Dagens episode er sponset av kokker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en klasse for seg med kokken lagde sauser, lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnerens matkast seg selv på kokkeløren dott NO.

O.

Hei og velkommen til takk for maten.

Mitt navn, det er Kristoffer torheim, og jeg jobber for å øke kunnskapen rundt og for Norsk mat.

Det gjør jeg gjennom denne podcasten, og så gjør jeg gjennom å holde en rekke foredrag rundt om i landet.

Jeg vil gjerne be deg om hjelp til 2 ting før vi starter i ukens episode.

Det første er å følge podcasten der du hører podcast, altså på Spotify og Apple podcast eller andre tjenester, og det andre er å gi den en rating det gjør at podkasten kommer på liste, og 7 av 10 de finner nye podcaster på sånne liste i disse tjenestene.

Så det tar 20 sekund, og det hjelper meg å oss å spre kunnskap og budskapet rundt Norsk mat.

Da er vi klar for ukens episode.

God fornøyelse.

Da er vi klar.

Klar sa jeg ja.

Hvordan har høsten startet for dere?

Ja egentlig var helt grei.

Ja, det var hvor mye drittvær, men bortsett fra det så vi vet hvor vi bor.

Det er ikke det er ikke noe nytt fenomen.

For de som hører på det, hvor er det vi befinner oss her nå.

Nå befinner vi oss i Lofoten.

Ja, så godt som midt i Lofoten.

I en dal feit lauvdalen.

Og det er jo litt fascinerende.

Det er en av de få ordentlige innlands dalene i Lofoten.

Ja ja, og det er jo litt fascinerende å bo midt i Lofoten og har rundt en mil til havet og alle veier det.

Vi er ikke så mange i den klubben.

Ja for havet er jo egentlig overalt her.

Ja bortsett fra jeg.

Den heter lauvdalen selv fordi altså det vil jo anta at de aller fleste tallet det løvdal, altså det referanse til at det er mye lov her.

Eller, det var nok mye skoger, for de var den ja.

Nå er jo den begynte å komme tilbake, for nå er det blitt mye mindre beitedyr enn det var så det er jo kun der våre geiter går der at det er rent og ryddig, ja.

For det er ganske jeg tenkte på når jeg kjørte opp den grusveien.

Jeg kjørte jo langt mot havet og opp til Venstre.

Og det er jo en sånn uformet dal da.

Ja, det er det, og det er ikke mye buskas og de får bjørken som er.

De er ganske krokete.

Jo for meg at det er ganske mye vær her.

Ja, men samtidig er vi litt litt beskyttet for de fleste vindustyper, men når vi får det som vi kaller for fall vær.

At det kjem ifra g ei spesiell side, og så får du sånn der.

At.

Ja vinn vinn kjem ifra begge sidene, og så møtes han her.

Ok.

Da er det bare å holde seg fast.

Jeg egentlig skal du bare gå inn.

Du har ikke noe ute å gjøre, for da blåste det taket og da fair.

Hvor ofte det skjer da?

Det har skjedd for ofte.

Ja, det har det.

Hm 2 3 3.

3 eller 4 talt så får han til pises herifra ja.

Så.

Hva sa du sa istad?

Du vet hvor du bor.

Ja vi er det.

Ja, men det er ikke bare her.

Det er dårlig vær.

Da nei da på langt nær, så vi er jo.

Egentlig på sommertid, så vi får jo sendt varer, men når vi får vår.

Først.

Noen ligger jo lenger oppi den her dalen.

Men når vi får vår, så får vi egentlig mye.

Det blir ganske lunt der.

Vi er helt i ile for nordavind og alt sånn der styr.

Vi ligger rett imot sør og nordavia.

Det da er det helt vindstille her, så det er egentlig helt greit å.

Driver med det vi driver med akkurat II, den sammenhengen.

Vi har mange ting vi skal snakke om i dag er.

Knut, ja, det blir en lang tur.

Det er å starte og har lære litt mer om gården og produksjonen og det dere gjør her.

Og så skal vi snakke litt om hvordan det å være produsent her i Lofoten Norge er turisme må vi jo åpenbart innom, tenkte jeg er snakke om beitelandskap, kulturlandskap.

Det er jo veldig vakkert her.

Ja, det er jo her i lauvdalen, men også hele regionen.

Og så er det jo litt sånn de store kan vi avslutte med de store spørsmålene om lokal mat og beredskap og liksom.

Hvordan du.

Fikk.

Det blir en lang tur det.

Her ja det blir langt.

Det blir en lang tur, men.

Hvordan endte du og dere her på aline går?

Jeg er til og med født.

Der er du så mye reiser og.

Ja, det var vel 50 meter eller fløta liten omvei før jeg kom dit og men.

Det er min heimgård.

Motor og jeg tok over den av gården i enda 80, så vi har hatt.

Vi har vært bønder lenge, ja.

Da overtok vi femogtyve gater, og.

Hva mente på at vi skulle leve ut av gården?

Kanskje litt optimistisk med femogtyve da, men men vi har faktisk gjort det fordi den tida så så gikk det an i dag går ikke det an lenger.

Men det så var.

Det som var positivt med å gjøre det, var at.

Vi måtte finne på andre ting å gjøre, og vi må finne litt andre prosjekter pågår den.

Og det er vel det som egentlig har endt opp med?

At, det har vært det har blitt en gård med mange, mange sysler si ja at vi vi har muligheter og vi.

Leter du etter muligheter og tok muligheter på å gjøre ting, så vi har lyst til å gjøre.

Og samtidig kanskje kunne tjene penger på.

Så det første vi startet med.

Det var jo urter.

Ja urtene da i enogåtti da vi starta her og det begynner med urtene og.

Det var mange som leste opp på hodet til oss, men.

Jeg tenker det har det er mange som har gjort jamt og trutt opp igjen da, men vi har gjort det som vi.

Synd var morsomt og var givende.

Så får noe annet gjerde dieselen er morsomt og givende for seg.

Så men selv med bare urtene var jo heller ikke noe å.

Ja noe, det ble jo ikke mye økonomi ut av det.

Det var jo artig og.

Ja en hobby skal man ha, så vi så vi starta.

Vi fortsetter med grønn omsorg.

Unger og ungdom pågående i kortere eller lengre perioder.

Det er nå vel sånn sett et av de mest givende prosjektene vi har gjort på det angår den.

Hva det innebærer det da?

Nei det er jo at unger unger og ungdom kom på gårdsferie og avlastninger sånn der her på gården.

Vi har jo 5 unger sjøl, så vi.

Ja.

Vi liker unger for å si det sånn.

Ja, vi har også 2 fostre skjønner på.

Ja.

Så så er meg i det der.

II den heilheita ja.

Så starta vi med.

Gårdsbutikk bygde vi gårdsbutikk i en neti.

Og et litt nytt fenomen II nord.

Ja, folk fortsetter å reise på haug til oss, men det ja, det er ikke bare negativt det.

Det er tvert imot.

Og det en gjorde vi for at vi skulle ha en plass også selv blant annet urtene i fra ja at vi skulle ha en plass å møte før vi var jo lei ut av og.

Gravid askøy under kjøkkenbordet for å finne urtene når de skulle kjøpe det.

Og når du da først fikk en plass, og så møter folk og ta imot folk, så.

Så så begynte jo også med turister å å komme.

Så vi i samme.

Som med tiden startet vi da med turister, og vi la gården om til økologisk drift.

Og dette er fortsatt på nittitallet da.

Jeg var i nettet igjen og 92 og 90.

Det var jo den tida.

Ja, det var jo høvelig heftig periode på gården.

Bare sånn for at og sånn som turismen.

Hvordan var den på nittitallet greide?

Å ha det var noe annet som kom innom, men vi har.

Vi har likevel såpass mange som kom innom da at det var.

Vi så at det var.

Det kun være i tilleggsnæring.

Ja ja.

Og at det kun være.

Fornuftig å ha det det.

Det var jo ikke så mange at det ble i.

En belastning nei, men men det var samtidig et.

Ja vi skøyte, det er alt det andre vi gjorde.

Så og studieturer sånn.

Det var jo en del ut av.

Det å lære seg nye ting.

Så vi var nå på blant annet inn i Sverige på en.

Studieturen i Jemtland.

I 5 5 6 og 90.

Da vi var på en liten gård der de drev med ysting.

Og da fant jeg ut at kan svenskene, så må du vel i verdensland vi kunne og så så da var det hjemme og så startet å lære seg å lage ost.

Jeg har jo aldri laget ost før, og jeg en nærmeste jeg var.

I os det kulturer det var jo faktisk og et øst.

Det var jo det.

Det var jo det vi.

Det er vår beste.

Men da var det jo reist rundt på kurs og på hospiteringer, og sånn der styr for å lese det her styret.

Men hvordan var miljøet da for det i dag?

Så har vi møtt vel møtt en del av is, altså gårdsysteriet som de aller fleste refererer til Norsk gåsøs da som denne organisasjonen som driver med veldig mye kompetanseheving.

Hvordan var det på på tidlig nittitallet rundt akkurat dette når er midten av?

90 satt i styret i Norsk archos ty.

8 10 år, noe sånn kanskje?

Hmmm du vet da var det.

Da var jo de fleste som drev med ost.

I Norge var jo nybegynnere.

Em.

Så det var.

