Dagens episode er sponset av cocker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en kasse for skjegg med kokken lagde sauser, lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnerens matkassen selv på kokkeløren dott NO.

Noe av det mest tidkrevende og kostnadsfrie med beitedrift.

Det er gjerdet oppsett og drift av gjerdet mobil de lager og selger en norskprodusert liten GPS klave, så beitedyrene har rundt halsen og gjør at dyrene vet akkurat hvor de kan gå an og hvor de ikke kan gå som bonde.

Så kan de da flytte vei til rett fra mobilen, enten du så på fjellet du sitter på traktoren eller du er på farten.

Jeg har sett mobil i bruk hos flere bønder de siste årene, og samtlige ser at det er enkelte bruker.

Dyrene forstår raskt systemet.

Det gjør hverdagen mye enklere i beitesesongen, og det er norskprodusert om du vil vite mer om hvordan virtuelle gjøre kan endre beitesesongen din på en smart måte.

Les mer på mobil dot com.

Denne podcasten er sponset av folium som selvstendig næringsdrivende leter jeg alltid sett til måter å jobbe smartere og bruke mindre tid på kjedelige ting som administrasjon og regnskap og folio hjelper meg nettopp med det folio.

Det er en smartere banktjeneste for bedrifter levert i samarbeid med sparebanken Norge folio, og det gir meg en superenkel nettbank som gir meg full kontroll på regnskapet.

De har også en veldig bra app som jeg bruker hver eneste gang jeg på besøk hos.

Spenner og kokke som gjør at jeg enkelt kan legge inn bilde av kvitteringer, men jeg har også følge med på kontoen når jeg er på farten.

I tillegg har de en fantastisk kundeservice med ekte mennesker og ikke chatbot som gjør at jeg får lynraskt hjelp som et svar.

Hvis vi trenger summen av alt dette gjør at jeg har full kontroll på bedriftskontoen min og regnskapet.

Men viktigst av alt er at det sparer et titalls timer hver eneste måned med kjedelig jobb med regnskapet.

Har du en bedrift?

Da må du skaffe deg volum.

Halloen og velkommen til takk for maten i ukens episode, så møtte vi bønnene marita Olsen og Ketil erdal fra vakre steigen i Nordland fylke i totusenogfemten.

Så fikk de og flere andre nordnorske melkebønder en invitasjon fra tine om å være med og legge om til økologisk melkeproduksjon for å være med på det de kalte for ei satsing nå kun 10 år senere, så har tine bestemt seg for at det ikke er marked for økologisk melkeprodukter eller produksjon i Nord Norge.

Og jeg marita Ketil beskjed om at de ikke lenger får okoo tillegg for melken deres og melken deres da blitt blandet inn med konvensjonell melk, og dette ser i en tid hvor rørosmeieriet har økt salget sett med over 30 % på kun ett år.

Og Stortinget har satt ned et mål om å doble økologisk matproduksjon til 10 % innen tjuetrettito, og derfor synes det var viktig å dra innom marita Ketil for å snakke med dem og dele deres historie.

For akkurat dette skjer ikke bare i Nord Norge.

Det samme har skjedd i Møre og Romsdal og på Vestlandet.

Cortina gitt beskjed om at jeg de ikke lenger vil selge melken til økobønder som økologisk, og de dermed ikke får okoo tilskudd.

Så da er jo spørsmålet er tine i ferd med å snike sentralisere økologisk melkeproduksjon og er ikke rollen til et ekte samvirke og støtte produksjon og foredling i alle landsdeler, spesielt når både det økt etterspørsel og Stortinget har.

Et ønske om å øke produksjonen.

Vi snakker også om forholdet mellom konvensjonelle og økologiske bønder, og hvorfor de av og til kan det oppstå spenninger, og det ville bare poengtere at målet er ikke å nøre opp til mer konflikt, men heller få en bedre forståelse for hvordan alle bønder uavhengig av produksjonsform og størrelse kan lære av hverandre.

Vi må kunne snakke om forskjeller og utfordringer uten å lage unødige fronter.

God lytt.

Det går bra.

Ja, hvordan overlever dere i sommervarmen her i nord?

Går det greit?

Sett i skyggen.

Ja gjør minst mulig egentlig, men det er jo vanskelig.

Det er jo ting som må gjøres.

Og da ja.

Det er kanskje slottet.

Det er ganske hektisk periode som han for den her.

Ja ja det er full rulle hele tiden, så det blir litt godt i oktober tenker jeg.

Det er såpass.

Jeg har ikke kjent.

Da alt er kommet i hus og dyrene er kommet inn.

Og ja, det blir det litt lettere.

Det er litt lettere ja.

Skal vi starte med å se hvor vi setter den har nå setter vi et nydelig nordlandshus ute på engeløya steigen kommune, Nordland.

Én det tredje året på rad.

Jeg er faktisk.

Det er jo veldig hyggelig å høre.

Jeg bruker å se jeg er jo fra Finnsnes, så er vi rett ved Senja at jeg sa jo at det Marit at det er engelig at det er altså det er nesten over sendes.

Det er nydelig lita øy masse landbruk her ja.

Det er veldig oppe å gå.

Så sitter jeg med Ketil marita som er 2 økomelk abonner.

Det blir riktig å se det ja.

I steget da noen av de hvor mange øker melkebønder er det igjen her i.

I kommunen er vi er jo bare 2.

Dere 2 ja.

Og Nordland.

Vet dere det?

I Nordland vi er 4 uker melkeprodusenter og fauske og kjeldsund.

Å ja, så vi konsentrert.

Slipper så sent da?

Melken.

Jeg har fått flere av lytterne mine, så har bedt meg kontakt en sånn du må snakke med marita og eller Ketil fordi det har vært litt spesielt nå for den nordnorske økomelk, og det er det vi skal snakke om i dag, snakke om det og snakke om kanskje norske bonden litt om samvirkene, men før så trenger synes alt vi fint både for meg og litt sånn blitt kjent med dere.

Nå setter vi på gården til Ketil jeg meg.

Kanskje du kan starte med ditt og fortelle både om deg og ikke minst om gården og og drifter.

Bedrift sammen med mannen min da knut bare og vi overtok etter faren min død i totusenogfem.

Så 20 år siden?

Ja.

Og da.

Han pappa dreiv jo konvensjonelt landbruk, men så har jo jeg jobbet som rådgiver innen økologisk landbruk for begynte.

I én 11.

Eller ja i jeg hadde liksom nordre Nordland som ja distrikt, så da tenkte jeg at på en måte hadde jo veldig lyst til å prøve økologisk drift på våres gård, så vi begynte jo da.

Å legge om i totusenogsju de første arealene, og så leverte vi den første uken melken i 2011.

Det er jo litt om lengst tid.

Det er jo litt omlegging stil, og vi brukte jo litt tid på det, ikke sant?

Og så hvordan jorda reagerte når vi da la om etter hvert så vi pløyde, så la vi om skifte, og så hadde jeg jo god hjelp av kg kjente jo en del av økonomimiljøet i Nordland, sånn at jeg rengjør rundt og maser og sport spørsmål.

Sånn at jeg fikk jo mye god hjelp av de her folkene som en og kjente.

Og hvor store på en måte gården der, hvor mange kyr, hvor store melkekvoter.

Vi har vi har cirka 30 23 og så har vi en 500 dekar dyrka mark.

Så 30 det er vel omtrent på snittet innenfor hvis du har løsdrift.

Ja, jeg har løst drift av melke produksjon, altså robot, ja, så vi vi.

Dreiv jo i den gammelfjøset til han pappa fram til eller til tjueti.

Så fikk bygd vi nytt ny driftsbygning basert på at vi skulle drive økologisk, så fjøsen var bygd etter.

Det blir jo sine regler for altså dyrehold melkeproduksjon.

Landet vi kan komme inn på det forskjellen da på etterpå.

