Dagens episode er sponset av cocker lunsj matkasse kokkeløren.

Det er i en kasse for skjegg med kokken lagde sauser, lokale råvarer og masse kjærlighet samlet i én kasse.

Prøv den prisvinnerens matkassen selv på kokkeløren dott NO.

Noe av det mest tidkrevende og kostnads fulle med beitedrift.

Det er gjerdet oppsett og drift av gjerdet mobil de lager og selger en norskprodusert liten GPS klave, så beitedyrene har rundt halsen og gjør at dyrene vet akkurat hvor de kan gå an og hvor de ikke kan gå som bonde.

Så kan de da flytte vei til rett fra mobilen, enten du så på fjellet du sitter på traktoren eller du er på farten.

Jeg har sett mobil i bruk hos flere bønder de siste årene, og samtlige ser at det er enkelte bruker.

Dyrene forstår raskt systemet.

Det gjør hverdagen mye enklere i beitesesongen, og det er norskprodusert om du vil vite mer om hvordan virtuelle gjøre kan endre beitesesongen din på en smart måte.

Les mer på mobil dot com.

Denne podcasten er sponset av folio som selvstendig næringsdrivende leter jeg alltid setter måter å jobbe smartere og bruke mindre tid på kjedelige ting som administrasjon og regnskap og folio hjelper meg nettopp med det folio.

Det er en smartere banktjeneste for bedrifter levert i samarbeid med sparebanken Norge folio, og det gir meg en superenkel nettbank som gir meg full kontroll på regnskapet.

De har også en veldig bra app som jeg bruker hver eneste gang jeg på besøk hos.

Spennende å koke som gjør at jeg enkelt kan legge inn bilder av kvitteringer, men jeg har også følge med på kontoen når jeg er på farten.

I tillegg har de en fantastisk kundeservice med ekte mennesker og ikke chatbots som gjør at jeg får lynraske hjelp som et svar.

Hvis vi trenger summen av alt dette gjør at jeg har full kontroll på bedriftskontoen min og regnskapet.

Men viktigst av alt er at det sparer et titalls timer hver eneste måned med kjedelig jobb med regnskapet.

Har du en bedrift?

Da må du skaffe deg folio.

Hallo én og velkommen til takk for måten jeg er på dag 2 i Rogaland og jeg har lært meg og alltid så meg med regnjakke fordi at det går fra sol til overskyet til regn og vind på en på en time i denne episoden så møter vi kokk, restauratør og eier av restaurant k 2 olav klepp i tjuetjue så startet ola og Elisabeth restaurant k 2 med.

En tydelig filosofi og et strengt sett med regler for å vise at man kan drive en restaurant bærekraftig og tilnærmet uten svinn, altså matsvinn og for så vidt andre typer svinn, og samtidig få det til å gå økonomisk grønt og lage fantastisk god mat på kun 5 år så har de etablert seg som en av de beste restaurantene, ikke bare i Stavanger, men i Norge og Norden, og har fått en muslimsk stjerne for maten og opplevelsen de gir gjestene sine.

Jeg var så heldig å spise der kvelden, før vi skulle prate, sånn at vi kunne snakke nærmere om maten og og restauranten konseptet og ikke minst hele opplevelsen.

Og det var en fantastisk kveld.

Det var rett og slett en fryd å prate med ola han er så tydelig i visjon og meningen sine som er drivkraften bak alt han gjør på kjøkkenet.

Og det er så gøy å se at de lykkes med å bygge opp og drive en restaurant på et så høyt nivå, og samtidig tenker helhetlig og eller bærekraftig som det også kalles.

Sa i episoden så er vi innom kokker reisen til ola og hvordan det har definert k 2 filosofien bak restauranten.

Vi snakker masse om matsvinn, vi er innom økologi.

Vi snakker om Stavanger som matby om hvordan de samarbeider med bønder og en hel del annen god fornøyelse.

Men ja du skulle ut og plukke litt i Hagen etterpå.

Ja jeg skal ta med i dag er det vel er det vel bare litt roser og litt blomkarse og litt.

Sånne ting igjen, ja, så er det på tide å begynne å stenge han sånn at fra høsten.

Hva dere har plantet her.

Jeg hadde herfra Hagen har tidligere.

Med altså.

Vi var jo ikke vant til å ha så stor hage, men når vi nå goto startet så var jeg en av de tingene.

Vi følte at OK det det finnes litt produkter som ikke klar for tak i ja økologisk her i området, og det er mye bra jordbær i Stavanger, men det var ingen økologisk jordbærprodusenter for liksom for et par år siden.

Og da tenkte vi kanskje vi bare skal prøve å grunne og jobbe deg selv.

Hvor vanskelig kan det være?

Og så begynte det med det, og så ble det liksom.

Hadde vi arvet med en stikkelsbærbusk.

Øk planter og litt bringebær, og så planter masse blomkarser fordi at den blomkarsen som vi kjøpte via bama var så trist når vi kom fram, så det var tenkt sånn ja bare prøve å gjøre det selv, og så har vi tatt så da har vi gjort en sånn greie tall å ta med lærlingene sånn en gang eller 2 i året, og de kan være med å grave litt og høst og så litt, og det er ganske gøy.

Hvem som er det du er det lisbet som er grønne.

Det er mest meg det du gjør, ikke meg.

Jeg er i ferd med å bli flinkere på det.

Det det på dette.

Inprogress 2 dagene da.

Men altså da tar du med deg en del av til restauranten.

Ja faktisk, og så har vi begynt å teste littegrann på ta med litt av mat avfallet fra restaurant og for kompostere.

Det her skal bruke den komposten til å gro tingene kult.

Det er kjempegøy.

Det er gøy så skulle igjen da.

Ja, jeg hva jeg sier til litt sånn, ja, så er det sikkert bare fra Hagen vår hylle bak Hagen, hilleborg, hage hillevåg, så finner du lurer litt, så kommer du prate med deg om det.

Men evner på en måte volum, eller blir det bare litt?

Sånn det er en del, altså du.

Hva skal kommunen foreta en busk?

Ja.

Vi hadde gjester som skulle spurte meg en sendte noe som har vært og spist i vinter.

Jeg husker ikke hvorfor jeg kom i prat med de om det liksom dette med at folk har så mye bedre og ting hjemme som ikke bruker.

100 %.

Fikk jeg en mail av en dame her nå for et par uker siden.

Bare ja, nå har du plukket nok rips til seg selv om jeg ville ha resten til kato da resten av de som var på på busken der hjemme, så jeg må gjerne liksom helt topp bare kommer du og så kommer og leverer seg 30 liter vann.

Ja såpass ja.

Men, det fant jeg vel bra nytte.

For jorda at vi har på menyen ennå.

Nei, det klarer det, ikke sant?

Fikk den lille Petter på den røde kjolen i går.

Ja, veldig den er på den.

Det er på den ripsen fra henne.

Hvordan lager dere den?

Hva det heter igjen?

Den på telefrukt ikke den altså så en skygge uten salentino bare med mottrykk fruktpektin så vi lagde på rips og lager.

Vi la meg bare ta stilker og skall og alt altså ikke tilkom en kjerne og skall samt være med uten å sile vekk så på en måte det litt bitre så er det masse pektiner altså sette seg sjøl.

Kjempegodt godt å.

Høre for de som hører på det, så nå setter vi oss ola klepp i.

Hva heter bydelen her?

Hillevåg hillevåg rett utenfor?

Det er vel i Stavanger.

Vi kan se på Larvik ølbryggeri fra vinduet her.

Hvis det hjelper noen plasserer det i verden.

Hjelp meg, det hjelper kanskje da dør jeg så jeg så heldig å få spise på restauranten deres i går var en kjempeopplevelse godt.

Ja som jeg sa til deg før vi startet innspillingen, og vi forsåvidt Elisabeth spurte meg i går, sånn hvordan har det seg hjemme og faktisk fordel fordel litt?

Både måten, men inntrykk av, men det var en kjempebra opplevelse, så jeg inntrykket.

Jeg tror mange som på en måte har en veldig sånn bevisst forhold til mat og som bevisst forhold til hva de spiser og hva er og hva de på en måte velger å bruke selv hjemme og.

Synes det er litt gøy å spise oss fordi at vi merker at vi og har det litt sånn bevisst tydelig i forhold til.

Hvorfor bruker vi disse tingene her og snakke litt mer om?

Bruke litt mer tid på å snakke om gjestene med hvorfor har vi valgt denne råvaren, eller hvor kommer den fra?

Eller hva er spesielt med dette?

I stedet for å fortelle det via det brevet om hvordan vi har tilberedt nødvendigvis ja.

For en ting er åpenbart.

Maten var veldig, veldig høy kvalitet, men også det du nevner måte servicen alle, altså det er 4 eller 5 som kommer innom bordet, og alle kunne på en måte noe.

Over og sånn.

Og liksom både historien og måten å fortelle, men også bare måten måtte de flyter rundt på i rommet litt sånn over mesterblikk er utrolig utrolig bra.

Det er viktig altså.

Du opplevde jo det, og det er jo veldig åpent inn til kjøkkenet.

Ja, det er veldig på en måte det.

Det var viktig for oss fordi.

Igjen, dette er en sånn ting som jeg alltid kommer tilbake til at jeg har nå jobbet i restaurant og tidligere, så har jeg ofte opplevd at det vi gjør er veldig høy kvalitet, eller at på en måte atmosfæren og atmosfæren i på en måte kjøkken settingen er veldig annerledes enn det man prøver på en måte å formidle til gjestene, men og at vi man veldig lett kan si ja, men det vi bruker bare lokale råvarer, men fordi det på en måte ikke finnes en sånn transparent der.

Det er lett for gjestene å sjekke, så er det lett å bare bestille hva som helst og sier og bare si det er fint når man sitter i innland.

Intervjusituasjonen så det så det var viktig for oss med at det skulle være veldig gjennomsiktig alt sammen, og det det var.

Det var og derfor på en måte kjøkkenet så åpent som det, men og at det er kokkene selv som går ut og presenterer mye av maten og forteller på en måte hva det er for det jeg gjør og en sånn de er både det.

Jeg tror det er gøy for gjestene nummer en.

Det er jeg.

Det er kortere vei på en måte.

For info om budsjettet har et spørsmål, slipper å gå gjennom en servitør som ikke nødvendigvis.

Har stått for seg selv.

Men det er utrolig hjelp.

Mye hjelp for oss på kjøkkensiden fordi de som står og lager maten får et mye tydeligere.

Forhold til at de faktisk skal lage det til å servere det til noen.

Ja, så du får mye mer sånn.

Tettere e.

Forhold til at OK vi lager dette nå faktisk fordi at noen skal spise, ikke bare for at de skal gå ut gjennom en luke i veggen, og så er det borte.

Liksom så gretten liksom veldig.

Gøy nei, det funker veldig bra.

Han hadde jo en sånn en visjon om å.

Du sa jo, dette er sånne kjøleskap med glassvinduer bak.

Ja, det var egentlig det faktisk merke til.

Ja, det er jo kjekt.

Det var godt å høre at du la merke til det, for det er chat som tenker over.

Men tanken der er hvis du spiser i asia, så får du veldig ofte sånn en boks servert veldig sånn vanlig Japan.

Hvert fall at hvis du går på en spesiell type restaurant kan jeg ikke for eksempel, så her viser fram alle råvarene, og så er det mange steder i en sånn hai en steder i Europa som har adoptert det da at du i starten av måltidet så får du gå innom en plass der ligger her med is og så er det skikkelige sjømaten klar som viser dette.

Skal dere spise i løpet av kvelden?

Vår tanke var det at vi gjøre det samme, bare at jeg gjør bare la oss se til glassvinduer på alle selskapene våre.

Så hvis gjestene kan se inn II restauranten, så så ser de faktisk at hva er det her hvis jeg sier vi tar en helt lam som ser det?

Der ligger alle bitene og det lammet eller de ser på en måte at tingene som er der og det ser ryddig og fint og ordentlig og rent og skikkelig ut da, men så måtte vi jo bygge den restrain og tegningene, og så er jo ventilasjonsrør er jo en meter tjukkere enn jeg trodde, så da får på en måte 3 av de forsvinnende på andre plasser rundt omkring i huset, så på steder der gjestene aldri har jeg og kjøleskap med glassdør.

Bestemt.

Ja, nei, ja, det er viktig er å være gjennomført.

Ja, en annen ting som var veldig bra musikken og.

Takk så kjekt ja, det ble jeg glad for å høre ja det ble på ekte veldig glad for å se.

At det faktisk merket.

Det er jo en del av spenningssetting.

Ja det er jo det det er sånn.

Det er jo vitamine hjerteprosjekt driver og fikler med den listen der jeg tar vekk litt og legge til liksom.

Jeg fikk fikk tips om det, og.

Øk jo det.

Nei, men det mener pekte.

Jeg hørte jo en ting om måte Beatles her, men også tolkes med noen art hørte jeg jo.

Jeg har litt sånn, det var bare gud veit noe jeg ikke huske at bare i farta.

Det var noen som hadde vært og spist en gang som var sånn det var vi synes det var han formulerte det.

Det var det var noen ganger negativt på den der.

Sånn skal vi sitte her og høre på sykkeldelisk tyrkisk rock fra 70 tallet, liksom faen det er for noe, men jeg har hatt andre opplevelser den gang da jeg har hatt litt sånn jeg vil kalle for gubber som kommer og spiser, og som åpenbart ikke har valgt det selv fordi det er kona som har dratt i mellom de er med vennepar og sånn, og så kommer de, og så sitter de liksom.

Så går det en liten stund, så får du kanskje et glass eller 2 med vin og så begynner de å høre etterpå som spilles og da er han med i samtaler.

Jeg har fått tips om band jeg aldri hørt om før, og så jeg hører på nå i dag, for jeg har blitt tipset av en eller annen fyr som å ja det synes dette er bra, men da skal du sjekke ut det det.

Ja, det er veldig.

Kjekt så gøy.

Det er jo en stor del av atmosfæren.

Selvfølgelig 100 %.

Jeg sa når folk kanskje blir litt mer berusede etter et par glass, så blir han slipper noe, så det skal vi.

Får jo rett inn i dette.

Skal vi starte å snakke litt om om det blir litt bedre kjent?

Det kan vi godt, men det jeg som kokk jeg sjekket litt, men jeg synes vi kan ikke du fortelle liksom om mat jeg bruker.

Jeg bruker det kan du få mat reise, men jeg kanskje koker reisen din.

Ja det er en ta den.

Vi kan ta den den holdt på å si versjonen av det som ikke tar for lang tid, og som er mest sånn relevant i forhold til hva k 2 ble til da, fordi jeg jeg er jeg er vokst opp her i Stavanger, hilleborg og Stavanger har jo vært en sånn.

Overdrevent god holdt på å si hei eller flott matby i forhold til på en måte antall folk som har bodd i hvert fall sånn når jeg vokste opp.

Og når jeg da bestemte meg for at jeg har lyst til å jobbe med mat, så kommer ikke nødvendigvis ut ifra at jeg hadde.

Det er mange på mine som jeg har sett mye bra matprogram på tv, og så fikk de en sånn der å det der jeg har lyst til å gjøre, men jeg fikk det litt fordi det er så veldig gøy å bare være på kjøkkenet og lage mat selv.

Så kjekt det.

Nå hadde han tenkt på skolen, så var det gøy liksom og så.

Har jeg bestemte meg derfor en type coringer, så det jeg synes på en måte var.

Det mest interessante var det med.

Det var kanskje nødvendigvis mer det å jobbe og egentlig bare stå og lage mat selv.

Jeg var ikke helt overbevist om at det å liksom i restaurantbransjen var egentlig var noe for meg, så jeg var ikke helt sikker på når jeg kom til å gjøre sånn.

Dette kommer til å gjøre og alltid, men det var veldig kjekt, og da, men så hadde jeg veldig flaks i det at jeg fant meg en læreplass i Sandnes for Charles Jessheim med Roger malmin som kjøkkensjef, og kombinasjonen av de 2 var gull verd.

Hvorfor?

Hvorfor er det?

Fordi de altså veldig mange av de andre som er på min alle som har gått i lære.

Som igjen i sånn mer enn typiske restaurant.

Så er man lærling, og så får man en sett med oppgave, og så blir man liksom etter hvert som man blir flinkere i løpet av læretiden så blir man litt mer sånn bare satt til å gjøre en stasjon og være fint.

Du kan gå og jobben der borte, men det er ikke nødvendigvis en så aktiv måte.

Opplæringssituasjonen hele tiden.

Jeg har opplevd nok det med en del.

Folk som kjenner væringen på for eksempel hoteller eller i kantine, og sånn at det er liksom et litt føles litt som at det er litt sånn tak på hvor mye man lærer.

Mens Charles og de var et sted, både fordi at det var en plass som hadde ekstremt forskjellige bakeri og konditori det de drev med catering og de hadde.

Hva de var dette?

Fra totusenogni til totusenogelleve og de jo veldig mye forskjellige og veldig mange av de som jobbet der var både fordi Charles hadde liksom den der boken står.

For han var en av de.

Charles har bondebakken står for Norge 20.

Nullfem eller sånn tror jeg og Roger og har vært liksom involvert i konkurranse cock greiene og mange av de andre som jobbet der og var liksom de dreiv med det.