Det var et kjempegodt miljø og ytre miljøet i Norge har vært kjempegodt hele tiden.

Sånn rent miljømessig for n, og det er noe vi tar det til å ha.

Bør oss framover, for det var hvis du lurte på noe, så var det bare å regne til en kjenning og du fikk svar, for vi har ikke.

Det er utrolig få hemmeligheter i ysteriet.

Hvis det verden.

Det er en så fin ting, fordi det her handler om heller å lage kaka stor enn karakter og si at ja.

Det det er jo flere, og derfor er jo rundt til å holde kurs og for å få flere til å starte.

Ja, det gjør det fortsatt.

Ja.

For å jo flere vi er, jo mer fokus blir det på det i stedet for at.

Vi visste at markedet hos hverandre, for det er ikke.

Det er ikke naboene vi konkurrerer mot det import hosen vi konkurrerer mot.

Så jo flere som har et Norsk kost, jo bedre da.

Men det, nei, det er en kjempesak på.

På på den sida.

Jeg er helt enig, men nå dro det ut før du snakker om noe og være Jemtland og kom hjem igjen og skulle være ost på den nittitallet.

Og da, da begynte vi jo i 96 og å lage ost.

Og prøve ut må jo bare innrømme at den første dosen er laga var jo ikke.

Ja vi måtte jo ha venner og bekjente til å smake på det her styret.

Vi har jo fortsatt noen av de vennene igjen i livet.

Men.

Men det det ja, d det var jo veldig morsomt å få det til og få respons på det du gjør.

Sånn at det ga jo mersmak.

Så i rundt totusen, så bygde vi jo vi første hysteriet og.

Og fikk de godkjenningene vi vi måtte ha for å.

Og lagast.

Ja, hun skal ikke si så mye om prosessen om godkjenningene.

Hvorfor ikke var det?

Nei, det er vat ne.

Ja det er jo imot på akkurat den går det oppover.

Ja det.

Så.

Jeg kan se for meg at hvis du greier var forut for deres tid, ja, så var det sikkert vanskelig.

Det var nok et nytt.

Det å lage muggost var nok et nytt fenomen.

For ja ikke bare oss nei.

Også de som skulle kontrollere.

Av han heve det ja jeg tar litt kaffe jeg men.

Du må bare ta for deg.

Så men, men det tegn vi lærte jo å selvfølgelig.

Mattilsynet lærte jo å.

Ja det er jo viktig, tenker jeg og for.

Ja det er nok det.

Vil være kaffe.

Nei takk ja.

Så så.

Det blir en.

Blir det en grei sak?

Ja, egentlig.

Det der.

Så.

Så så det kommer vi.

Det kommer jo i land med både åssen, kvaliteten og godkjenningen.

Som da da var vi jo egentlig kommet der vi vi ønsket å være.

Og når vi da etter hvert også fikk en svigersønn som var interessert i det der.

Så var det jo egentlig helt topp.

For da var han jo.

De første årene var jo med på ysting og nå er han jo.

Er det jo strengt tatt han sa ista mest.

Ja.

Det har han gjort nå i?

Fanten veit 10 15 år ja snart 15 år ja.

Så jeg får fortsatt lov å lage brunost og gomme og litt.

Ja, jeg lager kaffe åssen, det lager jeg.

Men det å gjøre han sa, så er den så lager mest oster for tida.

Du syns synes det fortsatt er gøy å lage.

Ost ja jøss ja ja.

Jeg gjør det.

Jeg synes det er kjempeartig å lage ost før du.

Det er jo en gang sånn at du er aldri.

Det er jo levende materiale du du arbeider med.

Så du har jo ingen garantier for?

Hva det ender opp med, og det er jo sånn at selv om man gjør av noe, jeg lager oster.

Samme melker samme oppskriften alt.

Så blir det litt forskjellig å handler også deler.

Oss ja det blir det.

Nå skal ikke jeg si hvem som lager best det tas.

Skjønner, jeg skjønner hvor du vil.

Men det er ikke sikkert at andre er enig i mange er det greit.

Nei da han lager kjempegod ost, og vi har jo funnet en god del priser på på avstanden, så.

Jeg har fått med deg?

Så også ellers, så det er vel strengt at han gjør det, så har laget de fleste ut av de gode og ja.

Men.

Men det er jo morsomt.

Men altså hvis du tar så dere startet de med ysting på tidlig totusentallet.

Ja og så måtte videre nå de siste 20 årene da.

Hvordan har det vært hva?

Ja, det har jeg egentlig.

Det har vært veldig greit å.

Vi lager null lager, vi rundt 10 tonn ost i året.

Og vi kunne ha sikkert i alle fall av en halv gang så mye eller salte en halv gang så mye og kanskje dobbelt så mye.

Men.

Vi ønsker ikke å gjøre det, vi stopper der og.

Ja det det er nok for oss rett og slett.

Nå har vi full kontroll på alle prosessene i ytinger med.

Både melk og ysting og salget.

Alt.

Så da er det greit?

For å si det sånn.

Vi skal leve av åssen.

Vi skal ikke leve for høsten.

Og det er synd jeg er.

Er litt viktig å ha det litt tilbakeholden at du.

Du stopper der du synd du har nådd den beste grensen din.

I stedet for at det er hele tida skal være jag om å produsere mest mulig.

Men det er ikke.

Det er ikke sikkert at du sitter igjen.

På bunnlinja med så mye mer om vi har dobla produksjon.

Jeg synes det er så fint du ser det, for det er så godt poeng.

Det er jo.

En ting er på en måte landbruk, og man kan jo snakke om det generelt i samfunnet dem at jeg måtte det et jag om å bli stor og størst, men det er faktisk er se at nå er det nok.

Det er fint.

Vi har det bra.

Det er ikke.

Det er akkurat det som er at.

Vi er på, vi er på det nivået vi ønsker å være.

Og så er han sikkert også nok om ressursgrunnlaget rundt gården da.

Tror det er og og ha.

Det å ha.

Muligheter til familie til ja til et liv utenfor er blir jo viktigere og viktigere.

Selvfølgelig.

Jo, gamle vi blir, så er jo det viktigere og viktigere.

Men.

Jeg tror det også er viktig for neste generasjon som er på tur og ta over nå.

Går ned at at det er på et nivå, der de faktisk har tid til familie og har tid til.

Det er de tingene så til syvende og sist er det viktigste da.

Det er jo.

Selv om man av og til kan føle det sånn, så er det faktisk i osen som er viktig.

Ja nei.

Det har du helt rett det.

Ja, det er nok så jævlig godt med ost altså.

Jo det er jo det så.

Men.

Men over de sånn 40.

År er ikke annet så godt.

Og ja det har du helt rett i, men er over liksom 40 årene da.

Hva er det hvis du skulle prøvd å reflektere over de største endringene du har sett da som som bonde og landbruker?

De største endringene er vel egentlig at.

Det blir.

Større og større i innkjøp for 10 år siden, kanskje?

At det det ble større og større bruk mer og mer ensidig.

Egentlig.

Egentlig mindre og mindre robuste bruk.

Det var jo ei stund sånn at skulle du ha et robust bruk, så så stod for.

Så du var jo veldig sikker på, så skulle det være en stor og ensidig produksjon.

Sånn er ikke verden lenger.

For nå er det vel mer sånn at jo mer allsidig den gården er jo flere bein.

Har du å stå på?

Og du har du også flere muligheter, og for å takle.

Fremtidige endringer, II landbruket og.

Så det er vel egentlig de den største forandringen?

Ja og det andre er jo selvfølgelig at vi har mer og mer regler og mer og mer.

Sånne ting å forholde oss til?

At vi er mer og mer fjernsynt.

Ja, da vi da vi starta så var jo.

Ja den vanlig tidsperspektiv på det å ta opp lån og ta opp.

Jeg er litt store utbygginger på gården var jo fort borte mot 20 år.

Nå er det jo heldig hvis du ser 3 år fram i tid.

Ja, på hvilken måte da?

Ja for det skjer så mye, og det er så mye endringer i.

I politikk og hva hva som skal være framtida at.

Du du sliter egentlig med?

Med litt store utbygginger er det her liv laget om om 10 år.

Så du mener det er mindre forutsigbart i dag for deg som er meg mye mindre?

Ja, om de politiske rammene ja.

Det er de.

Så ja dette er noe.

Det er jo interessant det synes du det er.

Det gjenspeiler også noe jeg på langt nær så erfaren, så det er knut.

Det må jo bare starte med å si, men jeg hadde jo og snakket med en del rundt landbrukspolitikken, og det føler jeg er gjenganger at de fleste ser at.

Hvis man hadde samlet eller partiene på Stortinget, har spurt, hvor er de jordbruk om femogtjue år, så hadde det sprikende og inn i hampen.

Det er ikke på en måte en enighet.

Om, hvor man skal og hva som er viktig og man snakker om på en måte en skattekommisjon, men skulle vært det samme for Norsk jordbruk.

Ja absolutt, for det er klart at det er jo.

Uten landbruk så er vi et fattig land.

Ja, det er.

Jeg vel enkelt som mener vi ikke jeg har retten til å kalle oss et land, Anders.

Så er faktisk det, for det er klart at.

Et land uten uten eie og matproduksjon.

Det er.

Det har nesten ikke liv laga nei.

Er den liten krise.