Jeg er spennende og så ta igjen hva du starter da med å produsere første melken tjuetolv var det du?

Sa tjueelleve 20.

Januar tjueelleve elevert vi.

Og fortsatt økomelk den dag i dag.

Ja altså vi har jo da.

Og dukker jeg til.

Ja det er jo jeg er jo det her er jo hjemgården min da som jeg driver i dag og er ja og men foreldrene mine la ned på begynnelsen av syttitallet og vi flytta til Svolvær, og jeg var jo 10 år gammel da, og jeg lengter alltid tilbake.

Så selv om jeg tok utdannelse og.

Annet utdannelse så lengter jeg alltid hadde en bonde II tankene mine hele tiden, og og da vi var jo 4 søskens og jeg var yngst, så det var jo min sjanse for at jeg skulle.

Overta forbruker da, men det ble klart at ingen andre ville starte opp brøk.

Så sa jeg da reiser jeg tilbake til stegen, og så starter jeg opp driften igjen.

15 år etter at mine foreldre avslørte det.

Så så det var det, ble det da.

Ja, det ble jo begynne på nytt igjen, for det var å bygge ny fjøs og få jorda i hevd igjen og bygge opp en setning og redskaper og alt som trengtes.

Og startkapitalen var jo et studielån.

Så det var.

Det var nok så artig og interessant å begynne sånn så da jeg skulle starte opp så hadde jeg veldig lyst til å drive økologisk.

Men regnestykkene var jo som marginal på skuffe.

Lov å bygge fjøs i det hele tatt at hvis jeg skulle satse på økologisk melk som jeg ikke fikk betalt for den tiden.

For når dette da.

Det her blir jo på slutten av 80, og det var 89.

Så og og det var det også litt sånn at når jeg flytta tilbake her, så jeg skulle begynne som bonde, og jeg var jo ikke selv om jeg var oppvokst på gården her, så var vi ikke så.

Drev en bonde akkurat for vi hadde jo ikke.

Jeg var jo bare liten grunt når vi slukket så så jeg måtte jo lære alt på nytt igjen.

Og og da følte jeg at det var litt tøft å skulle flytte tilbake igjen og fortelle at jeg skulle ikke bare bli bonde.

Men det skulle jeg bli økologisk bonde så.

Det var kanskje ikke så vanlig på det tidspunktet.

Nei, det var jo.

Det var jo sett litt.

Noen synes at det var litt sånn sært og spesielt, og mange hadde jo lite tro på at det skulle gå an.

Nord så.

Jeg drev jo i mange år da det jeg kaller for tell, altså tilnærming slik.

Økologisk sånn at jeg har jo aldri brukt sprøytemiddel og og og brukte.

Lite altså minner kunstgjødselen vanlig?

Ja, sånn at prøvde å være mest mulig miljøbevisst på det jord.

Så men da tine hadde der prosjektet sitt.

Ja den brosjyren deres viste meg.

Så ble det plutselig en åpning, for da begynte jeg å oppfordre oss til å legge om til økologisk.

Men da drev du med melk du og deg på.

Eller da driver jeg med vanlig melk konvensjonell produksjon.

Er det mange melkebønder på engelsk vedtak er det.

Hmmm nei altså.

Vi er vel totalt i produsentlaget om vi er åtteogtyve altså stigen hammerøy.

Ikke sant?

Ja, og det er jo dramatisk nedgang ikke tar er begynt å komme til steigen og begynte.

Så var vi treogsytti melkeprodusenter.

For 20 år siden så over halvert.

Så da ja.

På 20 år.

Det er vel sikkert dessverre lik utvikling stort sett over hele landet, men kanskje spesielt i nord.

Ja.

Ja, det var jo veldig mange såkalte familiebruk her i steget.

Det var veldig mange som har bygd 16 båsfjøsene ja på syttitallet, og det gjorde jo at det var jo veldig mange bruk og et.

Veldig flott fellesskap.

Når jeg kom hit på slutten av åttitallet, så var jo gjennomsnittsalderen på bønnen femogtredve år, så det var jo spesielt lukt.

Det var veldig mange unge som satset på disse familiebrukene, og det gjorde jo at det var et veldig.

Stort carsi nettverk innenfor landbruket og veldig trivelig å komme hit da.

Men det ser jo det går det an blitt større og større, så en går eller 3 gårder blitt ennå.

4 gårder blitt enda sånn sa at jorda blir vi dreft.

Tror det meste er jorde er i drift, men vi blir jo langt større avstand i mellom.

Oss fremtid og mer sårbar.

Og mer sårbar sårbar, så det er jo noen sånn der.

Hva skal jeg si?

Vi veier i steigen der de.

Faktisk er helt nedlagt på grunn av at miljøet forsvinner.

Ja.

Det blir for langt.

Det nærmer seg nabo så driver og da da.

Da er det har veldig mye med trivsel i her å ha naboer som jobber med det samme.

Skjønner veldig godt om man trenger skap.

Jeg håper jo før vi startet med en john bybonde ser hvor man som han får hjelp av naboen hvor viktig det er, så er jo han mot en nybegynner og så videre.

Men det har en enorm effekt, ja.

Ja, og så er jeg samarbeidet om.

Det kan være samarbeid om redskaper.

Det kan være samarbeid om dyr på beite, og det kan være at man hjelper hverandre når man trenger og.

Og, men her er poenget leia, så er jo det drift rundt hele øya, sånn at vi har på en måte naboer begge veiene.

Det er jo tredje.

Det er veldig trivelig her.

Det tredje episoden spiller inn her både med astrid strender og og få Nordland dina og Henning.

Ja, så det er kjempegøy.

Men tilbake til dette tine prosjektet her i.

Står det tjuetolv du står på det tjuefemten ja første i første totusenogfemten til ut tjueseksten da.

Hva hva var bakgrunnen for denne brosjyren dere har tatt med?

Nei tine hadde jo et ønske om å å få i gang økomelk produksjon i Nord Norge.

Så de satser jo ganske bra for så vidt.

Og det.

Jeg husker å ta mikrofonen litt nærmere litt om hvordan du kan dra nærmere hvis du vil bare ta.

Så de hadde jo de hadde jo ambisjoner en gang i tiden, ikke sant?

Og men og det som skal jeg gjorde bra.

Det var jo når forsvaret kom inn og tøft økomelk, ikke sant?

Det var jo gullalderen til oss i Nord Norge som driver økologisk, for da var det jo etterspørsel.

Og det var jo sånn som de de brukene i Harstad.

Der var jo tina og hentet, ikke sant?

Vanligvis og hentet tine melk hver tredje dag, men de har stadig ble jo hentet kanskje annen hver dag for det at tine skulle serve for svaret.

Og da hadde de for lite melk, så de kunne jo ikke markedsføre melke butikkene II Nord Norge, ikke sant?

Hvis det var litt til overs, så for jeg til Tromsø eller Narvik.

Ja, men de har fra meieriet til butikkene til butikken til butikkene i Tromsø og Narvik og så.

Men det som ble å fatalt for oss det var jo når forsvaret sa opp sin avtale med tine at jeg ikke skulle ha økomelk lenger.

Som kanskje ikke er så kjent med forsvaret, så er de jo veldig stor i nord, og spesielt da i Troms og Finnmark.

Kanskje det er noe i Nordland som ikke vet om, men.

Tromsø er dem jo flere baser på Bardufoss og setermoen og skjold som er enorm.

Det var flere av de største på en måte avdelingen som er der, så det er en stor kunde.

Da det er en veldig stor kunde.

Så leser.

Jeg gjorde litt research i dag til jeg våknet jo veldig tidlig på grunn av varmen, så det er sånn fin sånn tidslinje som jeg tror var småbruker lager sikkert dere har vært med.

Kanskje det jeg spesielt Marit av det laget tror at du nevnte jo regjeri.

