det skal være god beredskap i sørlige deler av fylket og i Trøndelag og Vestlandet som at det skal være det her.

Så vi må sørge for at folk fortsetter å produsere mat uansett hvor de bor hen.

Det er det øverste målet.

Kan også høre på, så tenkte sånn fader.

Nå har jeg lyst til å sette opp et nettverk lokalt.

Hva?

Hva er dine beste tips?

Nei altså jeg deler villig vekk.

De må bare ta kontakt men.

Få folk med deg som brenner om det samme, ha folk og og diskuterer meg og det å liksom bygge opp de der strukturene.

Det er klart.

Det er jo ikke det er ikke sånn at jeg kan forklare det sånn bare veldig enkelt, men det å ha gode ressurspersoner rundt seg som kan hjelpe til å peke II én retning og være med på å ta de gode valgene.

Det er kjempeviktig, men blir det ikke helt alene?

Nei det er så enig og det å trekke på hverandre og spiller hverandre god og.

Det er jo alltids ildsjeler de fleste plassene.

En annen ting som jeg og bruker å løfte.

Det er jo det jeg opplevde opplever hvert fall indirekte dere har gjort og tenker langsiktig med en gang.

Bruker å si at dette er altså når man skal gjøre en sånn type endring.

Det er ikke gjort på ett år, eller det er ikke et prosjekt du søker ny måned, altså må man tenker 5 10.

Det er akkurat det, og så er det er utrolig kjipt å si det, men du kommer tilbake den finansieringen hele veien at så lenge så lenge ikke produsenten selv eller restauranten selv er forberedt på å gjøre alle.

Tingene alene eller altså å legge inn tida si sjøl, så er du avhengig av å leie noen til å gjøre en jobb og den jobben den koster jo, så du er.

Du er helt avhengig av å ha finansiering over tid for å klare å flytte på på systemet, og det er kjempekjedelig.

Og det er jo noe som jeg håper egentlig at skal komme i fra nasjonalt hold.

At at sammen med den her oppskriften for mer lokalmat, så kommer det faktisk midler som gjør at du kan støtte sånne typer, konsulenter, prosjektledere, ressurspersoner som kan hjelpe.

Ja produsentene og og medlemmene rundt omkring til å få gjort en en felles jobb og for alt i verden ikke tenk for smått.

Det er utrolig mange sånne kjempefine initiativ som handler om mat ifra en bitte bitte liten plass eller en bygd eller.

Og det er veldig fint men men når man begynner å jobbe med sånn her strukturelle ting som handler om distribusjon og og de tingene der, så blir det for smått, så det å tørre å tenke større og invitere med seg flere og finn styrken i av og.

Ja være mange og å få litt tyngde rett og slett det.

Det har ofte en stor effekt.

Hvis du skal drømme litt, hvor er matregionen hvor du ser for deg at matregionen?

Må jeg si Lofoten, Vesterålen, Lofoten og.

Da er på 68 grader nord systemet.

Ja om om 10 år hvor dere er hen da.

Nei vet du hva og drømme scenario er at at distribusjonen går helt av seg selv, at det er sømløst og at systemene er på plass, og at det at det henger skikkelig på greip.

Jeg håper at det er fortsatt delingskultur og at de lokale matsystemene er helt annerledes og at alle er er vel forent om at det her er viktig, enten du jobber i kommunen eller i fylket eller hvor du er hen, men hva vi er på da.

Da er vi på tjuetrettifem.

Ja.

Jeg håper.

Ja.

Jeg håper at vi har kommet dit hen hvor vi samarbeider på tvers av.

Jeg håper det ikke er så mange kommuner da.

Jeg håper jeg håper kanskje at det er større regioner.

Jeg håper jeg tror.

Jeg tror det er gode grunner for at vi skal tenke større alle sammen, ikke bare produsenter og restauranter med natta at også kommuner kan gjøre det, for det vil gjøre ting som veldig mye lettere.

Men uansett om det nå ikke er sånn, så håper jeg i hvert fall at regionene samarbeider bedre.

For de som hører på slapping episoden altså.

Vi skal jo ha den konferansen i morgen.

Det er jo tirsdag 4.

November 2025 det det blir jo slippe det episoden etterpå.

Det er at det skal filmes hvor man kan finne dette hvis man hører på tenkt.

Shit det.

Skulle vi har en plan om å lage en sånn en sånn youtube side med de foredragene som vi får lov til å publisere, sånn at folk som ikke er på konferansen også kan finne en del ut av svarene, og så skal det forhåpentligvis lages en rapport som inneholder noen.

Ja, så vi er ikke helt sikker på akkurat hvordan det blir, men noe spor etter oss.

Det kommer vi absolutt til å legge.

Inn.

Sikker på nettsiden deres?

Da finner man det på nettsiden loves dot no.

Supert delen takk for en god prat.

Takk for engasjementet og jobben du og dere gjør, så gleder meg til det både i morgen og jeg hele uka jeg skal være i.

Lofoten det er helt fantastisk 1000 takk for at du kom og takk for praten selv.

Veldig trivelig.