Man kan jo ønske at man kan kjøpe.

Jeg skal ikke mannen, for jeg er ikke der.

Men noen ønsker jo å kjøpe billig mat i fra utlandet.

Hvor du kan alltids importere billig mat, men det er så lenge som de har mat.

Den Dagen ikke de heller har noe overskudd, så.

Står vi plutselig attraktiv kø, og da nytter det ikke hvor mye penger du har.

Du er ikke penger.

Nei.

Og hvis det er en virkelig krise?

Så står du i alle fall steiker langt at i køen.

Vi skal jo ikke lenger enn til koronavirus.

Perioden for at vi.

Det begynte å bli litt tomt II hyllene når folk vart hysterisk.

Vi er ikke fascinerende, at man ikke har lært av det.

Som det som starter under meg og at en kort tids husken den er.

Ikke noe særlig god.

Nei, jeg er veldig veldig god.

Veldig veldig god, så så.

Nei det er nok.

Vi, vi har nok et stykke vei å gå der på.

På beredskapstida.

Vil jeg tro.

Jeg har vært innom, har fortalt og delt om historien, men vi har jo nevnt at dere holder dere.

Har geitehår.

Kan ikke du fortelle litt om type?

Altså ja, hva dere har her på gården og nevnte også i bisetning tidligere har hatt korn, men fortell litt om.

Selve produksjonen.

Ja den kornproduksjonen våres han var nå.

Nei, det er jo å gjøre.

Vi har jo blei stadig synda hvor artig å ha gjort litt nye ting ja.

Vi har jo ikke vært redd for å ta utfordringer.

Så vi har jo.

Vi bygde oss opp da vi starta med femogtjue gates og økte vi jo samtidig.

Eller etter hvert, og så bygger vi jo større og større og fikk mer og mer greit.

Så i dag har vi jo grovt sånn rundt 2 under ett.

Det er jo det vi.

Vi har.

Både Norsk melkegeit er det den heter rasen?

Ja, ja, er det riktig?

Er jo det det helt Norsk melk ja.

Men i Norge har vi jo grovt sett en sort geit, og det er Norsk marked, for det er jo blandingen veldig hummer og kanari ifra hele.

Hele Europa.

Geir voss til reidar og reddet på pressevakta.

Hun fortalte meg om hele sanerings prosessen.

Ja, vi har vært gjennom den sanerings prosessen 2 ganger.

Så vi har det.

Ja, så ok.

Så det var.

Det er jo ei lang historie, bare den så vi ikke trenger å ta.

Jeg kan jeg kan man høre på tim reidar og reidar på pressevakt episoden.

Men de har noe.

Til å gå igjennom?

Den vi vi har nok samme erfaringer, de fleste med men saneringer.

Men men i Norsk gate er jo en av de tingene jeg brenner for mange ting med tanke på Norsk mat, men ender er jo mangfoldet og geiten føler jo på en måte en av de tingene som det er mindre og mindre av det man finner jo ikke på en måte hverken er kjøtt eller ikke kjøtt i butikk.

Nest men osten er jo.

Fortsatt populær opp for oppleve, men det er ikke så mange e altså.

Det er ikke så mange som driver med gate.

Nei dessverre da vi startet her på øya med geit, så var vi jo.

Enn toogførti så bare barrierer på øya.

I dag er vi sex igjen.

Vi har jo like mange gater nå her så på øya som vi hadde.

Da vil vi bruke.

Han var jo var jo selvfølgelig mye mindre.

Men det er så det er så det er det resulterer i er jo at.

At beitelandskap er nei kulturlandskapet blir jo borte eller kulturlandskapet blir ikke borte, men det blir forandret form.

Ja.

Jeg prøver igjen et før jeg gror igjen geitene spiser vel så vidt jeg forstått, de spiser litt andre ting enn så hun, Kristian.

De har helt anna de har jeg helt anna mat matsystem ja de er et de er alt du tar busker så så kjem opp og det er våres geiter går der.

Det er fjellet helt rent og ryddig ja, mens på andersia er der nå er 20 år sia.

Det var greit der jeg ikke gående lenger for det.

Det er så mye busker avsatt du.

Du kjem ikke igjennom rett og slett.

Så nå på den sida er det jo lauvdalen.

Ja, her oppe er det jo.

Er det jo ikke?

Men det det første som forsvinner.

Det er jo bedre og de der tingene.

Fordi de kveldens jo ned i buskaset.

Man ser på den sida der geiten går.

Der er jo ennå masse bær og sånn der styr.

Og med det med åpent kulturlandskap er jo.

Vi prater eller du har et punkt der om turisme?

Ja.

Og det er klart, at det er jo ikke.

Det er jo ikke det turistene ønsker å å komme til å kjøre II tunnel på.

At vi veier han.

De ønsker jo å sjå, ja.

Så bare på den sida er det jo.

Er det jo jevnt med geite?

Men det det Anders, så er problemet med at at det blir færre i og store geitebruk er jo at nå når.

Et geitebruk blir lagt ned, så er det jo faktisk en helt bygd uten.

Stort sett uten dyr, ja, for nå er vi jo kommet dit hen nå i forsåvidt i alle produksjonene at det er jo stort sett ett litt stort bjj gårdsbruk i hver bygd.

Så når det er jo gårdsbruket blir lagt ned da da er det heile bygda uten uten gårdsbruk.

Så blir de beste markene slien ut av nabobruk, så sa kje.

Men det ser fortsatt ganske stusselig ut med mye små eu slien marske på.

Ja Øystein.

Og hvert fall på lang sikt, så blir det jo gjennombruddet etter hvert.

Ja det blir.

Så det er jo den.

En av de negative tingene med at det blir ferdig bruk og ikke bare geitebruk, men også de andre bruker.

Ja det er jo masse sau her.

Det er mye sau her.

Fortsatt er jo.

Mye eller bra mye kube bruk og igjen der er det.

Vi produserer jo på vestvågøya her, så vi er nå er jo.

Såpass mye melk produsert at vi kan jo få både Lofoten, Vesterålen og ofoten med.

Men det er de trenger me både melk og kjøtt, og forsåvidt potet.

Ja, så det er jo ikke.

En produksjon ved for å dekke befolkningen.

Ja, ja, vi kommer kanskje litt tilbake til.

Det vi kan ta det nå, egentlig kan vi ikke det.

Ja, det kan vi og gjøre.

For hvis vi går på beredskap siden, så er det jo en viktig.

En vektig innfallsvinkel til det å produsere mat til befolkninga i.

I storregionen egentlig under en krise kan du krisen kjem ut av.

Det kan jo være så ymse.

Men det er jo ikke verre enn at.

At jeg sk at.

Vi kan alarmen, men nå er vi tilbake.

Ja nå er du?

På vi snakker om beredskap.

Vi snakker om beredskap?

Ja, ja.

Nei, vi har jo.

Vi har jo mat nok til å produsere mat nok til storregionen.

Men, det er jo produksjonen.

Men det skal jo i fra.

Ifra de gårdsbrukene ut til menigmann ja, så så trenger det heller forsvaret for så vidt.

Så trenger trenger mat i en krisesituasjon.

Og den er ikke.

Problemfri.

Ja, det har vi jo jobba.

I diverse prosjekter og nå sist i love food har vi jo så og et.

Et ganske.

Innovativt prosjekt.

Der vi både går og restauranter og butikker.

Er med.

Og prøve å få til transport innad i regionen.

Er ei utfordring ja.

Det er lettere for meg å sende.

Øst til Oslo enn det er til å sende til Vesterålen.

Tenk det.

Og det er det er ganske.

Det er ganske spesielt.

Jeg synes jeg jeg synes jo i heile den diskusjonen kommer jo opp nå opplever mer og mer på grunn av beredskap, og det er jo fint.

Men jeg synes jo også det er litt rart at den kommer nå før altså.

Det det å at den også skal være tilgjengelig for regionen?

Det burde jo egentlig være en selvfølge.

Jeg bare følge det.

Ingen av de disse grossistene skylder kanskje på dem.

Det er ikke bare deres skyld da, men.

Altså på et eller annet tidspunkt, så er det ikke noen som stopper opp, og sånn jeg kanskje vi skulle ha tatt vare på distribusjonen regionalt.

Det er bare sentralisering og sentralisering, og vi.

Vi ser jo på både på på kjøtt og melk og potet.

Ja.

Er det går på kjøtt så går du vel godt over 90 % ut av.

Kjøttet som blir slaktet her på øya.

Går vel til Sørlandet og sør Østlandet.

Det gjør det ja.

Og så får vi kjøtt igjen derifra, men det er jo helt håpløst det der at.

At lokalmaten var små på norgesturne for å komme tilbake hit.

Så det.

Det er absolutt en utfordring, så vi.

Vi må.

Ta ta alvorlig rett og.

Slett for en ting.

Jeg måtte distribusjon som er viktig, men hvis man bruker ordet infrastruktur så er det jo også foredlingsleddet.

Jeg har jo snakket med flere, blant annet marita Olsen og OK til lærdal ii på stegen, liksom hvor hvor nært er det nærmeste slakteri eller er nærmeste meieriet?

Jeg vet ikke om det var dem eller noen andre som så at liksom når foredlingsleddet forsvinner, så forsvinner også primærnæringen fordi bandet vil ikke sende dyrene sine 8 timer som er.