Ja Petter er et tidspunkt det var i totusenogfem så satt vi dem et økomat på 15 %, og da er jo forsvaret med og trår til og skal på en måte hjelpe å dekke det offentlige spiller en enorm rolle i dette, for de har jo en stor innkjøpsmakt og så i tjueatten da så bytter da eller solbergregjeringen til det de kaller for etterspørselsbasert produksjonen på øko.

Som i mitt hode er bare tull for å på en måte greier ikke å ha et mål, og så.

Er det tjuetjueto at økomelk er da da sa forsvaret opp avtalen, for det var ikke et krav lenger om ok, og de hadde ikke noe mål.

Og da begynner jeg å merke deres å blandes inn, men de konvensjonelle og så i år.

Da har dere mistet den mer prisen på 75 øre og egentlig fått beskjed om at dere burde legge om.

Er det riktig tolker?

Vi fikk tine var jo kjempe raust.

De ga oss 6 timer gratis veiledning for å drive mindre miljøvennlig enn det vi gjør i dag.

Så de er på ballen?

Altså ja, ikke sant?

Men, det har vi ikke tatt imot.

Nato sjef er forsvaret tok jo mesteparten av den melken som ble produsert, og det gjorde at tine fikk for lite meg til å å.

Pakk for det private markedet, og det gikk vi de ut med i avisene og at.

At forsvaret var en stor kunde, men når de slutter med økologisk, så.

Så fikk du tine plutselig.

Veldig mye melk som vi håper da kunne håper at det ble i sette i produksjon for å nå det private markedet i Nord Norge.

For med utgangspunkt i fra Harstad, så så vil jo også den økologiske da få en mye mindre reisetid og og vil få lokalprodusert økologisk melk i Nord Norge og.

Men det gjorde ikke tine, og det var det som var veldig forundrende for oss da så uten at vi visste om det så har de kjørt et såkalt pilotprosjekt der de har forsøkt å forsyne Nord Norge ifra Trondheim.

Ja med økomelk.

Med okmål truffet brukere p vanlig husstand?

Ja.

Og da hadde jeg funnet ut at det går jo an å kjøre melka i fra Trondheim og nordover, sånn at da var det ikke bruk for våres melk som økologisk lenger.

For det var ikke noe ekstra klimaavtrykk med å transportere økologisk melk til Nord Norge.

Fordi at det gikk med de andre bilene med?

Med 10.

produkter til Nord Norge som de putta på den økomelk uken.

Og så sier de jo også at det er ikke marked for økologisk melk i Nord Norge og de har jo aldri markedsført økologisk melk i Nordland, Norge, men vi ikke sant?

Når du ser på butikker i Nord Norge, så er det jo rørosmeieriet som sarvet Norge med økomelk.

Det er vel hovedsakelig coop sine butikker gjennom engmark og skal også sikkert litt.

Norgesgruppen noen av de her spare butikkene og litt sånt sikkert, kanskje noen kiwi og joker.

Ja kiwi har rørosmeieriet som melk og og Bunnpris og ja, sånn at det det blir jo folk trekker jo økologisk melk i Nord Norge.

Det er bare at tine tenker ikke at vi skal være med der altså.

Hvis det er så fascinerende å kunne si det uten å virkelig ha.

Testet det og så en jeg møtte.

Jeg har jo spilt inn episode med kari marte sjøvik fra økologisk Norge.

Hun hadde jo kjempegodt poeng og så at ofte så har man jo ikke et valg.

Så når jeg går i butikken hjemme på Finnsnes og det går på en rema eller kiwi, så kan jeg ikke velge øko der en gang har de ikke rosmer igjen, så hvordan kan de se det på statistikken?

Og så er det ikke sånn at man kan på en måte endre seg, sier dere vi skal teste IX antall uker i måneder, man må gjøre det over tid, og så må man markedsføre det.

Ja.

Og det er jo der.

Vi er veldig skuffet over tidene for det økomelk prosjektet de hadde som er statlig støtte.

Det var jo nettopp for å fremme produksjon, altså øke produksjon av økologisk melk og så skodde frem salget og så økt salget og.

Det gjorde jeg ikke, altså.

Det var ikke en eneste kampanjeprodukt han kom i ut i butikken, og vi får vi får på butikk i ja i fra by til byen, og vi er ute og reiser og sånn og skal prøve å få tak II økologiske produkter fra tine.

Og det eneste jeg har funnet det var en pakke med rømme II Svolvær så og og det er jo da.

Da synes jeg at når man starter som prosjekt og lovet på en måte å produsenter at de skal.

Jobb for å få økt salget og få markedsført produktene våre, så har ikke de gjort det og og det er jo så merkelig at vi.

Ja, vi vi skjønner ikke hva som har skjedd med.

Med.

Hele uken merkeprosjektet.

Det virker som de er lagt på is.

Ja uten at det blir kommunisert noe nevneverdig for dette var jo da i tjueseksten skulle avsluttes, men det har jo åpenbart på en måte dere har jo fortsatt å produsert og.

Varer lenger enn det som som står her, altså.

Husker ikke hvor lenge det gikk, men det gikk å være flere år altså.

Det er en langsiktighet, og hvis man skal ha bønder metror enten legge om eller drift, det er jo ikke sånn.

Det er ikke bare å snu om du snakker om det, Marit, og det tar jo lang tid.

Det tar mange år, så det er på en måte en langsiktighet, se teit.

En fot i bakken rundt akkurat dette og så snakke litt om altså økologisk melkeproduksjon.

Jeg har jo ikke vært hos noen økonom melkebønder.

Kan ikke dere fortelle hva er det altså?

Hva er kanskje litt om forskjellene på det og det konvensjonelle?

Ja, for det første så må vi melde oss inn i debio som er våres kontrollinstans.

Les da og der regelverket sant for økologisk melkeproduksjon eller for økologisk.

Uansett hva du driver innen økologisk, så må du være med i debu, og da blir vi kontrollert en minst en gang i året på at og da skal alt kontrolleres.

Altså de skal tilgang til regnskapet.

De skal ha innkjøpslisten min, ikke sant?

Hva har gitt dyrene mine alt av kraftfôr og?

Hvis jeg har kjøpt inn økologisk mineraltilskudd og eventuelt hvis jeg kjøper gras for eksempel, så skal alt meg at det er godkjent de vil forhandler om vi kjøper oss.

Og så har vi jo ikke lov å bruke sprøytemiddel og ikke lov å bruke kunstgjødsel.

Og så er det krav at kua karm skal gå i lag i minimum 3 dager.

Og på en måte konvensjonell, så er det ingen.

Krav.

Ingen krav OK ja.

Men det er jo en del konvensjonelle som nå tar etter økologisk, ikke sant?

Og og har ku og kalv gående i lag.

Sånn at.

Det er jo variasjonen blant 10 og.

Og så skal kalven ha melk i minimum 3 måneder.

Fra, altså fra moren eller uansett er fra 3 måter.

Etter 3 dager eller når du tar moren i fra kalven, så skal han ha tilgang og på.

Bøtter eller eller flaske eller ja, ja, han skal i hvert fall ha melk da i 3 måneder, og så er det litt større arealkrav II økologisk.

Per dyr livløse ja.

Og så må vi jo ha dyr ut på beite på sommeren.

Vi kan ikke.

Det er også et krav om det.

Er et krav ja, vi kan ikke ha luftegård til kyr altså og sånn som han Ketil som har.

Her ja.

Det var litt varmt for kameraet.

Ja, det er sånn blir det.

Det er bare, fortsetter Marit da.

An Ketil som har båsfjøs.

Der er kravet at han må ha det kan jo egentlig fortelle best selv.

Ja jeg har jo bøsta og og da er kravet at du skal lufte kyln også om vinteren, altså når det ikke er ute på beite om sommeren, så skal de luftes om vinteren 2 til 3 ganger i uken.