Så det var veldig til å være på en måte en restaurant i Sandnes, så utrolig høyt nivå på det personalet som jobber da.

Så jeg sa nummer en, så følte jeg at jeg lærte veldig mye.

Men jeg fikk og en veldig sånn.

Ide om at OK, men hvis det finnes på en måte 1, 1, 1 karriere eller et måte, det er ganske sånn sunt liv i kokkebransjen som ikke nødvendigvis er den der klassiske klisjéen man ser på, som er den der jobber hele jobber, alle kvelder og alle helger og drikke seg.

I stykker på etterpå skjønner du er en der typisk der?

Det var et sted der det var mye mer sånn ok, men vi gjør dette fordi vi liker å jobbe med mat, men så lever vi relativt normale liv sine, og det er liksom hva faen dette går.

Jo an dette går an kult og.

Sånn i ettertid, så kan jeg se tilbake på både på den kombinasjonen av egentlig Roger malmin og Charles jasem som en veldig sånn som er en utrolig sånn sunne forbilder.

Sånn for cocker egentlig spesielt.

Kanskje for den perioden der.

Og så fordi det er en grunn til at jeg snakker mye om det, er fordi at en av de tingene som jeg opptakter da mens jeg jobbet da var det at den måten mange kokker på en måte etterutdanner seg på, for det finnes jo ikke sånn som det gjør i.

I Belgia, for eksempel at det finnes noen etterutdannelse, en bachelorgrad in the cultural arts.

Det finnes jo ikke Norge.

Det finnes det finnes mange plasser.

Det gjør det ikke.

Sant det det?

Det er en greie.

Så etter utdannelsen her var jo typisk det at man reiste typiske flere Stavanger at man flyttet Oslo for å jobbe på en eller annen bra restaurant, eller at man begynte å jobbe på g eller på KA som komi og så.

Men det som mest mye rogn.

Og kanskje Charles fortalte meg om hva det de hadde gjort når de var at de hadde reist ut i Europa, og liksom jobber gratis og jobb som på en måte intern eller stadier eller studenter kalle den tenkte vi fått, det hørtes jo spennende ut.

Det har jeg lyst til å gjøre.

Fordi min tanke var, at hvis jeg skal.

Og det det her husker jeg ganske sånn tydelig at det var en en tanke jeg hadde at hvis jeg skal gjøre dette som en karriere hvis jeg skulle gjøre det, at dette skal det er dette jeg skal drive med, så synes jeg det var viktig for min egen del at jeg kanskje går ut og finner meg noe erfaring som ikke alle andre har.

Det ikke går den samme ruten som alle de andre kokkene som var på mitt kull.

På en måte.

Det tenkte jeg, det var sikkert smart, og for det andre så synes jeg at det er fokuset som var her hjemme i Stavanger og for så vidt og i Oslo, for jeg var et år i Oslo på det tidspunktet, og så følte jeg det var veldig sånn konkurransefokusert.

Det var mye.

Det var mye litt sånn importering, kaviar og trøffel og kjøper liksom.

Lagkonkurranse mellom og.

Mot sånn hvor konkurransekultur sånn inn mot landslaget, inn mot ol eller inn mot bokus dør eller mot liksom lærling konkurranse og sånn.

Og jeg følte at mange av.

Jeg følte veldig mange av de fine dining restaurantene som var i Norge på den tiden var ganske.

Jeg synes det var litt lite.

Spennende i den forstand at jeg følte det var litt sånn satt.

Det var veldig den ja lammet det beste landet med fra der og der.

Det var mye lam fra New Zealand på en måte, og den og det er alltid salma laks på en måte.

Det var jo veldig en sånn greie da det var veldig likt overalt, og jeg følte altså.

Uten at jeg.

Jeg tror ikke den gangen at jeg klarte å sette litt mer ord på det som jeg kan gjøre nå i.

Ettertid før jeg skulle akkurat si det?

Nei.

Jeg tror ikke det, men jeg synes det var jeg synes det var litt kjedelig.

Det tror jeg at jeg klarte å liksom for igjen da det var lett for meg å gå på på på nettet og se liksom blogginnlegg fra restauranter rundt omkring.

Jeg kunne på en måte og finne det her.

Det er så mye spennende de driver med så mye annerledes.

Det var og tilfeldig tilfeldig, så ble jeg kjent jobbet jeg med en tysker i Oslo som hadde vært sånn Stavanger.

På en restaurant i Belgia?

Langt ute på landsbygden ut forbi ibar i flon ikke så langt fra grensen til Frankrike.

På en ressurs som et intervall ff.

Med type sånn frem flamsk for innenfor en innhegning.

Ja, og det er en en kokk som heter cobb.

Det moro og der dro jeg for å jobbe, og det var en helt annen verden.

Det var som å komme til.

Da kommer du til et sted der det var sånn OK folk kjører i milevis herfra fra Frankrike for å komme og overnatte og spise her fordi det er en spesiell restaurant.

Og det var på en gård.

Det var på hans foreldre sin gamle gård, så han hadde en sånn liksom familiær og veldig sånn emosjonell tilknytning til plassen med kun med handle grønnsaker fra naboen.

Naboen kom bare tilfeldigvis inn med skitne støvler inn på det fine kjøkkenet, men bøtte med reddiker liksom her altså bare være fantastisk og klappet og var kjempegira da dette skal ha på menyen i kveld, og det var så annerledes for meg som var vant til at alt kom pakket i plastikk liksom, og mye av det var en gang fra.

Altså jeg har vokst opp II her liksom på gården på noe.

Ja, jeg var nesten ikke.

Selvfølgelig hadde vi gjær poteter, jeg var lærling, men det var veldig mye av det som ingen hadde noe forhold til hvor de kom fra grønnsakene.

Et matfat her.

Jeg så igjen da jeg var veldig heldig mens jeg var lærling at.

Men det var ikke fordi at kulturen i bransjen var ikke sånn, men spesifikt.

Da jeg var ærlig var det nok, men de hadde avtale med en jeger, at hvis han skjøt mer enn han trengte, så kunne de levere det til til Chelsea.

Så skal med det ned.

Før han så fikk vi lærling ved å være med på det mot at vi fikk litt av det de hadde liksom.

De gjorde en sånn løsning på det som vi fikk, og det jeg tror jeg kommer fra en sånn der en sann glede over maten.

Og når du har den der gleden så blir det veldig fort viktig for deg.

Hvor kommer du fra, hvor har det, hvordan har det grodd og har du sprøytet?

De fyller på veien liksom.

Så det når jeg var i Belgia da den var så veldig lenge var det var en vinter og litt utover var på en måte som det ga meg bare en sånn krevde finnes en annen måte å drive på og og så hadde jeg jo kanskje litt flaks at det var jo sånn cirka rundt den samme tiden da, og at at noe man begynte med det nordiske ble veldig plutselig mer mer og mer populært, og flere begynte å synes det var veldig mer interessant med.

Dette med å å høste ting i sesong og på fermentere og preservere ting.

Og så det var jo ble veldig på en måte nært mitt hjerte å drive med det.

Så da så.

Så reiste jeg rundt til Europa i et halvannet år så lenge, ja, jeg jeg hadde jo for så vidt mulig jeg flytta litt hjem, bodde i over garasjen, og mine foreldre betalte ikke husleie og sparte pengene og reiste til Europa.

Før du fikk ikke betalt på?

Noen av plassene før endte typisk sånn.

Dette er ikke så lett å gjøre lenger, for reglene er blitt mye strengere, men det som typisk hverandre jeg var ute og reiste var at jeg kom til et sted enten jeg har snakket med de på forhånd og var sånn.

Nå kommer jeg, og så ble jeg der en.

Hva hadde jeg avsatt en litt mindre periode, og hvis jeg synes det var.

Hvis jeg synes det var veldig gøy, så hadde jeg på en måte litt sånn åpen kalender, så jeg kunne bli lenger, og noen av plassene var sånn jeg jobber i et par uker og så.

Og så plutselig, så fikk jeg en del av tips potten kanskje også?

Ja, det var snilt av dere også de siste månedene der hun har jobbet i Amsterdam.

Så fikk jeg, så var jeg med på på litt sånn en sånn symbolsk lønning på den siste 2 ukene i vår, eller sånn fordi de synes jeg gjorde en god jobb.

Det er veldig snilt av deg da.

Ja, men det er andre tider.

Nå ser du at det blir mer.

Regulere ja, men det er jo igjen fordi det er jo restaurantbransjen sin skyld fordi at det er mange av disse.

Restaurantene har utnyttet folk som er villig til å gjøre det for å lære på la de jobbe gratis i sinnsykt lange dager og lange timer på en måte.

Og jeg har nok vært noen en sånn et par ganger, men for meg var det på en måte verdt det, men jeg, men jeg kan jo si at.

Det er mange andre som har hatt utrolig mye kjipere opplevelser, men meg med det, og det har jo liksom.

Seneste jeg hørte var liksom fra 2021 22 liksom er ikke noe som det er helt ferdig heller.

Nei det er helt sikkert når jeg heller ikke hørt noen eksempler, men jeg er enig i at du.

Skriver noen restaurant under bussen da?

Tror jeg nei, det trenger ikke.

Nei, det er jo man må få betalt de type erfaring, men.

Det er jo vanlig i andre bransjer, men jeg har kanskje blitt mer regulert med cirka format.

Det er jo litt lettere å få på en måte tilgang på.

Kull men det har blitt det som har blitt en en løsning på det at det er mange av disse stedene II Europa som har sånne bachelorprogram for eller har på en måte som har gjort det mye mer offisielt gjennom at dette er et utdannelsesløp som er rettet mot typisk sånn det collier arts.

Og så sier de at innenfor det så har de en utplasseringsperioden eller en internship periode som er der.

De er fremdeles i skolesystemet.

Ja de får det man blir.

De blir enige om en sånn sats på dette.

Her er det som vi mener er riktig lønn og så en periode, og så er de en del av skolesystemet både før og etterpå.

Altså, du kan ikke si at dette på en måte er.

Dette er både en man har liksom man gjør det via universitetet eller via på en måte skolen da så det.

Det funker jo utrolig mye bedre egentlig.

Litt mer papirarbeid, men sånne live.

Men du sa halvannen har reist?

Rundt, og nå er vi ferdig med det, så bestemte meg litt for å flytte til Oslo.

Og så jobber du for dere er redde sammen.

Men stemmer det dette?

Ja, dette var i.

Ja, nå er vi i totusenogtretten 1014.

For det er viktig at det er så kort, og det ser vi for etternavnet sitt jeg og Elisabeth.

Riktig klippe gress, ikke sant?

Og så er det høyeste punktet i pedersgata i gata vare på.

Det er vel egentlig ikke si at det visste vi ikke da.

Ettertid ja, men OK, så lite var.

Så ja godt godt å passe på å holde sammenheng da.

Nei, dette er sånn 1013 1014 og så hadde meg og elise bestemt oss for at fordi da hadde hun akkurat ferdig på.

Det var akkurat ferdig med videregående og sånn, og så hadde vi bestemt farvel altså ta reise littegrann død.

Det er sånn man gjør når man har fri og på en måte så da så vi.

Jeg blir la oss være hjemme i Stavanger i et halvt år og og spare penger.

Og så reiser vi et eller annet backpacking.

Og så etterpå flyttet vi til Oslo det var planen.

Og da de akkurat da, så hadde jeg en tidligere kollega som heter Fredrik, som var blitt sur sjef på rena og akkurat på det tidspunktet så trengte de litt personale fordi de har gjort litt sånn omstrukturering fordi vi ikke skulle åpne i Trondheim, og de for første gang ansatt en kjøkkensjef på huset.

Der er ikke Sven Erik lenger skulle være liksom den daglige kjøkkensjefen, og da trengte de folk og så så jeg kan gjerne jobbe jeg.

Fredrik spurte om jeg hadde lyst, og det er perfekt.

Og så jeg kan være her til ut mai.

Dette var i desember, og så gjorde det og synes det var helt topp.

Jeg elsket å jobbe.

Der synes det var veldig gøy å jobbe på en måte.

Jeg følte litt sånn OK da kom nå har det kommet en restaurant i Stavanger som virkelig tar disse tingene på alvor, og som var enda mer.

På en måte synes jeg nøye på både på kvaliteten og på servicen, og på en måte helheten og men spesielt da enda mer nøye på litt om dette med råvarer nå, så jeg synes det var veldig kult og så.

Og så fortsette med det vi skulle og reise til Oslo og jobbe litt der.

Og og Elisabeth studert og sånt og så plutselig så fikk jo.

Michael bestemte seg for at de skulle utvide guiden til å ikke bare gjelde Oslo i Norge, og da var det jo sånn erik og de som fikk den første stjernen utenforbi.

Og da er det så skjønner jeg jo at diagn når du plutselig får en stjerne som først er i Oslo, så har du selvfølgelig plutselig et.

Etter litt sånn tryggere rammer og tørre å ansette litt mer personalet.

Og da spurte han om om jeg hadde lyst til å komme og jobbe.

For da hadde jo jeg blitt kjent med han og de som jeg hadde jobbet i månedene i for sånn 2 år før.

Så spurte om jeg ville komme og jobbe i den fine dining biten for da.

Og så da flytta jeg hjem et halvt år før Elisabeth og var på en måte.

På papiret ressurssjef med en ansvar for det vi kalte lille renholder den fine dining delen av rena.

Det er liksom nå.

I dag er den stjernen.

På det tidspunktet hadde de bare en ja, så har de akkurat fått den.

Og så gjorde vi så, når vi da og og det som på en måte er koblingen til historien til k 2 med det er at da hadde jo på en måte med Elisabeth kanskje et bestemt oss for at vi skulle etablere oss i Oslo.

Men til samme OK, men hvis vi flytter hjem til Stavanger nå, da blir vi nok i Stavanger.

Ja, og da hadde vi allerede da en litt sånn tanke om at, men da prøver vi vel på et eller annet tidspunkt å lage vår egen restaurant.

Ja men OK greit, så sier jeg med den og så sa og som jeg har jobbet på et par år, så kom det til et punkt der jeg følte meg litt ferdig med.

Hadde lyst til å gjøre noe jeg hadde lyst å gjøre noe annet, og det passet ganske bra, for det var sånn cirka på den samme tiden da renner og selve restauranten, altså den for en dag i resten flyttet fra breitorget der de var før til eller smitte de er nå.

Så det var å se rundt den tiden da jeg var ferdig, og da.

Brukte med halvannet år cirka ja, nesten 2 år på å åpne på en måte å få fikset en leieavtale og pusse opp og fikser byggekonto da.

Og så koto åpner jo i mai tjuetjue.

Ja, det er jo litt under covid kronglete tidspunkt er ja.

Og penlope, født 3 måneder før.

Ja forstås.

Det ja februar tjuetjue ja elendig del planlegging, men det komiske er at Sven Erik det jo akkurat det samme.

Vi har en datter som er omtrent like gammel som restauranten og det er mange.

Det er litt for mange andre halvår og har små unger sånn cirka samtidig så kvitnes.

Det vet ikke hvorfor, men det er dårlig for dette.

Men men ja, men i den perioden nå i mellomtiden er de veldig sånn formende tingene for litt for meg, men for k 2 og er at når jeg da var ferdig på renen så fikk jeg av en eller annen merkelig grunn en jobb på ullandhaug økologiske gård her oppe på med universitetet.

Dem skal jeg spille.

Inn med skal det.

Jeg skal spille inn med gøy.

Ja, jeg vet ikke om det er noen av de som ber er det.

Fremdeles var der når jeg var.

Der det kan nok hun.

Jeg skal møte et Camilla og hun startet nylig eller?

I andre hun tok det ikke derfor han som heter finn helge.

Må han jeg ja, men uansett det er en institusjon her jeg.

Satt i styret.

Det står jo faktisk veldig gøy.

Det var veldig kjempegøy, men fordi de hadde fått noen folkehelsemidler om sånn et prosjekt som er bak unnskyld.

Ikke bare kan denne nettsiden kokken bonden vet du som det var på opplegget skulle ha mat og helse klasser fra niende trinn som skulle komme til gården, og så skulle de gå i åkeren og plukke ting og snakke om økologi og skulle de lage mat av de tingene da?

Og de hadde jo bygd et sånt ut sånn uthus der oppe med en sånn vedfyrt pizzaovn og et med del av drivhus.

Og det er helt nydelig der oppe.

Så.

Men de hadde ikke noen til å lage mat på en måte, så det var en eller annen grunn.

Jeg kom meg, var det oppe på en middag som som restauranten selv arrangerte, og da kom jeg i prat med han som var blitt akkurat de ansatte her til å holde litt i tingene.

Og da gjorde jeg jobbet der en stund, og det var gøy for meg som hadde jobbet veldig mye for inndekning og likte det veldig godt, men alltid på en måte synes det kjekkeste har vært å jobbe med liksom enkelt råvarene og den der er det liksom på reserveringsmåten og og ta vare på tingene uten å uten at noen ting går til spille og få lov å gjøre det på en gård.

Både da jeg hadde liksom arbeidstrenings folk med meg, men og på det nivået der når pokker nå var det full reform.

Her får vi jo ikke noe vi 70 kilo med hodekål som har sprukket i åkeren.