Vi har jo.

Vi er jo så heldige at vi har privat slakteri her på øya.

Vi har en horne.

Her så stemmer det så slapp de her, så det har fått mye skryt av det jeg snakket med.

Ja og.

Så privat bedrift så har holdt holdt det gående i mange, mange år.

Og og gjør en kjempejobb og for beste.

Ikke så måtte vi ha sendt det til målselva.

Ja Nortura ser nærmest?

Ja.

Og jeg er ikke mye lysten på å sende mine dyr i 8 timer til målselva for å å bli slakta.

Derfor det er så langt opp dit.

Ja, det er ja.

Det er noe sånt.

Det er ikke det.

Det og da er det i så fall direkte kjøring herfra til Nortura sitt anlegg der.

Og det er ikke.

Det er vel neppe bare i fra wingård.

De skal hente dyr for å kjøre dit.

Nei.

Så så vi er jo steket heldige som faktisk har privat slakteri her på.

Eller har du et slakteri her på på øya?

Så det er en liten halvtime, så er dyra på slakteriet.

Men det er jo viktig at det blir brukes og ivaretas da.

Ja det er jo det ja og det er jo der vi virkelig kunne ønske at vi kunne.

Beholdt mer ut av den produksjonen, så så tross alt foregår der og.

II regionen i alle fall ja.

Jeg kunne i hvert fall sett for meg at at mer av pengene av verdiskapingen ble værende i regionen hvis det selges med lokalt.

Nå vet jeg ikke hvor masse til selges lokalt fra fra fra dette, men.

Nei, men vi vi ser jo hvis du bare ser.

På denne gården, der vi har.

Ungene våres, så jobber jeg her og tjener penger her.

Og vi produserer ost utan nesten alle melka, så så vi produserer i fjøsen.

Så er det klart at det er en heilt anna.

Verdiskapingen som skjer her blir her.

Blir i nærområdet mottatt tine henta, melka her og så.

Enn i egentlig opp mest auto økonomien opp i Sør Norge?

Ja, det er en for det er det som er saken.

Det er lite ut av det, så forblir i nærområdet.

Og så er det jo også dette med kunnskap og ikke minst venn som og synes det er viktig og miljø og miljø.

Ja uten tvil.

For det er klart at jo færre vi blir jo.

Jo lenger er det til naboene jo mer spredt blir, blir miljøet, og etter hvert blir det borte.

Så ja, det er sånn verden våres faktisk er blikk.

Når vi snakker da om beredskap og lokal distribusjon og lokal infrastruktur.

Det er jo lett for oss å sette opp og peke problemer.

Men har du noen refleksjoner tanker rundt hva man kunne gjort?

Eller hva dere gjør det eventuelt i love food for det jobbes jo.

Det er love food for de som hører på som ikke kjenner til.

Det er jo en form for organisasjonen i en form, for det er en organisasjon som hvor dere har samlet produsenter og kjøpere og kokker under en paraply for å jobbe i fellesskap med mat fra.

Regionen prøve å finne finne løsninger på de der.

Problemstillingene.

Det er jo fordi de er jo like.

Alle er jo egentlig interessert i samme målet.

Ja.

Men det like vanskelig for alle å få det til for å si det sånn.

Nei, vi går tilbake til noen tanker rundt løsningen da.

Ja, jeg tror jeg tror den hovedløsning.

Penger på på problemet er å få folk bevisst.

For folk til å skjønne at lokalmat er framtida.

Og skal det være.

Skal det være ei.

Trygghet i lokalmat, så så må folket tysk folk kjøpe det mens.

Det er både fredstid, og mens den går på skinner.

Mens ikke er for sent?

Før det er for sent, ja, for den Dagen det smeller da da.

Og smelle smellet kan vi komme så mange ting?

Ja, ikke nødvendigvis kuler og krutt.

Men, men det kan være helt andre ting.

Jeg har brukt eksempelet før med e 6 i Levanger.

Ja.

Så ja, det skal ikke mer til nei.

Så det, men skal vi skal vi ordne t system, så så må far faktisk folk etterspør det II gode tider for da da blir systemene laga etter hvert.

Vi trenger det ja.

Men da du sier i forhold til rett og slett går i butikken eller kommer hit på gårdsbutikken deres, eller måtte bruke det tilbudet da.

Ja, det er trusler etterspør det så så er og kan finnes i.

For der det er systemer hvis.

Der er etterspørsel.

Kan vi det offentlige oppi alt dette?

Hvordan er det stilt her?

Jeg vet ikke om jeg vil prate om det.

Lett å se.

Det er klart at det offentlige kunne ha gjort mye, mye mer enn de har gjort både det og.

Og få stor kjøkken og storhusholdninger til å.

Og bruk lokalmat.

Det er og lokalmat er.

Lokalmat er ikke bare nisjemat.

Lokalmat er faktisk 2 300 tonn med melk i fra en nabo, så sa faktisk produserer det.

Det begrepet brukes jo litt om hverandre som du sier.

Det er både mot den honningen du ser i hylla på en dagligvarebutikk.

Men jeg tenker jo om det er kortreise, så det er jo regional mat eller kortreist eller lokal med mellom, altså.

Det er jo maten som kommer fra området.

Det er maten som kommer i fra området, og og og småskala.

Småskala mat er en ting, men du klarer ikke å fø.

Du klarer ikke å få i befolkning på småskala mat.

Da må du ha lokal mat og og det og det krever.

Det krever volum rett og slett.

Så en kombinasjon er absolutt og og foretrekker de.

I den sammenheng, men det offentlige kunne godt ha brukt og pålagt sine å brukt mye mer lokal mat.

Både både storkjøkken og forsvaret og full full sykehuskjøkken.

Alt det her.

Så det er det offentlige, kunne jeg bruke ha gjort mye mer enn det som skjer i dag.

På i dag skjer det nesten ingenting på den sida.

Nei, det var litt det vi skal snakke om i morgen på den konferansen.

Ja, det skjer lite, men jeg opplever jo at det er ting II gjerdet som man ser.

Tror flere og flere blir bevisst.

Blir bevisst det og.

Det er på høy tid.

Det har jo vært mye signaler fra fra Stortinget da med du har jo oppskriften for mer lokalmat som blir sluppet i januar i tjuetjuefem i år.

Totalt beredskapsmeldingen som kom i fjor var jo også en stor del på på mata.

Matnasjonen Norge men det er jo en.

Det er jo fint å skrive rapporter og kommisjoner, men det må jo faktisk gjøre noe.

Ja de den veien derifra til at noe blir gjort i fra rapport til at det blir gjort.

Er forholdsvis lang er.

Forholdsvis er det, men hva hadde skjedd da?

Hvis hvis måtte verdikjeden og det?

Brøt ned sånn som jeg broen det.

Raskt over en eller en vei sånn som man i Levanger.

Hva tror du det skjedde her?

Nei, ja det kunne ha vært veldig spennende å sett egentlig.

Det er klart at de.

Folk kan neppe svulst i hjel.

Men at det er det mange som har strevd for å få tak i.

I mat det tror jeg nok.

Vi har som sagt potet, og vi har kjøtt, og vi har melk og da.

Er litt fisk her også.

Er det litt fisk er ikke bare litt.

Så så vi vi har funnet tak i mat, men vi har nok.

Det er jo mange som har fått ei utfordring på å stå på taket i den samme mat.

Det er det jo.

Og de er beredskapslagrene rundt omkring, så var en gang i verden.

Ja, de er jo begynt å prate om det igjen og begynte å opparbeide de på nytt, men.

Ja, det er i alle fall på høy tid for å si det forsiktig.

Og en ting er på en måte beredskapslaget.

Det heter fint og en del av det.

Men jeg tenker det er viktigst at det er ikke jeg som har sagt at der jeg hørte hos andre bønder, så det er jo faktisk at det er levende bygder med matproduksjonen hver eneste.

Delt helt klart.

Det er jo på en måte det viktigste, ja.

Uten det der de kan ha så mye jord de vil tilgjengelig.

Men den Dagen det trenges da og ingen er der og drive den jorda der og da, så tar det mange år før at du har oppe en produksjon der igjen.

Ja, det du kan dyrke potet og pløye opp og få potet til neste år, men.

Det blir stort sett potet fisk.

Men kan du jo faktisk få?

Tak i den kan jeg hente.

Men.

Men er det andre ting da når vi snakker om beredskap som du synes er viktig å løfte fram.

Eller vi dekte mest.

Ja vi vi har.

Vi har jo også det der med beredskap til garda.

For det, det er jo.

Gårdsdrømmen er det stopp på diesel leveringen?

Er det stopp på kraftfulle leveringen til til dyrene?

Ja, det er et så godt poeng.

Så så blir det lite ute av den gården i alle fall.

Ja før alt er innputt, liksom.

Inn alt input er.

Skal ha et bedre Norsk ord, men den.

Og da har vi ikke pratet om.

Kompetanse på å skal produsere det her styret hvis den blir borte.

Nei, men det kan vi jo snakke om.

Ja for det for det er jo og jo færre gårder jo færre jo færre gårder jo mer ensidige gårder.

Jo.

Mer ensidig blir kompetansen på de samme gårdene og på produksjon av mat.

Bare det å slakte.

Er jo en.

En utdøende kultur.

Det er som å holde oppe den.