Og det er jo et veldig flott velferdstiltak for dyrene.

Da får de spreng fritt i sny slaps og.

Det som.

Er skuling i det som er, og det setter vi stor pris på, og.

Og det ser jo man at det er et veldig velvære for dyrene.

Og at de får roch mer enn sjølv i en lausdriftsfjøs, at de får virkelig restanse og sprung litt og og slåss litt.

Og det er klart å spørre du, altså du har båsfjøs stad?

Du har båsfjøs, hvor mange kyr eller du har?

Jeg har 16 melkekyr.

Ja.

Pluss minus.

Pluss minus ja OK så det måtte det er hovedtrekkene ja og hvordan er det da med tanke på at vi vi er i nord?

Da er det å bruke ikke bruke kunst, så hva er de største utfordringene for dere som?

Driver på den måten her det.

Er sånn, vi må jo.

Det krever jo egentlig at du er en altså.

Du må være veldig god agronom for å si det sånn og ta vare på jorda på en så fint.

Det kan sies.

Det er jo det at.

Vi skal jo på en måte gjødsel jorda og ikke planten sånn at.

De, ikke sant?

Ja vi tenker litt sånn langsiktig at vi må bruke organisk gjødsel både kompost og og og.

Nøkkel fra dyrene, og det er det det at man skal da man må være.

Altså all møkker er jo gull verdt da det må brukes på mer nøyaktig på at man får den jevnt spredt, og at man får ta vare på alt på en god måte på en best mulig måte.

Fordi det konvensjonelle, så kan man jo bruke da kunsten kunstgjødsel som er mye matte mye lettere og.

Du kan kompensere mer der, og det er jo også.

Nå er det blitt vanlig at man tar flere slåtter og.

Og der kan det være litt problemer å ha jødsel nok ute.

Før sesongen.

For hvor mange slott er dere her?

Nei den maks.

2 2 ja.

Det er jo de som forsøkte seg på 3 med med helda, men de gode årene kan det skje men.

Men det må du også ha tilgang på mye gjødsel da så.

Og det er jo.

Utfordring da så det er så vi ønsker en økologisk.

Det er jo at man.

Bruke de lokale ressursene ekstra godt på gården, som man har på gården.

Sånn at vi trenger minst mulig å tilføre ressurser utdanning fra sånn at, og der er jo det med beiting er jo veldig vesentlig at vi tar vare på beitene på en best mulig måte og har dyrene lengst mulig ute.

Og det er jo.

Bruk av utmarker og det er bruk av innmarksbeite.

Leita som er ikke egnet til noen andre enn å å å å være beita, så det er ikke egnet til å dyrke noe annet, og det gjør jo at man får utnyttet de ressursene som går an.

Ofte har her i Norge.

Vi har jo lite dyrket mark, men veldig mye beiteressurser, og det er jo det vi ønsker å bruke mest mulig å produsere mest mulig på beiteressurser både kjøtt og melk, og det har vi de beste forholdene til.

Ja det er bra beiteareal i nord.

Ja.

Og så har vi egentlig de beste somrene med tanke på dyrene, altså, det er unntaket nå denne uken med åtteogtyve fireogtyve åtteogtjue grader, ikke sant?

For en nordnorsk sommer er jo helt perfekt for.

Kyr sånt 10 15 grader.

Det er jo helt perfekt for for dyr, og så ser jeg jo nå på turen mine.

De ligger jo inne hele Dagen og så går de.

Ikke ut før solen går ned sånn i 10 11 tiden på kvelden, så ruslet de ut.

Så så en en normal nordnorsk sommer er jo helt.

Har den vært normal de siste årene, har kanskje ikke det.

Nei, men det er ikke sant.

Jeg er jo en en.

Det er en forskjell, så skjønner du nevner jo det å være en dyktigere agronom da at man må være kanskje mer på ballen da og flotte, og så ser vi hvorfor meg at hvis man er har kyr som er mer ute og beite så er det sikkert litt mer.

Tidsbruk på å flytte dem og følge med på jordene.

Og hva er det?

Hva er klart de ikke klart, men det gjør vel kanskje også de konvensjonelle i stor grad?

De vil vel også utnytte disse ressursene?

Det er jo ikke sånn de ønsker det for meg å.

Ja det er ikke sant du skal ha når du har.

Hvis du har 60 dyr så skal du ha et stort areal.

Hvis du har 60 kyr så skal du ha et veldig stort beiteareal til de her for å å dekke opp og ikke sant.

Det kommer jo an på hvordan sommeren og våren ikke sant er det mye regn og nedbør hvor stort beitepress har?

Du.

Sånn at ja, jeg har jo litt tunger jo da sånn at jeg må jo er det mye nedbør, så må jeg jo bare ha kyren inne fordi det ser ut ute, ikke sant?

Sånn som jeg.

Vi har jo hatt en veldig våt vår og forsommer altså.

Så da.

Hendelser de mm.

Blir holdt inne holdt inne til det, og tørkes såpass opp at det går an å slippe de ut.

Det er vel likt for de fleste ser det for meg igjen, men den jeg bruker jo ofte å løfte litt, også de vanskelige, de vanskelige tingene.

Vi nevnte.

Vi snakket jo litt om det innledningsvis før vi startet, men den måtte øko og konvensjonelt.

Det er jo jeg oppfatter jo at det er litt sånn, ikke konflikt, men det.

Kan være litt ubehagelig da å snakke om det økologiske foran konvensjonelle barn.

Og hvordan opplever dere det?

Stemmer det er det er det.

Er det på en måte spenning mellom det økologiske og konvensjonelle.

Ja altså det det er.

Det er nådd som som blir litt provosert når man begynner å snakke om økologisk før.

For det blir fort sånn at, men det gjelder jo egentlig, og det er jo.

Det er jo interessant.

For det gjelder jo egentlig alle som prøver å gjøre noen litt mer for å være lev miljø bevisst enn andre.

Da blir det veldig fort sånn at folk.

Føler det her med at å ja, de skal være så mye bedre enn alle andre.

At det var jo voldsomt at at det her blir, for da føler de.

Da kan man føler seg selv at man ikke, når man ikke gjør det, så blir man sett ned på, og det er akkurat det tror jeg som skjer ofte med økologisk at de konvensjonelle som driver.

Føler at økobøndene skal liksom være så liksom føler at de er.

Ja alt så mye bedre enn de vanlige konvensjonelle ben.

For kommunikasjoner er ofte rundt sånn som jeg ser det her rundt økologiske produkter deler jo alt.

Det er jo med at det er renere og bedre eller sprøytes fritt, og da sier man jo kanskje det implisitt at det konvensjonelle, ikke det, men sånn som jeg ser det så er det jo mye sikkert man kan lære av hverandre.

Og er det økologiske, er en spydspiss og masse teknikker.

Og ja ting man gjør i den konvensjonelle som kommer fra økologiske og grunnen til å ta det opp til en ting.

Jeg synes det er litt interessant å høre.

Hvordan dere ser på det, men også et tipper jo at det er en av grunnene til at tine ikke måtte tørre å satse på det økologiske vil jo se for meg, og nå er jeg som sier det at en stor andel av de bønder som er aktive eller sett inn mot sentrale posisjoner i 10.

Kanskje ikke jeg ønsker det fordi at det er en annen type, og det er på en måte tipper også det er lettere for tine å ha en type produksjon, ikke sant?

At skal de ha økologisk produksjon av produkter melk, så hvis det er en kjempeinvestering Harstad.

Nå vet jeg ikke hva som er i det meieriet der, men ja, så jeg synes det er viktig å snakke om.

For nå er det jo sånn at det er en målsetning fra fra staten på 10 %.

Det var vel banket gjennom II.

Årets landbruksoppgjør.

Var det ikke det?

Ja, jeg er ikke sikker på prosenten.