Hva skal vi gjøre med det?

Nei, la lage surkål og kimchi da altså prøver vi å selge det i stedet for, det var veldig gøy.

Og mye av det med.

Og ganske mye, og de da fikk jeg veldig sånn frie tøyler til å bare lage det du har lyst til, og så var det jo.

Og så endte det opp med at jeg var jo der på en måte som prosjektbasis.

Jeg kunne bare skriver det prosjektet, men jeg var jo der oppe ganske mye mer allikevel, men og mye av de tingene jeg lagte der og liksom lå på glass og og og preserverte mens jeg var der.

Nå var det og kjøpte vi faktisk av de.

Når vi åpnet konto så det.

Tror det går.

Ja, det lageret vårt nå på en måte det skyldte lageret med starter med i tjuetjue halvparten av de jeg laget hjemme på kjøkkenet på Storhaug og andre hadde på en måte laget på ullanhaug da, så det var veldig gøy, og det var på en måte å kunne si det fra dag en at det var.

Alt økologisk alt være fra.

Stavanger kommune til og med liksom ja, innenfor det var veldig.

Gøy hyper nært altså det der også du har en del av når vi snakker om Hagen.

Inn litt av det?

Ja, kompetansen og det noe av det.

Absolutt lærdommen det er jo der og var det jo på en måte.

De driver jo økologisk og de driver jo litt sånn.

Ja, hvis denne planten her bare sprer seg av seg selv, så skal vi bare la den få lov å spre seg av seg selv, og så skal vi høste vi bare av den sånn som hun hadde.

Hun hadde noe løpestikke felt som var sånn i løpstikken.

Sprer seg helt vanvittig mye.

Det er veldig bra, for det er veldig mange sanger som kjøper loppestikk og si bare lar han spre.

Seg er ikke sant?

Det så ja, det er.

Kult det den tanken jeg har tatt med meg litt her i Hagen la det gro ja så veldig gøy egentlig.

Men altså tilbake til kortog husker ikke akkurat hvor vi var i tidslinjen.

Men dere åpnet tjuetjue?

Som åpner mai 20.

Mai 20 klar.

Da hadde vi.

Så utsatte vi åpningen faktisk i forhold til planlagt dato, kun med en uke ja, og da åpner vi den uken folk fikk lov å gå ut hvis på restauranten.

Og fordelen med det er jo da at det var veldig mange som hadde lyst å gå på restaurant, og de hadde og ekstra lyst til å gå ut og støtte, liksom et sånt lokalt prosjekt av 2.

2 stykker fra byen på en måte som som gjør det, så det var veldig gøy, og så var det veldig frustrerende med å måtte bygge om salen hver dag med meter og alkoholregler alt sånt, og det var jo selvfølgelig kjedelig, men det er ikke noe som på tenke på nå lenger.

Selvfølgelig.

Det er rart med det man.

Husker jo positivt ligger vi er men sa det var for oss var det overraskende lett på en måte å åpne på det tidspunktet der og drive i de årene egentlig mer enn man skulle tro når vi ser tilbake på det nå.

Men det var og jeg skal på en måte gi noen gang skal jeg og jeg skal jo passe på alt når jeg har muligheten å gi den litt.

Litt takk til på en måte eller litt redd da det er trengs tekster og en kommune.

Strand kommune er veldig flinke på å passe på oss som driver restauranter og i her i byen ikke bare passer på oss, og som de på en måte hjelpe oss nødvendigvis ikke det.

Men de er veldig flinke på en måte når det er mulighet til å vise det fram og på en måte liksom framsnakke Stavanger som en restaurantby og den der er liksom koblingen med matregionen sånn, så har de gjort en veldig god jobb, synes jeg.

Det er kult, og det er viktig, og det er kjempeviktig at vi vel kanskje kommunene offentlig snakket ned nå, har ikke hørt noe i.

Altså her egentlig, men jeg har ingenting vondt hos jeg synes bare det funker kjempebra ifølge veldig frampå.

Det er alltid et eller annet spennende prosjekt på gang, og jeg synes veldig ofte at de på en måte er flinke på en måte.

Selge dette som en matdestinasjon, og når på en måte turistene kommer hit for dette er et mat og og råvarer og og sånn gastronomisk destinasjon, så den nyter jo mer restauranter godt av det selvfølgelig absolutt og til og med den der evige.

Det var på en måte den tingen som var på en måte opplest og vedtatt etter at cruisebåt turistene som kommer hit.

De bruker ikke penger på på de lokale restaurantene.

Det stemmer jo ikke lenger, de gjør det de går ut og spiser til og med med kan av og til få noen som har kommet med cruiseskipet.

Du kommer til å spise hos oss, og så har de Tangen.

En natt eller 2 og så flyr de videre, så skjønner du det er.

Mye mer enn det var før.

Så turismen er viktig for dere.

Det.

Her ja den er det ja vi har jo jeg er altså.

Jeg husker jo en gang der vi det de resterende jobb.

De hadde det mest travelt å gjøre mest mulig omsetningen sin på sånn desember, november i julebord periodene, men vi har beste måneden vært.

Nå er juni, juli, august fordi vi har mye utenlandske gjester som.

Både tror jeg liker det konseptet vårt litt for de kjenner seg kanskje litt mer igjen i den måten vi liker å jobbe med råvarer og leverandører, og mange av de har og et sterkere formening om at de er viktige fordi at det økologiske er viktig fordi at det er på en måte et bærekrafts element i det da når de bestemmer seg for hvor de vil gå og spise.

Edit vet hvor man måtte finne det litt sånn ulike guider.

Men vi er jo heldig da at Michelle har jo kommer jo veldig fort opp på søkemotoren, og det er mange vet jo hva vi slår er og bruke det som er på en måte sånn standard greie da.

Og den appen de så den nesten.

De får jo en del treff på en måte når man søker.

Men jeg vet og at sånn som nå kan godt være at jeg sier at det er feil folk som står bak dette, men jeg vet jo at om det er liksom.

Ve visit Stavanger viser Rogaland, eller om det er Stavanger kommune som har vært med på det, eller at de har laget noen sånne?

Hmmm inn mot på en måte cruiseturistene mot turisten næringen at dette er en en lang liste over restaurantene som finnes i Stavanger, eller dette er på en måte anbefaler sånn type da uten tid på en måte.

De anbefaler jo ikke spesifikt enkelt sted, men de viser liksom sånn de har gjort det lenge tilgjengelig da for for folk å finne ut hva de har lyst til selv så.

Vi må snakke litt mer om Stavanger som matematikkprøven hvis vi går tilbake til cotto hvis du skulle på en måte nå beskrevet og fortelle om reisen din da man koker reisen din.

Hvis du skulle prøvd å beskreve filosofien til cato for det er litt unikt, vil jeg jo påstå selv om.

Norske, det er jo kjekt at du sier det som det er.

Det er jo et.

Det er jo på en måte et restaurant prosjekt som er veldig sånn nært til meg og Elisabeth sin tanke om hvordan vi synes vi burde drive.

Og det kan sikkert alle som driver restaurant si men.

Men det er det var viktig for oss at.

Hvis vi skal bruke så mye tid og krefter på det som vi kommer til å gjøre, så må det føles på en måte verdifullt i et mer enn noe mer enn bare prøver å overgående andre på hvor fancy eller hvor flott, eller hvor ekstravagante skal være.

Så det var viktig for oss at i hovedsak så skal det være.

Skal selvfølgelig være restaurant som serverer god mat og god drikke og levere liksom en sånn.

Hva som kaller det en gastronomisk opplevelse på en måte en litt sånn.

Vi vil gjerne ha det sett av litt tid til å bruke litt kvelden på det, så derfor valgte vi litt til konseptet med en litt sånn satt menyen lengre menyen, smaksmenyen bilde.

Men litt annen del av grunnen til at vi valgte den typen på en måte rammer for mat vi serverer er for de og at vi har mye større eller lettere for oss å ikke ha noe matsvinn.

For det, og det er veldig viktig for oss at det vi lager er.

At vi ikke produserer noe svinn på en måte vi har en sånn tanke man har lyst til å prøve å gjøre det nest vise at det lar seg gjøre helt uten.

Helt utenfor nesten, men ikke helt der ennå, men på godt på vei fordi vi har vi har begge 2 jobba.

Elisabeth har jobbet på kontrast i Oslo og så vi har på en måte den litt sånn finding bakgrunn, begge 2.

Og det med veldig ofte følte på var at her er det masse smarte hoder, kjempeflinke, lidenskapelige folk som lager veldig god mat, men som vi skulle kanskje ønske at vi hadde brukt enda mer, altså kontrast et kjempegodt, kjempe noe som gjør en veldig god jobb dette her, så det var så mange å trekke det den veien.

De er virkelighet som et forbilde, for mange andre synes jeg.

Men mange maler som vi har jobbet, har følelsen vært at, men kan vi ikke bruke mye av denne energien i den her lidenskapen og inn i det?

Den bærekraftige biten av det eller være enda strengere på hvor vi får det fra?

Så vi satt opp.

Ja med målet vårt er å være å gjøre det nesten helt, altså gjøre det så nært som mulig.

Null svinn, null matsvinn som mulig.

Og så satte vi opp et litt sånn regelsett for oss selv for å gi oss noen rammer på hvordan vi skulle handle råvarer fordi at vi synes både at det liksom er kreative blomster littegrann mer når du har litt rammesett på det.

Men og det var gøy for oss i forhold til den viktig at det skal være gjennomsiktig for å vise det til gjestene at og ha liksom pondus potten med seier at vi jobber lokalt, så skal vi vise til dere.

Her er systemet som viser at det faktisk gjør det.

Samtidig som jeg sier at vi prøver å jobbe så økologisk som mulig, så vil vi gjerne bli så vil vi gjerne ha revisjon med det blir jo hvert år der de kan liksom sette OK.

Dette stemmer faktisk liksom vi har vi synes det er veldig fint, og det kunne du gjerne skulle hatt mer av akkurat det, men og den regelsettet for hvordan vi handler, er jo da at.

Så lenge det kommer fra Rogaland, så bruker vi bruke det.

Vi liker det ja, og det er topp, og vi liker å bruke ting her for å framsnakke regionen vår og vise dette.

Både de som bor her og de som kommer hit.

Og hvis det er noe vi skal kjøpe som er Norsk, men som ikke er fra Rogaland, så vil vi gjerne må ha en grunn til.

Det er på en måte nivå nummer 2 nivå 2 er vi kan bruke norske råvarer så lenge vi kan argumentere for hvorfor vi ikke kjøpte det for Rogaland typisk et eksempel jeg liker å bruke er skrei.

Selvfølgelig bruker vi skrei når det er sesong, så det er kjempebra, og da bruker vi det i stedet for torsk for Karmøy.

Akkurat i den perioden der, men vi prøver, og vi gjør vi.

Jeg sier prøver.

Jeg burde sagt vi gjør fordi at vi har gjort det i mange år, men jeg er blitt vant til å si prøve, for det skal ikke altså bastant.

Vi bruker eksempel ikke løk fra Sørlandet eller fra lier, fordi vi får tak i løk fra brimse eller få tak i løk fra Jæren, eller vi bruker på røke råreker fra sirevåg, bortsett fra når det er rekefiske stopp.

Da får vi fra lyngen.

På en måte var ikke sant veldig godt med rare.

Det er kjempegodt.

Ja og de de med det og den produsenten oppe på i lyngen da for en vanvittig kvalitet det altså.

Det er bra de før servering.

Men og det er jo på en måte vi kommer til å fortsette å bruke de hvis jeg ikke hadde lyst etter å sette strenge regelsettet for lyngen fast.

Det er jo umulig å få tak i da reke, for det er jo kokes jo alltids på.

Båten ja, det gjør også så du må du må.

Du må bli enige da eller må.

Du må ha nok leveras leverandørene til at de kan si til fiskeren.

Kan dere ta av noen kilo?

Men de må jo ha fysisk gå ut av den der styrehuset til å faktisk ta de av bandene.

Så hvis det er dårlig vær så får man jo ikke, men sånn som i lyngen og så har de tydeligvis en systematisk systematikk på det, men litt sånn vi får det fra siden var det store deler av året, så er det sånn at?

Ja nei, jeg ser at det er dårlig vær i helgen, da får vi finne på noe annet på menyen, da får vi ikke de rekene veldig mye.

Det er litt kjekt når jeg synes det er fint at det er litt sånn.

Og så ser det jo på en måte det og forklarer rundt det tror jeg det bringer gjestene og.

Jeg følte meg for meg nærmere når på en måte den grunn.

For det og den og den rekken er jo, og det er en grunn til å starte det hele med den rekken serveringen der fordi det er både for å snakke om den der liksom sesong.

Realiteten er det liksom at dette er en kul råvare, hvert fall når det er liksom sesong på det for deg, men det er og en veldig fin måte for å snakke om dette, men vil gjerne bruke alt fordi det er en servering som er en en første eller rekeskallene som er den første delen av det.

Og så ved siden av så får du en en chips eller en kjeks eller hva du vil som har laget av hodet, og så har vi tatt så koker vi kraft på på alt det skallet.

Som vi blendet sånn bisk stil, sånn at du på en måte knuser alt sammen, og da er det så knust at vi kan komme postere det skallet.

Så da på en måte har vi en servering.

Da har vi tatt inn råvarer som en reke vi vet på forhånd at vi kan ta inn denne her, og det blir null.

Det er ingenting som går i søpla.

Ingen svinn alt alt.

Får et liv eller får en bruksområde og sånn prøver vi å jobbe med hver eneste rad som kom inn at vi har laget mer på laget liksom.

Systemer for hvordan hvordan det skal være da det som kommer inn, og det er vel det er veldig fint om vi på en måte sakte, men sikkert på vei til å klare det mot alle råvarene våre.

Så det er her.

Det er veldig gøy.

Faktisk, nå dro jeg ut der du var i forklaringen på.

Innkjøpet innkjøp den siste den siste ting jeg egentlig bare det at så lenge det er kommer fra utenfor Norge som skal være økologisk sertifisert, og det er ikke nødvendigvis fordi at vi det er ikke nødvendigvis fordi at vi tror at.

Alt som kommer fra Frankrike er dårlig eller sprøyte eller noe, så er det er litt sånn ekstremt dårlig det, men det var bare fordi at for å sette en regel ha et regelsett OK, vi jobber med innenfor dette, og da ender det på at vi kanskje ikke kan bruke franske plommer eller at vi ikke kan bruke på en måte steinsopp fra Italia.

Men javel, det kan de spise når de har andre plasser.

Det er eller bruker så trøffel for eksempel.

Det er ikke noe det er ingen som er lei seg for det, eller i hvert fall ikke meg.

Men så det funker egentlig veldig fint, og det er på en måte selvfølgelig unntaket på den strenge reglene der.

Jeg veldig ofte vin fordi at det er der, har vi sagt at vi kan heller.

Vi bruker veldig mye sertifisert økologisk vin, men vi kan og bruke produsenter som fordi at det som er veldig fint med verden da at de som tar det inn har veldig ofte utrolig mye info og er veldig flinke på å dra besøke produsentene, og jeg kan gi de veldig gode svar.

Jeg tror det er større sjanse for at enn noen som importerer vin fra noen som driver som ikke er sertifiserte etter eu reglene.

Økologisk med som driver veldig naturlig og fint og.

Hyggelig den økologiske prinsipper er.

Ikke noe sånn eller større sjanse for at vi importøren har besøkt den produsenten enn at agurk importøren har besøkt agurk produsenten, tror jeg det er større sjans.

For det tror jeg du har helt rett i.

Så men det funker egentlig veldig greit.

Det er jo.

Med med tenker så mye over det lenger.

Det det kan komme til denne ganger der han bare hendene våre er sånn, og jeg skulle veldig gjerne hatt denne typen sitrus jeg var ja det.

Hvis du finner noen som kan drive økologisk med det, så ta det inn på en måte det helt flott det.

Var veldig flink.

Han er det.

Han er veldig kjempeflink, men han og med veldig glad for at han er så flink at han orker å jobbe de strenge rabbene med med.

Tror det gjør jo at vi lager sjekkere.

Kulere er litt kult.

Han lagde det.

Hva var den ene jeg hadde alkoholfri?

Drikkepakke?

Ja, jeg kjørte jo.

Så må jeg veldig lyst til å prate med våres.

Men det var også der den kaffe.

Og kaffe kommer senere.

Riktig.

Nytt er cambodsja som er laget på kaffegrut, altså etter bruk kaffegruten.

Den er kjempegod ja og det det er noe er sånn.

Det er jo et prosjekt som er.

Vi har masse kaffegrut.

Mai slutt å kaste det.

Det er begrenset hvor mye kaffegrut å putte i komposten, og det blir litt surt.

Ok la oss lage noe på det, og så har vi endt opp med å bruke det tilbake.

Rødbeter med bruker det til å lage en vi har en kaffekrem på en på en rett som er infisert med kaffe.

Og så har han Daniel.

Han har Stian kjøkkensjefen.

Han er veldig flink på å lage hvor bobkjører til pachus å gjøre sånne type ting av av rester, så han lager en kaffe og kambodsja på kaffe allerede brukt kaffegrut som er vanvittig god, og så er det veldig ofte at med parene med en en sirup som er trekt på grillet appelsinskall.