Kulturen er jo faktisk elgjegere.

Ja da tenker du i kultur i form av i spredt i befolkningen at.

Man bes det virke litt ranges.

Kjøtt.

Må du ikke, og noen tilfeldigvis har produsert.

Det er kjøttet.

Så skal du jo slakte og.

Og er det da 8 timer til nærmeste slakteri?

Så kan jo det bli utfordring.

Så det er jo egentlig så enkle.

Egentlig et tegn, men samtidig så pass vanskelige ting.

Jeg tror de aller fleste stor andel av befolkningen vet ikke hvor vi skal gjøre hvis.

Næringen hadde brukt valgte stol på en gate eller en gris, og så ja eller.

Nokså.

Er det noe eller en okse?

Ja.

De er nokså ja.

Så nei det der er absolutt helt relevante.

Problemstillinger som føres.

Landbruksutstyr miljø har must.

Eller er på tur og masse.

Skal og hva tror jeg?

Har du noen tanker om hva?

Hva årsaken er for at det har blitt sånn, og jeg vil jeg kommet dit ja.

Det, for det første er det jo blitt mer og mer ensidig produksjoner.

Det andre er jo, at nå er det jo ikke lov lenger å slakte heime på.

Du har lov å slakte og et sjøl, men.

Sånn rent.

Ja naboen lever jo lite ut av at du har lov å gi til sjøl.

Ja det det er jo.

Det er jo sånn.

Men, det går jo tilbake til du sa i stad om at man har blitt altså det var.

Staten har blitt mye strengere på reguleringer.

At du du blir liksom kontrollert de i større grad og det.

Er på godt og vondt.

Ja, det er jo sikkert det.

Noen vil jo ville sikkert hevde at eller det er vel sånt da, men med tanke på mattrygghet at ting er rent, men sånn som her da dere håndterer jo ost og melk.

Så hvis du skulle tro at dere kunne håndtere også i kjøtt og slakt på en forsvarlig.

Måte.

Vi håndterer jo både både kjøtt og slakt.

Ja, vi får jo slaktet ut sånn horn på.

Ja, private slakterier, og så tar vi tilbake her og selger herifra.

Men dere gjør jo ikke det her.

Dere har ikke lov da som du sier til å gjøre det selv slaktetid.

Er ikke lov å slag det vi er et slags.

Deg, det er du?

Ja.

Så jeg skal alltids klare.

Ja det skal jeg, men det er jo og en sånn gøy.

Er ikke gøy.

Interessant ting at man opplever er jo hører jo ofte at altså båndene snakker jo veldig mye om beredskap, men du greier jo det helt fint.

Er dere vi og greier?

Dere er helt fint, det er jo vi vi går også mot byen som er utover.

På.

Klart utenfor.

Vi klarer oss.

Vi har både poteter og kjøtt og melk.

Og øst ja em, men det er klart at de menigmannen så så bor litt unna.

Ja slitt litt mer ja de er det.

Og.

Det er så trenges er jo egentlig at.

Det er de som må presse på, for det er de som har forbrukermakten.

Og forbrukermakta skal vi ikke kimse ut av for den.

Går både på.

Rent politisk og og på ja mot organisasjoner mot butikker og mot kje og hele pakken.

Ja, men her er et valg, og så er det jo kanskje alle som er enig i at man har et valg i hverdagen, men er mener at man har det?

Men da tror jeg det kommer tilbake til det du sa i stad med tanke på kompetanse og kunnskap.

Ja, det tror jeg.

Vet man på en måte hvordan det står stilt av hvis alle tar et aktivt valg om å kjøpe.

Norsk produkt er eller ja de produktene man ønsker å støtte.

Det er jo klart at dette følger jo alle dagligvarekjeder med på.

Hva er det som selv og ikke selv.

Ja og jeg er jo spent på å se på forbrukermakta nå på.

Metan hemmere II melk.

Ja det.

Er jo en diskusjon som er på tur.

Dessverre på tur opp, og han skulle allerede ha bodd der.

Ja han skulle vært her II tjuenitten eller tjuetjue når den ble skrevet unna egentlig alt han.

Sa.

Men greit hvis vi bare tar den kort det vil er det snakk om at geite også skal få.

Metanol vil snakke om at alle skader.

Jeg håper det er lenge til geita.

Får der og økologisk får det.

Ja, men det er politikk, så det er vanskelig å.

Det er litt ut av de der forutsigbarheten.

Ja, så du var inne på Agder?

Ja.

Man vet lite.

Hva så?

Hva som kommer og på de der tingene, så er det jo.

Vekslinga ut av det ser vi om 20 år.

Det har man vet ikke?

Det?

Vi vet ikke.

Nei, men hva har dere tatt et tydelig standpunkt hvis det kommer?

Ja, vi kommer ikke til å bruke det altså da.

Det er dere tydelig på?

Det er vi ganske tydelig på.

Vi lager ost, du tar nesten all melken i dag, og da blir det absolutt all melka.

Og jeg tror, at det er ikke problem.

Jeg tror det er såpass mange forbrukere som vil våkne etter hvert tatt.

At de så tar det et helt konkret standpunkt på den og ikke vil ha det i føreset sol fremst at vi får tak i før, så ikke har det.

Ja for det er jo et problem.

Så det blir etter hvert og ei problemstilling.

Ja.

Men jeg tror jeg altså snakk om forbrukermakt.

Det er å lese en antall om at det rører oss mer i.

Jeg har salgsøkning på 30 %.

Og så er det.

Nå har jeg hørt noen noen fra ett gitt samvirke som sier at det er på grunn av priskampanjer, men jeg tror det handler om blant annet metan hemmere det.

Jeg tror nok og det ja og folk blir mer og mer bevisst.

Heldigvis.

Jeg slapp jo en slapp jo sånne snutter der, fortalte hun fra episoder, så det var per oddne og sonja på gjerdet i meieriet nede i Rogaland hvor han snakker og er veldig tydelig om han er meninger om metanet, og det sett flere 100, 000 ganger og delt.

Masse masse om ikke tusenvis av ganger.

Det er og og det som masse kommentarer at jeg bare gitt opp å prøve å bare slette de verste, så det er et voldsomt engasjement.

Jeg tror heller ikke at det er siste ordet sagt der.

Nei, jeg håper det at.

Jeg håper at det skjer noe der, og at noen.

Rett og slett tar til vett, for det er det det snakk om ja.

Og ikke lar seg overkjøre taet.

Egentlig heilt kunstige.

Meningen så så de ikke har noe forutsetning for å ta.

Nå har ikke jeg så mye mer forutsetninger.

Ankerveien, men.

Det å skal dytte ideer dekoratørene våres ting som er totalt unødvendig.

Altså vi veit.

Ikke er positivt ferdig, ja.

Jeg har lyst til å dreie litt.

Sammenligning med fly og bil og og kyr.

For det innerste hvis vi kan kalle det for forurensninger, så er det naturlig.

Det er jo faktisk de dyrene som går det på ned i jorden.

Og og skal begrense de mens fly og bil og det her får fly og kjøre fritt.

Da er vi ikke inne på rett spor, i alle fall å se det prosjektet.

Og det blir enige om?

Ja.

Men det, det er også så godt poeng, for det handler om at helheten og jeg synes det er rart at.

Ja jeg bare lurer på hvordan diskusjonen altså vært er jo ikke vært flue på veggen der i tjuenitten eller den gangen den avtalen blir skrevet, men det virker jo, det er jo enten noen som har blitt.

Ja tor jacob Solberg i Norsk Bonde og Småbrukarlag sa at de hadde en på en måte en pistol mot hode var analogi han hadde på en skje noe valg, men.

Nei det det vitner om på en måte distansen mellom de som tar beslutninger og de som er har hendene i orden i.

Støvlene i møkka og at konsekvensene og det her styret kommer opp etter at.

Beslutningene er tatt.

Da da.

Da sliter vi på sekt.

Men er ikke deilig.

Det tenker vi jo litt sånn klassisk menneske.

Ja det er nok det.

Vi har vi besluttet oss, så ordner vi det senere.

Vi som på en måte forbrukere følger ikke med, for det er ganske rart at det er nå det våkner, men det får.

Håpe det går nok litt både der og at vi forbrukere.

Er ikke bevisst.

Vi er ikke?

På nei.

Vi skulle bo i mye mer på å å.

Fulgt opp litt mer hva som egentlig skjer.

I de politiske organene, og det er jo det kommer ifra.

Ja.

Men er det ikke også derfor man har sånn som Norsk bonde og småbrukerlaget og bondelaget at dem skal på en måte tale saken til?

Banner.

Jo, det føles ikke helt sånn bestandig.

Nei, det er ikke det.

Men også de er jo.

Også det er jo folk som som skal så prøve å ha oversikt uten at de kanskje bestandig klarer å ha det ja.

Noen skyldte det, og det er ikke helt på sin plass.

Det er nok og et sammensatt bilde da.

Det er da det er absolutt.

Det så det er lett, for jeg bruker å si det er jo lett for meg å sitte her og mene og peke.

Men jeg skjønner at det er mer sammensatt, men samtidig.

Og det er jo en organisasjon som er skal være for liksom grasrota eller bøndene burde jo høre på.

På stemman.

Det bruker jo å ha tatt en.

Jeg tror jeg kanskje har tatt den analogien, for jeg har vært gründer og startet vært med å bygge opp 2 selskap.