Det er ganske sikker på det 10 %.

Ja, nei, men ikke sant.

Jeg fikk jo beskjeden når jeg tar de her sjefene i tine.

Ga oss beskjed om at melken våres ikke ble tappet lenger på økologisk kartonger.

Så så så og temaet at jeg måtte huske på at melken min var en konkurrent til den konvensjonelle, og det hadde jo.

Ikke trodde altså.

Vi er jo en del av samvirket og og jeg tenkte jo at melken min var et supplement i tine sitt utvalg.

Av melk.

Ja.

Mm men jeg skjønner altså når når du får den i fleisen at det er en konkurrent.

Så skjønner jeg jo hvorfor tine er så desperat.

At de ikke vil ha den der økomelk den egentlig.

Det er jo det er jo rørosmeieriet som har promotert økologisk melk i Norge.

Vi skal jo være sjeleglade for at det finnes rørosmeieriet diskutere litt nærmere Nord Norge.

Ja kanskje noe til å starte et nord når skal økologisk mer ipad tidspunkt?

Ja det er jo krevende.

Det ser jeg ikke og ikke sant, vi er jo så spredt.

Så nå driver økologisk og tine er jo da ikke sant?

Tine er samlet jo inn all melken i Nord Norge og det var jo så enkelt når de tingene var å hentet melken min, ikke sant?

Og alle lurer på hvordan det den transporten var med om mi melk ble blandet med den konvensjonelle nei som sier tine har flere skott i tankbilene sine som i melk går i et mye av ketils i melk går i et eget skott også transporteres til Harstad og.

Ja.

Og de har jo ikke sant.

De har jo ruten går jo her i Nord Norge.

Tine bilene suser jo rundt her.

Så det har jo vært så mye enklere og brukt det apparatet som allerede er her.

Det er ikke det rollen til samvirket.

I hvert fall det jeg vet.

Jeg synes jeg ser at det har vært tufta på i.

Det er jo den viktigste rollen til samvirket.

Det er jo det at uansett hvor du driver gårdsbruk hen i Norge, så så skal tine.

Skal vi samarbeide sånn at alle skal få mulighet til å levere melken sin og til samme pris, uansett hvor du bor hen?

Og det gjelder også for økologisk og det der vi stiller et stort spørsmålstegn til.

For.

Når økobøndene som bor i Trøndelag.

Får økomelk tillegg for simek på grunn av at den melken blir.

E pakker og selv som økologisk og selv til Røros smedie, så blir det forskjell på også bor på i Nord Norge og på Vestlandet der tina har sagt helt klart ifra at vi er ikke er interessert i å betale noe mer økomelk tillegg for deres for at denne melken skal ikke.

Pakkes for seg selv, altså som økologisk melk, men skal blandes med den konvensjonelle.

For det er sånn at hvis dere produserer melk, så blir selte i butikken som øker et økologisk produkt, så får dere et ekstra tillegg utover det økologiske tillegget.

Er dere allerede får?

Stemmer, ikke sant?

Staten gjør jo 50 øre per liter til alle som driver økologisk.

Ja, det har de jo begynt med nå de siste 2 årene.

Ok staten er koblet inn mot det her, og så i tillegg så kommer det tiner med sett okoo tillegg.

Som nå er vel 75 øre?

Og dette dokumentet.

Er det?

Vi må altså femogsytti øre per liter som han som 10.

ikke synes er noe vi får de 50 ørene, så skal vi jo ikke klage vi nå lenger, ikke sant?

Vi mistet jo mellom 150 000, altså på min gård i mellom hundreogfemti 1200 1000 i inntekt på grunn av det.

Og jeg vil tro, at det er ikke så mange som ønsker å gå ned under og femogsytti 1000 i lønn.

Nei, det går jo rett på en ting å lønne, men det går også på bunnlinjen og går.

Det har vært måtte inntekt.

Ja og og og spesielt når vi er jo vi må jo kjøpe hvor logisk kraftfôr og det koster i mellom 2 og 3 kr mer per kilo.

Så vi har jo den mer prisen på på det kraftfôret som vi ikke kommer oss unna uansett.

Nei så ikke får dekket i dag.

Så vi ikke får dekt?

Det er også litt interessant.

Du nevnte jo det Ketil leste og i dag tidlig når jeg satt der på hamarøy hotellet her på innehavet, at det har skjedd tilsvarende i på Vestlandet, eller det er vel sør for vest altså.

De har egentlig også lukket.

Det var 11 gårder der.

Jeg har fått beskjed om at de blir ikke hentet økomelk der lenger er vi i ferd med å si sentralisering av økologisk melk for tina?

Det er klart det er jo helt.

Helt klart for at de vil sentralisere den økologiske produksjonen rundt Trøndelag.

Da men har det vært uttalt eller er det en synes jeg vi nå.

Nei det er jo.

Det er jo de faktiske forhold, ikke sant?

Det de ønsker å ha økomelk produsenter rundt rørosmeieriet.

Så enkelt er det jo.

Det er første 10.

område de kutta ut.

Det var jo nord Vestlandet, og så tok de hele Nord Norge.

Og nå har de sør.

Lærerne også fått fått stopp og, men så har de mangel på melk i Trøndelag på grunn av at Røros selger økologisk melk som bare er det så de trenger melk og den kjøpte jeg hos 10.

råvarer som vi leverte til.

For det er dette selskapet som kjøper en alder alt av råmelk.

Ja.

Rattet ja, og og der blir jo de oppfordret til å legge om til økologisk i Trøndelag.

Jeg står ikke blir oppfordret til å legge ned.

Ja det er så fascinerende, for vi har jo snakket om det der, men det er etterspørselen, så jeg kan ikke se for meg at det.

Det må jo være etterspørsel hvis man de tilbyr en sånn type å være, og kanskje spesielt i disse metanen hverdager hvor det har vært en voldsom diskusjon og kanskje enda få gjort at folk har blitt enda mer bevisst på det.

Men skal vi prøve å jeg ting å laste utfordringer problemer.

Jeg liksom løsninger.

Hva er liksom drømmescenario for dere?

Det sier seg kanskje selv, men.

Altså.

Vi har jo selvfølgelig ønsket, hvis forsvaret for eksempel å komme tilbake eller det offentlige sykehus.

Forsvar som du ser det som mye forsvar i Nord Norge så så de har jo glatt tatt unna den melken våres og kommer de igjen på banen så har så er vi jo der.

Og og det det er det ene, men ikke sant?

Det er jo ingen i Nord Norge nå som tør å legge om til økologisk, ikke sant?

Du legger en hel landsdel.

Død.

Vi blir jo de siste økomelk produsentene i Nord Norge.

Og gitt at det er fortsatt sånn da.

Ja, hvis det fortsetter sånn, ikke sant?

Det er jo ingen som vil vurdere økologisk nå lenger, og jeg vet jo folk som har vurdert det altså, men det er klart.

Nå er den.

Løpet kjørt sånn så det nå, så det er jo litt at at det er tine som bestemmer hvor i Norge.

Det skal være lønnsomt å produsere økologisk melk.

Og det er jo veldig betenkelig for at.

Regjeringen eller altså Stortinget har jo gitt.

10.

fullmakt som og være markedsregulator for melk i Norge.

Og.

Og det er ting jeg gjerne ut.

Det er jo at de egentlig driver landbrukspolitikk, altså.

De driver jo canalis næringspolitikk.

Ved at de bestemmer på en måte hvor økologisk produksjon skal være.

Og tine det er jo jeg et privat selskap som.

Har ikke offentlig innsyn.

Hvem som helst kanskje går inn og og hilser meg den debatten.

Og med andre ord, så har vi da en offentlig bestemmelse som som som er overlatt til tinet, hvor vi ikke kan.

Folket kan ikke være med og bestemme og få innflytelse på hvor vi skal.