Ja må kjøpe når vi får tak i økologisk appelsin og sitron er et kjempeproblem, altså.

Vi har brukt mye tid på å finne.

Hvor mye, det kan jeg tenke meg.

Det først kjøpe logisk sitrus, så så er det sånn at hvis vi først skal kjøpe det og importere det fra langt av gårde, så må vi i hvert fall ikke kaste noe av det.

Så da når vi har mandariner og appelsiner og sånne ting så og greit, så ender vi veldig ofte med å etterma prest.

Så tar vi vare på skall eller selve selve selve liksom ytterste fine sett skallet til tommy igjen av første og brukt noe annet.

Men selve den der albedoen selve kjøttet som er igjen.

Opptatt av at vi griller da og trekker de sirup, så får du en veldig interessant kul.

Sånn smak på det så da han lager veldig ofte den det.

Det er ofte den cocktail der folk trekker fram da det er for å høres så rar ut på papiret og er så god på en måte det sluttresultatet kjempegode, så det er jo ja, det er jo.

Litt, men kreativiteten sikkert.

Og når du setter noen rammer som gjør det vanskeligere da man måtte utfordre.

Så er det veldig verdifullt for at jeg er jo stolt av kjempestolt av den drinken der, for det er på en måte et rent sånt produkter som vanligvis ikke blir brukt til noe.

Og det gjør det mye kjekkere for oss å drive og og så er det selvfølgelig da når.

Det er noen gjester som kommer til oss og har hørt at vi har en en stjerne.

Heldigvis har vi den grønne stjernen som får en liten pekepinn på hvilken retning dette her er, men som forventer litt sånn hvite hansker og hvite duker og veldig sånn kaviar og trøfler og og og bare filet og som kanskje får seg litt sånn sjokk på hva det er med liker å servere.

Men stort sett så føler jeg at folk mer og mer liksom synes at det har en verdi at vi jobber med de på en måte.

Innenfor den filosofien, men jeg liker å gjøre da.

Tror jo han og og noe om en ting mot resultat, så jeg blir så bra, men også at det er på en måte det er så tydelig hvorfor dere gjør det, og da går vi tilbake til deg, og så er jeg endring før vi starter innspillingen av det vi er så langt unna måten at de har lyst til å se vant til å gå på en restaurant og bare kjøpe seg en en filet, og sånn er det bare.

Og derfor kan du si at vi har jo vi er jo.

Vi har mye lærlinger, og jeg synes det er veldig viktig.

Og liksom har lærlinger og skal liksom utdanne kokker, og da synes jeg at det er kjempeviktig at når jeg da skal drive utdanne.

Akkurat de da og faktisk som en del av læretiden sin blir litt sånn.

Hva man sier allmennutdannelse ild vei på veien dit til å forstå liksom OK sånn her er det et slags sånn her skjer man er det og hvordan sånn har lærer de å ha seg en ha en formening da både om råvarene og om hvorfor og hva team vi bruker, og hvordan vi behandler det på en mest mulig fornuftig da selvfølgelig etter minst standardkonstruktør, men det får de bare leve med at.

Du nevner at du når dere startet så godt hun som skal prøve å se det på en på riktig måte her så så så dere på de andre restaurantene har jobbet i at matte det var på en måte en satt måte å jobbe på.

Så ville dere på en måte utfordre og gjøre det på deres måte.

Hva er liksom en vanlig måte?

En måte hvis du tar hei igjen det eller?

Jeg tror ofte, så tror jeg at jeg tror ofte at det er mange som når de driver.

Det er slett gode marginer i restaurantbransjen, så personalet er dyrt.

Og veldig ofte.

Så er det det man sier at vi gjør det på denne måten her, fordi vi har ikke tid.

Vi har ikke muligheten er på en måte budsjettet til å gjøre noe utenfor, og hvis man spesielt hvis man starter en restaurant og hatt det for øyet at vi skal gjøre det best mulig, og liksom har et mål om en eller annen utmerkelse eller eller annen tanke om det, så er det veldig greit eller på en måte forståelig at man da på en måte litt har litt sånn tunnel sympati er det man skal gjøre hvis man åpner restaurant fordi man skal få eks antall stjerner, Michelle.

Så er det på en måte det som er hovedfokuset, eller hvis man oppnår restaurant for de eller drive en restaurant eller restaurantkjede fordi man skal tjene så mye penger, så er det på en måte det man har fokus på.

Og det er jo helt i orden det.

Men det som var det vi var det vi sa org som var på en måte fordel.

Og som vi har fått er glad heldig for at m vi får bestemme helt sjøl, så jeg kunne bestemme fra dag en at disse tingene de andre tingene skal være akkurat like viktig.

For de og vi har.

Det er bare ofte vi har på en måte ikke noe.

Det er deilig.

Ja det er jo.

Det er jo selvfølgelig plagsomt å gjøre man ikke på søvn natten av og til, men det er ikke på en måte investorer og andre som blir mer bestemmer, så det er jo kjekt, men.

Og jeg tror jo at.

Det kommer mer og mer av det fordi at flere og flere som jeg tror at flere av de som ender opp med å jobbe innenfor restaurantbransjen som på en måte velger det som synes vei liv eller sin karriere føler og at.

Jeg tror det er få som velger derfor de tror de skal bli veldig rike på å gjøre det.

Så da er det kanskje litt sånn lidenskap til det man gjør da man sier vel kanskje det er bønder og tror jeg at det må være litt sånn lidenskap og en glede med å gjøre det.

Og da blir det viktigere fordi jeg vil bygge noe som man er stolte av, og som ikke bare på en måte er.

Det er tallene på papiret som viser om det er verdt eller ikke, men jeg tror for litt for å faktisk svare på det du spurte om, så tror jeg at.

Mye av grunnen, kanskje spesielt i Norge til at mange restauranter har vært relativt standardiserte, er fordi at de som går ut og spiser har hatt en sånn.

Har lett etter noe litt sånn typisk dette.

Jeg tror nok at kanskje ikke så mye nå lenger, men jeg tror fremdeles at det er mange restauranter som føler at mange av de gjestene som kommer er mest interessert i.

I kjøtt og rødvin og poteter altså.

Ja, det er egentlig skje, men det er nok litt sånt og.

Men det er liksom sånn folk opptatt av begynner vi å snakke om, tenker jeg mat Norsk matkultur baner og liksom det er liksom folkeopplysningen og det.

Det er jo veldig hyggelig at du sier at du sier det.

Jeg synes det er veldig gøy at du sier det fordi at jeg tror ikke jeg noen gang hadde turt å si det selv fordi at det oppleves som litt sånn overdrevet moraliserende, men så godt spise på restaurant.

Det blir vanskelig å på en måte i å snakke om sånne ting uten å kanskje oppleve smalt det.

Er, men det er en ting med er ganske bevisst på at når selv om vi vi bruker utrolig mye tid på å prate med gjestene.

Om det vi driver med i løpet av kvelden, og noen synes det er veldig kjekt.

Flesteparten som er gøy, men vi vi være veldig forsiktig med at det ikke blir veldig sånn moraliserende.

Heller ikke lyst til å liksom gi gjesten på en måte dårlig samvittighet eller noe sånt.

Men gud du greier å se an at der bor det, eller.

Ja, men vi begynner å bli ganske god på det.

Ja, det er det er.

Nå vet ikke du fikk jo den rugbrød serveringen i går.

Noen ganger kan vi prate i 5 minutter om hvorfor vi har valgt å ruge kornet, og hvorfor lager vi sånn type sirup i den deigen der?

Det er jo en sånn brød og er en sånn veldig bra plass der vi får brukt opp veldig mye av de vi får.

Lukk close lukket sirkelen på en del ingredienser, men jeg bruker ikke 5 minutter på å snakke om Teknisk om.

Biprodukter som blir til brøddeig hvis jeg har 7 damer som er ute på liksom venninnefest kveld.

Det gjør jeg.

Ikke ser den.

Ja, vi gjør jo det littegrann, ja.

Og det funker jo ikke, men det det er jo på en måte litt jobben og da, men det blir jo.

Ganske klart man blir man blir jo det.

Men jeg, men jeg tror at.

Jeg tror, at hvis vi ser på restauranter som blir drevet med en sånn tydelig.

Liksom lidenskap i bunnen eller for en tydelig sånn det her er det 2 stykker som er litt sånn som jeg har spilt et ektepar som har startet da som gjør det sammen fordi og har lyst til å gjøre det liksom.

Det føles verdifullt, så er det lett å på en måte lage seg litt andre måter å gjøre det på.

Men hvis man er mer et sånt om man er en fransk restaurant eller restaurant som ble startet mer av en sånn en sånn finansiell tanke, så er det veldig lett å standardisere littegrann.

Og da går det det føler jeg veldig ofte utover.

Produktene, spesielt fordi det på en måte ingen som har den der.

Skal vi si kjærlighetsforholdet til den spesielle grønnsaken eller, eller har den der tanken om at OK, men akkurat den første uken i august, så er denne blomsten eller denne urten?

Brukernes men ingenting ellers på en måte ja eller noen som gidder å gå i skogen og hente den spesielle hjorten eller spesielt sånn fordi at det er verdt det, men men jeg vet ikke helt det.

Er masse tid bruker dere på på på en måte innkjøp eller man kan dele?

Så vil du si det er mye planlegging i det altså.

Det er jo jeg har og jobba på andre steder der det var sånn OK, men så har man en portal som man har fått av noen også i den portalen så kan du søke opp alt og klikke alt så i løpet av noen.

Minutter så er alt bestilt, og så går det tydeligvis en grossist.

Typisk.

Men så hos oss er det litt mer sånn.

Hvis jeg skal bestille varer ofte, så gjør jeg det på fredag og lørdag eller dessverre litt for ofte på søndag kveld, så er det det noen mailer noen skal ha mailer spesifikke ting der noen må jo kjenne en sms til det.

Noen ting må jeg inn i en portal og bestille.

Ja det litt kronglete.

Hvis du skulle anslå hvor mange prosent jeg måtte innkjøp av råvarene er.

Liksom i løpet av et år?

Nei.

Ja i løpet av et år, eller hvor masse er liksom lokalt fra Rogaland distriktet hvis du bare gestikulerer.

Av på en måte av hovedarb proteinene, så tror jeg det er sånn 90 95 %.

Kjøtt og fisk det har du sett protein?

Ja.

Fordi det eneste er den eneste vi kjøper av altså?

Ja det stemmer skrei og sånn på den sesongen der.

Men det som kommer måte?

Men fisk som kommer fra utenforbi, liksom gjær fiske.

Ja, der er det kanskje litt mer, og den eneste plassen vi kjøper kjøtt fra som er ute forbi Rogaland, er jo holtet gård uskyldig skjul an å kylling, men ellers er alt fra hvordan.

Ja shit, det er veldig kjekt.

Så gjør dere er jo sølvmerket jeg i debios og veldig kult.

Og så står det at reelt er det opp til 80 %.

Men tenk om man hadde samme måte med enten norske råvarer eller regionale og.

Eller ja eller sånn som for eksempel Rogaland er kanskje fylkeskommunen eller noe sånn eller annen Rogaland organisasjon hadde laget det en sånn merkeordning for sånn så så mye av dette er faktisk fra olav.

Kjempekult, og jeg tror at jeg tror at gjester og turister som kommer fra land der sånne regions og geografiske merkeordninger er veldig vanlig.

Sånn som Frankrike og Italia med viner og oster og alt sånt hadde skjønt det og satt veldig pris på det brukt til det.

Tror jeg.

Det tror jeg.

Og ja, det tror vi.

Jeg tror vi er ganske langt fremme, på hvert fall å vise hvor råvarene er for.

Noe, ja, det det er, men men av en eller annen grunn så er det en liten sånn.

Det er veldig mange produsenter som er flinke på det, og de er blitt flinkere på å selge ut mot privatmarkedet og markere det med sånne ting som at det er Norsk, eller at det er på en måte den der, men det går.

Det blir ikke på en måte oversatt til restauranten og fram til gjestene igjen.

Her ser det altså.

Jeg husker jeg hadde den praten med debu om da de er liksom.

Ja, har kommer dere til å sette stempelet på menyen eller på spesifikke retter, eller kan dere liksom å skrive det?

Og da var vi litt sånn.

Vi gjorde nok ikke det.

Vi har det på en måte på huset.

Vi gjør det som en helhet på huset med menyen endrer seg så ofte at det blir veldig mye på en måte arbeid for oss og jeg.

Jeg ser veldig mange som skriver på på menyene sine, hvor på en måte kjøttet kommer fra eller fra hvilken foredler eller hvor det er fra, men sjeldent dessverre hvilken går det kommer fra.

Eller på en måte spesifisert om det er.

Innenfor en sånn da kan ikke jeg aldri særlig sånn lokal mat merkeordningene, men jeg.

Jeg har aldri.

Jeg tror ikke at kanskje jeg spist på rørast og på veldig mange år, men jeg vet selv om de bruker rørås matprodukt, så tror jeg at de skriver nødvendigvis at dette er et rødt mat produkt på menyen.

Tror jeg heller ikke, men hvor bevisste er dere på det før vi går på menyen deres?

Jeg tror det er 10 retter og.

Si til seg den gang.

Da ja det var en det var.

Skriv ned spørsmål i går når vi var og spiste det.

Det var en rett hvor bra det henvist til gården, men ellers så var det ikke.

Men samtidig så kunne jo alle fortelle om hvor ting kommer fra.

Og det er.

Ofte så handler litt om vi må skrive det med nye teksten hver uke noen ganger hver dag.

Så det er litt sånn av og til, så handler det om å skrive den ene retten heter jo bare ukens fangst.

Ja fordi alle er god for det, men jeg kan jo ikke jeg.

Vi kan ikke printe ny med dyr.

Være det.

Skjønner og når den i dag er det brev fra i morgen er det uår, og da er det kanskje så må vi printe og kaste masse papir inn, så vi må lage noen litt sånn standardisert som er.

Sånn 100 %.

Ukens fangst på en måte, men da vet vi for eksempel at hvis jeg hvis jeg vet at jeg har kjøpt når jeg blir stilt lam fra han ute på kystgård på åmøy, ja, det kommer nå kom det 2 denne uken, og så kommer det innom 2 uker, og da vet jeg at jeg hadde en stund.

Så kan jeg skrive lam fra kystgård for eksempel.

Eller eller vi bruke veldig mye.

Vi bruker mye når vi bruker jo også, så bruker vi det fra tekster en går ut på regnet på nærbø.

Det fikk jeg, og det er stor overlapp det.

Sto det står veldig.

Det står kjempetopp helt topp plass, og det er ikke sånn et ektepar eller i hvert fall ikke gift skal ikke si det.

For de 2 var fall har en gård ut på å få blåst det nærbø ut med sjøen, driver med dekstrose litt sånne i bærbusk at det ikke er så kanskje nødvendigvis de flinkeste europe og skrike høyt om seg selv, men de er på rekording og de er verdens hyggeligste menn.

Og så begynte vi å handle litt fra de, og så oppdager vi at de her får jo de første.

Så har de helt fantastisk, liksom dyrevelferd, og de er så på en måte gode folk på den biten.

De lager kjempebra kjøtt.

De har utrolig kule rase dekket av den utrolig kule rase dyr sånn i forhold til kjøttkvaliteten, og alt blir lokalt slaktet og pakket lokalt på nærbø.

Ingenting som blir skippet på traileren noe sted fram og tilbake til den svær synes det er greit.

Og når vi bestiller så sender jeg en mail til hennes personlige epost, og så kommer han mannen kjørende i enten i pickupen eller i.

Vi ser sommer den kan bilen uten tak, så får han seg en kjøretur.

Det står ja, så kommer det kjøle kjølebokser som noen piknik bokser, dødsbra kjøtt og vi kan vi kan ha en vender direkte samtale med da tok vi kan få.

Hva hvilke stykningsdeler får med?

Men men vi kan vel bare si til de som vi egentlig foretrekker aller mest.

Vi har lyst til å kjøpe det dere har lyst til å selge.

Ja så kult, så bruker dere det dere.

Får helt riktig sammen med han med lamoen nå bare hva hva dyr altså dyr har du?

Nei han har masse lam ja, men du har sikkert noen andre dyr og ja han hadde ei gammel som han kalte det gammel hvor han brukte jeg, men en sau som har blitt dårlig tenner så sa hun måtte han slakte dem, men fint å kjøpe i den han bare her vil du ha den følger du skal slakte han den vil jeg ha.

Hvis du er kjempekjekt liksom å kunne kjøpe sau eller geit som har gjort jobben sin allerede for godt å beite på en annen holme, så er det veldig ofte er det bedre smak på.

Noe jeg synes så det er for jeg fikk, og Lisbeth presiserte det var vel 2 ulike 1/1 av retten var fra lam, og andre var fra sau, og det sier litt sånn der han skulle ha levert inn, måtte i systemet da samvirke eller fatland så han sikkert har fått noen øre per kilo for sauefett, og det er jo helst så trist kjempegodt det er kjøtt.

Og det er og det jeg har vært en sånn.

Det har vært en litt sånn jobb for oss å få.