Da sa vi alltid at det vi måtte gjøre det er jo å snakke med brukeren.

Og det brukeren ser at de ønsker vi på en måte den tjenesten og produktet vi lager.

Det er det vi skal lage, og det er litt det samme.

Bare jeg skjønner ikke at ikke de altså det.

Hvordan får de ikke den feedbacken eller er et ekkokammer hvor de får annen type informasjon?

Jeg snakker jo sikkert ikke med de aller største før det tipper.

Du er ganske mange matprodusenter som har det.

Fint, kanskje de som tjener best, de vil jo ikke klage over situasjonen.

Nei det jeg kan veldig godt hende, men det er jo.

Det så er jeg reagert på.

Det er jo at det kjem lite.

Lite informasjon ut til til brukerne i fra organisasjonene om de der tingene.

Det er virkelig så at det var mange som bare.

Tok det for god fisk.

Det er som kom ja uten at det var.

Ja uten å uten at de de.

De har satt seg skikkelig inn II hva det egentlig var ja.

Og det er derfor jeg varprinsippet at at det er greit å være litt.

Litt forsiktig i utgangspunktet tror jeg kan være steike sunt.

Det det er trygt det tror jeg og og det jeg liker bare metan hemmere.

Det gjelder ikke bare, men det.

Gjelder jo egentlig veldig mange ting vi har snakket om i dag.

Så langt med beredskap og distribusjon.

Og absolutt ja.

Hvordan, hvordan går det?

Går det fint skal vi vil jo ha en liten strekk eller skal vi?

Skal vi fortsette?

Jeg og.

Du har det som plommen i.

Egget ja det er helt bra.

Jeg og ok, kanskje fylle på litt mer vann?

Jeg tenkte jo å.

Selv om jeg ikke har bodd, jeg ser jo fortsatt hjemme når jeg skal til til til nord til Midt Troms.

Jeg har jo et brennende hjerte for Nord Norge.

Ja, så det er jo litt lyst til å snakke med deg om at det å det å produsere mat her i Lofoten og nå har jo du ikke vært bonde andre andre plasser.

Men hvis du skulle prøve å beskrive.

Ja hvordan det er å å være matprodusent her i Lofoten og prøve å sette ord på hva det på en måte unik er.

Ja, nå produserer jo vi mat på en litt spesiell måte.

I og med at vi.

For det første er det jo økologisk og akkurat det er jo ikke så veldig spesielt egentlig.

Vi er jo egentlig.

Det er jo det konvensjonelle som er litt spesielt.

Det er jo det som er det nye.

Det er jo ikke den økologiske siden.

Funnet den femogseksti så var jo nesten alle gårder i Norge økologisk.

Hva det ja.

Ja, det er klart de var kunstoppslag man ikke kom vel i 2, 3 og 3 fireogseksti vårt det er vel.

Alment bruk av kunstgjødsel.

Så og da kom jo kunstgjødsla da kom det dit og da kom alle de er.

Ja det et er en sånn gammel sprøytemiddel.

Ja.

Jeg har ikke bare sprøytemiddel.

Du hadde jo på.

Da jeg var unge, så brukte vi det jo på geiten for å ta lus.

Ja jeg har lyst og hadde jo pulver du bare ha pull det det rett på geita og.

Rester det inn i pelsen på for å ta lusa.

Ei.

Ikke vente seg til å riste.

Det tror jeg har jo sagt.

Nei så.

Så så vi driver jo litt, men det som er litt spesielt med våres, det er jo egentlig den der.

Direkte salget vi har til forbrukere.

Og det har jo blitt mer og mer å ta så din.

Det er jo om det skjer her, eller det har skjedd en anna plass i Norge kan vel nesten gjøre det sånn det som er litt spesielt her, kanskje er.

Alle de turistene som vi har på besøk II løpet av et år.

Ja.

For, for vi har jo mye turister her på gården.

Hvor mange så du sa innledningsvis 15 000 var det der.

Og vi har rundt 15 000 besøkende i løpet av et år.

Em så turismen er jo blitt en ganske viktig del du tar drift da.

Men i og med de turistene, og de er jo i fra hele verden.

I Lofoten er jo litt spesiell sånn sett.

At du har jo.

Du har mye turister i fra hele verden.

Det ser vi jo på sporene i grøften og sånn der til biler.

Så kjører jeg litt sånn, men det var jo den siden.

Men det det vi og får, det er jo for mye tilbakemelding på hva som skjer rundt i verden og.

Litt annen si.

Sy innfallsvinkel til til mat.

Og vi får jo uansett hvor, og det er jo spesielt ifra.

Eller der vi får mest input, er faktisk fra bønder andre plasser i verden.

Og det er litt interessant for.

Det viser jo at vi har.

Egentlig samme problemstillingen, uansett farten hvor hvor i verden du.

Ja fordi vestlige verden du kjem ifra.

Ja for når de kommer hit på gårdsbutikken, og så kommer dere i prater med dem.

Ja.

Og det er jo det er jo det som er litt morsomt med hele det der turistsiden og det og det å bli kjent med andre folk og få prate med andre folk.

Og det viser jo at problemstillingene er jo egentlig mer enn mindre de samme.

Om om en amerikansk bonde har.

Ja 1000 her er det kjærester, det er jo eiker.

Det er bort.

Eller eller vi har 30 mål her.

Så er problemstillingene akkurat de samme.

Det er politikk.

Det er vær og vinne, og det er natur.

Og sunn kjørte traktorer.

Men, men det er jo en fin ting eller fin ting er kanskje ikke riktig da, men det å få gjøre refleksjoner fra andre bønder er sikkert.

Og det både ja altså nyttig, men det er i alle fall kjempeinteressant.

Og og du oppdager at.

Verden er ikke så.

Så forskjellig, så du må man jo ofte v tror at han er at folk i fra andre plasser i verden.

Er farlig og er.

Har har helt andre forutsetninger enn det vi har.

Det er samme problemstillingen ja.

Ja, det er jo litt.

Det er trist egentlig fordi det vi snakket jo litt om det innledningsvis det med med kulturen og hvor langt unna vi er maten, men.

Det er turismen det det ser jo for meg og en viktig del av.

Det er en viktig del og det det er på turismen i Lofoten er vel både på godt og ondt.

Det er vel den næringa som har.

En av de mest framtidsrettede næringene i Lofoten, i alle fall.

Turismen.

Turismen ja.

For vi har fiske, og vi har landbruk.

Ja.

Og så.

Har vi ikke så mye mer utenom turisme?

Og de.

Ja for hvis vi kjører et et greit løp oppimot turismen og.

Tilrettelegg for den, så så kan turismen bli ei stor er is.

Det er ei stor næring, men det kan vel bli enda større.

Og, men da må vi gjerne noe sånn at vi ikke har alle problemstillingene eller finne løsning på en del ut av de problemstillingene vi har i dag.

Mat.

Vi må vi må tilrettelegg for turismen, ikke bare.

Men er det så ille som man f kanskje oppfatter riksmedia for?

Jeg var her for 3 somre siden da, altså, det var jo folk her, men det var ikke sånn at jeg.

På en måte bølge meg fram for å.

Noen få plasser er på øya eller noen få plasser i Lofoten, er turismen et ei stor utfordring.

Og.

Det.

Det er jo for at turistene løper er lagt sånn at det er kanaliseres turistene kanaliseres dit.

Ellers på øya er ikke turismen noe problemer i.

At det er en turister ja, men ikke at de er et problem.

Nei har det påvirket beiter, altså dyrene dere snakker.

Ikke var deres nei og ikke, men de de så bor mest utsatt til.

Er det selvfølgelig et problem på eller turister mot beitedyr kan kan være et problem ja.

Men det er ikke mange plasser i Lofoten, altså.

Det er ikke det.

Men som sagt de de som er plager er jo plager.

Ja så der må det jo.

Der må det jo ordnes systemer så at du får.

Enten.

Kanalisert turistene der det er best at de er eller det er kanalisert dyrene der de skal være ja.

For tjukt av turister, kombinert med.

Tykt og beitedyr går det ikke i hop.

Og i hvert fall vi ser turister som ikke har på en måte erfaring og forståelse.

Ja, forståelse er kanskje bedre ord.

Takk for det om at det å trekke seg unna eller på en måte vise respekt og noen.

Springer jo sett turister også på Senja, så springer tar liksom bilder, stopper bilen midt på veien og springer, og det er jo.

Og det har vi jo mye ut av i Lofoten at turistene stopper på veien for å ta bilder eller kjører og filmer samtidig.

Jeg skulle spille inn episode i dag til og med bjørg elin, og da ble jeg jo 10 minutter forsinket fra havna bak en bil, og så gidder ikke jeg å måtte råkjøre, men veldig stopping av det starting av.

Men det er jo vakkert her da.

Joda det.

Det er jo det og.

Ja noe sånne utfordringer?

Vil vi vel selvfølgelig alltid ha?

Ja.

Men.

Det går det an å minimere de.

Ja, men dere er positiv da til turismen generelt da.

Vi er jo positive til turismen, fordi vi.

Det er jo som sagt en v en del ut av næringsgrunnlaget på denne gården.

Og jeg tror de fleste.

Jeg tror de fleste kan godt leve i landet med den turismen som jeg i Lofoten.