Ha denne produksjonen?

Men, hva med dere som for en ting er?

Folket er for så vidt enig i, men men dere som bønder, dere er jo medeier av tingene.

Det er jo et samvirke.

Det er samvirket, og vi er medeiere, men problemene når vi er få, og det er jo vi som i et annet demokrati, for det skal jo være demokratisk styrt.

Men vi er få økobønder i 10.

og vi har ingen styrerepresentanter som er driver med økologisk.

Ikke sant?

Så det setter jo ingen i styret i tine som er økologisk.

Det er kun håndplukket konvensjonelle venner.

Det går litt tilbake til med ett poeng tidligere, om ikke med det som på en måte kanskje tar de siste.

Jeg har de siste beslutningene.

Ja og vi har jo jobbet opp mot, ikke sant?

De her våres tillitsvalgte i Nord Norge, ikke sant?

Vi har jo representanter for i styret i tine fra Nord Norge.

Men de er jo konvensjonelle bønder.

De ser jo ikke noe poeng i at vi skal ha økologisk melk i Nord Norge.

Det er jo ikke interessert i de og de sier jo akkurat det samme at økomelk den selger ikke inn i Nord Norge, altså si, men det må jo aldri vært markedsført, men det har ikke noe å si at den ikke finnes i butikkene i Nord Norge har jo ingen ting å si.

Det har aldri vært.

Prøvd har aldri vært prøvd.

Ja nei da det det er til ettertanke, men jeg nettopp på en måte til løsning da.

Hvis vi er noe vi viser jo lyttere vi forbrukere vi antatt en del nordlendinger som hører.

På den.

Nye gjøre.

Den letteste eller den enkleste løsningen?

Det er hvis vi har fulgt markedsreguleringens loven som.

Som styrer dette, og der står det at vi skal ha samme pris for.

Samme produkt internt til uansett hvor du bor hen i landet.

Og hvis vi har fulgt en loven, så må tine ha betalt oss det tillegget for melk, uansett hvor vi bor hen.

Og hvorfor blir ikke dette gjort?

Og hvis de må ha gjort det, så vil jo de se også det at da vil det være lønnsomt for de å produsere og pakke melken og ikke bare bland den men konvensjonelle og få den lavere prisen som det utgjør, så skal tine da få.

På en måte utnytte det produktet som økologisk melk er, så må de også da ha sørget for at en blir salt.

Og det vi ønsker, for det er jo det at i Nord Norge det er jo etterspørsel.

Jeg ser jo bare jeg får jo folk på døra, så jeg vil ha økologisk melk.

Til tilfeldig salg.

Tilfeldig salg, og det har ikke lov til, for jeg driver ikke med passivisering.

Å nei, og da tenker jeg at hvis det er så stort marked bare som vi i min omgangskrets og på økologisk melk i Nord Norge, så tror jeg at hvis denne melken har vært tilgjengelig, så våre ønsker er jo at de kunne ha pakket nordnorsk økologisk melk eller kall det gjerne for arktisk.

Noe økologisk melk, sånn at folk skjønner at den også ikke har reist så langt, for folk er veldig opptatt av det.

Mer og mer og vil du støtte sin landsdel og sin de bøndene i landsdelen?

Og det er jo ikke bare det her i nord.

Det er jo hele landet.

Nei og da kommer jeg på butikken, og så er det står det sånn som coop de selger økologisk melk under engmark.

Navnet med det skrives jo med tøddel folk tror det er melk fra Sverige og eller det står Røros.

Så kan man tenke seg hvis man bor i Hammerfest eller oppe i Tromsø, og så står det Røros melk, så tenkte jeg at nei da den transporten der det.

Da da kanskje heller kjøpe vanlig.

Ja tine.

Jeg kommer fra Harstad i alle.

Fall, for det kommer vi fra Harstad eller ikke, men da må du den biten, for jeg tror de aller fleste som kjøper økologisk er veldig skeptisk til bruken av rett og slett sprøytegifter i produksjonen.

Og det eneste alternativet der var nest, er sikker på at en produkter man får.

Ikke har sprøyt vært benyttet sprøytemiddel i den produksjonen.

Det er hvis du kjøper på logisk.

Og og det er jo det som er så fortvilt at at det skal være på en måte vi skal bli motarbeidet for å å stå for en mest mulig ren produksjon.

Ja, det virker jo ikke så der dere har blitt tatt inn II dialogen i det hele tatt, men jeg tror betyr tenker jo at det er jo.

Sikkert det mye mer behagelig for tina å gjøre det sånn.

Ja da vi vi prøvde jo.

Vi henvendte oss ut til styret og skrev brev ikke sånn, men fikk jo aldri et svar, så vi er jo ikke.

For jeg tenker over som en etterspørselen til Røros da.

Hvis du bruker det som eksempel, så må det jo være mulig å over en tiårsperiode eller kanskje enda lenger satt seg og få med seg flere istedenfor å liksom kjøre.

Det virker som de kjører båtene ute med 2 anker ute og.

Liksom ikke ikke prøver en gang og liksom den skal bare inn i havnen nå og.

Senke skipet nei da vi vi, men vi altså vi økomelk produsenter av hjelp med geitemelkprodusenter elex og det her anne 2 minoritetene i så så jeg smeltet hadde akkurat samme problemet.

Nå klarte du tine og lager den her salat høsten da som de har sagt i alle år det Norsk salatost biffer dyr det er det ingen som vil ha.

Sikkert mange som kjøper den.

Jeg ser den overalt.

Nå er den overalt.

Ja, jeg vil true at den selges for ellers så.

En av de store ostentatienne.

Det er jo sneglefisk.

Meg på geitemelk og det var jo også.

Hva skal vi gjøre med geitemelk?

Så begynte jeg å å.

Og produktutvikle en god ost, både smøreost og fastost, og det ble jo en kjempesuksess.

Restaurantbransjen og kokkene rundt landet.

De er jo veldig begeistret for å bruke denne høsten II de beste retter så at det er det vi ønsker.

At det samme skal skje med med økologiske melker, at for vi vet jo at restaurantene og hotellene de er veldig.

Har stort fokus på miljøet.

Ja, for de vet at kundene er opptatt av det.

Nei 100 % er helt enig.

Og da er det, at hvis de.

Ikke ser synes at det er volumet for lite til å produsere konsummelk, altså drikke melk.

Så kunne de i hvert fall ha satset på enkelte oster som de kunne ha produsert.

Økologisk, ja, for det finnes ikke i Norge.

Nei, det finnes ikke et så godt poeng.

Ja eller rømmer å fløte, ja, ikke sant?

Jeg kjøper jo rørosrømme du kan være heldig og treffe på en tine rømme i butikken.

Som er øko.

Som er øko, men da det da har du hatt en god dag.

Ja og dermed altså, men det så jo vi var i.

II Svolvær i helga og gikk på restaurant og spiste bacalao med brød.

Og så var det smør økologisk smør.

Yes tenkte jeg, den var jo.

Da fra Sverige utenlandsk utenlandsk smør ja, ikke sant?

Og det er ikke noe problem for tine om vi må ta inn dansk økologisk ost eller økologisk smør fra tine spiller ingen rolle, altså ellers så er vi jo tine veldig sånn at vi må produsere melken våre selv, men på øko.

Så har vi lekser.

Skulle og se dette satser her igjen.

Satser litt.

Vi ønsker jo å produsere mest mulig mat i.

Norge og og det her åpner vi for økt import av økologisk varer, og for at.

Når ikke den norske når det ikke er produksjon av Norsk økologisk ost, så så må den importeres så til mer økologisk ost og spises i Norge til mer importforbud.

Og det må jo alle.

Ja altså alle bønder II Norge må jo være ja være på vakt liksom og hva som skjer.

For for vest.

Forbruket av økologisk stadig øker, så søker vi også må importen økes, så det er veldig mange paradokser i det her.