Nå er jo har vi holdt på en stund, og heldigvis så er det en Stavanger litt mindre by og med kjenner begynner lille godkjent med de leverandørene både på en måte på grossistsiden og mer sånn direkte.

Men vi vil veldig ofte.

Vi tulle litt med å si at vi med fisk før vi kjøper gjerne bifangst fra sånn reke, fiske eller fra fra sirevåg fra de fiskebåten som kom inn der og da sier vi litt på tull til de at ring oss sist.

Nesten mange, mange har jobbet med coca sånn ja, men vi skoleverandør legger alltid meg først.

Eller jeg møter alltid opp på kaien og tar det første og beste liksom det er fint det, men vi tar gjerne det som var igjen.

Det de ikke får sett, eller?

Vi vil gjerne kjøpe og bruke det er de vil selge.

Vi vil ha et sånt type forhold til de produsentene.

Sånn som hvis de har?

Og det har og gjort den den holdningen, der har og gjort at vi har fått utrolig gode liksom tette bånd til en del av de produsentene som vi har, og vi har begynt å handle for små produsenter som kanskje ikke nødvendigvis var vant til å levere til en restaurant, men.

Men det har, og det har jo vært runder med der vi har.

Der jeg har måttet fortelle.

Noen som skulle skal prøve å analysere dette så mye som mulig da noen som skulle selge meg kjøtt da jeg så dette er altfor billig.

Ja, du kan ikke ta så litt betalt for dette du denne andre altså denne andre leverandøren tar så mye.

Da skal hvertfall du ha så mye betalt for det, fordi dette er dødsbra greier.

Jeg har hørt fra flere og.

Andre, hvis man gjør det ja over tid, så får man først, så får man bedre produkter, og det føler jeg egentlig, at jeg føler ikke egentlig at vi gjør det på en måte spekulerer i at vi da får bedre, eller da får et bedre forhold til den personen, for det er ikke sånn den personen en svær produsent enn det er jo liksom.

Hvis du sa det enorme mengder med kjøtt, men det er jo riktig, det burde jo være sånn, og jeg vet ikke.

Jeg vet ikke hvor mange mailer jeg har fått fra spesielt bønder som sier ja, nei, jeg vet ikke.

Jeg er ikke så flink å selge ting.

Og så skriver vi bare tilbake igjen det, men det siste året det siste året da vi betalte sånn her på dette her, eller vi betalt så mye for potetål betalt så mye for squash og sånn.

Og så er de fornøyd med, så er de happy eller så ser dem skal jeg trenger å ha så mye med.

Veldig bra godt at du sier det.

Det er jo en vanskelig øvelse.

Det er jo både fordi at det ikke alle som på en måte bedriftsøkonomer økonom.

Er man blitt veldig vant til at det på en måte hele veien som skal på en måte jage eller konkurransen være å få mest mulig ut av det på en måte.

At det der og det å spare noen kroner her og der er liksom.

Da vant man den Dagen på en måte framfor at OK nydelig.

Du tenker på deg som?

Kokk jeg tenker på jeg tenker sånn generelt jeg at folk drar spesifikt på butikken fordi at den butikken hadde tilbud på kjøttdeig akkurat den uken liksom.

Hva skal da derfor de om all handling der eller fordi at en slakter eller kunne levere leverpostei til akkurat så mye mindre til et hotell så da bytter man til i stedet for å på en måte pleie et forhold til den produsenten som er som man.

Fra et litt sånn ideologisk standpunkt eller filosof litt sånn matfilosofi standpunkt tenker at disse er flinke, og de gjør en god jobb, og derfor vil jeg gjerne jobbe med de.

Det er jo, men det er jo helt.

Jeg er helt enig i at det er det og det går jo.

Tenker jeg tilbake til en sånn Norsk matkultur og den her billig kjører vi blitt hjernevasket med i årevis og det det smitter jo tenker jeg åpenbart på det profesjonelle kjøkkenet.

Men jeg tenker og at veldig mange bønder er jo ikke vant til å selge direkte.

Vi har jo samvirkene som er på en måte i veldig bra, men men også det blir jo bare pumpet inn, så du vant til å levere sauen til lammet til Nortura da så får du en pris i bak sånn er.

Det og når du har som forbruker eller som respirator.

Spør da i den systemet dette la meg, hvor kommer det fra?

Det er veldig ofte du ikke får kanskje får svar på det, og det er veldig synd og der er det.

Proffe.

Altså bedrifter her i området som på en måte markedsfører seg selv som veldig, veldig flinke på det.

Holder på med å melde langt på en måte fartstid, som jeg ikke synes tar det på alvor.

Det dermed sporet tilbake igjen på hvor det kommer fra.

På en måte kan kunne ta den historien og liksom gi det til forbrukerne, og det er veldig.

Synd 100 % ja litt nysgjerrig på.

Vi snakker om egentlig vi snakker om sourcing som kjøper inn hvordan velger du og dere hvem dere skal jobbe med og ikke.

Når vi var veldig bevisste på det i starten på når vi vi skulle starte opp og på en måte begynte å gå gjennom listene, hva trenger vi?

Så var vi nok veldig sånn.

Nummer en vi vil ha en spesifikk ting, hvor kan vi få det fra?

Ja.

Og så gikk vi gjennom listen på hvem kan tilby det?

Og hvis det var noen da som var, hvis vi skulle trenge øst for eksempel, så var det nok.

Vi har Stavanger ysteri som er 100 % økologisk, ligger på Storhaug tikke alle boksene.

Da bruker vi de, og så har vi på en måte da.

Handler det tester de produktene som du alltid er kjempebra og fortsatt med det og handler for de og ha det som 1 1 1 liksom en sånn en et samarbeid med de der vi etter hvert har begynt å kjøpe mysen mysen disse når de er fra fra på en måte osteproduksjonen og kan bruke på en måte alle produktene deres topp eller samme kanskje hatt runder der vi har brukt en annen leverandør fordi vi har trodd at vi har må få en måte å gjennom de for å få tak i et spesifikt produkt.

Vi lyst til å bruke, og så har vi over tid følt på en måte med det vi har fått har ikke vært.

Kan du si riktignok i forhold til liksom vårt verdisett, eller da på en måte ikke vært.

Vits og så har vi kanskje klart å finne det.

Det produktet fra en annen produsent eller må bare sagt nei det.

Det her er produkt som som enten fordi vi føler at det blir for mye svinn av å ha det på menyen, eller fordi at vi føler at vi ikke klarer å finne det riktige innenfor liksom reglene våre verdiene våre bare slutter med det blir noe annet i stedet for, og og det har vært.

Det har jo vært på en måte en jobb i forhold sånn som det må kjøper hele dyr.

Så har vi måttet vært lærer oss.

Hvordan skal vi tilberede alle stykningsdelene sånn at gjestene setter pris like mye pris på alle delene?

Men med.

Med.

Overraskende ofte eller hvert fall nå har det blitt mer og mer det at vi først finner en produsent eller finner en råvare som dermed er fornøyd og synes det er bra både fordi det er liksom innenfor verdiene våre er bra mener fordi selve produktet er bra og smaker godt ordentlig, og så heller lager vi ut ifra det det blitt mye mer det enn at vi lager en meny, og så prøver vi å spise etterpå.

Ja fordi det er veldig kult at du ser for lyttere som kanskje ikke er så inne i kakeverden.

Det er vel det som jeg vil på også er det vanlige at du du på en måte lager en meny altså så går du ut på en måte tradisjonelle.

Blir.

Jeg tror det blir mindre og mindre vanlig, men igjen da så er det stor forskjell på.

Er dette en restaurant som gjør det fordi at man har en kalkyle på en rett som skal tjene så mye penger på det?

Eller er det en restaurant som prøver å gi en spesiell type matopplevelse av om det er fordi en så er det opplevelse av regionen eller opplevelse av det stedet eller sånn som kvitnes at de skal oppleve det å spise det som er på gården for eksempel da er det jo ikke så vanlig lenger.

Nei, da er det mer at man tar det man tar det man har, og så prøver man lager så godt mulig ut av det, og det er jo.

En mer krevende prosess det er mye mer prøving og feiling i det tror jeg, for du kan ikke si jeg skal lage en sånn type servering, det enkleste og det beste hadde vært å hatt dette produktet til å begynne med.

Hos oss kan vi fort ende opp med å si.

Vi har lyst til å gjøre en vi har en ide om å gjøre en sånn her type rett.

Å ja, men det der kan ikke vi få tak i fordi at det er utenfor på en måte den setten våre.

Da må vi enten finne på noe helt annet, eller bare ikke servere en sånn type rett.

Prøver å komme på et eksempel på det nå på noe vi har gjort på.

Kommer selvfølgelig ikke på noe akkurat nå, men det er typisk det, men.

Du kommer på det etterpå, så er det bare.

Å ta det da, men.

Hvis vi snakker om vi er jo liksom innom nå sourcing og vi snakker om bærekraft om, men hvor langt liksom, hvor langt kan du strekke det med bærekraft for dere?

Jeg leste jo på en måte verdier noe siden de kule avis altså ja ja, den er fin, og det skal gjennomsyre en måte en ting om matlaging, så vi snakket sourcing, men også gjennom hele organisasjonen liksom.

Men ja, hva er liksom neste nivå av?

Bærekraft for.

Sånn ja, på en måte.

Målet vårt er jo at vi skal være der vi skal ha cewes altså null på en måte svinn spesielt på mat.

Men vi prøver og nå så langt lar seg gjøre å prøve å få til det med alt på en måte materialer og og glass plastikk alt.

Og vi har jo altså de siste tingene vi har gjort nå som de siste som hadde vært litt grepene som kanskje liksom sånn i forhold til hva vi gjorde i starten, var jo.

Bare man begynte å ta vare på veldig mye av det glasset som knuser eller flasker og glasset.

Så har vi et slags prosjekt nå med med 1 1 1 gjennom glasset resirkuleringen som finnes det et sted på Østlandet som lager tallerker og sånn av resirkulert glass som vi driver nå og samler opp og skal prøve å få lagt merke til å stå igjen på det glasset som har knust hos oss.

Og da selvfølgelig.

Det er mye vinflaske og sånn som går gjennom vinflaske.

De blir resirkulert som vanlig, men ta vare på det som knuser på en måte vin glass som knuser eller fermenterings glass som knuser sånn som vi skal si.

Vi skal på en måte ha det som er historien på at dette var alt som gikk i stykker.

Jeg har fått lov å få et nytt liv her, så gøy.

Vi klarer ikke med alt, og vi har vært i samtale med noen som driver litt med plastikk resirkulering om å prøve å gjøre det samme med alt av hard plastikk som vi har fordi.

Det er bokser.

Ja type som bokser som du har maten i når du har kuttet opp en viss grønnsaker.

Investorer som skal brukes til kvelden så ligger de i en boks og vi har.

Vi har bestemt bestemt oss i år, eller vi har bestemt oss for det for lenge siden.

Vi bare vært litt treg med å få det til at vi skal ikke.

Vi skal kutte alt av sånn singel juice plastikk som har sluttet helt med på tilbake en pose og kling.

Det vil si vi har mer igjen, men vi driver og bruker det opp nå, og vi har bare sagt, nå skal vi ikke kjøpe mer av det.

Og det det det gjør noe med en gang stopp med det med at vi må investere merit i bokser med lokk.

Ja, så vi har plastikk.

Men så så vidt da.

Liksom det har vi stoppet meg egentlig.

Vi har jo, og vi har jo.

Vi har jo gjort det vanskelig for oss selv, fordi vi har jo ikke en konveksjon ovn.

Dere har igjen en sånn connection.

Jeg vet ikke hva er en profesjonell sånn kjøkkenovnen sånn med sånn mystim funksjon og med vift og sånn vi har en sånn det som leverandøren så fint kaller for en husmor komfyr eller husmor.

Jeg kaller det ja, vi har de kaller for det han han tror han som han er løgn han sier det, men vi har en sånn ovn som bare er en større versjon av en sånn ovn man har hjemme med en sånn dør som åpnes fra toppen og ned med en svær vifte, og du kan på det der jul du stiller på, så står det tall.

Men den er ikke riktig på en måte.

Hvis hun setter den på 200, så er han et sted mellom 180 og 220.

Så går han litt opp og ned så med den bruker vi mest eller typen bake bake ting til til dessert baby eller bake brød og svi av kraftbein og sånn, men alt av på en måte matlagingen vår gjør vi jo på på grillene har jo 2 kullfyrte griller inn i kjøkkenet ja.

Ja dem så er de.

Eggene og det er jo her det kjempekult når du snakker med en halv time bare om det, men det er jo det.

Det var jo et mareritt å få brannvesenet til å godkjenne det og.

Å si at alt.

Jeg måtte dere jobbe for det.

Her ja den kjøkkenet er bygget, altså den hetta vi har.

Den er bygd etter spesifikasjonene på de 2.

Hele kjøkkenet er bygd rundt de 2 rillene, men det er enda det.

Det er veldig kjekt for oss, og vi synes det blir så mye bedre.

Vi synes det er så mye bedre og at vi bare levende og og lage mat på en liksom på på kull og på på ild, og det gjør atmosfæren i rommet blir bedre bortsett fra de gangene.

Det skjer noe galt i det hele.

Røyklegger hele salen brannen, men det har jo skjedd noen ganger.

Selvfølgelig.

Det må skje.

Ja, jeg har sett den grillen hos et par restauranter, gamle brutus husker jeg hadde det med en og Jørgen på kolonihagen.

De har alltid stått ute.

Ja, hvor står inne?

Ja.

Nei, men det er kult det er.

Kjempegøy det for deg med det veldig gøy.

Det er verdt det.

Det er det dette med matsvinn er jo altså vi.

Nei vet du.

Jeg så også dra oss litt ut, men hvor går grensen?

Hva er liksom?

Hva er?

Vi vil vi vil jo på null.

Ja altså alt min liksom beina du nevnte du.

Beina er vanskelig, men jeg kan ta det litt sånn.

Historien bittelitt på det og.

Når vi startet altså hvert eneste år fra vi startet, så har vi kuttet det vi kaster på en måte matavfall med 50 % hvert år altså er blitt redusert med halvparten hvert år, så det er ganske lite igjen nå, og det er en av måtene vi kan trekke det på fordi at vi kan.

Vi har trekke inn på liter i forhold til renovasjonen selvfølgelig.

Og når man begynte å kompostere littegrann, så går jo mye til det, og vi har jo på en måte litt sånn laget etter hvert, liksom rutiner og systemer på hva vi tar vare på til å lage brød på.

Vi lager brød på veldig mye av grønnsaksrestene våre.

Men hun kom tilbake til etterpå, og det som er.

Av på en måte bioavfall som er.

Hiv nå jeg driver med hele veien og prøver å finne ut.

Hvordan kan vi gjøre noe annet med det?

Jeg er første gangen jeg første gang jeg hørte om noen som faktisk gjorde noe med bein fra kraftbein for eksempel.

Det var jo Halvard som lager kull av kraftbein.

Gjør han det han på en eller annen?

Han forklarte meg hvordan gjorde det, men jeg kan ikke fortelle tilbake, så jeg husker ikke helt hvordan det var.

Jeg var veldig imponert.

Hvordan de måtte gjøre det om til kulde og en måte å fyre grillen med beinet etterpå, og det er jo døds imponerende og.

Silo i London er en restaurant.

Ja, der har vi jo.

Der har jeg vært å jobbet littegrann og vært spist par ganger og og vært veldig sånn.

Hmmm.

Vet både om man prøver på en måte å knytte litt bånd til de stedene som vi ser at får det til det vi har lyst til.

Men det vi ser da er jo at veldig ofte så er måten å gjøre det på at du bare må velge vekk de tingene som er de aller vanskeligste.

Og du ikke kjøper det inn i?

Utfordringen riktig at du må kan bare ha det på menyen, for eksempel, men for eksempel vi ser jo at det er mye lettere å prosessere hvis man har.

Hvis man hadde vært et sted og som bare drev med grønnsaker og sjømat har vært mye lettere, prosesserer alt av fiskebein for eksempel.

Men sånn som zelo har jo en avtale da med et firma som gjør kompostering, så det blir jo på en måte deres måte å løse en stor del av matavfallet deres på er at de sender det til de altså.

De komposterer at de om de får det til om de kjøper det, og de får ganske symbolsk som det jeg er usikker på, men der er på en måte det er det som er løsningen da, og der er vi litt sånn av og til, selvfølgelig litt frustrerte fordi at vi er i et litt mindre sted som Stavanger.

Det er ikke like mange.

Får ikke den type tjenesten.

I London så finnes det mange flere tom måtte firmaer som enten det finnes en fyr som kan lage kniver av gamle metaller.

Ja altså alt det fins men og.

Det andre fordeler med å bo i Stavanger.

Da absolutt ikke jeg, men jeg har blitt venner med en restaurant som heter nhl da II, Finland og de har gjort en utrolig kul løsninger.

De har kjøpt en sånn komposterings maskin, hurtigrute og hørte de har en sånn som står på kai eller annet sted oppe i nord der de kan hive alt av bein og alt fordi en kvern som både kverner og med en sånn med en en mikrofon, en organisme kultur sammen med en kvern og når temperatur og vær lager kompost.

Ja av matsvinnet og det der vet jeg at du kan bare ta en del kvern og gi på den mølla der restaurant i Finland.