Uten uten noe problem, men da må vi.

Vi må vi må hjelpe oss.

Å har de største utfordringene, ja.

Og og at det blir laget systemer rundt der, så så kan det fungere.

Tenker jeg.

Du nevnte og du har nevnt det flere ganger nå, så jeg hadde lyst til å spørre noterte økologi.

Ja, hva er det?

Skulle du ha spurt det helt innledningsvis, men hva er årsaken til dere har valgt å å drive økologisk?

Vi var jo interessert i økologisk allerede da vi gikk på landbruksskolen.

I gamle dager.

Og når da dette analysert gamle dager du sa.

Jo rett etter Jesus i tid.

Når jeg var i meta 70, da gikk vi på landbruksskolen.

Til de fl.

Egentlig alle lærernes historie fortvilelse.

Det var videre du og tove.

Er jo tove ja.

Hmmm.

For allerede da var det.

Eller allerede er det lite?

Lite forståelse for økologi føler vi i dag, så var det ikke noe mer da.

Nei for det skulle jeg spørre deg om altså i dag.

Så ja nei, det kan vi ta etterpå, men hvordan?

Hvordan husker du det der når dere var?

Nei, vi snakke om det vil jeg på larm skolen der vi var jo interessert i gate.

Vi var interessert i å.

Og ingen trenger ta de der 2 tingene ba noe populære fag for for lærere.

Økologisk geitedrift.

Ja det da var vi altså.

Vi var ikke nest på hylla.

Vi lå bare og zopa etter golvet, tror jeg.

Men du?

Men det vi var i alle fall interessert i det da så da vi starta her.

Hvis vi drev jo 10 år konvensjonelt, for vi.

Før vi tok skrittet til å lage om gården til økologisk.

Og det som egentlig.

Det var nok flere årsaker til det ennå.

Et av de tingene var jo at vi.

Så at tine og industrien.

Ikke tok vare på det.

På de økologiske varene vi vi har, og de var jo ikke interessert i det.

Så da.

Da blar vi om til økologisk, og så begynte vi å produsere sjøl stort sett du ta eller noen få år etterpå.

Det andre som gjorde at vi.

La om til økologisk var jo at vi da har vi jo fått unger, og da begynte jo de å.

Og når jeg skal jo ikke si at man prøver å indoktrinere de, men vi så jo hva vi mente.

Og og de begynte å å lure på, hvorfor har vi gift på?

På plantene hvorfor har vi kunnet fødsel på mars?

Hva?

Hvor om ikke gift er jo farlig.

Og vi måtte jo innrømme at gift var jo ikke så bra.

Ja, men hvorfor har vi det?

Jo da det på marka.

Så vi skal få gaten med å få.

At de skal gjete.

Og det er klart at det siste du vil er jo å.

Gi ungene dine noe som er skadelig.

Så da tok vi egentlig?

Beslutninger om å legge om til økologisk.

Om vi.

Vi har egentlig ikke angret på det i det hele tatt.

Det, det er sånn at nå når vi.

Hold foredrag om gården, så er det rett så det vi glemmer å si at vi er økologisk.

Ja for du skulle si det så lite grann dem kan vi ikke se, eller kanskje hvis han ser på på video podden.

Men dere du har lagt noen nydelige oster her.

Det er jo ikke det jo der håndlaget av økologisk remise.

Dere har ikke det biologene.

På er jo den skal være der en.

Plass, men han er i hvert fall ikke.

Alt alt på gående, så er jo økologisk er det blir jo godkjent vi har.

Men det det, men jeg tenkte mer på det er jo noen.

Økologiske produsenter som måtte smeller opp, så det jeg vet ikke om det har vært bevisst at dere får det heller ikke på.

Denne er det heller ikke.

Det er så økologisk muggoster geitemelk, men jeg.

Så.

Vi.

Vi dreiv jo ikke logisk faktisk lenge før det blir jo vart oppført.

Åh.

Så så.

Nei, det er vi.

Vi kjører til økologisk løp og har gjort det hele tida og.

Og det blir en selvfølge.

Det er bare sånn det er, og vi ser jo at.

Vi har jo samme avdrått og samme.

Ja avling og sånn der så så de konvensjonelle har.

Og da.

Da vi dreamer corn.

Mye tid som kornbonde egentlig var det for å få lov å kjøpe en ei trasker, for jeg har jo aldri.

Nei, det var jo ikke det, men det var jo litt morsomt å kjøpe sitt trasker.

Da da da har vi jo faktisk samme samme avling, så så de så strev samtidig, så så var konvensjonell.

På korn på korn.

Er ikke det fascinerende, fordi at det er det klassiske argumentet man hører fra forkjemperen eller annen av konvensjonell bruk det at ja, hvis aldri skulle drevet økologisk så hadde avlingen gått ned 30 til 50 % og da får du 20 mat.

Jo, vi har hørt det vi har, og ja.

Men, vi har ikke opplevd det vi opplevde egentlig.

3 4 år etter at vi la om, så vi at avlinga gikk ned på på gress usa arealene.

Men da det ble liv i jorda altså, så kom jo avlingene opp igjen.

Det, det er jo sånn.

Og da vi starta her og med økologisk, så.

Fikk vi jo opplyst ifra veldig mange, og ikke minst ifra landbruksskolen når vi gikk der at å drive økologisk på myr det var ikke mulig.

Hun var for kald og var fullt sein.

Hun var før.

Ja, du har nå vi gjort det umulig i.

Mange mange år iallfall, for vi har nettopp prosent myr.

Så det er jo at du du har de is i magen og ventet til at det er kjørende så at det er arbeidene på jorda før du kjører ut.

Vi er jo bare så funker det på mye altså gjødsle.

Dere er myra.

Med mokey ja ja jøss jeg takke gjør det å ja ja det er helt grønn så jeg spør jeg spør litt dumme spørsmål ja.

Det er det eneste vi gjør slå med og.

Det er også gjødsle i eller så ring kløver i.

På m på enger når også på myra ja.

Er det gitt altså?

Er det noe?

Nå blir veldig nysgjerrig er det er det liksom ulik fuktighetsnivå for kan jo ikke kjøre traktor på alle typer myr.

Gjør dere det?

Ja.

Ja, men det gjør vi og vi.

Vi, men du må ofte vente litt lenger før du kjører ut på myra.

Ja ok.

For at hun må bli så tørre at du ikke ødelegger når du kjører ut.

Og så er jo ofte kaldere.

For.

Ja jo det begynner å vokse litt senere på på grunn av ta.

Av 2 er kald og er tett.

Men myr myr bare ei stund vet du til du har fått det opparbeidet du og er jo.

Du kan det bli veldig god jord du ta.

Flod drenerer man det ut?

Den gjør det og ut og får litt luft inni dørstolper.

Når du snakker om myr, så nå har jeg på en måte bilde av en sånn moltemyr mer som er litt sånn våt og fuktig.

Men dere har vært den ut den.

Der hvor du har donert den og arbeidet nå når meg og så, så er det faktisk ja kjørende på den og.

Der er det vel apropos regler og det er vel strengt med hva man kan gjøre med myra i.

Dag er en smule?

Ja, nå er jo myra hellig, så nå får du ikke røre noe.

Utforsket myr får ikke dorsk opp igjen.

Myr.

Jeg leste, du nevnte jo faktisk når vi snakker på telefonen, så jeg skrevet det opp og så sa jeg og en artikkel var det på nrk eller nasjonen om at det var?

Problematisk for disse bor på andøya.

Andøya er jo en ut av de områdene i Nord Norge, så har mest myr.

Jeg tror de hadde 50 % av landet da det var mye, eller det var noe helt.

Ja.

Det iallfall.

Så de har jo masse myr der, og det er klart at sånne rom områder.

Sliter veldig med å fornye og utvide arealet og sånn her, for du får ikke.

Du får ikke rørmyra.

Så du får stelle den myren, så du allerede har dør skal opp og ja.

Og sånn, men du du får ikke.

Du får ikke laget noen ny ny jord.

Og hun ja.

Jeg skal ikke si så mye mer.

Ja.

Nå, nei, kan jeg avslutte mye praten der, men jeg snakket også litt borte med tanke på økologi da rett etter spørsmål så er jeg og veldig stille deg.

Det er å.

Jeg opplever jo at litt steile fronter?

I diskusjonen rundt på en måte økologi og kommer shanelle at det er hvis jeg bruker?

Hvis jeg prøver å sette litt på spissen da det skyttergraver.

Hva er hva er dine tanker rundt det?

Hvordan kan man på en måte?

Redusere barrieren og få liksom opp samarbeid og samtalene.

Men jeg det kommer.

Jeg tror det kommer litt an på de som ligger II skyttergraven ja.

Vi har aldri hatt noe problem på den oppimot konvensjonelle bønder.

Nei, altså nabogården eller andre gårder i regionen.

Nei, vi har like mye kontakt med konvensjonelle bønder, og så vi har med økologiske bønder.

Det har litt mer din eia innfallsvinkel, og jeg høre på det.

Vi har det som vi.

Vi syn passer for oss, men.

Så får de heller gjøre det såpass fordi.

Ja får vi besøk av hund, og det er bare hyggelig det.

Ja, han bruker om lure.

Men det og det er jo jeg tror jo en viktig, et viktig poeng det handler om.