Det er en ting meri produktet, men det gjelder jo alt også frukt og grønnsaker så veldig mye blir importert i dag.

Det er vel egentlig sånn som jeg ser.

Det er jo nesten kun rørosmeieriet som leverer meieriprodukter, og så har de jo.

Egg har jo faktisk, der er det en del tilbud på økologiske egg, men det er med enga man når etter annen volum og at prisene begynner å tilnærme seg lik, så er ikke nødvendigvis akkurat lik.

Men litt så kjøper jo folk til det, men det tror jeg altså jeg nesten helt sikker på at hvis man har valget og betaler 10 % mer for noe som er økologisk og man kjøper jo mye mer enn måte det bare det sprøytet er et verdivalg for veldig mange og sikkert, og i tillegg så har det vært lokalt, så jeg tror det har vært.

Tror absolutt et marked, men det er jo ikke.

Det hjelper ikke for oss å sitte her i ekkokammeret.

Det må jo der.

Er det noen høye herrer og kvinner i tine som er enig i det?

Men kanskje er løsningen da å finne noen ildsjeler som starter opp et lite nordnorsk meieri og ysteri?

Ja altså det var svært unger så så tror jeg har vært med og startet opp.

Men det jeg føler jo at.

At.

Ja, jeg har ikke så mange år igjen å drive, sånn at du ikke har energi til å gjøre det, men det har veldig lyst, og det kunne også sett for seg at Røros fikk i avdeling i Nord Norge.

For økologisk melk i fra Nord Norge, og de har rett og slett etablert seg her.

Ikke sant?

Vi har jo et begrenset marked, vi er hva vi er.

2500 innbyggere i steigen, så vi har jo ikke en en stor by vi kan selge til.

Det nærmeste blir bodø da.

Bodø eller fauske som er.

Men det er jo en voldsom logistikk og du skal altså.

Jeg jobber jo 100 % hjemme og har egentlig nok med selve driften, men jeg skulle gjerne ha hatt.

Utstyr men det det er en helt altså.

Du skal være god.

Skal du drive med ysting for eksempel?

Det er et.

Det er et annet fag.

Fag helt annet sånn at det er ikke gjort over natten og, og vi begynner jo å bli voksen.

For å si det sånn altså har man bør 20 og runger og hadde.

Det for det er jo veldig vind i Norsk Oslo produksjoner av norske gass hos det gårdsysteriet er jo veldig populært.

Men det er jo sånn du må på en måte være et marked, altså du ser meg litt og logistikken.

Det er jo det kommer man jo dessverre ikke utenom, men det er jo det som er fint med foredla meieriprodukter.

De var jo ofte lenger, så det går an å frakte.

Nei så er jo det vitsen med samvirket.

Det var at ikke man skulle trenge å produsere.

Ost og smør på gårdene, men at vi skulle samarbeide?

Ja, ja, du må lage meieri som vi kunne levert til, og og at bøndene da får nå er jo gårdene så stor at bøndene har jo mer enn nok med å drive produksjon av råvaren.

Melk før viser melkebønder da og da har vi overlatt ansvaret til 10.

for å produsere produkter og den råvaren vi leverer, og det er der de sviktet når det gjelder økologisk.

Og.

Og de har jo et glimrende, et svært utvalg med produkter konvensjonelt produsert og bare tenk bare i.

Melk utvalget altså du har hel melk og du har lett melk og du har mellom melk og du har ekstra lett og du har skummamelk men ikke økologisk og det er det det er så merkelig det kun være å utvide rett og slett sorte mange til tine enda mer sånn at alle fikk tak i de her produktene, ikke bare disse boliger Trøndelag.

Nei og jeg tenker ikke det burde være en eller det burde være både og.

Ja.

For vi ønsker å være et supplement, ikke en konkurrent.

Nei absolutt.

Vi trenger alle bøndene vi har i Norge.

Det er vi det stuper antallet bønder.

Går jo nedover og nedover, så vi må ha vi må ha alle meg videre.

Så her er vi å samarbeide om de bønder som er ene og det å konkurrere eller kjemper mot hverandre.

Vi har jo snakket om melk som er på en måte.

Det er jo derfor vi sitter her i dag, men en viktig del av produksjonen deres.

Det er jo også kjøtt.

Det er jo jeg tror det er 75 eller 80 % av kjøttet, spesielt i norske butikker.

Det kommer jo fra denne er fantastisk nrf kua eller melkegårder, hvor er det deres?

Sett bedre sent og solgte biler solgt som akkurat.

Vet dere det?

Vi leverer jo til Nortura, og det er jo samvirket og og.

Men det er litt vanskelig fordi at volumet er lite, så har de litt de tar imot økologisk hvis det er, men det er spesielle regler for å innfri.

Sånn at det er unge dyr det er snakk om, altså i gammel ku.

Det er får du ikke sagt som økologisk som eksempel.

Det er så fascinerende.

Jeg har jobbet inn mot klokka i Oslo og København i og Trondheim i en årrekke, og der er jo en gammel melkeku det de ønsker.

Det er jo det som er det beste med marmorert litt, sånn litt gulnet fett er jo liksom topp, mens hvis Nortura er litt sikkert i andre kjøttforedling rier, så skal dem skal de ikke ha det fascinerende.

Nei, jeg prøvde meg på fordi jeg tenkte jeg har jo alle dyrene er på beite, og jeg tenkte jeg skulle gjøre litt som før.

Jeg har ikke plass i fjøsen til å økse noe og føre opp buksene.

Men så gjorde jo et forsøk da i der jeg skulle.

Får opp kalvekjøtt på samme måte som man driver med sau, og at man de kalvene som blir født på våren.

De går på beite hele som.

Og langt utover høsten, og så da kan ta de inn og så selge da som og da tenkte jeg kunne vært veldig fint produkt for at.

I Europa er det veldig vanlig å få på restaurant og spiser kalvekjøtt.

Nei, det er vanskelig i Norge.

Og hvis du kunne selge økologisk kalvekjøtt og truer restaurantene, det ville vært veldig godt mottatt, så de ønsker jo at at Nortura kunne ha satt.

Også mer på det da.

Men det jeg opplevde at i høst da det var det, at når jeg leverte inn de her oksene, så så var det en grense på 8 kilo som er ikke var klar.

Over, det er ingen telefon her skal det går helt fint å beklage.

Nei, det går bra.

Da fikk du svart på telefonen erik heter jeg er litt sånn der ringer.

Det er ikke det skjer jo ganske ofte at jeg ringer eller banker på eller noe som skjer.

Det blir ikke så ofte dere kan sette av en time eller 2 midt i arbeidsdagen, men tilbake til vi snakker om om kjøtt og og de sånn kaldvann da.

Ja ja ja det var det de har jo det er jo litt sånn.

Spis svindler, regler, regelverk for å kunne levere økologisk og få det godkjent hos Nortura.

Og det er jo blant annet at du må levere en pulje én hvis antall dyr ikke bare ett dyr, og at du må levere det på avtale, så du må planlegges.

Og hvis du da bestemmer at du skal sende 5 økser den og den datoen, så er det ei slingningsmonn på datoen.

Ja at de da er det Nortura som bestemmer hva de kommer og hentet de her dyrene innenfor så så mange veker.

Ut ifra logistikken sikkerhet som er dyretransport?

Ja.

Og når de da henter mine også, så kunne gjerne ha ventet i vekket til for at de har en regel som er på en 8 kilo.

Hvis en øks kald ved under 8 kilo så får du ikke levert den som økologisk.

Men hvis han er over 80 kilo og da får de økologisk til deg.

Og nå er jeg da hadde noen kalver som var 79,5 kilo, så så røyk det øl på tillegget og de utgjør det mye.