De har den maskinen stående i salen blant gjestene liksom.

Veldig kult.

Utrolig kult.

Og det er på en måte der de bare bestemte seg fra starten av at dette her er sånn vi skal gjøre det.

Nå har ikke vi hverken plass eller penger til å kjøpe en sånn maskin dessverre eller vende om man har penger som er plass til å sette noe sånn sett.

Men man finner noen som kan leie en plass, så jeg kan stå der før, men det er på en måte.

Det trenger man kanskje gått sammen med.

Det er jo mange restauranter jeg.

Altså jøss det var det var på en måte de var på vei unna, så det jeg har lyst til.

Med innser at vi har ganske hårete mål om hva vi har lyst til å få til, fordi at en del av gleden med å drive kortet er for et bevise at det går an.

Det går an å drive en restaurant.

På en måte finansielt sunt og fornuftig og allikevel få på en måte gode.

Gode skussmål holdt på å si internasjonalt.

At mye av det vi gjør riktig allikevel har på en måte disse tingene som hovedverdier mer eller bare er veldig sånn.

Tunnelsynet skal være så fancy og så tjene så mye penger som mulig, og at det er mulig.

Det er gøy, kjekt, kjempegøy å jobbe med å prøve å vise bevise det, og for det andre så er det og da enda kjekkere å jobbe med de andre som har også har lyst til å jobbe sånn så det vi har vi har.

Vi hadde et prosjekt i fjor som vi kalte vi kalte det så kjedelig som how 2 runder system og restaurant, og da var det egentlig bare en unnskyldning for å samle masse andre aktører i Stavanger.

For å snakke sammen om dette, og en av de tingene som måtte komme fram der var jo det at ja, men.

De som driver gror sopp på jotta var på utkikk etter et litt mer protein når de kunne noe med mye proteiner som de kunne tilsette i vekstmediet ja, og så fordi vi måtte samles den Dagen, så sier hun som driver med å lage getto på sitt vis med i prosent nå.

Men jeg har jo svart så mye eggeskall hele tiden, så ikke jeg bare kaste, kan du bruke det?

Ja, det kan jeg bruke klærne det og så er på en måte da, så har vi lyst til da vi tror at for at vi skal kunne klare.

Kanskje en eller annen gang å bli liksom fullstendig null så ways da så må vi og liksom da samarbeide med andre om om sånne typer løsninger og det vi har sett for oss hadde vært gøy å få til en sånn tanke om at det finnes jo allerede bakerier og kafeer i Stavanger som leverer fra seg all kaffegruten sin.

Det er privatpersoner eller til de som gror sopp.

Og hvis man kan fortsette å insant spør så er det mye gøy man kan få til, og og med den plassen der vi snakker om en hardplast.

Ikke grunn til å begynne å snakke om det fordi fordi vi enda på en måte siden vi ikke bruker lenger single, så må vi kjøpe mye mer hard plastikk og det vi hadde lyst til å få til.

Det var at men hver gang dette går i stykker før de har mestret noen mister i bakken, så knuser jo sånn.

Så klarer vi å ta vare på det og smelte det ned eller gi deg noen som kan lage sånn tråder som du kan trene på et eller annet.

Så det er på en måte en sånn.

Er det mulig å få til?

Vi har selvfølgelig var budsjett til å bruke masse tid på liksom på det, men det blir sånn våre sånn hjerte prosjekter i de litt sånn rolige tidene på året.

Søndagskvelden eller?

Eller januar er ofte en rolig måned, så har vi muligheten til å gjøre det littegrann der.

Og hva du tenker jeg liksom.

Deg som kokk der hva du hva du tenker alle restauranter kan gjøre uten at det nødvendigvis koster noe, men på bærekraft og det det er ganske matsvinn.

Det er veldig interessant fordi jeg har jeg har gjort i det siste nå halvåret et prosjekt sammen med Equinor på de plattformene deres.

Måten som du matsvinn kurs med de og det med opptaket da veldig fort etter både har pratet litt med på en måte lage det kursopplegget vi skulle ha til.

De er at det vi egentlig snakker mest om er en sånn bevissthet om det.

Den der med at.

Med men pleier å starte det, men jeg har pleid å starte det med å si at overraskende ofte når vi skal snakke om matsvindel spesifikt.

Hvis det er det vi fokuserer på nå, så er det veldig få jeg opplever med uenig i at det er positivt å kutte matsvinn.

Hvem er det på en måte?

Hvem er til og med de som sitter på toppen med pengesekken er jo kjempeglad for det aller helst på.

Ja, sånn alle heier på mindre matsvinn og OK, men hvis vi da sier at vi er enige om det, alle er enige om at vi vil gjøre det, er det da på en måte kan vi da knytte det til en litt sånn faglig stolthet eller en litt sånn personlig idealisme at man ikke vil kaste mat.

Og hvis man gjør det, kan vi da være enige om meg selv i meg som står og lager mat eller i mitt vårt team på kjøkkenet at vi skal ha mer bevissthet rundt at vi tenker over hva det er vi kaster.

Ikke bare gjøre ting på automatikk.

Det handler veldig mye om liksom går på på på gammel vane da og bare hiver det fordi eller ikke bruke denne delen av grønnsaken fordi vi er vant til eller og da.

Fordi enn de tingene som de hadde på plattformene som var som var veldig lett å gjøre det lett å måle i hvilken grad faktisk folk begynte å tenke over at de veier jo alt de veier jo å registrere et system, alle tallene på mye gram på matsvindel, så da kan du veldig fort se endringene.

Når du gjør små justeringer i rutinene og systemene, så ser du veldig fort endringer i tallene, og det er en måte å lage en bevissthet da på hvor mye mye synder jeg er.

Et annet eksempel som jeg liker å bruke et prosjekt jeg hadde sammen med torill renaa mens jobbe på rena der vi var litt sånn.

Vet vi egentlig hva vi kaster for noe?

Her på huset og så v er det jo sånn at ja, vi vet du hvor mange dunker som blir hentet, men vi vet ikke.

Har ikke helt hvor fulle de dunkene er, og vi vet sånn cirka hvor mye veier fordi de har en sånn du får sånn cirka tall på meg, en liter eller vekt med søppelet.

Og så er det interessant å se hva det faktisk er, så det vi gjorde en gang var at vi tok en svær søppelsekk som hadde stått en hel dag på kjøkkenet, bare blitt ingen hadde vært noe bevisst forhold til det å bare plukket ut en tilfeldig igjen, og så sorterte vi alt for å finne litt kategori at det var veide da, og vi fant at strør det var 78 % av vekten av det søppelet var.

Papir som hadde brukt å tørke vann med fordi og det var nesten all vekten, nesten alt volumet.

Så hvis du hadde hatt da jeg selv hadde hatt da.

At i stedet for at du brukte papir engangspapir til tørkene, at du har hatt på en måte tørkekluter, for eksempel som du vaske etterpå, så hadde du hatt noen vekten, eller når volumet i det hele tatt søppel og sikkert redusert liksom kosten på den søppelhåndtering.

Ganske er mange kontringer.

Eller du bare har hatt litt sånn som de faktisk da gjør i Oslo at mange av de har avfallsposene har hull i seg, så de vil ikke samle på væsken, så væsken vil ikke bli en del av vekten.

Er ikke det er sånn fremdeles.

Jeg husker at der er tidligere plastposene til plastsortering i Oslo var refererte.

Jo, jeg tenker du på på en måte profesjonelt.

På hjemme.

Vi.

Men det var fortsatt hullet en kjempesmart, sånne sånne typer løsninger som det da, og det kommer jo fra veldig ofte.

Så kommer det helt sånn åpenbare overraskende effektive løsninger hvis man.

Bare tar en runde med seg selv og tenke er dette verdifullt for oss eller for meg eller for mitt min bedrift eller for vårt team?

Og så ser man på det man holder på med og tenker.

Skal vi bare.

Skal vi bare slutte å kaste halve purreløken?

Skal jeg bare gjøre det?

Ja, vi gjør det fra i morgen av fint ingen som ingen som har jobbet en time overtid på gode.

Mest sannsynligvis er, eller skal vi bare?

Eller skal vi bare, og vi har alltid kjøpt ei denne urten og alltid kjøpt sitronmelisse.

Men hver gang han kommer så på grunn av at han har grodd i drivhus og vi ikke har et drivhus her på restauranten, som står han på benken en dag, og så dør han når vi slapp å kaste halvparten, så skal vi finne en annen måte å bruke.

Skal vi finne på noe annet, eller liksom skal vi kjøpe en eller annen fisk der med, men vi har ikke kapasitet.

Vi har ikke nok timer og har kapasitet til å koke kraft.

Vi er nå kaster alt av büker og av og og bein og hodet skal vi kanskje bare kjøpe filet istedenfor.

Ja for de som kan de andre på dette som kanskje de forhåpentligvis å lage kraftkabel, skal man gjøre researche de om de.

Faktisk gjør det nå bruker.

Resten eller ta en sånn runde og det jeg tror det er veldig mange som er redde for å sette i gang sånne prosesser.

De tror de lager mye merarbeid for seg selv, men jeg kan nå etter å ha gjort 6 runder med sånne kurs med på plattformene, og der er de nøye på hvor mange timer det går si at de er.

Jo, det var et et sted en installasjon som hadde satt av.

De hadde satt av 10 minutter lenger.

Til å pakke ned bufferen?

De stengte buffeen 5 eller 10 minutter senere og ga den personen som gjorde 5 minutter lenger før den gikk på pause til å pakke den ned og det at de pakter det brukte fadder ga de selv mer liksom hjernekapasitet og tid til å pakke det på en fin måte og ikke bare pakke det på en fin måte med å planlegge dette som i pakke vekk nå, hva skal det bli til?

Det hadde redusert svinnet med helt sånn vanvittig mye.

Husker ikke tallene selvfølgelig, men mye av gjort en enorm forskjell for de.

Det høres jo jeg altså.

Det høres jo veldig enkel ut med tanke på at man må øke bevisstheten, men jeg synes jo det er noe litt trist med det at vi hadde det er dit det er der vi er, altså man på en måte alle er på en måte.

Hver dag så man joiken joike dem ut liksom dra dem ut da.

Men det du du er her kommer.

Litt fra at vi er blitt litt bortskjemt med at vi har hatt så gode råd.

Vi bare kan gå og kjøpe nytt hele veien.

Helt sikkert.

Jeg tror ikke liksom, jeg tror ikke min besteforeldres generasjon i sør Italia hadde jo ikke den på en måte holdning til fordi de spilte spart alt på en måte brukes til noe på en måte.

Altså det.

Det er ikke mine besteforeldre skulder heller.

For den saks skyld hadde jo ikke på en måte mulig verken hverdagslook.

I stikken til å bare dra på butikken hver dag, eller lyst til å bruke penger på det, og da hadde på en måte mye mer.

Det er litt sånn klare og tydelige tanke på at dette skal vi skal på en måte.

Vi skal få brukt da det ser du på samme måte.

Folk har jo Hagen full av bær og frukt som ofte går dunken fordi at vi ikke orker å dille med det.

Hvis ikke lettere å bare gå på butikken.

Og dessverre.

Det er jo trist det er 100 %, så tror jeg det ligger noe med den nærheten.

Har man vært med og melkende kyr i noen dager i uka eller på en potetferie høst og potet, så vet man en måte alt arbeid så ligger.

Men jeg sier det veldig ofte når jeg er på på videregående skole og snakker med potensielle lærlinger og sånn, så starter jeg en en av de første tingene.

Jeg sier at vi opplever det når vi restaurant.

At noe av det første vi må lære de som kommer til oss, er på en måte å å ha liksom en sånn respekt for råvarene på en måte det.

Det høres litt tullete ut og si det på den måten.

Men det er hvis du skal koke ned til en setning, så er det egentlig det vi gjør.

Vi skal lære de å kontrollere temperaturen i pannen.

Hvis du svir ting for meg har lyst å kaste den fordi det er liksom det du skal ha på en måte du skal forstå alvoret i det du gjør fordi vi levere til gjestene.

Du skal på en måte ikke bare tenke at nei, men kan bare kaste å lage en ny hvis det går galt liksom, og hvis du da har elever eller folk som har lyst til å bli kokk som enten har.

Familier som har drevet med jakt eller de har vokst opp på gård.

Så trenger du på en måte ikke å begynne på scratch med det, fordi da har de allerede den forståelsen fra bunnen av.

Eller det kan være så enkelt som at de har.

Vi hadde noen som hadde der brødrene drev og fridykket liksom og fanget ting, og så tok de med hjem og spiste det til middag.

Og allerede da hadde du den der koblingen med at jeg skjønner hvor du kommer fra.

Skjønner mye arbeid bak det og den liksom gleden med det da.

Men men jeg.

Men jeg kan jo altså.

Jeg kan bare se på en måte på meg.

Jeg kan ta å se på min familie.

Jeg får sovet liksom min.

Mine besteforeldre på min mors side drev gård inn i suldal og var og var liksom veldig bevisst på liksom maten og hvor han kom fra, hva de brukte det til og mine arbeidsdager på min fasit og bodde vi på gausel i Stavanger, men hadde også en veldig sånn bevisst forhold til hva de spiste og hva de fikk i seg og hva de gav ungene sine mat.

Men så har du på en måte både også med det som blir min foreldregenerasjon som på en måte har mistet littegrann på veien og ikke vært ikke vært like på en måte kritiske til verken hvor det kommer fra, eller om det kommer pakket i plastikk eller hva det er for noe.

Sikker en kombinasjon av grunn tror det er én ting er når en velstandsøkning, og så tror jeg det handler om liksom den der frigjøringen at man ikke skulle være så mye på kjøkkenet.

Det var jo absolutt som.

Se og det, og det er jo viktig den delen av, men jeg tror at den her det er bare godt for fort, og så har jeg mistet den.

Så er det og en sånn der sånn sånn evig tro på at alt matindustrien gjør det bra.

At det er måte.

Ja, det har du snakket om en del episoder og på en måte hele konseptet rundt det og kjøpe fiskekaker eller fiskeboller var jo at.

Man kunne kjøpe i bulk noen som produserte de store mengder, men det var på en måte akkurat det samme som du lagde det hjemme på kjøkkenbenken, men det er jo ikke tilfellet.

Det det er interessante starter på en diskusjon.

Ja, faktisk veldig sant.

Så, men jeg tror jo det er det.

Det er noe jeg gjør og ting jeg på vei å snu tror liksom vår generasjon er også den yngre er liksom kommer etter å ha liksom mye mer opptatt av råvarer.

Det ser man jo, og jeg tror liksom lokal mat og det norske, og det er jo snakke om bonden.

Det er jo fått en voldsom.

Oppsving og du ser jo at folk som kommer som kan ta det gå tilbake igjen til dem at turister som kommer til Norge for å spise mange av de har jo for eksempel sterke meninger om oppdrettsnæringen, og vil kanskje finne en restaurant som ikke driver med oppdrettslaks før de har sett, liksom hva dere dater.

Og de har sterke meninger om om om andre typer ting eller noen av de kommer kanskje til og med fra steder der de tenker.

De vil finne et sted å spise som er så på en måte CO 2 nøytralt som mulig eller så, så de har jo meninger om det.

Og det er jo jeg synes det er veldig fint å se at det ikke bare er liksom.

At fokuset ikke nødvendigvis at det skal være mest mulig kjøtt for billigst mulig penger.

Da?

Nei, og det er jo veldig bra.

Ja 100 %.

Og de synes det er interessant å spennende, men og merker du noe mer når jeg reiser og spiser det, så vil jo gjerne spise det som er interessant å spise der.

Ja, det er sånn når du har vært utenlands, eller.

Jantelov her og så på sier hvis ikke endrer seg reiste Røros da, så jeg har lyst til å spise det som ble produsert på Røros.

Så er det mer spennende og interessant.

Da er det historie, men jeg vet ikke.

De har jo sikkert sushi på Røros og, men jeg vet ikke.

Det er ikke noe egenart, men det da nei.

Det er kanskje noe ørret i nærheten som.

Er helt sikkert.

Kanskje ja plutselig så noe som sier at du si for noe drit bra.

Ja, men med oss, for det er alltid noen som blir sur på noen av de episodene, men det er på en måte vi snakker, jo mer om systemet enn enkelte ting.

Men jeg tror at jeg trodde du sier med at folk har.

Det der med at man det skal være sånn luksus som ikke bruker tid på kjøkkenet er og.

Interessant fordi at det skal bare ha muligheten til å bruke minst mulig på kjøkken, og det skal være bra ting i stedet for at man har en veldig sånn.

Stolthet på en måte man hvordan man at man lager mat og koser seg med det å lage mat og gjøre det som en sånn, noe man gjør som en familie da for eksempel.

Det er overraskende mange likhetstrekk med hvordan det var på et profesjonelt kjøkken.

Du synes det er.

Veldig fordi at det er veldig mange steder.

Spesielt kanskje plasser som er en del av en institusjon som er på en måte innenfor et veldig sånn strengt litt sånn, litt litt, noen ganger litt strengt budsjett der man.

Den der matgleden eller der og at man passe på at vi har en litt sånn lidenskap å lage god mat til de gjestene som blir på en måte tvunget i hermetegn til å spise der.