Ja, jeg har jo lært.

Nå har jo vi drevet konvensjonelt og selvfølgelig.

Men ja, jeg har lært å lære fortsatt mye ut av de konvensjonelle bøndene, og jeg tror at de konvensjonelle bøndene har noe å lære oss de økologiske bønder.

Så det er klart, at hvis du har skylapper på og ikke ikke vil se det positive e hva andre de er da sliter du.

Og da sliter du sa bonde ja så.

Ja, der er det positivt som henger i begge leirene.

Ja 100 %.

Og negative ting i begge leire.

Så er det sikkert også.

Så da.

Man må prøve å hente hente så er positivt der man der man kan.

Så vi, vi har ingen.

Vi kjenner ikke på det der i det hele tatt.

Nei, det er bra.

Det kan jo og være det altså.

Jeg har jo.

Jeg får jo den på en måte gjennom sånn som nasjon av nrk.

Det har vært en en liten sånn der debatt der i det siste, så det kan godt hende at det er litt sånn media har skapt mangel på bedre ord.

Men ja, men den er nok.

Den er nok reell i enkelte sammenhenger ja eller hos enkelte.

Ja så er det sånn.

Så jeg jeg ja, jeg kunne jo nevnt navn på noen forståelse på eller så ofte ute og kritiserer landbrukene imot seg, men.

Ja nei gang jeg tar neste episode.

Jeg tenker det.

Hvordan hvis vi snakker ved nå har jo snakket litt litt rundt her er det andre ting da med tanke på økologi.

Er det noe spesielt dere gjør som økologiske geitebønder?

Nei vi vi.

Om det er økologiske geita, økologiske geiper eller andre konvensjonelle geitebønder.

Det.

Kan jo være skyte sam, men det er så er.

Det er så en når det gjelder økologi og kanskje litt tankegang rundt det er jo at vi ofte.

Se litt.

Ønsker ønsker å bruke mer utav de ressursene vi rår over på gården.

Ja, for det er jo det som er.

Egentlig heile tankegangen bak økologi.

Ikke bare ikke bare det å ikke bruke kunstgjødsel og og sprøytemiddel.

Nei, men det å bruke de ressursene du faktisk rår over.

Og det.

Der er det skytes samme om du driver konvensjonelt eller?

Eller økologisk ja, og da tenker jeg spesielt på det med.

Utnytting av de kiene som ofte blir.

Avlivet og destruert III eit næringa.

For det er faktisk en.

Ressurs så vi skulle ha flinkere og.

Utnytter og en ressurs og.

Egentlig skaper det bare negativ.

Omtaler ut av næringa på det å destruere de de nyfødte kia som vi ikke har bruk for i produksjon.

Og hvordan gjør dere det her da man kan spørre om det?

Vi er det så kostbart som overhodet mulig nemlig å la de påtte i 2 måneder 2 2,5 måned for å.

Og.

Og så sender vi de på slakteri og for de slakta, og så tar vi de tilbake og selger kjøttet herfra.

Såkalt dekkje.

Er det de er ikke det heter.

Ja det kan godt hende.

Det er bare det jo.

Det er vel at jeg ikke er så bare har.

Det er ikke så bare å drukket melk.

Og påta melke fra mor da?

Ja.

Men problemn problemet er og problemstillingen er egentlig at du har store problemer og klarer å hente dere økonomi ut av det.

Før du får såpass lite for.

For kis slaktet eller for kjøttet at du du går nesten i du går i null på det.

Men det er det er jo selvfølgelig et valg så.

Alle har og alle må forholde seg til.

Våre valg er at vi liker ikke å.

Hiv god mat nei.

Og i en.

Én ja det høres jo veldig fint ut og.

Men i en verden så jeg under dekninga av mat, så så skal man ikke hive god mat nei.

Pluss at det steker.

Godt ja det er kjempegodt men ikke ja jeg er helt enig.

Men det det er jo som du sier det er systemet ligger vel på en måte ikke til rette til det.

Nei, jeg er ikke.

Det nei så da er det jo, men det er noen verdivalg og så er det jo dere er jo sikkert og.

Tenker jeg med måten dere har bygd opp og selger mest direkte, så har dere vel litt annet grunnlag enn den klassiske samvirkebonden hvis jeg kan bevege meg litt?

2 Vi har nok.

Jeg bruker å si det at det er greit at du ikke tjener.

Det greier ikke at du ikke tjener penger på alt du gjør, men du skal vite hva du ikke tjener penger på.

Ja, det er viktig.

Det det er.

Så men utenom det så?

Så blir det rene verdivalg på.

Ja da at det har vi valgt å ja, det er det som er rett for oss.

Så får han, der gjorde så rett før de.

Så.

Ja, men jeg det, og det går tilbake til diskusjonen rundt teknologi, og ikke så.

Ja, det gjør det.

Ja, det, det gjør faktisk det.

Det er vel også en av de fine tingene med å være bøndene?

Man kan jo faktisk velge litt han ta noen veivalg i gjennom livet.

Ja, du kan det i alle fall.

Det blir dessverre færre og færre.

Valg du kan ta selv ja.

For der er mer og mer regler og regelverk, så så kveld i frie valgene.

På på godt og vondt.

Men enn så lenge, så kan vi velge om vi vil slå hjelp skiene, eller.

Ikke er ja ja.

Og vi har samme samme problemstillinger på det å ha.

Hvor lenge skal dyrene være ute?

Hva?

D.

Skal dyrene gå fritt i fjellet skal dyrene være på beita eller sommeren.

Men det er og.

Det er og valg.

Det er og valget.

Ja tenker.

Vi skal gå inn for landing her snart.

Knut, vi snakka om du har fortalt historien jeg kortversjonen sikkert med tanke på gården og du og tove har jo vært her i gården til 40.

Året må jo spørre deg om dere avklarte nestegenerasjon.

Ja den.

Den kjem ganske fort.

Jeg gjør den.

Ja, den kommer til New York å ja ja, da er det en taxol.

Sønnen var det så så tar det over.

Tar over i gården?

Så når jeg får.

Da skal jeg gå og spenne i grusen og fortelle hvordan jeg gjorde da egentlig er.

Nei da, det blir vel ikke den store forskjellen hvis vi gjør det, og vi skal fortsatt gjøre det, så vi synger er morsomt og så vi er interessert i nemlig og drive gård.

Selv om det er han som eier og tar de fleste beslutningene, så så er det helt sikkert arbeid til også.

Så det tror jeg er greit for for alle parter.

Så det.

Vi er moden for det, og han er bond for det.

Tror jeg, men så fint da.

Ja det er helt suverent ja.

Stort bedre.

Kan det ikke være enn at han og marie tar over?

Ja.

Tar over gården.

Og vil satse videre, ja.

Så så er det hennes valg, hvordan han vil.

Driver til hvert og hva?

Hva slags retning han vil ta ja.

Vi har gjort det, så vi.

Synd både var rette og det vi.

Ønsker og kjørt våres prosjekter, så da.

Skal han få lov å kjøre sine prosjekter og sine.

Sier jeg sine ønsker til?

Det var skolert.

Ja må oppfylles fint og gjøre på en måte gården i en såpass stand at det er lett å ta litt veivalget du for det kan jo tenke meg å ikke snakke om økonomi, men jeg ser for meg at dere står mer fristilt enn andre jeg møtt.

I alle fall vi.

Vi er jo 5 som jobbet på gårdene.

Og har.

Har egentlig helt greie greie økonomi, så det.

Ja jeg tror det er sånn sett.

Det er en ganske grei gård å ta over ja for å håpe foran det kan ja vi.

Vi forsøker hvordan?

Det er, men han ser i alle fall lekt, og det er vi veldig glade for.

Så bra.

Det er jeg, og for det betyr jo forhåpentligvis at det kan kjøpe komme innom her om x antall år og og kjøpe ost.

Ja, vi skal ikke.

Eie meg jo ikke så fort.

Kan du ha oss det bra stundet til, tror jeg.

For de som hører på det, hvor er det man kan få kjøpt åssen deres.

Utenom på gården her, så er det.

De coop butikkene i Lofoten og en noen få.

Noen få med nye butikker og sånt, så så har rosen våres ja en del restauranter og den største kunden vår så er hurtigruta.

Ja så det.

Og hvis jeg de gjerne vil smake åssen, så skal de bare gå på sin lokale butikk og skal de spørre om å få de til å bestemme ja.

Det er ikke lykkes å bruke makser.

Bruk forbrukermakten den er den er effektiv og den.

Funker eller kommet til Lofoten da?

Der vi kan komme hit om på gårdsbesøk, og.

Få.

Vi snakker jo om turismen.

Det er jo en del utenlandsk som man tenker automatisk.

Men det er også masse nordmenn her.

I koronatiden så var det jo 98 % norske.

Det var jo det vi.

Vi berger oss på rett og slett.

For da var det masse norsker, så som var innrømmer og støtta.

Nei, men veldig hyggelig prate knut og hyggelig å bli kjent med deg og.

Ja ligger så, ja tar veldig trivelig.

Ja takk for for oss nå maten engasjementet, og så skal vi ses i morgen også ja.

Da skal vi på konferanse.

Da skal vi på konferanse.

Da blir det sikkert litt annen ting vi skal snakke om det.

Det.

Blir det er og.

Det er og takk for praten.

Selv takk.