Jeg var ikke klar over den regelen der og, men det gjør jeg at det er vanskelig å planlegge, for jeg har ikke plass til dyrene i fjøsen, og så når du høsten kommer, så vil vi ta inn de her dyrene.

Men samtidig har jeg plass til de sa at jeg må vet hva at jeg skal levere de her katt i Nortura vil komme og hente dyrene, og det vil jo være helst at de skal være størst mulig at de ikke hentet de for tidlig, for da blir det plutselig for små.

Til å få 8 kilo, men du da Marit og hvor dyr enn dine går det også?

Nortura Nortura ja, husk å være litt nærmere, men ja så det er jo og et problemstilling de husker du sa som jeg ikke hva er til når vi snakket på telefonen at det finnes ikke et meieri i Nordland fylke som er samvirke eid?

Jeg heller et slakteri, så når man snakker om hvert fall samvirke da det finnes sikkert andre slakteri der man snakker om beredskap i disse dager, så er jo det måtte til ettertanke.

For det er jo en lang landsdel Nordland ja, men skal vi gå inn for landing her?

Nå er det jo åtteogtjue grader og dere har ting å gjøre.

Jeg skal komme kanskje litt i havet for å kjøle meg litt ned her fremtiden til den økologiske bonden har jo vært snakk om at regjeringen skal satse.

Ja det var jo en gledelig.

Leste 10 punktsliste som landbruksministeren presentert her i går.

Og da er det det må jeg si si at når jeg ser den lista der så så tenker jeg at hvis de er innfrir og jobber for det som står på den listen der, så vil jo det se veldig lyst ut for økologisk bønder og forbrukere.

For der skal jo de virkelig satse på både økt produksjon og økt forbruk og, og liksom økt tilgjengeligheten og økologiske produkter til forbruker.

Og så skal vi det offentlige.

Vær flinkere til å kjøpe inn økologiske varer.

Kjempeviktig.

Det er kjempeviktig, for det er jo en på en måte en ja å være.

Offentlige kantine for økologiske varer.

Det vil jo også være et et godt signal i fra staten Norge.

Da det var jo valgt et tak, ikke sant?

Så.

Hvis dialog ja leve opp til forventningene her, så ser det veldig bra ut, så det er jo det vi er spent på om at de virkelig vil jobbe for de her punktene.

At det ikke bare blir en vakker tale.

Det håper jeg og får vi gjenstår å se om de følger opp dem.

Har i hvert fall vært det veldig på det da de siste hvert fall siden Pollestad gikk av han.

Nils kristen kom inn.

Hva med framtida til den norske bonden da?

Hva dere tenker om det?

Ja ja.

Så jeg er vanskelig å si, altså, jeg vil jo ha alle meg videre uansett om du driver økologisk eller konvensjonelt.

Men det er klart nå, nå kommer det jo det her at pliktig med lausdrift fra tjuetrettifire stemmer det, og jeg tror jo at det blir en avskalling fortsatt.

Hmmm.

Og det er ikke sant her i steigen, så har vi jo lakseoppdrett som er sånn stor næring.

Som i veldig mange andre nordnorske.

Kontor ja og der er ikke sant.

Der er du på ei uke på en uke fri og her vi går brukere.

Vi jobber 7 dager i uken, ikke sant?

3 hundreogsekstitre dager i året, kanskje?

Hvert fall 360 sånn at.

Ja det og vi ikke sant.

Problemet er å få tak i avløser om en annen.

Nå var vi borte i 4 dager, fikk avlyste fra Lofoten som kom og tok fjøsen for meg.

Sånn at det er langt det direkte er ikke på 3 avløsere.

Lenger altså.

Vi har jo for lite folk generelt i Norge, uansett hva det er for noe, og så da gå inn i et yrke der du altså.

Vi som har produksjonsdyr.

Der vi må være du er ansvarlig, trehundreogfemogseksti dager i året er uansett.

Fordi dyrene dine.

Ja, men det er jo.

Det er jo viktig å ha det må på en måte at alle er med.

Som du ser meg litt at man har et levende landbruk, men det er jo også en satsing og en.

Det må jo være en politisk vilje.

Det er jo et av de sånn 4 mål i.

Jeg tror vår eller regjeringen som har de 4 mål og ene er jo at jordbruk i hele landet, det må det satses ja.

Det må det, ikke sant?

Det er.

Folk har blitt mer og mer bevisst på det her med beredskapen i Norge, og vi har jo en forsvarssjef som også har uttaler seg at matsikkerheten er.

Er det viktigste i forsvaret vårt?

Ja, og der er jo det absolutt det her med at forsvaret bør liksom gå foran også å.

Å bruke lokalproduserte varer, sånn at at.

Sikkerheten for transport og tilgjengelighet er er nærest mulig der man bruker det også i en i en truet situasjon, men også i for uansett hvor du bor hen.

Og det er jo da også lurt at vi har produksjonsstedet er at ikke sentraliseringen av meieri og slakteri går for langt, for da blir det veldig lange transporter som som kan bli kostbar i.

Og også lager sårbar og sårbart kjempesårbare.

Det er hvor alt skal gjennom å bruke handler noen gang foredrag om verdikjeden for spesielt interesserte, men nå bruker jeg vise en sirkel som tar cirka femogførti minutter rundt Oslo da, og der er jo alle hovedlagre til alle store grossister og mataktører som maten går jo stort sett innom.

Jeg har også møtt matprodusenter på hjernen som skal levere noe til Stavanger, så skal det innom.

Oslo eller stor Oslo og så tilbake til Stavanger, så istedenfor å kjøre liksom 2 timer så går det er det 24 timer i bil og masse plager?

Nei, det det er viktig den det er både det å desentralisere uavhengig om det øker eller ikke.

Det burde jo være sånn at det er mer tilgjengelig det lokale.

Og vi ser jo her, at det er jo mange unge som vil satse på landbruk faktisk, og det er det om å gjøre også at det er forhold for det at de føler det og.

Og det er jo mange unge som også når de først skal vi bønder, så vil de også drive økologisk.

Og det er jo nettopp det at da må de også bli møtt med velvilje i fra det offentlige og dette.

Systemet.

Og systemet for da tror jeg for mange har jo en drøm om et gårdsbruk på på landet og.

Og og der er det mange som har det der som er kjerne og blir skuffet når de ser at hvor vanskelig det er, og at det rett og slett dyrt at det.

Det er jo det som er det som så rart at det skal være dyrere å drive miljøvennlig enn å ikke gjøre.

Det, men det handler vel også så vidt jeg forstod om en del hvordan subsidiene er lagt opp, at det er derfor man får en del subsidier.

Ja altså de øker.

De vil jo ha et mest mulig rasjonelt.

Altså vi vi vi landbruker ligger i.

Som alle andre har vært som het at det skal være mest mulig rasjonelt og å holde prisene lavest mulig i produksjon, og det medfører jo også at man tar noen lettvinte løsninger som.

Som for eksempel bruk av sprøytemiddel og kunstgjødsel i stor grad sånn.

Og at dyrene ikke kommer ut på beite, for det er ressurskrevende og arbeidssomt at man.

Rett og slett du det går utover på en måte miljøet, og det er det som lunsj og det er det som er så merkelig.

Og det er jo å lage et system der det skal være lønnsomt å ta hensyn til miljøet og ikke motsatt.

Helt enig.

Det er finn fin avslutning den.

Hmmm.

Da tenker jeg at vi.

Har vært igjennom veldig masse.

Er jo ikke det jeg hører det er litt hund, og hvis du begynner å våkne seg opp her i huset dettetil 1000, takk for en veldig god prat.

Takk for jobben dere gjør på det som økobøndene, men også som bønner.

Og så skal jeg sørge for å pushe litt ekstra rette, så dere må fortsette kampen, for det er jo om å gi seg, tenker jeg.

Selv om det er litt oppoverbakke, så takk for en god.

Prat takk for at du kom.