Enten blir det ute på sjøen eller fordi det er på barselhotellet på på sykehuset.

Det forsvinner veldig fort altså.

Da blir det på en måte bare en ren sånn logistikkoperasjon.

Det å få maten inn han på kjøl putte den såvidt posen med poteter i en steam ovn når det er varmt og trygt så er værsågod spise det der elementet av at nå skal vi lage noe som er veldig godt eller interessant, eller?

Så kan man selvfølgelig gå inn på liksom hvor liksom nær altså næringen i det.

Det tror jeg begynner å prate om det hadde noen lisabeth snakke mye mer om huset her, men det hvis du mister det på vei inn at dette her er noe man har lyst til å gjøre, så er det heller ikke så rart at folk ikke gidder å.

Og å sette pris på en måte?

Nei.

Jeg synes jo det, og det går jo tilbake til matkultur.

Da kan man bruke tiden på.

Jeg har flere gjester som har stilt spørsmål, hva er det man?

Hvis man måtte jeg er en hverdag, hvor man skal bruke lite tid på kjøkkenet.

Hva bruker man den ekstra tiden på, ikke sant?

Og det det er jo og slik meg er det sånn?

Skolespørsmålet.

Altså er det mer på en måte, selv om det er det lesninger, eller kanskje det er jo de aller fleste havner sikkert på sofaen foran tv, men nå er jo kanskje litt hard, men.

Det er jo men ja vel, men om så folk får litt dårlig til å høre det blitt sett på så.

Men det er mye sant, tror jeg likevel.

Jeg tror de skal høre på er jo litt sånn i samme jeg.

Vil jo kan komme tilbake på det litt, men skal prøve å ikke være så moraliserende.

Jeg vet.

Men men det å.

Å spre det og og det mathallen.

Jeg tror det er altså en ting du snakker når vi snakker om matsvinnet i profesjonelle kjøkken, og så tror jeg også det handler om kunnskap i ola og kari sett kjøkken og det tror jeg og lett refs.

Det er at vi har mistet liksom en del av nærheten til mat og råvarer.

Og men igjen, jeg tror jeg tror og håper at ting er tilbake og.

Og hvis at folk blir nysgjerrig og kjøper ferdig filet, så har du ingen grunn til å være i kokekraft, for eksempel.

Du har.

Jeg får jo ofte.

Jeg er jo jeg blir inspirert.

Jeg er så heldig som får møte det.

Det er og masse av Norges flinkeste kokkene blir jo ut og spise, så jeg blir ofte inspirert når venner kommer til meg og spiser mat, så blir de ofte åpnet kjøleskapene.

Herregud for et rart kjølesystem og det for jeg hører jo sånn som sånn som i går.

Det blir sikkert prøver å lage liksom kraft.

Nei, sier du på bjørk for eksempel, så det er gøy, men jeg er jo ikke så flink, så dere jeg vet ikke alltid hvordan det skal bruke det, så det det hopper opp, men det er jo en av de.

Nysgjerrige også altså.

Men Elisabeth har mye historie når jeg begynte å eksperimentere med det å fermentere grønnsaker sånn hjemme?

Ja, nei, vi bodde i Oslo på 40 kvadrat, så hadde jeg jo ting.

Noen ting står på kjøleskapet, og det hadde hun tendens til å eksplodere og jeg har hatt.

Jeg har vi har hatt en kjellerbod nummer gjennom bodd i Oslo, der både mine på en måte sulter på reserverings prosjekter, fikk lov å bo og type sånn bunaden til Elisabeth og den bunaden flyttet ganske fort opp i leiligheten igjen, og var livredd for at det skulle eksplodere.

Ringer, ja, eksplosjoner og lukter alt mulig.

Det er en lang prosess det det igjen da.

Det er godt å høre det, men jeg altså igjen da jeg har.

The mer nå fordi det er blitt mer populært.

Sånn at det som liksom skulle lage sitt eget syltetøy hjemme bare for å ta en super enkel versjon av det.

Men jeg opplevde jo når jeg begynte på den samme måten at det var så så veldig tilgjengelig informasjon på en måte jeg kunne dra hjem til bestemor på en måte få hennes versjon av det.

Men det var heller ikke en sånn.

Jeg gjør med hennes, var det litt mer sånn.

Jeg gjør det, for sånn har jeg alltid gjort det.

Jeg har ikke sånn jeg gjør det sånn her fordi det blir bra eller fordi det er trygt eller et eller annet.

Det var ja.

Men det er nok versjonen.

Det og joda, absolutt absolutt, men vi har flere ganger på k 2 når vi serverer ting.

Som er laget selv eller som er som er litt sånn utypisk, så får vi utrolig god tilbake med flest forrige.

De sier det har ikke spist inn var liten, eller har jeg spist siden min mor pleide å lage det, men det er fordi vi serverer lager blodpølse eller fordi vi lager på seg selv og og gjør den jobben der og det er å fordi jeg synes det er gøy å lage det.

Det er kjekt å bruke de i de delene av dyret viktig.

Det er kjekt å kunne vise lærlingene at de skal at lærer de det her tradisjons tingene og overraskende ofte som gjestene er veldig kjekt og få det servert.

Det var en rett i går med den kyllingpai.

Pen eller ja med en sånn fisk som ikke husker navnet på som var.

Rock ja den den dobbelt så ja den ja det er i går var det vel bøkling?

Eller riktig bøkling og det da fortalte jeg liksom et historie bak det hadde ikke hørt, men jeg.

Er veldig rogalandsk.

Da men det er jo så det er så kult at dere tar det tilbake og serverer deg samme med.

Jeg har hatt en liten sånn fanesak i poden min meg selv for eksempel altså de alle de råvarene man har.

Du har nevnt sau og liksom hvorfor er det man ikke bruker dette mer?

Hvordan kan man på en måte snu deg og få tilbake en del av de, altså røva fordi kvaliteten på for eksempel selv er jo veldig høy?

Ja, men vi bruker det ikke.

Det damer som driver på angrep på at du ikke tipser deg om henne forresten fall, og da jeg skulle gjort.

Det, men jeg må gå inn i fisket sjømat.

Det er den som heter sofia som heter som driver en et hva vi kaller en kafé eller bakeri og restaurant på Bryne svensk fra svenske landsbygda et annet sted havnet.

Her lå det litt sånn tilfeldig.

For mange år siden driver det som heter drivhuset bakeri.

Øk på Bryne og er en sånn jan svensk vant.

Det går med mye mer snill og sånn lager sånne.

Nå er den beste maten i hele regionen.

Her synes jeg hun er kjempeflink, og hun hadde en lang prat møte med sill om før, men det begynner å nærme seg jul eller nevnte litt sånn type som midsommer så vil hun gjerne servere forskjellige typer spill, men opplever at vi fikk folk her ikke vil ha det, og det var sånn de første få tak i helt vanvittig bra produkter.

Jeg har en sånn kjempebra flink på å gjøre det, men noen spiser litt rundt jul kanskje, men da vil de nesten kanskje nesten til og med helst ha den der.

Syltet på glass varianten, og det er jo sånn det har jeg bare falt ut den der.

Hvis du skal spise, sier forresten er på fisketorget i Stavanger, så har de en sånn sild og poteter servering på menyen som er helt ekeland.

Kanskje jeg skal prøve det.

Det burde du i dag eller i morgen.

Det er jo godt tips, men ikke sant?

For det å få det tilbake igjen og vise hvordan man kan bruke det og heve litt sånn råvarene for det er jo, og det er jo trasig.

Det er det, men igjen jeg jeg nå har jeg på en måte jobbet eller bodd i mange veldig mange byer i Norge, men jeg har bare bodd litt i Oslo, men jeg føler og jeg tror jeg kan si det ganske klart at.

Jeg synes det er en stor fordelene med Stavanger, sånn restaurant og matmessig er sånn som en gastronomisk destinasjon som folk liker sier er at veldig mange av stedene her er drevet av folk selv, sånn som hun svenske på Bryne som starter restaurant selv og meg og Elisabeth.

Studiekontoret er et ektepar som startet litt for seg selv og naboene våre i pedersgata.

Bravo er et par, så de gjør det og veldig mange plassene er selvstendige restauranter, og da er det mye lettere for de å drive med det de tror på selv.

Og for å ikke oppleve.

Beklager, ja.

Jeg jeg bare jeg liker.

Jeg liker jo dette poenget her, for det er min måte å selge byen min på.

Jeg liker jeg tror.

Uten at jeg har på en måte satt noen på saker og hente den info, men jeg tror det er mer selvstendige restauranter og matbedrifter i Stavanger som på jevn på det jevne enn i.

Trondheim, Oslo og Bergen som er mer sånn deler av større liksom.

Selskaper og større grupper og sånn da.

Og jeg tror jeg er en fordel.

Det kan jo ikke.

Jeg tror jeg kommer til å vinne på i lengden som en som en matdestinasjon.

Det tror jeg, og du møter altså.

Jeg kjenner ikke så godt til Bergen.

Trondheim, vi vet en del, men i Oslo vet det mest, og det har jo vært en sånn flere grupper 2.

Trygt å kjøpe opp og holder på.

Ja, jeg har snakket med en del.

Nå skal jeg nevne én altså som fortsatt er selvstendig, hvor de bare sier sånn at det blir å gå et par år, og så er alle konk, og det er det som er natur å skje.

Men du møtte jo den egenarten som du ser den valgmuligheten for alt skal måtte strømlinjeformes og.

Du skal inn i et konsern hvor du har på en måte ja alt.

Skal altså finner man også finner man av og til da perlene som får lov å drive litt sånn for seg selv og få lov å drive med de der og der man der man virkelig kan komme inn og få noen sånne matopplevelser som man ikke forventer i det hele tatt, fordi det er ikke noen som har sagt at nei, men ikke servert dette for dette har noen lyst på?

Ja, jeg fikk en gang jeg var i Oslo spiste jeg fikk en gang servert.

Breiflabblever å ja så gøy på på i olje altså sånn på hermetisert breiflabblever i olje og så spør jeg ja, dette er helt vanvittig godt hvor folk nei det var faren til kjøkkensjefen som importerte det så så egentlig fra liksom til Portugal til Danmark og så hadde han siden siden han var sønn da tatt med seg liksom til Oslo og har vært.

Det var bare sånn vanvittig.

Bra, det hadde jo sikkert mulighet til å få tak i helt sikkert at ja man har rett til forbindelse reffer året er ikke.

Snakk om.

Jeg tror ikke hvis du sitter og lager noe som lager et bistro konsept som.

Bryllup alle hotellene i siste region øst så setter man ikke hermetiserte breiflabblever det igjen.

Det man ikke, får jeg heller selv tror.

Jeg er dessverre.

Ja, jeg tror du helt rett i det fordi at det er på en måte de man fått en ide om at folk vil ikke ha det.

Jeg tror altså selv fordi det blir veldig litt engasjert her, for jeg tror også det handler om at sånn som jeg vokste opp med, selv om mamma lager det litt på glass og ofte rundt jul.

Men jeg tror også jeg er vant til å kjøpe det på glass, og da er det.

Det er ikke det samme, for når jeg lager både i altså før.

2 hjul asia i fjor så lager jeg alt fra scratch, kjøpte sånn ferdig krydret, så jeg fikk helt fersk da det blir jo noe helt annet.

Ja, det tror også det handler om.

Det når jeg var lærling, så var det meg og han andre som jeg var lærling sammen med.

Ingen av oss hadde noen gang spist sånn stekehelle det man kaller det når du på en måte panelfilter panerer altså etter panert og stekt i smør legger det i lake.

Det var rart for meg.

Ok, det var det var veldig rart.

Nei, det var første gang vi hadde borte der, så jeg på han som sto gjorde bare hva det var.

Og det fremdeles er det beste jeg vet.

Men så lager jeg da syltelake jeg syltelake.

Ja sånn pussig, men kjempegodt.

Og da kunne det holde seg sikkert.

Som han kompisen min for en del, så lager du lager fremdeles av og til.

Skal jeg prøve?

Ja det var jeg husker du tør var stek selv kalte.

Jeg husker ikke helt akkurat nå ja det høres riktig ut.

Ja kjempegodt.

Vi snakkes borte fra silver.

Nei ikke så ille ola det er jo forsåvidt gøy det jeg tenkte jeg skulle en ting.

Vi er litt lyst å snakke med deg om før vi begynner å nærme oss et par timer.

Men jeg har ikke dårlig tid.

Ja skal vi snakke litt om det, for det er jo vært også sånn.

Du har ikke nevnt det direkte, men litt sånn subtilt og så har vi snakker jo sammen for et par uker siden.

Men hvorfor altså?

Hva betyr økologi for deg som kokker?

Jeg har jo på en måte det er litt med litt mer vilje som på en måte.

Unngå i noen ganger å prate litt om det, fordi at jeg synes det er litt vanskelig, for jeg har nok ikke nok.

På en måte kunnskap om det de føler er litt sånn tema der folk ofte blir litt sånn sinte.

Fordi at hvorfor skal vi?

Hvorfor skal vi sertifisert økologisk?

Vi driver med så lite sprøytemidler, så lite ting i Norge uansett og vel og bra helt topp, men mye av grunnen til at vi har valgt å på en måte å si at tingene vi vil få fra utforbi Norge vil vi skal være økologisk sertifisert er fordi at vi har lyst å ha minst mulig på en måte sprøytemidler og og på en måte ting i maten og med med ser på det som en ganske enkel måte å trygge at de tingene vi kjøper når vi kjøper noe fra Spania for eksempel.

At det er litt tryggere å bli med.

Forhåpentligvis kommer fra en produsent som bryr seg litt mer ofte.

Så opplever jeg at.

Og dette trenger ikke nødvendigvis være sant i alle sammenhenger, men jeg er opptatt de som driver økologisk ofte har en litt mer sånn helhetlig eller litt mer sånn tanke om at de liker veldig godt det de driver med, og ikke bare driver det som industri.

På en måte.

Stort sett så har jeg fått den opplevelsen av det og.

Og så syns så synes jeg på en måte, og at det er.

Nå er jeg ikke nå.

Er ikke det helt mot økologi, men sånn som for eksempel det med sjømat at man har noen populasjoner og noen typer ting som er såkalt MC sertifiserte, eller om det er rødlista sånn så er det veldig fint å sette seg inn i syste systemet for å se folk som har peiling på dette er dette en fisk man kan spise med god samvittighet eller ikke for eksempel, og det blir.

For meg for meg på en måte å min familie til mine barn, så er det ofte det litt å gå på med.

Dette er med synes det er.

Hvorfor synes du det er fint på en måte støtte liksom den økologiske og.

Jeg har liksom ikke noe sånn.

Jeg føler at jeg burde ha sett meg inn i på en måte liksom bare sånn kjemien i det, men jeg bare jeg føler at det er for meg, så føles det veldig riktig å liksom handle økologisk liksom til meg og mine å spise jeg.

Jeg har en kamerat av meg som er som jeg har hatt en diskusjon med mange ganger, og en av de på en måte en av de gangene.

Jeg følte at jeg faktisk kom litt igjennom til han da for hans argument var alltid.

Ja, men du kan ikke på en måte for verden på økologisk landbruk fordi den var den var.

Og da synes jeg at et av de mest interessante eksemplene.

Å snakke om da er.

Jeg leste han den barber sin bok om på en måte mat han holder til i på østkysten i usa, og han har på en måte noe med en sånn der han skriver han har han har gjennom restauranten som heter blue hill standard.

Gjennom han så har han drevet veldig mye med forskjellige typer, liksom vekster og hva som funker hva som ikke funker, og i hans bok som skriver han mye om dette her.

Men når man tok med seg vete til midtvesten i usa.

Fordi da, og dette er ikke nødvendigvis et økologisk, men jeg tror folk som ikke på en måte som som ikke på en måte har bestemt seg for å som ikke har bestemt seg for hva vrange kommer til å skjønne hva jeg mener fordi da.

2 komma med seg et en kornsort til enorm prærielandskapet, og så tok man vekk det på en måte de plantene som grodde da naturlig og som hadde lange røtter og som liksom var tilpasset det området.

Og så bestemte man seg for å gro denne typen hvete som var den hveten som ga mest mulig korn pilot per kvadratmeter.

Altså industrialisert.

Magneter for at den hveten skulle liksom gro nok å få nok og ikke bli på en måte rått nå så sprøyter man og ga næring og sånn.

Og så måtte tvang man inn en art på et sted.

Det var ennå mye flatt areal til å gro på, og så tjente man ganske gode penger.

På kort sikt, men så oppdaget man jo etter hvert at fordi disse nye plantene og planter ikke har ikke er på en måte.

Ikke er egentlig på en måte å høre hjemme eller ikke.

Har så veldig gode vekstvilkår der, så har de ikke lange nok rødt til å holde på jorden.

Så etter hvert som vær og vind og sånn begynte, så er jo det store deler av disse områdene blitt til ørkenen i praksis.

Fordi at det har blitt fjernet alt den på en måte.

Den det den vegetasjonen som var der og har på en måte holdt systemet på stell, og da kan man argumentere for at ja vel.

Men hvis målet vårt er for å føre flest mulig, så er jo ikke det bare flest mulig innenfor ett år.

Det er flest mulig, liksom på lang sikt og flere generasjoner, og hvis man da bestemmer seg for å drive med en type produksjon som på kort sikt utarme og ødelegger den jorden som er der, fordi at det faktisk ikke mer jord igjen all jorden ha flydd avgårde.

Den er et annet sted nå.

Nå er det bare sand og igjen som ikke kan gro i disse områdene som gjorde dette med hveten i forhold til å være i gresset da.

De tok vekk, så kunne man selvsagt.

Det var nok helt sikkert planter man kunne drevet med der.

Altså man kunne ha plantet på prærien som var planter, som kommer derfor for eksempel mais eller den ting som som har vært der, så man kunne likevel ha født folk på, men kanskje ikke like eksplosiv vekstkurve på kommunen man selger, men kunne gjort over flere generasjoner eller flere 100 år, uten at det ville ødelagt landskapet.

Og da, hvis vi tenker på den måten, så føler jeg at argumentet man kan ikke få være den nok på økologisk landbruk.

Javel, kanskje den økologisk, men hvis man tenker men.

Altså mer naturlig med mindre inngrepen, så har vi kanskje mer mat i det lange.

Løpet.

Da tror jeg kjempegodt poeng.

Det er det jeg er veldig reflektert over.

Helt enig.

Og det er gjennom å tvinge inn arter som egentlig ikke burde være der til og med her i Rogaland.

Hvis man gror hvete her, så ved elsker ikke veten på at vi har en sommer med annenhver time, sol og regn.

Mens vi har sittet her nå har det vært sol og regn om hverandre.

Det er en stor time.

Det elsker ikke vet rugen derimot.

Har bryr seg ingenting.

Nei, du kan kaste rug ut på øyene her ute i fjorden og det gro kommer seg selv.

Kom opp på seg selv.

Du kan ikke gjøre det med veto, så kanskje det rug vi burde gro her.

Nå kan det godt være at noen som har enda mer peiling på hvordan er meg, sier noe mer om dette, men navnet Rogaland.

Kommer fra rugen.

Det fikk du sikkert høre om i går.

Men lese, hva var det?

Riga riga folket ja.

Har liksom noen folk som liksom setter seg inn i fjorden her og det russiske.

Folket Roger, veldig kul art.

Så det er sant altså.

Men det er et så godt poeng og en ting.

Jeg måtte historiske altså.

Jeg har over lang tid, da det tror vi folk ikke tenker på.

Men jeg har jo hørt folk som er i som et agronomer som snakker om at vi produserer allerede for mye mat.

Da ser man på at verdenssammenheng 1/3 av all mat i hele kjeden blir jo kastet.

Ikke sant ting å tenke på?

Hvis jeg synes jo på en måte det argumentet faller litt bort.

Vi må på en måte bruke det vi har, men så det er det.

Det er jo en sånn ja.

Det er jo en.

Skal vi ikke gå inn på en måte skal begynne å diskutere på en måte økonomisk teori her.

Det er ikke det med meg før, men jeg synes jo den der.

Den der liksom modellen om at det er liksom man skal måle matproduksjons industrien ut ifra på en måte økonomisk vekst og liksom inntjening, og liksom den der på samme måte som man.

Dessverre må det veldig mye annet da på en måte sånn litt sånn.

Ting som er bunn opprettet kapitalistiske systemet med havet, har bestemt oss for å drive med er kanskje den industrien som tåler den koblingen dårligst.

Da tror jeg.

Jeg tror også det jeg har hørt folk flinke mennesker snakker om at man burde heller se på det som kritisk infrastruktur på en annen måte, men tenker litt annerledes at det er på en måte ikke en.

Altså det alltid blir jo alltid på en måte kost nytte eller inntekt kostnader det på en måte det er et regnestykke alt, men mat er jo noe helt annet for altså.

Og det er jo ikke det, vi driver med.

På driver og lager liksom en tid etter er ikke akkurat mest fornuftig.

Man kan gjøre sånn i forhold til at man skal føre flest mulig på best mulig måte.

Men det er vel heller ikke poenget?

Nei men og det er derfor og at hvis vi da skal faktisk gjøre det som jeg synes er veldig gøy og drive med på den måten, så må det jo være noe mer med det.

Det må og være en del av prosjektet vårt være å vise at det går an å gjøre det uten å produsere enorme mengder med matsvinn.

Nei det er.

Er helt enig og det, men det er jo en vanskelig diskusjon.

Det er vi i Norge, så er vi jo hva det er.

95 % av produksjonen er jo såkalt konvensjonelt så, og det er jo.

Kronos og 95 %.

Det er altså det som jeg kaller for konvensjon i Norge er jo på en verdensbasis en sunnere og bedre produksjon 100 og veldig mange andre steder som vi skal skje på en måte banke oss selv på det, og jeg tror at det det er.

Jeg tror ikke nødvendigvis at alle trenger å sertifisere seg, og alle trenger å gjøre den jobben.

Men jeg tror alle tror alle trenger på en måte så alle hadde hatt godt av å tenke.

Seg en runde på.

Det lange løpet da.

Ja, det er lang sikt med alt mulig ja.

Jeg tror hvis man hadde spurt de aller fleste bøndene, så vil man se at man man gjør det.

Jeg tror jo det.

Det tror jeg 100 %, men hvis du tror det å kunne utfordre OK da kanskje eller så du ser liksom om 3 4 vet vi du vet kanskje ikke effekten av.

Jeg tror nok aller fleste som du sier bønner gjør det fordi man har ofte, men jeg kan ikke forstå at folk som driver med oppdrett av fisk som dumper så så mye kjemikalier rett ut i fjorden kan ikke tenke på den måten.

I min.

Nei, jeg tror heller ikke jeg tror dere bruker aldri oppdrettslaks eller noe.

Vi har et lakserødt altså det hvis du spør du så må jeg svare ærlig.

Det er et.

Lakseslakteri på store.

Vi bruker det aldri på.

Vi bruker aldri opptatt fisk på menyen den eneste gangen vi gjør.

Det er de gangene vi vil ha røykelaks i en eller annen form for at det finnes et røyket er lakserød åkeri på Storhaug som heter janas, som lager verdens beste røykelaks veldig kult man er i Stavanger, så bør man dra dit, men det er datteren som er tatt over etter faren gammelt dritkoselig røykeri.

Kom inn, og går du nesten inn i røykeovnen liksom på det inn, og det er den beste løsningen som finnes, og de bruker jo oppdrettslaksen sin råvare.

Men det er jo nesten umulig.

Du får jo ikke tak i ville akseptert.

Og de som har villaksen skal røyke.

De vil jo spise han selv, ikke sant?

Ja, man får jo får jo tak i tillegg til svindyrt da, men men jeg vil helst unngå det på k 2, men synes jo de som er håndverkerne som lager den røkelaksen såpass flinke, og det er såpass fin bedrift at det er akkurat der har vi lyst til å bruke det, men det er jo minimalt i forhold til liksom totalvolumet.

Med store vold og det er helt enig.

Likevel er Norge liksom på menyen noen gang.

Det er hvis man har spesielle venter, sånn at noen har lyst på en sånn type produkt.

Skjønner før vi var inn for landing nå, og la oss tenkte vi skulle snakke litt om Stavanger og Rogaland som både matby og matregionen.

Det har vært litt innom det, men hvordan vil du på en måte hvis vi starter med Stavanger som matby, hvordan vil du på en måte beskrive den?

Jeg har jo snakket litt om at jeg synes det er interessant, for jeg synes det er på en måte selvstendige aktører som gjør mye gøy.

Så er vi heldige at vi har mye på en måte produsenter små, små produsenter, sånn som Frode på brimse og, og liksom mange av disse strange rytteri som driver helt.

Biologiske og og gjøre liksom bra ting, og så tror jeg at det det kommer nok fra et sted av at.

Det er morsomt at vi har noe veldig stor grad, liksom oljebransjen for å takke for å ha blitt litt sånn fordi at det kommer jo mye oljeselskap og oljepenger hit en gang i tiden, og så var de mye av de var amerikanere og eller nederlendere og hadde lyst å gå ut å spise på restaurant.

Altså plutselig så ble det veldig gode tider for restaurantene på hotellene i Stavanger før de fikk veldig mye kunder.

Veldig mye mer kunder man forventer på den det folketallet som bor her og.

Kanskje på grunn av det, så kom det mye gode kokker til Stavanger, som igjen starter restauranter.

Det er den der er den samme effekten som man snakker om i København.

Med mat kommer flink over hele verden for å jobbe og nomad så finnes i dansk kjæreste, så blir det igjen i København, og så gjør de sitt eget prosjekt.

Og så baller det på seg ikke hatt den effekten i Stavanger og og jeg tror nok at du kanskje liksom kanskje peker på.

Du kan velge å peke på rena og har hatt det, og du kan peke på at mye må ha hatt det i Oslo og credo i Trondheim sikkert, men i større grad enn det jens tror at i Stavanger har det vært.

Det har vært veldig mange restauranter.

Er at det kan mange folk hit ja, og så var det jo og på en måte som nok et gastronomisk institutt.

På universitetet har det nok og en stor påvirkning på at det kom mye flinke kokker til Stavanger, uten at jeg bare mer enn bare sånn 97 % sikker på dette er riktig, så tror jeg derfor Svein erik er her fordi at han via konkurranse eller via ting var for ansatte og jobbe med gastronomisk institutt, og da var stasjonert eller basert i Stavanger, og så når de da.

Når han tør fant og de skulle, og så ble det naturlig å gjøre det i Stavanger, så det har jo.

Det er viktig, men det er litt sånne punkter og så plutselig så setter man det sammen.

Og så er det på en måte man kan ikke alltid man vet hva som er utløsende, men kan summen av mange ting.

Men så er det mange sånn som ofte tenker på at ja da som matby og Rogaland som matfat og den regionen.

Det er jo interessant at det er både flatt her og fjord og alt på en gang, så det er jo sant, og det er veldig mye flinke produsenter, men man skal ikke undervurdere det der at.

Publikum som går på restaurant i Stavanger, har blitt på en måte litt sånn ikke bortskjemt med en godt oppdratt av å ha mye bra å velge mellom og derfor og på en måte har blitt flinke til å bruke når det kommer nye ting og bruke forskjellig og gå mye og gå mer og spise.

Jeg opplever eksempel at den jevne person i Stavanger går oftere på restauranten.

Den ene personen i Bergen.

Ok, det vil jeg.

Si jeg synes det var veldig det var onsdag i går da, og det var jo fullt, og det var vel ett bord etter meg som.

Ikke var jo veldig bra.

Du sier det høres.

Jo jo, men det er jo en sånn refleksjon og nå er jeg nå er ikke jeg saumfart liksom Oslo.

Hvordan er på annonser og det vil du sikkert variere hos dere som alle andre.

Men jeg synes så det er nå det sier jo noe, og så er det sikkert og en altså ulike typer kunder.

Det er jo sikkert det er forretningsfolk, men men også vanlige private som.

Er utdanninger og vært overrasket etter å ha drevet kortet i årene som vi har jo et overrasket over at vi får en del, liksom gjester fra Oslo for eksempel eller fra andre steder som er på helgetur til Stavanger.

For å spise ofte så er det selvfølgelig kjekt at de kommer for å spise på rena, så drypper det på oss andre restaurantene fordi de gjerne er mer enn en kveld, så det er jo flott.

Veldig kul en gata og pc.

Det er helt topp.

Min farmor var liten, så fikk vi.

Hadde du forbud mot å gå gjennom den gaten?

For det var så skummelt der.

Nå har det blitt sånn restaurantgate, så det er mye.

Kjekkere.

Det var masse liv der.

De går ikke masse.

Det var iallfall liv.

Så det er jo masse bra å spise det.

Da, hvis vi ser fremover for goto noen planer ambisjoner.

Det skal tikke og gå.

Det skal tikke og gå skal.

Til å gå, men jeg har meg og Elisabeth er veldig nøye på at vi har ikke lyst til å.

Jeg har ikke så lyst til å utvide så mye man har lyst å gjøre så veldig mye det store sprell.

Jeg har lyst til å drive dette og kunne drive det på en sånn måte at det ikke går seg selv.

Det vil aldri gjøre men.

Men at vi har muligheten til å.

Kunne spise middag som en familie sammen med med jentene, uten at vi er nødt til å være hver time hvert minutt av hver dag på en måte for at det skal være ordentlig.

Og så kunne man nok.

Da har vi holdt på i 5 6 år og noen år har vært finansielt bedre enn andre som vi kunne gjerne liksom tenke oss å få det til et sted der vi kan vise at på toppen av at vi får til alt vi får til mer sånn, men en bærekraftig og utmerkelse og for å liksom få det vi gjør og sånn at vi i tillegg kan si at OK, men dette funker veldig bra sånn finansielt.

Sunt hvordan man spør, går det rundt nå og det?

Er jo det, det kunne jo veldig godt.

Kunne selvfølgelig gått bedre, men altså, det var en klage det var.

Igjen den det en restauranter er veldig, altså når alt vi gjør er veldig avhengig av å ha mye personale for å få det til.

Så og det er når man da har mye personale, så er ikke det noe som vi vil jo ikke drive sånn vi har sesongarbeidere.

Vi vil jo kunne liksom ha folk på full kontrakter og liksom litt sånn ordentlige rammer, og da er det selvfølgelig hvis det plutselig da kommer perioder der strømprisen går opp, eller det blir litt sånn folk flest får litt dårligere råd, så merker jo mer det fordi det dropper man å gå ut og spise på restaurant klart.

Det første sånn gikk.

Nå, jeg tror noe masse hardt i en sånn deranket på NRK med med 5 på gaten at at ja hva du sparer penger på noe som er litt trangt.

Alle 5 forskjellige gamle unger, alle ble spurt hva jeg går ikke med på restaurant lenger, og det merker vi jo.

Så da merker vi på en måte.

Det gir oss også en liten sånn en dupp, men vi har hatt en kjempebra som måte denne sommeren her, så det er liksom det det.

Men, den er vi forhåpentligvis bank i bordet på vei å snu å diskutere samfunnsøkonomien.

Til og med i dag.

Sånn at det var noen ssb tall på at liksom folk har fått bedre råd i andre kvartal i 25.

Så men men men det jeg tror.

Hvis vi skal liksom si sånn, hva har mega lisabet?

Sånn uttalte mål og vært liksom for den neste fremtiden, fordi hele veien så jobber vi med molly bedre på alt vi gjør, og vi har hatt veldig sånn fokus på å bli kjempe så bærekraftig som mulig.

Liksom det skal være på en måte var i ryggmargen vår til bedriften vår, og vi har hatt.

Vi har selvfølgelig hatt litt sånn.

Vi var jo kjempeglad, for vi fikk den anerkjennelsen av bilen som jeg gjorde før.

Det var på en måte bevise at jeg på en kvaliteten på det vi gjør, har vi klart å komme dit.

Vi vil være sa da på en måte da skal neste steget hver.

Ganske få det til å være.

Vi skal vise at det er et lengre perspektiv at det kan være litt mer økonomisk stabilt at fordi at meg kan tweeke på en måte bedrifter og konseptet vårt ja til å ikke på en måte bli så påvirket av en sånn svingning som hvis du hvis det gir mening.

Mening.

Kjempevanskelig, men jeg tror at det er kanskje hovedmålet vårt da nå.

Må være over.

Det tar jo tid å bygge på en måte et navn og merkevarer og få ansatte og kultur og.

Men det virker jo søke på veldig.

Gøy og fordi at vi merker jo den der effekten av at noen synes kanskje at vi har snakket veldig høyt om økologi og bærekraft om naturlig vin.

Alt det og selv synes det er like fett og så i en eller annen sammenheng da med jobben eller med venner og sånn så kommer de og spiser likevel, selv om de kanskje har prioritert det selv, og så likte det litt bedre enn de hadde trodd og så.

Og det og den prosessen tar lang tid.

Veldig gøy da vi kunne sikkert ha snakket mye lenger ola, men jeg tenker.

At ja vi kan godt ta igjen så på det.

Synes det var en fin avslutning, så kan jo varmt anbefale å dra innom tilgang Stavanger, men dra innom k 2.

Har du noen andre tips til gode spisesteder?

Her jeg kan ta så lenge alle de som kommer på toppen av på hodet mitt hvis man er i Stavanger og spiser, så burde man spise hos oss selvfølgelig på 2.

Både spise på bravo.

Som og ligger pedersgata ligger i nabobygget.

Det er cato veldig bra.

Man burde spise på molino molino, som er et bakeri veldig bra.

Burde man dra på på man tar toget eller kjører til Bryne og spiser på drivhuset bryggeri og sofia.

Det er.

Kanskje den beste søndags buffeen jeg noen gang har spist, ligger inni et drivhus der liksom tomatene vokser over hodet på deg.

De som blir servert.

Kjøpe dra på janas lakse røykeri og snakke med de som jobber der og så kjøpe deres produkter og lukter på røykeovnen.

Em.

Både hvis man drar på bellis, som er den veganske restauranten, så blir lengre gata enn oss og veldig bra spiser på reno det er bra fisketorget, spiser stiller poteter fisket, ikke sant?

Fiskesuppe eller spiller poteter på fisketorget?

Anbefales varmt gøy har jeg litt da ja ja takk for praten og la oss takk for engasjementet og takk takk for maten.